Import: XML-importering

2018-12-24T17:41:40Z

XML-importering

Ny side

{{Høyesterett
|Instans=

Norges Høyesterett
|Dato=
2016-04-13
|Publisert=
HR-2016-00773-U
|Sammendrag=
Saken gjelder overprøving av ilagt parkeringsgebyr, og spørsmål om saksomkostninger etter straffeprosessloven § 436 andre ledd, jf. første ledd.
|Stikkord=

|Saksgang=
HR-2016-00773-U, (sak nr. 2016/475), straffesak, anke over kjennelse
|Parter=
A mot Oslo kommune
|Forfatter=

|Lovhenvisninger=
straffeprosessloven § 436, trafikkreglene § 1, parkeringsgebyr § 20, straffeprosessloven § 388, straffeprosessloven § 387, straffeprosessloven § 442
}}

<pre style="background-color: white; border: 0">
NORGES HØYESTERETT

Den 13. april 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg,
Kallerud og Falch i

HR-2016-00773-U, (sak nr. 2016/475), straffesak, anke over kjennelse:

A

mot

Oslo kommune

avsagt slik

</pre>

<pre style="background-color: white; border: 0">
:

(1) Saken gjelder overprøving av ilagt parkeringsgebyr, og spørsmål om saksomkostninger etter
straffeprosessloven § 436 andre ledd, jf. første ledd.

(2) A ble 5. juni 2015 ilagt parkeringsgebyr på kroner 500 i forbindelse med at hans motorsykkel
med registreringsnummer FW0000 sto parkert ved Ruseløkkveien i Oslo.

(3) As klage over gebyret ble ikke tatt til følge. Han fremsatte deretter krav om overprøving av

gebyrileggelsen for tingretten.

(4) Oslo tingrett avsa 26. september 2015 kjennelse med slik slutning:

"1. Gebyr ilagt den 5. juni 2015 oppheves.

2. Oslo kommune Bymiljøetaten betaler 5 000 – femtusen – kroner i sakskostnader til A
innen 2 – to - uker fra forkynning av denne kjennelsen.

(5) Oslo kommune anket kjennelsen. Borgarting lagmannsrett avsa kjennelse 8. februar 2015 med

slik slutning: 2

"1. Parkeringsgebyret stadfestes.

2. I sakskostnader for tingretten betaler A 1 000 – ettusen – kroner til Oslo kommune
innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.

3. I sakskostnader for lagmannsretten betaler A 3 000 – tretusen – kroner til Oslo
kommune innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen."

(6) A har anket til Høyesterett.

(7) I korte trekk anføres det at lagmannsretten har tolket trafikkreglene feil når den er kommet til
at motorsykkelen var parkert på "fortau", jf. trafikkreglene § 1. Rt. 1974 s. 82 er ikke forstått
riktig av lagmannsretten – idet det er av betydning at motorsykkelen ble parkert på et privateid
areal. Bestemmelsene i reguleringsplanen må hensyntas. Det er av betydning at parkeringen
skjedde bak et avgrenset beplantningsområde, og ved siden av et reklameskilt.

(8) Det anføres å være en saksbehandlingsfeil ved kjennelsen i form av mangelfulle
kjennelsesgrunner at lagmannsretten ikke har vurdert anførslene om rettsvillfarelse.

(9) Det ankes også over lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse.

(10) Oslo kommune har tatt til motmæle i tilsvar, og har anført at lagmannsrettens lovtolking og
saksbehandling er korrekt.

(11) Høyesteretts ankeutvalg bemerker at utvalgets kompetanse ved prøvingen av lagmannsrettens
kjennelse vedrørende parkeringsgebyret er begrenset til å prøve lagmannsrettens lovtolking og
saksbehandling, jf. forskrift om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr § 20 femte
ledd jf. straffeprosessloven § 388. Utvalget finner det enstemmig klart at anken vedrørende
parkeringsgebyret ikke kan føre fram. Anken blir derfor å forkaste i medhold av

straffeprosessloven § 387 a første ledd.

(12) Når det gjelder den subsidiære anken over sakskostnadsavgjørelsen, er utvalgets kompetanse
begrenset til å prøve om avgjørelsen er i strid med loven, jf. straffeprosessloven § 442 annet
punktum.

(13) Lagmannsretten har dømt A til å betale 1000 kroner i sakskostnader for tingretten og 3000
kroner i sakskostnader for lagmannsretten.

(14) Straffeprosessloven § 436 inneholder hovedregelen om sakskostnader i straffesaker, og
gjelder tilsvarende ved overprøving av ilagt parkeringsgebyr, jf. forskrift om offentlig
parkeringsregulering og parkeringsgebyr § 20 femte ledd.

(15) Straffeprosessloven § 436 første ledd bestemmer at siktede bør ilegges saksomkostninger

dersom han blir dømt. Bestemmelsen i første ledd gjelder tilsvarende hvor anke, kjæremål
eller begjæring om gjenåpning går den siktede imot, jf. andre ledd. Forutsetningen for at den
siktede skal kunne ilegges saksomkostninger for ankeinstansen, er imidlertid at saken er brakt
inn for ankeinstansen ved bruk av rettsmidler av den siktede selv, jf. Rt. 2002 s. 207 og
Rt. 2006 s. 558. Er tiltalte frifunnet i første instans, men domfelles i lagmannsretten, kan

ankedomstolen ilegge sakskostnadsansvar for førsteinstans, jf. Rt. 2006 s. 558 og Rt. 2009
s. 1498. 3

(16) Saken ble anket inn for lagmannsretten av Oslo kommune. Sakskostnader skulle da ikke ha
vært ilagt for ankeinstansen, og lagmannsrettens sakskostnadsavgjørelse er dermed i strid med
straffeprosessloven § 436 andre ledd. Det var imidlertid anledning til å ilegge sakskostnader

for tingretten.

(17) Slutningen punkt 3 i lagmannsrettens kjennelse blir etter dette å oppheve.

(18) Når det gjelder sakskostnader for Høyesterett, har Oslo kommune nedlagt påstand om at

kommunen tilkjennes sakskostnader for Høyesterett for det tilfellet at anken forkastes med
1400 kroner.

(19) A har på sin side nedlagt slik påstand:

"I sakskostnader for tingretten, lagmannsretten og Høyesterett tilkjennes ankende part
kroner 10.000,- fordelt på kr. 5.000 for tingretten og kr 5.000 for lagmannsretten."

(20) Formuleringen er ikke helt klar. I lys av at A er selvprosederende for Høyesterett, men ikke

var det i underinstansene, forstår utvalget dette slik at han ikke har krevd sakskostnader for
behandlingen i ankeutvalget.

(21) I og med at anken over parkeringsgebyret forkastes, følger det av straffeprosessloven § 436 at
A "bør" pålegges å erstatte nødvendige sakskostnader. Det er imidlertid opp til retten å

avgjøre om erstatning for sakskostnader skal pålegges. I lys av at A har fått delvis medhold i
anken over sakskostnadsavgjørelsen, finner ankeutvalget at han ikke bør pålegges å dekke
kommunens sakskostnader.

(22) Kjennelsen er enstemmig.

S L U T N I N G :

1. Lagmannsrettens kjennelse, slutningen punkt 3, oppheves.

2. For øvrig forkastes anken.

3. Sakskostnader for Høyesterett tilkjennes ikke.

Knut H. Kallerud Hilde Indreberg Ingvald Falch
(sign.) (sign.) (sign.)

Riktig utskrift: </pre>
[[Kategori:Høyesterett]]

HR-2016-773-U - Sideversjonshistorikk

Import: XML-importering