Import: XML-importering

2018-12-24T17:43:22Z

XML-importering

Ny side

{{Høyesterett
|Instans=

Norges Høyesterett
|Dato=
2014-10-23
|Publisert=
HR-2014-02066-A - Rt-2014-970
|Sammendrag=
Saken gjelder lovanvendelsen ved domfellelse for legemsfornærmelse, jf. straffeloven § 228, nærmere bestemt straffebudets andre ledd første straffalternativ om legemsfornærmelse med "betydelig Smerte" til følge.
|Stikkord=

|Saksgang=
HR-2014-02066-A, (sak nr. 2014/1537), straffesak, anke over dom
|Parter=
A (advokat Frode Sulland) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Lasse Qvigstad)
|Forfatter=
Ringnes, Bull, Indreberg
|Lovhenvisninger=
straffeloven § 228, straffeloven § 43
}}

<pre style="background-color: white; border: 0">
NORGES HØYESTERETT

Den 23. oktober 2014 avsa Høyesterett dom i

HR-2014-02066-A, (sak nr. 2014/1537), straffesak, anke over dom,

A (advokat Frode Sulland)

mot

Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Lasse Qvigstad)

</pre>

<pre style="background-color: white; border: 0">
G I V N I N G :

(1) Dommer Bårdsen: Saken gjelder lovanvendelsen ved domfellelse for
legemsfornærmelse, jf. straffeloven § 228, nærmere bestemt straffebudets andre ledd
første straffalternativ om legemsfornærmelse med "betydelig Smerte" til følge.

(2) Politimesteren i X satte 20. september 2013 A under tiltale for overtredelse av

straffeloven § 228 første og andre ledd første straffalternativ, i tilknytning til en
voldsepisode A var involvert i mens han var på jobb som taxisjåfør i X sentrum. Det
faktiske grunnlaget er angitt slik:

"Lørdag 24. august 2013 ca kl. 00.30 i Y gate 29 i X, slo han B i hodet med knyttet hånd
med den følge at han fikk væskeansamling i mellomøret, øresus og ble svimmel, og ble
påført betydelig smerte."

(3) Ved Oslo tingretts dom 24. januar 2014 ble A funnet skyldig etter tiltalen. Straffen ble

satt til fengsel i 60 dager. A ble dessuten pålagt å betale erstatning og oppreisning til B og
sakskostnader. Hans anke til lagmannsretten over bevisbedømmelsen og lovanvendelsen
under skyldspørsmålet, saksbehandlingen og straffutmålingen, førte ikke frem. Borgarting
lagmannsretts dom 16. juni 2014 har slik domsslutning:

"1. A, født 25. september 1981, dømmes for overtredelse av straffeloven
§ 228 første og annet ledd første straffalternativ til fengsel i 60 – seksti –
dager. 2

2. A, født 25. september 1981, dømmes til å betale skadeserstatning til B med
235 – tohundreogtrettifem – kroner innen to uker fra forkynnelse av dommen.

3. A, født 25. september 1981, dømmes til å betale oppreisningserstatning til B
med 10.000 – titusen – kroner innen to uker fra forkynnelse av dommen.

4. A, født 25. september 1981, dømmes til å betale saksomkostninger for

tingretten og lagmannsretten til det offentlige med 6000 – sekstusen – kroner
innen to uker fra forkynnelse av dommen."

(4) A har anket over lagmannsrettens saksbehandling og lovanvendelse. Ved Høyesteretts
ankeutvalgs beslutning 2. september 2014 er anken over lovanvendelsen tillatt fremmet
for Høyesterett, mens saksbehandlingsanken ikke er tillatt fremmet.

(5) Jeg er kommet til at anken må forkastes.

(6) For å plassere problemstillingen i saken, tar jeg utgangspunkt i straffeloven § 228 første

og andre ledd, som lyder:

"Den, som øver Vold mod en andens Person eller paa anden Maade fornærmer ham paa
Legeme, eller som medvirker hertil, straffes for Legemsfornærmelse med Bøder eller
med Fengselindtil 1 Aar.

Har Legemsfornærmelsen tilfølge Skade paa Legeme eller Helbred eller betydelig
Smerte, kan Fængsel indtil 4 Aar anvendes, men indtil 6 Aar, hvis den har Døden
tilfølge, eller Skaden er betydelig."

(7) Første ledd tar sikte på "de mindste Legemsfornærmelser, hvor ingen Skade er tilføiet,
men alene en forbigaaende Smerte eller Frygt, eller hvor Retskrænkelsen mere bestaar i
Bruddet på den Fred og Respekt, enhver er berettiget til, end i noget fysisk Onde",
jf. Straffelovkommissonens innstilling 1896 side 34. Det vanligste alternativet i praksis er

voldsbruk, gjerne i form av slag, spark, skalling, klyping eller lugging. Det er ikke noe
krav at fornærmede påføres smerte, jf. Ot.prp nr. 22 (2008–2009) side 427.

(8) Har handlingen til følge "betydelig Smerte" eller "Skade", økes imidlertid strafferammen

fra ett til fire års fengsel, jf. andre ledd første straffalternativ. Gjerningsmannen hefter så
fremt han "kunde have indseet Muligheden af en saadan Følge", jf. straffeloven § 43 –
såkalt culpa levissima. Hovedtrekkene her er videreført i straffeloven 2005 § 272 om
"grov kroppskrenkelse", men slik at skyldkravet for de uforsettlige følgene er uaktsomhet

og at strafferammen utvides til fengsel i hele seks år.

(9) A har gjort gjeldende at den smerte B ble påført som en følge av As slag, ikke er
"betydelig" i den forstand dette uttrykket brukes i straffeloven § 228 andre ledd første

straffalternativ.

(10) Jeg ser først på den generelle tolkningen av uttrykket "betydelig Smerte".

(11) Straffansvaret etter § 228 andre ledd første straffalternativ ble innført ved straffeloven
1902. Forarbeidene gir liten veiledning for tolkningen. Det foreligger bare noen ganske få
avgjørelser fra Høyesterett hvor lovtolkningen kan sies å ha vært et tema, jf. i første rekke
Rt. 1982 side 562 og Rt. 2007 side 843. Disse to avgjørelsene slår fast at vurderingen skal

foretas konkret og være knyttet til det samlede smertebildet for fornærmede. 3

(12) Den øvrige høyesterettspraksis hvor bestemmelsen er berørt, knytter seg til
straffutmålingen eller saksbehandlingen, jf. Rt. 1951 side 313, Rt. 1952 side 641,
Rt. 1963 side 823, Rt. 1973 side 690, Rt. 1982 side 562, Rt. 1986 side 1435,
Rt. 1995 side 702 og Rt. 2001 side 1411. Disse avgjørelsene gir nok en viss illustrasjon.
Men prejudikatsverdien er begrenset for så vidt gjelder den nærmere rettslige forståelsen

av uttrykket "betydelig Smerte" i § 228 andre ledd første straffalternativ. Jeg går derfor
ikke nærmere inn på dem.

(13) Smerte hører til de fenomener som er vanskelige å definere rettslig, men som er lette å
kjenne igjen i det virkelige liv. Jeg tenker for min del i første rekke på opplevelsen av et
kroppslig onde som i karakter, intensitet og varighet strekker seg utover det plagsomme,
ubehagelige eller anstrengende. Språklig sett indikerer kvalifiseringen "betydelig" en

sterk opplevelse av smerte, jf. også straffeloven 2005 § 272 som benytter nettopp
uttrykket "sterk smerte" som synonymt med dagens "betydelig Smerte", jf. Ot.prp. nr. 22
(2008–2009) side 427. Det ligger etter mitt syn også i straffebudets struktur at det skal
noe til – at innslaget av smerte forutsettes å være så markert at det er naturlig å fange
dette elementet særskilt opp ved selve subsumsjonen. Jeg viser til at "betydelig Smerte" i
andre ledd første straffalternativ er sidestilt med "Skade" og at strafferammen altså økes
betydelig.

(14) Loven omfatter etter mitt syn tilfeller der voldsbruken i seg selv er meget smertefull, for
eksempel fordi den rammer på et spesielt følsomt sted. Det er imidlertid, som jeg allerede
har nevnt, den samlede påkjenningen for fornærmede som skal vurderes, jf. Rt. 1982 side
562 og Rt. 2007 side 843. Strekker smertene seg over tid, vil derfor også noe lavere
intensitet kunne være tilstrekkelig, så fremt den totale smerteopplevelsen likevel er
betydelig. Derimot vil for eksempel noen dagers sårhet, ømhet, nummenhet eller

opphovning, vanskelig kunne regnes som "betydelig Smerte" isolert sett. I praksis vil det
kunne være en glidende overgang mellom "betydelig Smerte" og "Skade" i § 228 andre
ledd første straffalternativ.

(15) Jeg går da over til den konkrete lovanvendelsen i As sak.

(16) Det fremgår av lagmannsrettens dom at A uventet slo B to ganger i hodet, "hardt på
venstre side av ansiktet, med en sidelengs bevegelse med knyttet hånd". Slagene gjorde
vondt. Iallfall ett av slagene traff Bs venstre øre. Ettersom øreregionen er følsom, ville
allerede et slikt kraftig slag – etter forholdene – kunne medføre "betydelig Smerte" i
lovens forstand. Men Bs smerter i forbindelse med selve slaget er ikke nærmere beskrevet
i lagmannsrettens dom, så jeg lar det ligge. Det fremgår imidlertid at da B våknet dagen
etter slagene, var han svimmel, hadde vondt i øret – "[d]et 'sprengte' og dunket i øret, og

føltes på samme måte som øreverk". Han hadde også noe øresus. Ved legebesøk etter
noen dager ble smertene tilskrevet "[v]æske i mellomøret" eller "barotraume" forårsaket
av slaget. Svimmelheten avtok etter omkring halvannen uke, primo september 2013. Men
smertene i øret vedvarte utover høsten 2013 og vinteren 2014, med tilbakevendende
"spreng", "dunking og sus" i øret, med varierende intensitet. Etter at B fikk behandling
mot hevelse i slimhinnen i april 2014, avtok smertene og presset i øret.

(17) Jeg finner det ikke tvilsomt at dette, når intensitet og varighet ses i sammenheng, må
anses som "betydelig Smerte" i den forstand uttrykket benyttes i straffeloven § 228 andre
ledd første straffalternativ. 4

(18) Jeg stemmer for denne

D O M :

Anken forkastes.

(19) Dommer Ringnes: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med
førstvoterende.

(20) Dommer Bull: Likeså.

(21) Dommer Indreberg: Likeså.

(22) Dommer Gjølstad: Likeså.

(23) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne

D O M :

Anken forkastes.

Riktig utskrift bekreftes: </pre>
[[Kategori:Høyesterett]]

HR-2014-2066-A - Sideversjonshistorikk

Import: XML-importering