<?xml version="1.0"?>
<feed xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" xml:lang="nb">
	<id>https://rettspraksis.no/w/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=HR-2015-800-U</id>
	<title>HR-2015-800-U - Sideversjonshistorikk</title>
	<link rel="self" type="application/atom+xml" href="https://rettspraksis.no/w/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=HR-2015-800-U"/>
	<link rel="alternate" type="text/html" href="https://rettspraksis.no/w/index.php?title=HR-2015-800-U&amp;action=history"/>
	<updated>2026-07-02T19:00:29Z</updated>
	<subtitle>Versjonshistorikk for denne siden på wikien</subtitle>
	<generator>MediaWiki 1.43.0</generator>
	<entry>
		<id>https://rettspraksis.no/w/index.php?title=HR-2015-800-U&amp;diff=206361&amp;oldid=prev</id>
		<title>Import: XML-importering</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://rettspraksis.no/w/index.php?title=HR-2015-800-U&amp;diff=206361&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2018-10-23T04:21:44Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;XML-importering&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Ny side&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;div&gt;&lt;br /&gt;
    &lt;br /&gt;
    {{Høyesterett&lt;br /&gt;
|Instans=&lt;br /&gt;
    &lt;br /&gt;
    Norges Høyesterett&lt;br /&gt;
|Dato=&lt;br /&gt;
    2015-04-16&lt;br /&gt;
|Publisert=&lt;br /&gt;
    HR-2015-00800-U - Rt-2015-404&lt;br /&gt;
|Sammendrag=&lt;br /&gt;
    Saken gjelder bevisavskjæring i straffesak.&lt;br /&gt;
|Stikkord=&lt;br /&gt;
    &lt;br /&gt;
|Saksgang=&lt;br /&gt;
    HR-2015-00800-U, (sak nr. 2015/689), straffesak, anke over beslutning&lt;br /&gt;
|Parter=&lt;br /&gt;
    A (advokat Rune Valaker) mot Den offentlige påtalemyndighet&lt;br /&gt;
|Forfatter=&lt;br /&gt;
    &lt;br /&gt;
|Lovhenvisninger=&lt;br /&gt;
    straffeloven § 233, straffeprosessloven § 387, grunnloven § 95&lt;br /&gt;
}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
      &amp;lt;pre style=&amp;quot;background-color: white; border: 0&amp;quot;&amp;gt;&lt;br /&gt;
                                       NORGES HØYESTERETT&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
         Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen&lt;br /&gt;
         og Bergsjø i&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
         HR-2015-00800-U, (sak nr. 2015/689), straffesak, anke over beslutning:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
         A                                               (advokat Rune Valaker)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
         mot&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
         Den offentlige påtalemyndighet&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
         avsagt slik&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
                                                    &amp;lt;/pre&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
      &amp;lt;pre style=&amp;quot;background-color: white; border: 0&amp;quot;&amp;gt;&lt;br /&gt;
         :&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
(1)      Saken gjelder bevisavskjæring i straffesak.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
(2)      A ble ved Bergen tingretts dom 12. november 2014 domfelt for overtredelse av straffeloven §&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
         233 første ledd til en straff av fengsel i 12 år. Dommen har slik domsslutning:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
               &amp;quot;1.      A, født 00.00.1972, dømmes for overtredelse av straffeloven § 233 første ledd til&lt;br /&gt;
                        fengsel i 12 – tolv – år. Varetekt kommer til fradrag med 378 dager.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
                2.      A betaler oppreisningserstatning til B med kr 200 000 og C med kr 200 000 innen&lt;br /&gt;
                        to uker fra forkynnelsen av dommen.&amp;quot;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
(3)      Hun anket dommen i sin helhet. Ankeforhandling er berammet til 20. april 2015.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
(4)      Under saksforberedelsen for lagmannsretten har A fremsatt krav om avskjæring av bevis.&lt;br /&gt;
         Gulating lagmannsrett avholdt særskilt rettsmøte til behandling av kravet og avsa 19. mars&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
         2015 beslutning med slik slutning:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
               &amp;quot;1.      Politiforklaringen til A, født 17. november 1972, av 4. november 2013 inntatt i&lt;br /&gt;
                        straffesaksdokumentene med dokumentnummer 05,03 tillates ikke benyttet under&lt;br /&gt;
                        ankeforhandlingen for Gulating lagmannsrett i sak nr. 14-199983.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
                2.      Slutningens punkt 1 medfører at det ikke tillates vitneførsel som innebærer&lt;br /&gt;
                        gjengivelse av selve politiforklaringen under ankeforhandlingen for Gulating&lt;br /&gt;
                        lagmannsrett i sak nr. 14-199983.                                                           2&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
                 3.       For øvrig tas As krav om bevisavskjæring ikke til følge.&amp;quot;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
(5)      A har i rett tid påanket lagmannsrettens avgjørelse. Anken gjelder saksbehandlingen,&lt;br /&gt;
         lovanvendelsen og bevisvurderingen. Det er i korte trekk gjort gjeldende:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
(6)      Når det gjelder saksbehandlingen, har lagmannsretten vurdert bevisavskjæringsspørsmålet ut&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
         fra et langt bredere bevisbilde enn det som opprinnelig var forutsatt. Lagmannsretten har&lt;br /&gt;
         bygget på faktum som ikke var dokumentert, slik at muligheten for kontradiksjon under den&lt;br /&gt;
         muntlige forhandlingen ble avskåret.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
(7)      Lagmannsrettens lovanvendelse og bevisvurdering er feil, idet lagmannsretten skulle ha&lt;br /&gt;
         avskåret også de øvrige bevisene omfattet av begjæringen om bevisavskjæring.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
(8)      Dokument 05,02 må avskjæres fordi det ble gjort feil ved avhøret. Av samme grunn må&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
         egenrapporten om avhøret i dokument 05,08 avskjæres. For det første fremgår det ikke av&lt;br /&gt;
         avhøret om mistenkte ble foreholdt retten til ikke å forklare seg. Dessuten ble avhøret ikke lest&lt;br /&gt;
         opp for siktede slik at hun fikk anledning til å rette opp feil og misforståelser.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
(9)      Isolert sett hefter det ikke feil ved avhørene inntatt i dokument 05,05, dokument 05,06,&lt;br /&gt;
         dokument 05,09, dokument 05,10 og dokument 05,12. Dokumentene må likevel avskjæres&lt;br /&gt;
         som bevis, fordi det i avhørene er vist til hva siktede har sagt i avhørene i dokument 05,02 og&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
         05,03. Bruk av de senere avhørene innebærer dermed en gjentakelse av krenkelsen mot&lt;br /&gt;
         siktede. Det bestrides at opplysninger fra dokument 05,03 bare er foreholdt siktede i begrenset&lt;br /&gt;
         grad, slik lagmannsretten har lagt til grunn.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
(10)     Den lydtekniske rapporten i dokument 10,18 må avskjæres som følge av at forsvarer ikke var&lt;br /&gt;
         til stede under den rekonstruksjon som ble foretatt.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
(11)     A har lagt ned slik påstand:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
                &amp;quot;Prinsipalt:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
                I ankesak 14-199983AST-GULA/AVD1 tillates påtalemyndigheten ikke å benytte følgende&lt;br /&gt;
                bevis:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
                a) Politiforklaring og egenrapport utarbeidet av politibetjent Flæthe inntatt i&lt;br /&gt;
                   politidokumentene som dok. 05,02 og 05,08. Politibetjent Flæthe gis heller ikke anledning&lt;br /&gt;
                   til å forklare seg om innholdet i rapportene.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
                b) Politiforklaringer utarbeidet av politiførstebetjent Haga inntatt i politidokumentene som&lt;br /&gt;
                   dok. 05,03, dok. 05,05, dok. 05,06, dok. 05,09, dok. 05,10 og dok. 05,12. Politiførstebetjent&lt;br /&gt;
                   Haga gis heller ikke anledning til å forklare seg om innholdet i rapportene.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
                c) Rapport utarbeidet av Truls Birkeland den 22. april 2015 tatt inn i politidokumentene&lt;br /&gt;
                   som dok. 10,18.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
                Subsidiært:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
                Lagmannsrettens beslutning oppheves og hjemsendes til ny behandling i lagmannsretten.&amp;quot;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
(12)     Påtalemyndigheten har i tilsvar bestridt at det foreligger feil ved lagmannsrettens beslutning.&lt;br /&gt;
         Når det gjelder den lydtekniske rapporten i dokument 10,18, er det bemerket at den&lt;br /&gt;
         sakkyndige har utarbeidet en tilleggsrapport, og at han vil bli innkalt som ett av de sakkyndige&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
         vitnene i saken.                                                           3&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
(13)     Det er lagt ned slik påstand:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
                &amp;quot;Anken (så vel den prinsipale som den subsidiære) nektes fremmet.&amp;quot;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
(14)     Høyesteretts ankeutvalg bemerker at spørsmålet om bevisavskjæring er avgjort av&lt;br /&gt;
         lagmannsretten som første instans. Utvalget har dermed full kompetanse.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
(15)     Utvalget finner det enstemmig klart at anken ikke kan føre frem så langt den gjelder&lt;br /&gt;
         anførslene knyttet til dokumentene 05,02, 05,08 og 10,18. Anken blir dermed å forkaste på&lt;br /&gt;
         disse punktene i medhold av straffeprosessloven § 387 a første ledd.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
(16)     Når det så gjelder avhørene inntatt i dokument 05,05, dokument 05,06, dokument 05,09,&lt;br /&gt;
         dokument 05,10 og dokument 05,12, er spørsmålet om de må avskjæres som bevis fordi det i&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
         avhørene er vist til hva siktede har sagt i avhøret inntatt i dokument 05,03. Ved&lt;br /&gt;
         lagmannsrettens beslutning er det rettskraftig avgjort at avhøret inntatt i dokument 05,03 ikke&lt;br /&gt;
         tillates benyttet som bevis under ankeforhandlingen.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
(17)     På dette punktet har ankeutvalget delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet – dommerne&lt;br /&gt;
         Øie og Bergsjø – har kommet til at anken må forkastes.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
(18)     Flertallet bemerker først at lagmannsretten har gått gjennom samtlige avhør og vurdert disse.&lt;br /&gt;
         På bakgrunn av denne gjennomgåelsen har lagmannsretten konstatert at det er &amp;quot;begrenset hva&lt;br /&gt;
         som foreholdes den tiltalte i Avhørene fra avhøret dokumentnummer 05,03 som ellers ikke&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
         fremkommer i det øvrige bevismaterialet&amp;quot;.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
(19)     Etter flertallets syn har lagmannsretten tatt et korrekt rettslig utgangspunkt for sin drøftelse når&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
         den uttaler:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
                &amp;quot;Lagmannsretten skal bemerke at retten til rettferdig rettergang følger av Grunnloven § 95&lt;br /&gt;
                første ledd, EMK artikkel 6 nr. 1 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP)&lt;br /&gt;
                artikkel 14 nr. 1. Høyesterett har lagt til grunn at Grunnloven § 95 første ledd er en&lt;br /&gt;
                selvstendig rettsnorm. Under henvisning til Dok.nr. 16 (2011-2012) viser Høyesterett til at&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
                det ved den nærmere forståelsen av hva som menes med rettferdig rettergang, vil være&lt;br /&gt;
                naturlig å se hen til tidligere nasjonal rettspraksis på området og den omfattende&lt;br /&gt;
                internasjonale praksis på dette området, særlig fra EMD, jf. Rt-2014-1292 avsnitt 22. Etter&lt;br /&gt;
                norsk rettspraksis og EMD&amp;#039;s praksis må det bero på en helhetsvurdering om rettergangen&lt;br /&gt;
                under ett fremstår som forsvarlig og rettferdig, jf. blant annet uttalelsene i Rt-2003-1814 og&lt;br /&gt;
                EMDs dom 12. desember 2013 i sak Donohue mot Irland avsnitt 73, jf. henvisning i Rt-2014-&lt;br /&gt;
                1292 avsnitt 48.&amp;quot;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
(20)     Lagmannsretten har så i sin konkrete vurdering av de aktuelle bevisene uttalt følgende:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
                &amp;quot;Lagmannsretten har etter en slik helhetsvurdering som norsk rettspraksis og&lt;br /&gt;
                konvensjonspraksis gir anvisning på kommet til at bevisførsel fra Avhørene under prinsippet&lt;br /&gt;
                om fri bevisførsel og fri bevisbedømmelse i denne sak ikke vil innebære brudd på tiltaltes rett&lt;br /&gt;
                til en forsvarlig og rettferdig rettergang.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
                ….&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
                Tiltalte har i Avhørene vært villig til å forklare seg og hun har forklart seg med bistand fra&lt;br /&gt;
                forsvarer. Gjennom de frivillige forklaringene har hun fått anledning til å gå gjennom og&lt;br /&gt;
                kommentere de forklaringer hun har gitt, herunder ble hun forelagt avhøret 4. september&lt;br /&gt;
                2013, dokumentnummer 05,03, i avhøret 2. desember 2013, dokumentnummer 05,09. Etter å&lt;br /&gt;
                ha gått gjennom avhøret sammen med sin forsvarer, hadde hun ingen merknader til det som                                                           4&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
                fremkom i rapporten. I Avhørene har hun også korrigert og gitt en forklaring på hvorfor det&lt;br /&gt;
                var, slik politiet oppfattet det, avvik mellom forklaringene. Samlet sett har tiltalte dermed,&lt;br /&gt;
                gjennom Avhørene, fått anledning til å gi en fremstilling av sitt syn og sine observasjoner,&lt;br /&gt;
                samt foreta korreksjoner i de nedtegnede forklaringene. Hensynene til kontradiksjon er&lt;br /&gt;
                således ivaretatt underveis i etterforskningen. Når det i dette tilfellet også er begrenset hva&lt;br /&gt;
                som foreholdes tiltalte i Avhørene som utelukkende hentes fra avhøret dokumentnummer&lt;br /&gt;
                05,03, jf. ovenfor – vil bevisførsel fra Avhørene etter lagmannsrettens syn ikke føre til at de&lt;br /&gt;
                rettsbrudd som ble begått under avhøret dokumentnummer 05,03 gjentas i et slikt omfang at&lt;br /&gt;
                dette medfører at retten til en rettferdig rettergang krenkes. Lagmannsretten har videre lagt&lt;br /&gt;
                vekt på at forklaringene gitt i Avhørene ikke er de ensete bevis i saken.&amp;quot;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
(21)     Flertallet kan slutte seg til disse synspunktene. Etter en samlet vurdering vil bevisførsel&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
         knyttet til de aktuelle avhørene etter flertallets syn ikke krenke siktedes rett til en forsvarlig og&lt;br /&gt;
         rettferdig rettergang. Siktedes forsvarer var til stede under de senere avhørene hvor siktede ble&lt;br /&gt;
         konfrontert med uttalelsene i avhøret inntatt i dokument 05,03. Han fremsatte ingen protester i&lt;br /&gt;
         den anledning. Siktede har gjennom de senere avhørene fått anledning til å supplere og&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
         korrigere sine tidligere utsagn. Under ankeforhandlingen vil siktedes forsvarer kunne få frem&lt;br /&gt;
         at det ikke kan legges vekt på motstrid mellom opplysninger i dokument 05,03 og andre&lt;br /&gt;
         dokumenter, fordi avhøret inntatt i dokument 05,03 ble tatt mens hun var under påvirkning av&lt;br /&gt;
         rusmidler.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
(22)     Mindretallet – dommer Endresen – er kommet til at lagmannsrettens kjennelse må oppheves&lt;br /&gt;
         for så vidt anken gjelder dokumentene 05,05, 05,06, 05,09, 05,10 og 05,12.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
(23)     Lagmannsretten bygger på at spørsmålet om eventuell bruk av disse dokumentene må bero på&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
         en helhetsvurdering av om rettergangen under ett vil fremstå som forsvarlig og rettferdig, også&lt;br /&gt;
         om det ved disse dokumentene føres bevis for hva siktede forklarte i avhør 05,03. I en slik&lt;br /&gt;
         vurdering vil da også inngå art og omfang av de opplysninger siktede ga i det avhøret som&lt;br /&gt;
         ikke kan føres som bevis. Dette fremstår som en adekvat tilnærming ved en etterfølgende&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
         vurdering av en gjennomført rettergang. Etter mindretallets syn kan en slik samlet vurdering&lt;br /&gt;
         ikke være det riktige rettslige vurderingstema når det skal tas stilling til et krav om&lt;br /&gt;
         bevisavskjæring. Det må da foretas en selvstendig vurdering av det enkelte bevis som er&lt;br /&gt;
         begjært avskåret.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
(24)     Lagmannsretten har dessuten bare vurdert forsvarers krav om bevisavskjæring for de senere&lt;br /&gt;
         avhør i sin helhet. Lagmannsretten skulle, etter mindretallets syn, også ha vurdert om de&lt;br /&gt;
         senere avhør måtte avskjæres for så vidt som disse viser til hva siktede forklarte i avhør 05,03.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
(25)     Det er rettskraftig avgjort at avhør 05,03 ikke kan brukes som bevis. Etter mindretallets syn&lt;br /&gt;
         kan det da ikke være anledning til på annen måte å føre bevis for hva siktede forklarte i dette&lt;br /&gt;
         avhøret, heller ikke i den form at det vises til senere avhør der det er referert til hva siktede&lt;br /&gt;
         skal ha forklart. Det kan heller ikke refereres til avhør 05,03 i den form at det hevdes at&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
         siktede i dette forklarte seg på en annen måte enn det hun ellers har gjort.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
(26)     Det er klart ikke grunnlag for å avskjære de etterfølgende avhør i sin helhet, men den nærmere&lt;br /&gt;
         avgrensning er vanskelig. Det er uheldig at siktede i senere avhør er blitt konfrontert med det&lt;br /&gt;
         hun skal ha forklart i avhør 05,03, men i den utstrekning hun som følge av slike&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
         konfrontasjoner har gitt en selvstendig ny forklaring om de aktuelle omstendigheter, vil denne&lt;br /&gt;
         selvstendige forklaring kunne påberopes av påtalemyndigheten – i den utstrekning politiavhør&lt;br /&gt;
         ellers kan brukes under hovedforhandlingen.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
(27)     Anken blir etter dette i tråd med flertallets syn å forkaste.                                               5&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
                                       S L U T N I N G :&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Anken forkastes.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
       Clement Endresen                   Toril M. Øie                 Per Erik Bergsjø&lt;br /&gt;
             (sign.)                         (sign.)                         (sign.)&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Riktig utskrift:      &amp;lt;/pre&amp;gt;&lt;br /&gt;
    [[Kategori:Høyesterett]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Import</name></author>
	</entry>
</feed>