HR-2016-1458-A - Sideversjonshistorikk

FredrikL på 28. okt. 2020 kl. 21:03

2020-10-28T21:03:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2020 kl. 23:03
Linje 17:		Linje 17:
	Stavanger tingrett 11.05.2015 - Gulating lagmannsrett 12.02.2016 - Høyesterett HR-2016-01458-A (sak nr. 2016/477), straffesak, anke over dom		Stavanger tingrett 11.05.2015 - Gulating lagmannsrett 12.02.2016 - Høyesterett HR-2016-01458-A (sak nr. 2016/477), straffesak, anke over dom
	\|Parter=		\|Parter=
	~~Den offentlige påtalemyndighet~~ (statsadvokat Arvid Malde) mot A B C (advokat Erik Ulvesæter)		Påtalemyndigheten (statsadvokat Arvid Malde) mot A B C (advokat Erik Ulvesæter)
	\|Forfatter=		\|Forfatter=
	Bårdsen, Falch, Matheson, Indreberg, Skoghøy		Bårdsen, Falch, Matheson, Indreberg, Skoghøy
Linje 23:		Linje 23:
	[https://lovdata.no/lov/2002-06-21-45/§4 Yrkestransportloven (2002) §4], [https://lovdata.no/lov/2002-06-21-45/§41 §41], [https://lovdata.no/lov/1814-05-17-nn/§96 Grunnloven (1814) §96], [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a7 Menneskerettsloven (1999) EMKN A7], [https://lovdata.no/lov/2005-05-20-28/§10 Straffeloven (2005) §10]		[https://lovdata.no/lov/2002-06-21-45/§4 Yrkestransportloven (2002) §4], [https://lovdata.no/lov/2002-06-21-45/§41 §41], [https://lovdata.no/lov/1814-05-17-nn/§96 Grunnloven (1814) §96], [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/emkn/a7 Menneskerettsloven (1999) EMKN A7], [https://lovdata.no/lov/2005-05-20-28/§10 Straffeloven (2005) §10]
	}}		}}
	(1) Dommer <b>Bårdsen</b>: Saken gjelder spørsmål om persontransport mot vederlag, der kontakten mellom sjåfør og passasjer er etablert via mobilapplikasjonen <i>Haxi</i>, er omfattet av løyveplikten i yrkestransportloven § 4 første ledd andre punktum, som blant annet forutsetter – for at løyveplikt skal inntre – at "tilbod om transport vert retta til ålmenta på offentleg plass".		(1) Dommer <strong>Bårdsen</strong>: Saken gjelder spørsmål om persontransport mot vederlag, der kontakten mellom sjåfør og passasjer er etablert via mobilapplikasjonen <i>Haxi</i>, er omfattet av løyveplikten i yrkestransportloven § 4 første ledd andre punktum, som blant annet forutsetter – for at løyveplikt skal inntre – at "tilbod om transport vert retta til ålmenta på offentleg plass".

	(2) Rogaland politidistrikt satte våren 2014 i gang etterforskning med sikte på å avdekke det man mistenkte kunne være piratdrosjevirksomhet formidlet via mobilapplikasjonen Haxi. Denne applikasjonen, som kan lastes ned gratis av enhver som ønsker det, er innrettet slik at den som registrerer seg som bruker, kan formidle at vedkommende er tilgjengelig for kjøring, alternativt få oversikt over personer som tilbyr persontransport. Etterforskningen ledet til at blant andre B, C og A fikk hvert sitt forelegg på 8 000 kroner for overtredelse av yrkestransportloven § 4 første ledd andre punktum, jf. § 41. For alle tre gjaldt forelegget én kjøretur mot vederlag, hvor kontakten med passasjeren – som viste seg å være en sivil polititjenestemann – var etablert via Haxi.		(2) Rogaland politidistrikt satte våren 2014 i gang etterforskning med sikte på å avdekke det man mistenkte kunne være piratdrosjevirksomhet formidlet via mobilapplikasjonen Haxi. Denne applikasjonen, som kan lastes ned gratis av enhver som ønsker det, er innrettet slik at den som registrerer seg som bruker, kan formidle at vedkommende er tilgjengelig for kjøring, alternativt få oversikt over personer som tilbyr persontransport. Etterforskningen ledet til at blant andre B, C og A fikk hvert sitt forelegg på 8 000 kroner for overtredelse av yrkestransportloven § 4 første ledd andre punktum, jf. § 41. For alle tre gjaldt forelegget én kjøretur mot vederlag, hvor kontakten med passasjeren – som viste seg å være en sivil polititjenestemann – var etablert via Haxi.
Linje 31:		Linje 31:
	(4) Påtalemyndigheten har anket til Høyesterett over lagmannsrettens lovanvendelse under skyldspørsmålet.		(4) Påtalemyndigheten har anket til Høyesterett over lagmannsrettens lovanvendelse under skyldspørsmålet.

	(5) <b>Jeg er kommet til</b> at anken må forkastes.		(5) <span id="premiss"><strong>Jeg er kommet til</strong> at anken må forkastes.</span>

	(6) Yrkestransportloven § 4 første ledd, slik den gjaldt på handlingstiden, lyder slik:		(6) Yrkestransportloven § 4 første ledd, slik den gjaldt på handlingstiden, lyder slik:

	<span id="rp-innrykk"~~><b~~>"Den som mot vederlag vil drive persontransport med motorvogn må ha løyve. Det same gjeld den som utfører persontransport mot vederlag på liknande måte som drosje når tilbod om transport vert retta til ålmenta på offentleg plass."~~</b>~~</span>		<span id="rp-innrykk">"Den som mot vederlag vil drive persontransport med motorvogn må ha løyve. Det same gjeld den som utfører persontransport mot vederlag på liknande måte som drosje når tilbod om transport vert retta til ålmenta på offentleg plass."</span>

	(7) Regelen i første ledd første punktum krever løyve for å "drive" persontransport, og retter seg – gjennom uttrykket "drive" – mot den som ikke bare helt sporadisk utfører persontransport mot vederlag. Andre punktum slår fast løyveplikt <i>uavhengig av omfanget</i>, men begrenser samtidig plikten til å ha løyve til persontransport mot vederlag "på liknande måte som drosje" og til situasjoner der "tilbod om transport" blir "retta til ålmenta på offentleg plass". Saken her gjelder denne siste passusen – særlig uttrykket "offentleg plass" i § 4 første ledd andre punktum.		(7) Regelen i første ledd første punktum krever løyve for å "drive" persontransport, og retter seg – gjennom uttrykket "drive" – mot den som ikke bare helt sporadisk utfører persontransport mot vederlag. Andre punktum slår fast løyveplikt <i>uavhengig av omfanget</i>, men begrenser samtidig plikten til å ha løyve til persontransport mot vederlag "på liknande måte som drosje" og til situasjoner der "tilbod om transport" blir "retta til ålmenta på offentleg plass". Saken her gjelder denne siste passusen – særlig uttrykket "offentleg plass" i § 4 første ledd andre punktum.

	(8) Før jeg går inn på dette lovtolkningsspørsmålet, minner jeg om <i>lovkravet</i> i strafferetten, slik dette følger av Grunnloven § 96 og Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 7. Dette omfatter dels et krav om at straffebudene utformes tilstrekkelig presist til å gi nødvendig veiledning om grensen mellom rett og galt på det aktuelle området, og dels en instruks om at domstolene ved tolkningen og anvendelsen av straffebestemmelser må påse at straffansvar ikke ilegges utover de situasjoner som selve ordlyden i straffebudet dekker. Jeg viser spesielt til [[Rt-2009-780]] avsnitt 20–21 (derivat), [[~~HR-2011-670-A - Rt-2011-469\|~~Rt-2011-469]] avsnitt 9 (mishandling av tidligere samboer), [[~~HR-2012-409-A - Rt-2012-313\|~~Rt-2012-313]] avsnitt 29 (grov "selvvasking"), [[~~HR-2012-977-A - Rt-2012-752\|~~Rt-2012-752]] avsnitt 26 (helikopterlanding), [[~~HR-2012-1554-U - Rt-2012-1211\|~~Rt-2012-1211]] avsnitt 18 og 22 (internettblogg) og [[~~HR-2014-497-A - Rt-2014-238\|~~Rt-2014-238]] avsnitt 15–19 (hønsekauk). Den forståelsen av lovkravet som ligger til grunn for disse dommene, utelukker også straff per <i>analogi</i> – altså med den begrunnelse at det forholdet som er til pådømmelse, har så store likhetstrekk med det som omfattes av et straffebud, at det bør bedømmes likt.		(8) Før jeg går inn på dette lovtolkningsspørsmålet, minner jeg om <i>lovkravet</i> i strafferetten, slik dette følger av Grunnloven § 96 og Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 7. Dette omfatter dels et krav om at straffebudene utformes tilstrekkelig presist til å gi nødvendig veiledning om grensen mellom rett og galt på det aktuelle området, og dels en instruks om at domstolene ved tolkningen og anvendelsen av straffebestemmelser må påse at straffansvar ikke ilegges utover de situasjoner som selve ordlyden i straffebudet dekker. Jeg viser spesielt til [[Rt-2009-780]] avsnitt 20–21 (derivat), [[Rt-2011-469]] avsnitt 9 (mishandling av tidligere samboer), [[Rt-2012-313]] avsnitt 29 (grov "selvvasking"), [[Rt-2012-752]] avsnitt 26 (helikopterlanding), [[Rt-2012-1211]] avsnitt 18 og 22 (internettblogg) og [[Rt-2014-238]] avsnitt 15–19 (hønsekauk). Den forståelsen av lovkravet som ligger til grunn for disse dommene, utelukker også straff per <i>analogi</i> – altså med den begrunnelse at det forholdet som er til pådømmelse, har så store likhetstrekk med det som omfattes av et straffebud, at det bør bedømmes likt.

	(9) Jeg vender da tilbake til det lovtolkningsspørsmålet saken her reiser – hva som ligger i at "tilbod om transport" blir "retta til ålmenta på offentleg plass".		(9) Jeg vender da tilbake til det lovtolkningsspørsmålet saken her reiser – hva som ligger i at "tilbod om transport" blir "retta til ålmenta på offentleg plass".
Linje 53:		Linje 53:
	(14) Språklig er det mest nærliggende å oppfatte uttrykket "offentleg plass" slik at det refererer til et <i>fysisk sted</i>. Forarbeidene til loven bekrefter denne forståelsen, jf. Ot.prp. nr. 82 (2000–2001) nr. 63 side 3 til tidligere samferdselslov § 7 nr. 1:		(14) Språklig er det mest nærliggende å oppfatte uttrykket "offentleg plass" slik at det refererer til et <i>fysisk sted</i>. Forarbeidene til loven bekrefter denne forståelsen, jf. Ot.prp. nr. 82 (2000–2001) nr. 63 side 3 til tidligere samferdselslov § 7 nr. 1:

	<span id="rp-innrykk"~~><b~~>"Med offentleg plass meinast gater, vegar, oppstillingsplass m.v. som er opne for almen ferdesel".~~</b>~~</span>		<span id="rp-innrykk">"Med offentleg plass meinast gater, vegar, oppstillingsplass m.v. som er opne for almen ferdesel".</span>

	(15) Jeg minner også om definisjonen av "offentleg sted" i straffeloven 2005 § 10 første ledd, som "et sted bestemt for alminnelig ferdsel eller et sted der allmennheten ferdes".		(15) Jeg minner også om definisjonen av "offentleg sted" i straffeloven 2005 § 10 første ledd, som "et sted bestemt for alminnelig ferdsel eller et sted der allmennheten ferdes".
Linje 67:		Linje 67:
	Anken forkastes.		Anken forkastes.

	(19) Dommer <b>Falch</b>: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.		(19) Dommer <strong>Falch</strong>: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

	(20) Dommer <b>Matheson</b>: Likeså.		(20) Dommer <strong>Matheson</strong>: Likeså.

	(21) Dommer <b>Indreberg</b>: Likeså.		(21) Dommer <strong>Indreberg</strong>: Likeså.

	(22) Dommer <b>Skoghøy</b>: Likeså.		(22) Dommer <strong>Skoghøy</strong>: Likeså.

	(23) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne		(23) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne

	<center><b>~~DOM~~:</b></center>
			<span id="slutning"><center><strong>D O M :</strong></center></span>


	Anken forkastes.		Anken forkastes.

	[[Kategori:Høyesterett]]		[[Kategori:Høyesterett]]

FredrikL på 15. feb. 2020 kl. 19:07

2020-02-15T19:07:18Z

Vis endringer

Import: XML-importering

2018-12-24T17:42:51Z

XML-importering

Ny side

{{Høyesterett
|Instans=

Norges Høyesterett
|Dato=
2016-06-30
|Publisert=
HR-2016-01458-A
|Sammendrag=
Saken gjelder spørsmål om persontransport mot vederlag, der kontakten mellom sjåfør og passasjer er etablert via mobilapplikasjonen Haxi, er omfattet av løyveplikten i yrkestransportloven § 4 første ledd andre punktum, som blant annet forutsetter – for at løyveplikt skal inntre – at "tilbod om transport vert retta til ålmenta på offentleg plass".
|Stikkord=

|Saksgang=
HR-2016-01458-A, (sak nr. 2016/477), straffesak, anke over dom
|Parter=
Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Arvid Malde) mot A B C (advokat Erik Ulvesæter)
|Forfatter=
Falch, Matheson, Indreberg
|Lovhenvisninger=
yrkestransportloven § 4, grunnloven § 96, samferdselslov § 7
}}

<pre style="background-color: white; border: 0">
NORGES HØYESTERETT

Den 30. juni 2016 avsa Høyesterett dom i

HR-2016-01458-A, (sak nr. 2016/477), straffesak, anke over dom,

Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Arvid Malde)

mot

A

B
C (advokat Erik Ulvesæter)

</pre>

<pre style="background-color: white; border: 0">
G I V N I N G :

(1) Dommer Bårdsen: Saken gjelder spørsmål om persontransport mot vederlag, der
kontakten mellom sjåfør og passasjer er etablert via mobilapplikasjonen Haxi, er omfattet
av løyveplikten i yrkestransportloven § 4 første ledd andre punktum, som blant annet
forutsetter – for at løyveplikt skal inntre – at "tilbod om transport vert retta til ålmenta på
offentleg plass".

(2) Rogaland politidistrikt satte våren 2014 i gang etterforskning med sikte på å avdekke det
man mistenkte kunne være piratdrosjevirksomhet formidlet via mobilapplikasjonen Haxi.
Denne applikasjonen, som kan lastes ned gratis av enhver som ønsker det, er innrettet slik
at den som registrerer seg som bruker, kan formidle at vedkommende er tilgjengelig for
kjøring, alternativt få oversikt over personer som tilbyr persontransport. Etterforskningen
ledet til at blant andre B, C og A fikk hvert sitt forelegg på 8 000 kroner for overtredelse
av yrkestransportloven § 4 første ledd andre punktum, jf. § 41. For alle tre gjaldt
forelegget én kjøretur mot vederlag, hvor kontakten med passasjeren – som viste seg å

være en sivil polititjenestemann – var etablert via Haxi.

(3) Foreleggene ble ikke vedtatt. Påtalemyndigheten fremmet da sak for Stavanger tingrett på
grunnlag av foreleggene. Ved Stavanger tingretts dom 11. mai 2015 ble de tre frifunnet.
Tingretten fant at lovens vilkår for straff ikke var oppfylt, ettersom Haxi ikke kunne anses
som "offentleg plass", jf. yrkestransportloven § 4 første ledd andre punktum.
Påtalemyndigheten anket til Gulating lagmannsrett, som ved dom 12. februar 2016 frifant
de tre på samme grunnlag. To av meddommerne dissenterte. 2

(4) Påtalemyndigheten har anket til Høyesterett over lagmannsrettens lovanvendelse under
skyldspørsmålet.

(5) Jeg er kommet til at anken må forkastes.

(6) Yrkestransportloven § 4 første ledd, slik den gjaldt på handlingstiden, lyder slik:

"Den som mot vederlag vil drive persontransport med motorvogn må ha løyve. Det
same gjeld den som utfører persontransport mot vederlag på liknande måte som drosje
når tilbod om transport vert retta til ålmenta på offentleg plass."

(7) Regelen i første ledd første punktum krever løyve for å "drive" persontransport, og retter
seg – gjennom uttrykket "drive" – mot den som ikke bare helt sporadisk utfører
persontransport mot vederlag. Andre punktum slår fast løyveplikt uavhengig av omfanget,

men begrenser samtidig plikten til å ha løyve til persontransport mot vederlag "på
liknande måte som drosje" og til situasjoner der "tilbod om transport" blir "retta til
ålmenta på offentleg plass". Saken her gjelder denne siste passusen – særlig uttrykket
"offentleg plass" i § 4 første ledd andre punktum.

(8) Før jeg går inn på dette lovtolkningsspørsmålet, minner jeg om lovkravet i strafferetten,

slik dette følger av Grunnloven § 96 og Den europeiske menneskerettskonvensjon
artikkel 7. Dette omfatter dels et krav om at straffebudene utformes tilstrekkelig presist til
å gi nødvendig veiledning om grensen mellom rett og galt på det aktuelle området, og
dels en instruks om at domstolene ved tolkningen og anvendelsen av straffebestemmelser
må påse at straffansvar ikke ilegges utover de situasjoner som selve ordlyden i
straffebudet dekker. Jeg viser spesielt til Rt. 2009 side 780 avsnitt 20–21 (derivat),

Rt. 2011 side 469 avsnitt 9 (mishandling av tidligere samboer), Rt. 2012 side 313
avsnitt 29 (grov "selvvasking"), Rt. 2012 side 752 avsnitt 26 (helikopterlanding),
Rt. 2012 side 1211 avsnitt 18 og 22 (internettblogg) og Rt. 2014 side 238 avsnitt 15–19
(hønsekauk). Den forståelsen av lovkravet som ligger til grunn for disse dommene,
utelukker også straff per analogi – altså med den begrunnelse at det forholdet som er til
pådømmelse, har så store likhetstrekk med det som omfattes av et straffebud, at det bør

bedømmes likt.

(9) Jeg vender da tilbake til det lovtolkningsspørsmålet saken her reiser – hva som ligger i at
"tilbod om transport" blir "retta til ålmenta på offentleg plass".

(10) Aktor har gjort gjeldende, som et prinsipalt synspunkt, at loven ikke kan forstås slik at det

er tilbudet som forutsettes fremsatt på "offentleg plass". Ifølge påtalemyndigheten er det
tilstrekkelig at selve transporten skjer på offentlig plass.

(11) Jeg kan ikke følge påtalemyndighetens resonnement. En naturlig språklig forståelse av
ordene som er benyttet i yrkestransportloven § 4 førte ledd andre punktum, lest i
sammenheng med setningsbygningen og den innbyrdes strukturen i paragrafen, er at

uttrykket "retta til ålmenta på offentleg plass" relaterer seg til hvordan – eller snarere hvor
og til hvem – tilbudet om transport er satt fram. Forarbeidene gir ikke holdepunkter for at
lovgiver har ment noe annet enn det som følger av en slik rett frem lesing av loven. Jeg
viser til Ot.prp. nr. 82 (2000–2001) nr. 63 side 2, som gjaldt den tidligere samferdselslov
§ 7 nr. 1, som dagens lov her viderefører. Departementet uttaler der at løyveplikten etter
første ledd andre punktum gjelder "dersom transporten har kome i stand ved at det har

vore retta tilbod til ålmenta på offentleg plass". 3

(12) Aktor har, subsidiært, gjort gjeldende at tilbudet om transport er et "stående tilbud", som
varer ved helt til passasjeren setter seg inn i bilen, eller sågar til kjøreturen er avsluttet.

(13) Heller ikke her kan jeg følge påtalemyndigheten. Argumentasjonen forholder seg ikke til

at tilbudet om transport allerede er akseptert gjennom den avtalen som er gjort før
passasjeren blir plukket opp av sjåføren. En slik lovforståelse ville innebære at
forutsetningen om at tilbudet måtte fremsettes "på offentleg plass", mistet det aller meste
av sin selvstendige betydning, og medføre at vesentlige deler av hovedregelen om
løyveplikt i § 4 første ledd første punktum i praksis ble konsumert at den mer begrensede
regelen om løyveplikt i første ledd andre punktum.

(14) Språklig er det mest nærliggende å oppfatte uttrykket "offentleg plass" slik at det refererer
til et fysisk sted. Forarbeidene til loven bekrefter denne forståelsen, jf. Ot.prp. nr. 82
(2000–2001) nr. 63 side 3 til tidligere samferdselslov § 7 nr. 1:

"Med offentleg plass meinast gater, vegar, oppstillingsplass m.v. som er opne for almen
ferdesel".

(15) Jeg minner også om definisjonen av "offentleg sted" i straffeloven 2005 § 10 første ledd,
som "et sted bestemt for alminnelig ferdsel eller et sted der allmennheten ferdes".

(16) Den situasjonen vi har foran oss – at det innledende kontaktpunktet mellom sjåfør og
passasjer ikke er et fysisk sted, men en mobilapplikasjon som er tilgjengelig for enhver –
så nok lovgiver ikke for seg da loven ble gitt. Det kan i dag være forskjellige syn på
hvilken regel som bør gjelde for de ulike variantene av slike applikasjoner. En eventuell
utvidelse av den straffesanksjonerte løyveplikten må, av hensyn til lovkravet som jeg har
vært inne på, uansett skje ved ny lovgivning, ikke gjennom analogisk anvendelse av

lovregelen om løyveplikt i yrkestransportloven § 4 første ledd andre punktum.

(17) Lagmannsrettens frifinnende dom bygger etter dette på en riktig lovforståelse.

(18) Jeg stemmer for denne

D O M :

Anken forkastes.

(19) Dommer Falch: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med
førstvoterende.

(20) Dommer Matheson: Likeså.

(21) Dommer Indreberg: Likeså.

(22) Dommer Skoghøy: Likeså. 4

(23) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne

D O M :

Anken forkastes.

Riktig utskrift bekreftes: </pre>
[[Kategori:Høyesterett]]