Import: XML-importering

2018-10-22T03:56:39Z

XML-importering

Ny side

{{Lagmannsretter
|Instans=

Borgarting lagmannsrett - Dom
|Dato=
1998-10-12
|Publisert=
LB-1997-03536
|Sammendrag=

|Stikkord=
Erstatningsrett, Eiendomsmegling
|Saksgang=
Drammen byrett Nr. 96-01564 A - Borgarting lagmannsrett LB-1997-03536 A/03.
|Parter=
Ankende part: Marianne Dalgard (Prosessfullmektig: Advokat Tallag Andersen). Motpart: Eiendomsmegler Dahl AS (Prosessfullmektig: Advokat Carsten Roshauw).
|Forfatter=
Lagmann Ola R Melheim, formann. Lagdommer Karl Eilert Sundt-Ohlsen. Kst. lagdommer Ola Dahl
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1989-06-16-53/§3-1 Eiendomsmeglingsloven (1989) §3-1], [https://lovdata.no/lov/1989-06-16-53/§3-7 §3-7], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§172 Tvistemålsloven (1915) §172], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§180 §180], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§213 §213], [https://lovdata.no/lov/1969-06-13-26/§2-1 Skadeserstatningsloven (1969) §2-1], [https://lovdata.no/lov/1992-07-03-93/§3-10 Avhendingslova (1992) §3-10]
}}

Saken gjelder krav om erstatning fra kjøper for eiendomsmeglers brudd på sin undersøkelse- og opplysningsplikt.

Åsveien 3 b i Drammen er en seksjonert horisontalt delt 2-mannsbolig som ble oppført i 1928. Ved kjøpekontrakt av 11 oktober 1995 ble seksjonen bestående av leiligheten i andre etasje overdratt fra Ingvild Nilsen til Marianne Dalgard for kr 450 000,- pluss omkostninger. Salget ble formidlet gjennom Tore og Geir Asbjørn Dahl AS (nå Eiendomsmegler Dahl AS) som megler, og salgsoppdraget ble behandlet av statsautorisert eiendomsmegler Trond A Helgerud.

Vinteren 1996 satte Dalgard og hennes samboer, Øyvind Miller i gang med et omfattende restaurerings- og ombyggingsarbeid. Til dette fikk de hjelp av Øyvind Millers bror, Bjørn Miller som er utdannet tømrer og bygningsingeniør. Under dette arbeidet ble det oppdaget fukt- og råteskader i tre yttervegger under vinduene og i gulvene mot disse ytterveggene. Dette fortalte de til Ivar Hallsteinsson som bodde i første etasje. I juli 1996 fortalte Hallsteinsson at han da leiligheten var utlyst til salgs, hadde ringt til megleren fordi han kunne være interessert i å kjøpe den, og at han i denne samtalen hadde gitt megler opplysninger om taket, vinduene, det elektriske anlegget og takrennene. Dalgard og Miller mente at disse opplysningene ikke stemte med den informasjon de hadde fått om eiendommen når det gjaldt taket, det elektriske anlegget og takrennene. De tok derfor saken opp med Eiendomsmegler Dahl AS, og anførte at megleren hadde opptrådt på en erstatningsbetingende måte idet det forelå brudd på meglers opplysningsplikt samt kravet til god meglerskikk. Kravet ble bestridt, og den 2 oktober 1996 tok Dalgard ut stevning ved Drammen byrett. Byretten avsa den 6 oktober 1997 dom med slik domsslutning: 1997 dom med slik domsslutning:

1. Eiendomsmegler Dahl AS frifinnes.

2. Eiendomsmegler Dahl AS tilkjennes sakens omkostninger med kr 44500,-.

Betalingsfristen er 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av dommen.

For nærmere detaljer vedrørende hendelsesforløpet vises til byrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.

Dalgard har i rett tid påanket dommen til lagmannsretten. Ankeforhandlingene fant sted i Drammen tinghus den 29 og 30 oktober 1998. Den ankende part møtte med sin prosessfullmektig. For ankemotparten møtte Geir Asbjørn Dahl, styreformann og daglig leder med sin prosessfullmektig. Vitnene, Øyvind Miller og Trond A Helgerud var til stede under forhandlingene, jf tvistemålsloven §213. Det ble avgitt partsforklaringer, syv vitneforklaringer og foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.

Saken står i det vesentlige i samme stilling for lagmannsretten som for byretten.

Den ankende part, Marianne Dalgard har i hovedsak anført:

Det foreligger erstatningsansvar fordi megleren fikk opplysninger om eiendommen som han måtte forstå var av vesentlig betydning for kjøperen, men som han likevel unnlot å undersøke nærmere eller opplyse om, jf eiendomsmeglingsloven §3-1 og §3-7.

Det er uomtvistet at megleren i telefonsamtalen med Hallsteinsson fikk opplyst at mansarddelen av taket ikke var lektet om. I sin vitneforklaring har han vært helt klar på at han også sa at det elektriske anlegget måtte tas, at takrennene måtte tas, at vinduene måtte tas og at taket eller mansarddelen av taket måtte tas. Det er all grunn til å tro at Hallsteinsson husker riktig og snakker sant. Men selv om en skulle legge til grunn meglers forklaring om at det bare var mansarddelen av taket og det elektriske anlegget som ble nevnt, er det tilstrekkelig til at megler kommer i erstatningsansvar.

I telefonsamtalen hadde megleren fått viktige opplysninger om eiendommen som han visste var i strid med den informasjon som var gitt av selger. Det vises til skjema om "Skjulte feil, påbud osv" som fulgte kjøpekontrakten hvor selger har svart ja på spørsmålet om taket er tett og i orden, og tilføyd at det ble lektet om i fjor.

De opplysningene som var gitt av selger om det elektriske anlegget var også gale, idet det må legges til grunn at hun sa at det bare gjensto mindre arbeider til kr 5 000,-. Hva som eventuelt ble sagt på kontraktsmøte om dette er uten interesse da bindende avtale allerede var inngått på dette tidspunkt. Dersom det ble nevnt på møtet, så må det ha vært fordi dette representerte noe nytt som kjøperen skulle vært gjort skriftlig oppmerksom på, jf eiendomsmeglingsloven §3-7. Her oppstilles et notoritetskrav, og megleren kan derfor ikke høres med at han er ansvarsfri fordi disse opplysningene ble gitt på kontraktsmøte.

På denne bakgrunn hadde megleren en klar plikt til å reagere. Det vises til det som sies i NOU 1987: 14 på s 64 og 65 om meglers omsorgsplikt og på s 75 om meglers undersøkelsesplikt. Videre vises det til [[Rt-1995-1350]], RG-1995-961 og Kjersti Tøgard "Eiendomsmeglers erstatningsansvar" 1991 s 44 og 45.

Dersom megleren hadde gått videre med disse opplysningene til Dalgard ville hun reagert. Et tett tak er grunnleggende i et gammelt hus, og i tillegg kommer at hun ble gjort oppmerksom på at selger hadde gitt positivt gale opplysninger, noe som skjerper oppmerksomheten. Hun ville derfor ha kontaktet Hallsteinsson som ville ha redegjort for alle manglene ved eiendommen. Hun ville da latt være å kjøpe eller bydd vesentlig lavere. At hun ikke gjorde nærmere undersøkelser før kjøpet skyldes at hun stolte på selgers opplysninger om at taket var tett.

Megleren kan ikke bli fri sitt ansvar under henvisning til at kjøper kjente til de angjeldende forhold. Men selv om det legges til grunn at hun kjente til forholdene får ikke det noen betydning idet selger har vært grovt uaktsom, jf avhendingsloven §3-10. Tilsvarende regel må gjelde i et tilfelle som foreliggende hvor megleren har blitt sittende på gale opplysninger som selgeren har gitt. Uansett kjente ikke Dalgard til forholdene, og det kan ikke foretas noen identifikasjon mellom henne og Bjørn Miller. Bjørn Miller var ikke engasjert av Dalgard. Det er en ny opplysning fra megleren at Dalgard skal ha sagt at hun ikke ville gi noe bud før en sakkyndig hadde sett på eiendommen. Dette er også i strid med Dalgards forklaring.

Størrelsen på erstatningskravet er fastsatt på grunnlag av de utgifter Dalgard faktisk har hatt til utbedring av skadene i leiligheten og på det elektriske anlegget. For de gjenstående arbeider som er nødvendig for å få utbedret de aktuelle skadene legges til grunn den prisvurdering som er gjort av takstmann Svein Portaas i tiltaksrapport 24 mai 1994 og 24 september 1998 og av Svein Huus Folkedal i rapport 3 juli 1998. På denne bakgrunn er en kommet frem til følgende beløp: -

Taktekking kr 118 170,- -

Beslag kr 18 081,- -

Takrenner kr 17 277,- -

Yttervegg, råteskader kr 134 093,- -

Elektriske anlegg kr 12 000,- -

Utbedring i leiligheten kr 40 000,- -

Sopp kr 40 000,-

Dalgard har krav på en leilighet i kontraktsmessig stand, og megleren er derfor erstatningsansvarlig for det fulle beløp. Men selv om Dalgard bare skulle ha rett til å få erstattet halvparten av de utgifter som faller på sameiet, vil en fremdeles være innenfor det erstatningsbeløp som er gjort gjeldende.

Ankemotpartens anførsel om at råte- og soppskadene kan ha oppstått etter at Dalgard overtok eiendommen, er en ny anførsel for lagmannsretten som er for sent fremsatt.

Den ankende part har nedlagt slik påstand:

1. Eiendomsmegler Dahl AS dømmes til å betale til Marianne Dalgard erstatning begrenset oppad etter lagmannsrettens skjønn til kr 200000,- med tillegg av 12% rente p.a. fra 11. oktober 1995 til betaling skjer.

2. Marianne Dalgard tilkjennes saksomkostninger for byretten og for lagmannsretten med tillegg av 12% rente p.a. av saksomkostningene for byretten fra 24. oktober 1997 til betaling skjer.

Ankemotparten, Eiendomsmegler Dahl AS har i hovedsak anført:

Byrettens dom er riktig i resultatet og i det vesentlige også i rettsanvendelsen og bevisbedømmelsen. Megleren har ikke forbrutt seg mot de plikter som følger av eiendomsmeglingsloven §3-1 og §3-7.

Det er uklart hva som ble sagt mellom Hallsteinsson og megleren i den aktuelle telefonsamtalen. Megleren har opptrådt åpent hele tiden og ikke gjort noen forsøk på bortforklaringer. Når retten tar stilling til hva som ble sagt, og hvordan de ulike opplysningene fremsto for megleren, er det viktig å ha for seg i hvilken sammenheng opplysningene ble gitt. Hallsteinsson ringte fordi han var interessert i å kjøpe leiligheten, og det er ikke uvanlig at potensielle kjøpere kommer med negative kommentarer til eiendommen. Det er også av interesse at da Hallsteinsson solgte sin leilighet i 1997 ble det ikke gitt noen opplysninger om at taket eller mansarddelen av taket måtte tas. Eiendommen ble solgt som om taket var tett og i orden, noe det også var.

Megleren husker at Hallsteinsson sa at mansarddelen av taket ikke var tatt, men det ble ikke sagt at det måtte tas. Selgeren er den primære kilden til opplysninger om eiendommen for megleren, og disse opplysningene må han kunne stole på. Hun hadde informert megleren om at taket var i orden og at det var lektet om. I telefonsamtalen med Hallsteinsson kom det ikke frem noe som kunne tyde på at taket ikke var tett. I prospektet var det heller ikke sagt noe om takets standard. De opplysningene Hallsteinsson ga om taket ga derfor ikke megleren grunn til å foreta seg noe.

Megleren kan videre huske at det ble sagt noe om det elektriske anlegget, men heller ikke disse opplysningen ga grunn til noe initiativ. Det vises til at det i prospektet var opplyst at det elektriske opplegget var delvis nytt, og at en skulle kontakte megler. Videre ble dette forholdet tatt opp på kontraktsmøte. Det vises til det notat megleren har gjort om dette på saksomslaget.

Når det gjelder takrennene bestrides at disse ble nevnt i telefonsamtalen. Under enhver omstendighet var takrennenes tilstand noe som Dalgard må ha sett under befaringen. Takrennene var heller ikke nevnt i prospektet, og det må være klart at megler ikke hadde grunn til å reagere.

Selv om det legges til grunn at megler i utgangspunktet hadde plikt til å reagere, kan han ikke komme i erstatningsansvar for ikke å ha brakt videre opplysninger som Dalgard hadde eller burde hatt. Dalgard opplyste i telefonsamtale med megleren at hun ikke ville gi noe bud på eiendommen, før hun hadde fått en sakkyndig til å se på den. Rett før hun kom med budet hadde hennes samboer vært på befaring på eiendommen sammen med sin bror, Bjørn Miller, som var bygningsteknisk sakkyndig. Han observerte at mansarddelen av taket ikke var skiftet ut, at det elektriske anlegget i leiligheten ikke var trukket om, og at det hadde vært vannlekkasje ved et vindu. Det vil være helt usannsynlig at han ikke har gitt uttrykk for sine vurderinger av dette overfor sin bror, og at disse opplysningene ikke har tilflytt Dalgard.

Subsidiært gjøres gjeldende at det ikke foreligger årsakssammenheng mellom meglers ansvarsbetingende handling og det tap som kreves erstattet. Selve taket er i orden. Dalgard har fått et kontraktsmessig tett tak. Problemet er råten, og spørsmålet blir derfor hva Dalgard ville gjort dersom hun hadde fått vite at mansarddelen av taket ikke var tatt. Hadde hun gått med disse opplysningene til Bjørn Miller, ville ikke det kunne hatt noen betydning for hans eventuelle råd, idet dette var i samsvar med de observasjoner som han selv hadde gjort. Hadde hun gått til Hallsteinsson ville hun fått vite at taket var tett og i orden, og det betyr at disse opplysningene ikke ville hatt noen konsekvenser for kjøpet. Det er ikke sannsynliggjort noe annet hendelsesforløp enn dette.

Atter subsidiært gjøres det innsigelser mot tapsberegningen. Den siste rapporten fra Portaas og rapporten fra Folkedal kom så sent at det ikke har vært tid til å sette seg tilstrekkelig inn i dem. Taket er tett og en omlegging av dette er således ikke nødvendig. Det vises til vitneforklaringen fra sivilingeniør Fossen. Når det gjelder utbedringen som følge av sopp og råte, kan det være et spørsmål om skadene har oppstått etter at Dalgard overtok eiendommen. Alt arbeid som er gjort innebærer en standardheving, og det er sikker rett at det må foretas et skjønnsmessig fradrag. Videre må alle beløp som gjelder fellesutgifter deles i to.

Ankemotparten har nedlagt slik påstand:

1. Byrettens dom pkt. 1 stadfestes.

2. Eiendomsmegler Dahl AS tilkjennes saksomkostninger for byretten og for lagmannsretten med tillegg av 12% rente p.a. for saksomkostninger tilkjent for byretten fra 25. oktober 1997 til betaling skjer.

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten, men på et noe annet grunnlag.

Det er ikke omtvistet at Eiendomsmegler Dahl AS etter skadeserstatningsloven §2-1 svarer for et eventuelt ansvar megleren har pådratt seg i forbindelse med dette salgsoppdraget.

Det gjelder et strengt ulovfestet uaktsomhetsansvar for profesjonsutøvere, jf [[Rt-1995-1350]]. For eiendomsmeglere gir bestemmelsene i eiendomsmeglingsloven §3-1 om meglers omsorgsplikt og §3-7 om meglers undersøkelsesplikt en viss veiledning. Spørsmålet er om megler har opptrådt i strid med disse bestemmelsene på en uaktsom erstatningsbetingende måte.

Det er uenighet mellom partene om hvilke opplysninger megleren fikk i telefonsamtalen med Hallsteinsson. Hallsteinsson har i sin vitneforklaring forklart at han sa at "det elektriske måtte tas", at "vinduene måtte tas", at "takrennene måtte tas" og at "taket måtte tas" eller at "mansarddelen av taket måtte tas". Megleren har i sin vitneforklaring benektet at Hallsteinsson sa at noe "måtte tas". Etter hva han kunne erindre fra samtalen ble det snakket om at mansarddelen av taket ikke var lektet om, at noe måtte gjøres med det elektriske anlegget og at det hadde vært en lekkasje ved et vindu. Han kan ikke huske at det ble sagt noe om takrennene. Vitnene er enige om at samtalen var kort, og at det var Hallsteinsson som ringte megleren fordi han kunne være interessert i å kjøpe leiligheten. Dette sammenholdt med at det nå er snart tre år siden samtalen, gjør at det kan være vanskelig å bringe på det rene hva som ble sagt.

At det har vært lekkasje ved et vindu er i samsvar med de opplysninger som Dalgard fikk av selgeren, og det er derfor ikke reist noe erstatningskrav mot megler fordi han ikke har gått videre med denne opplysningen.

Når det gjelder det elektriske anlegget, legger retten til grunn at Hallsteinsson ga uttrykk for at noe måtte gjøres med opplegget inne i leiligheten. I prospektet er det opplyst under punktet "Standard" at det er "delvis nytt elektrisk opplegg. Kfr. megler." Videre har Dalgard i sin forklaring bekreftet at selgeren opplyste at det gjensto arbeid med det elektriske anlegget inne i leiligheten, og at hun hadde fått en prisantydning på kr 5 000,-. Retten legger også til grunn at spørsmålet om hva som måtte gjøres med det elektriske anlegget ble tatt opp på kontraktsmøtet. På denne bakgrunn er det ikke grunnlag for å konstatere noe erstatningsansvar for at megler ikke foretok seg noe mer med de opplysningene han fikk om det elektriske anlegget.

Takrennenes tilstand er noe som meget lett kan observeres på befaring, og megler må som utgangspunkt kunne legge til grunn at dette er noe kjøperen er oppmerksom på. Det er heller ikke fremkommet opplysninger i retten som dokumenterer at takrennene var i en slik tilstand at de måtte skiftes. De er pr i dag ikke skiftet, og så vidt skjønnes solgte Hallsteinsson sin leilighet i 1997 uten at det ble sagt at takrennene måtte byttes. Under enhver omstendighet er det ikke sannsynliggjort at disse opplysningene ville hatt noen betydning for kjøpet og den pris som ble betalt for leiligheten. Selv om det legges til grunn at Hallsteinsson sa noe om takrennene til megleren, er det således ikke grunnlag for å si at megler har pådratt seg noe erstatningsansvar for ikke å ha foretatt seg noe med disse opplysningene.

Det er uenighet om hva som ble sagt om taket i telefonsamtalen. Hallsteinsson har i sin vitneforklaring uttalt at han ikke er sikker på at han sa at hele taket måtte tas. Ifølge Hallsteinsson skal han rett før telefonsamtalen ha lektet om den øverste delen av taket sammen med en fagmann. For dette arbeidet betalte eieren av andre etasje (selgeren) kr 10 000,- som sin del av sameiets fellesutgifter. På denne bakgrunn har det etter rettens mening formodningen mot seg at Hallsteinsson skal ha sagt at også denne delen av taket måtte tas.

Mer i tvil er retten når det gjelder spørsmålet om hva som ble sagt om mansarddelen. Ved uaktsomhetsvurderingen vil det være av betydning om Hallsteinsson sa at mansarddelen måtte tas, eller om han bare sa at den ikke var tatt.

Det er på det rene at det ikke ble gjort noe med mansarddelen av taket i forbindelse med at den øverste delen ble lektet om, og på den bakgrunn kunne det være naturlig at Hallsteinsson sa at mansarddelen måtte tas. På den annen side har Hallsteinsson i sin vitneforklaring opplyst at han mente at også denne delen av taket var tett. Da han i 1997 solgte sin leilighet ga han heller ikke opplysninger verken til megler eller kjøper om at denne delen av taket måtte skiftes ut. På denne bakgrunn har retten kommet frem til at det er mest sannsynlig at den opplysning som ble gitt til megleren var at mansarddelen ikke var tatt.

Spørsmålet er etter dette om det var uaktsomt av megler at han ikke foretok seg noe da han fikk opplysningen om at det ikke var gjort noe med mansarddelen av taket.

Verken megleren eller selgeren er helt sikre på hva som ble sagt dem i mellom om taket, utover at selgeren bekreftet at det var tett og i orden. Det er imidlertid et faktum at selgeren på meglerens skjema "Skjulte feil, påbud osv" har skrevet at taket ble lektet om uten å ta noe forbehold. Slik situasjonen fremsto for megleren må det i hvert fall ha vært klart at det var en mulighet for at kjøper hadde fått uriktige eller mangelfulle opplysninger om taket.

Ved den nærmere vurderingen av spørsmålet om megleren har utvist uaktsomhet, må man blant annet se hen til hva kjøperen uttalte vedrørende spørsmålet om å innhente sakkyndig bistand. Det er uenighet om dette, men lagmannsretten legger til grunn at megleren oppfattet kjøperen derhen at hun ville søke bistand hos samboerens bror. Selv om meglerens aktivitetsplikt ikke går like langt overfor en kjøper med sakkyndig bistand, er retten likevel kommet til at det ikke kan forsvares at megler unnlot å gjøre Dalgard oppmerksom på de opplysninger han hadde fått av Hallsteinsson om taket. For den som kjøper et gammelt hus vil alle opplysninger vedrørende takets tilstand være av meget stor betydning. Dette må også være noe en megler har erfaring for fra tilsvarende saker. Retten vil også bemerke at en videreformidling av Hallsteinsson opplysninger burde være en kurant sak for megleren.

At megler ikke tok forholdet opp med Dalgard, må således anses som en uaktsom overtredelse av bestemmelsene i eiendomsmeglingsloven §3-1 og §3-7.

Det neste spørsmål er om det foreligger årsakssammenheng mellom meglerens uaktsomme handling og det tapet Dalgard krever erstattet. Spørsmålet blir om Dalgard ville ha pådratt seg disse utgiftene dersom megleren hadde brakt videre opplysningene om at mansarddelen av taket ikke var skiftet. Dette reiser vanskelige bevisspørsmål, og det er sikker rett at det er den som krever erstatning som må ha bevisbyrden.

Den ankende part har fremholdt at den eneste adekvate reaksjon på en opplysning om at mansarddelen ikke var tatt, var å gjøre nærmere undersøkelser. Disse undersøkelsene ville ha avdekket at det var nødvendig med omfattende utbedringer for å få et godt nok tak og for å få utbedret alle sopp- og råteskadene.

Ut fra foreliggende opplysninger kan retten ikke se at det er en overvekt av sannsynlighet for et slikt hendelsesforløp.

Dalgard har kjøpt en leilighet i et gammelt trehus fra 1928 med en slik standard som følger av normal elde og slitasje. Hun var på visning sammen med sin samboer, og hun fikk da blant annet påvist spor etter en lekkasje som hadde vært ved et vindu. Videre var hennes samboer på befaring sammen med sin bygningskyndige bror, Bjørn Miller. Bjørn Miller løftet på taksten på mansarddelen og kunne konstatere at taket ikke var lektet om. Videre observerte han at det var merker etter en lekkasje i veggen ved et vindu. I sin vitneforklaring uttalte han at en sto overfor et oppussingsobjekt, noe Dalgard må ha fått opplysninger om.

Dersom det legges til grunn at Dalgard hadde valgt å foreta seg noe etter å ha blitt informert om at mansarddelen ikke var tatt, er det mest nærliggende at hun eller hennes samboer ville snakket med selger, Hallsteinsson og Bjørn Miller. Selger ville bare kunnet si at så langt hun visste var taket i orden. Hallsteinsson ville kunnet bekrefte at mansarddelen ikke var lektet om, men også han var av den oppfatning at taket var tett. For Bjørn Miller ville opplysningen om at mansarddelen ikke var lektet om være i samsvar med hva han hadde observert, og så lenge det må legges til grunn at det ikke ville fremkommet noen opplysninger om at taket ikke var tett, er det ikke grunn til å tro at han ville se annerledes på saken.

Retten ser det slik at det sentrale for Dalgard måtte være å få bekreftet at taket var tett og i orden, og en slik bekreftelse ville hun fått. Hun var klar over at taket ikke var nytt, og det er ikke grunnlag for å tro at hun ville krevd og fått noe prisavslag som følge av at mansarddelen ikke var lektet om.

Både Dalgard, Øyvind Miller og Bjørn Miller visste at det hadde vært lekkasje ved et vindu uten at man fant at det ga grunn til å gjøre undersøkelser med sikte på å få avdekket eventuelle råteskader. På denne bakgrunn er det lite tenkelig at opplysningene om at mansarddelen ikke var tatt, ville medført at det ble foretatt slike nærmere undersøkelser så lenge det var klart at taket var tett. Det synes også å være på det rene at de råte- og soppskadene som nå er avdekket i gulv og vegger, skyldes vanninntrenging ved beslagene over vinduene.

På denne bakgrunn har retten kommet til at det ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort at opplysningen om at mansarddelen av taket ikke var tatt, ville hatt noen betydning for kjøpet og den pris som ble betalt for leiligheten.

Byrettens dom pkt 1 blir etter dette å stadfeste.

Anken har vært forgjeves, og den ankende part pålegges å betale motpartens nødvendige omkostninger for lagmannsretten, jf hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Advokat Roshauw har innlevert en omkostningsoppgave på kr 39 000,- hvorav kr 36 000,- er salær. Det er ikke gjort innsigelser gjeldende mot kravet, og oppgaven legges til grunn.

Når det gjelder omkostningene for byretten finner lagmannsretten at partene bør bære sine egne saksomkostninger, idet saken har vært så tvilsom at Dalgard har hatt fyldestgjørende grunn til å la den komme for retten, jf tvistemålsloven §172 annet ledd, jf §180 annet ledd. Det vises til rettens vurdering av uaktsomhetsspørsmålet og de øvrige erstatningsvilkårene. Som det fremgår foran i dommen, har bevisvurderingen vedrørende spørsmålet om årsakssammenheng budt på tvil.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Byrettens dom pkt 1 stadfestes.

2. Saksomkostninger for byretten tilkjennes ikke.

3. Marianne Dalgard dømmes til å betale Eiendomsmegler Dahl AS 39 000 - trettinitusen - kroner i saksomkostninger for lagmannsretten med tillegg av 12 - tolv - prosent årlig rente fra dommens oppfyllelsestidspunkt til betaling skjer.

4. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelse av denne dom.

[[Kategori:Lagmannsretter]]

LB-1997-3536 - Sideversjonshistorikk

Import: XML-importering