Import: XML-importering

2018-10-22T04:16:05Z

XML-importering

Ny side

{{Lagmannsretter
|Instans=

Borgarting lagmannsrett - Kjennelse
|Dato=
1999-09-08
|Publisert=
LB-1999-00881
|Sammendrag=

|Stikkord=
Sivilprosess, Søksmålskompetanse, Rettslig interesse
|Saksgang=
Asker og Bærum herredsrett Nr 98-02320 A - Borgarting lagmannsrett LB-1999-00881 K04. Anket til Høyesterett, se HR-2000-00021B.
|Parter=
Kjærende part: Mabel Jakobsen (Prosessfullmektig: Advokat Nils-Henrik Pettersen). Kjæremotpart nr 1: Bob Nilsen nr 2: Heide K Ask Zähle Nilsen (Prosessfullmektig: Advokat Yngve von Ahnen).
|Forfatter=
Lagmann Erik Melander. Lagdommer Anders Bøhn. Lagdommer Steingrim Bull
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§163 Tvistemålsloven (1915) §163], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§175 §175], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§176 §176], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§180 §180], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§29 §29], [https://lovdata.no/lov/1918-05-31-4/§36 Avtaleloven (1918) §36], [https://lovdata.no/lov/1930-02-21/§20 Skifteloven (1930) §20], [https://lovdata.no/lov/1972-03-03-5/§19 Arveloven (1972) §19], [https://lovdata.no/lov/1976-06-04-59/§15-5 Aksjeloven (1976) §15-5], [https://lovdata.no/lov/1984-06-08-58/§118 Konkursloven (1984) §118], [https://lovdata.no/lov/1984-06-08-58/§128 §128], [https://lovdata.no/lov/1984-06-08-58/§129 §129], [https://lovdata.no/lov/1984-06-08-58/§136 §136], [https://lovdata.no/lov/1984-06-08-58/§137 §137], [https://lovdata.no/lov/1984-06-08-58/§139 §139]
}}

Ved stevning til Asker og Bærum herredsrett den 30 oktober 1998 har Mabel Jakobsen saksøkt sin bror Bob Nilsen og dennes ektefelle. De saksøkte er bosatt i Sverige. Kjæremålssaken gjelder spørsmålet om saken skal avvises eller ikke, dels etter reglene om søksmålskompetanse og rettslig interesse, dels etter vernetingsreglene.

Trygve Nilsen døde i september 1995. Han var fiskeoppkjøper og drev dessuten øvrig forretningsvirksomhet i Båtsfjord i Finnmark fylke. I forbindelse med et bokettersyn hos Trygve Nilsen i 1988, ble det foretatt etterligning med et skattekrav på drøye 2,5 millioner kroner til følge. Det oppsto tvist om etterligningen, som ble avgjort ved Hålogaland lagmannsretts dom den 11 november 1994. Trygve Nilsen tapte saken. I april 1996 ble det åpnet konkurs i Trygve Nilsens dødsbo etter begjæring av Skattefogden i Finnmark og Båtsfjord kommune v/ kommunekassereren. Ved konkursåpningen var stillingen for dødsboet den at Trygve Nilsens livsarvinger Mabel Jakobsen og Bob Nilsen ikke hadde overtatt boet til privat skifte. Heller ikke var offentlig skifte blitt åpnet i dødsboet.

I 1990 overførte Trygve Nilsen en del faste eiendommer til sin sønn, herunder en boligeiendom på Nesøya i Asker kommune og en jordbrukseiendom i Sverige, samt 50 % av aksjene i Trygve Nilsen AS. Konkursboet anla søksmål mot Bob Nilsen og hans ektefelle ved stevning til Vardø herredsrett den 22 oktober 1996. Konkursboet la i stevningen ned påstand om at eiendommene og aksjene overført fra Trygve Nilsen i 1990 skulle tilbakeskjøtes til konkursboet samt at det skulle tilkjennes erstatning etter rettens skjønn. Boligeiendommen på Nesøya og jordbrukseiendommen i Sverige hadde Bob Nilsen i 1995 overført ved ektepakt til ektefellen. Av den grunn var også ektefellen gjort til saksøkt. Partene forlikte saken ved at de saksøkte tilførte konkursboet 2,7 millioner kroner.

Konkursboet ble avsluttet med sluttutlodning den 30 juni 1998 i medhold av konkursloven §137, jf §128, med en dividende på 84,0754 % til uprioriterte fordringshavere.

I saken her - søksmålet for Asker og Bærum herredsrett har Mabel Jakobsen lagt ned slik påstand i stevningen:

Prinsipalt:

1. Bob Nilsen dømmes til å overskjøte til Trygve Nilsens dødsbo følgende eiendeler:

a) Gnr 40 bnr 8 i Asker kommune

- 50 % av aksjene i Trygve Nilsen AS

1. Heide K. Ask Zähle Nilsen dømmes, solidarisk med Bob Nilsen, til å overskjøte til Trygve Nilsens dødsbo:

- Gnr 40 bnr 8 i Asker kommune

- Bob Nilsen dømmes til å betale Trygve Nilsens dødsbo erstatning etter rettens skjønn.

- Bob Nilsen og Heide K. Ask Zähle Nilsen dømmes, solidarisk ansvarlig til å betale til dødsboet samlede leieinntekter fra huset på Nesøya.

Subsidiært:

5. Saksøkte dømmes til å betale Mabel Jakobsen erstatning etter rettens skjønn.

I alle tilfelle:

6. Bob Nilsen og Heide K. Ask Zähle Nilsen dømmes, solidarisk ansvarlig, til å erstatte Mabel Jakobsens saksomkostninger.

I tilsvar til Asker og Bærum herredsrett den 11 desember 1998 gjorde de saksøkte gjeldende at saken skal avvises. Asker og Bærum herredsrett avsa deretter den 8 februar 1999 kjennelse med slik slutning:

1. Søksmålet i sak nr 98-2320 A/02 avvises fra behandling ved Asker og Bærum herredsrett.

2. I saksomkostninger dømmes Mabel Jakobsen til innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse å betale kr 15 000 -femtentusen- til Bob Nilsen og Heide Ask Zähle Nilsen, med tillegg av 12 -tolv- prosent p.a. i forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.

Herredsretten kom til at Mabel Jakobsens krav i stevningen om overskjøting av boligeiendommen på Nesøya og overføring av 50 % av aksjene i Trygve Nilsen AS, samt om at dødsboet skal tilkjennes erstatning, er de samme krav med de samme begrunnelser som ble reist av Trygve Nilsens dødsbo, dets konkursbo, ved saksanlegget for Vardø herredsrett. Dødsboet er bundet av forliksavtalen som ble inngått. Etter herredsrettens syn har ikke Mabel Jakobsen kompetanse til å gå til nytt søksmål om de samme krav, og mangler rettslig interesse. Det subsidiære kravet i stevningen er et erstatningskrav på skyldgrunnlag. Et slikt krav må etter herredsrettens syn anlegges ved de saksøktes alminnelige bostedsverneting i Sverige. Om saksforholdet vises det ellers til herredsrettens kjennelse.

Mabel Jakobsen har i rett tid påkjært herredsrettens kjennelse, og har for lagmannsretten lagt ned slik påstand:

1. Asker og Bærum herredsretts kjennelse av 8. februar 1999 oppheves.

2. Saken fremmes for Asker og Bærum herredsrett.

3. Bob Nilsen og Heide K. Ask Zähle Nilsen dømmes, solidarisk ansvarlig, til å betale til Mabel Jakobsen saksomkostninger for Herredsretten og Lagmannsretten, med tillegg av 12 tolv prosent p.a. i forsinkelsesrente fra 14 fjorten dager etter forkynnelse av Lagmannsrettens kjennelse til betaling skjer.

Bob Nilsen og Heide K. Ask Zähle Nilsen har tatt til gjenmæle, og har for lagmannsretten lagt ned slik påstand:

1. Asker og Bærum herredsretts kjennelse av 8. februar 1999 stadfestes.

2. Mabel Jakobsen dømmes til å betale Heide K. Ask Zähle Nilsen og Bob Nilsen saksomkostninger for Asker og Bærum herredsrett med kr 40.462,50 samt saksomkostninger for Borgarting lagmannsrett, i begge tilfeller med tillegg av 12 % rente p.a. fra 14 dager etter forkynnelse av lagmannsrettens kjennelse til betaling skjer.

Mabel Jakobsen v/ advokat Nils-Henrik Pettersson har for lagmannsretten særlig anført:

Herredsretten har med urette lagt til grunn at forliket mellom konkursboet og de saksøkte avskjærer Mabel Jakobsen fra å reise søksmålet. Forliket er ikke bindende for henne.

Det erkjennes at konkursboet representerte dødsboet, og således hadde kompetanse til å inngå forliket. Dette kan imidlertid ikke være avgjørende for Mabel Jakobsens søksmålskompetanse. Hun var ikke part i forliket, og forliksavtalen er ikke bindende for henne, jf alminnelige kontraktsrettslige regler. Hun hadde heller ikke mulighet til å påvirke forliksavtalens innhold. Mabel Jakobsen er arving i dødsboet. Hun var ikke kreditor i konkursboet. Hennes interesser ved forliket ble det ikke tatt hensyn til, og for øvrig var hun ikke klar over at konkursboet forhandlet om forlik. Konkursboet skal ivareta kreditorenes interesser.

Det fremstår som meget urimelig at et forlik som Mabel Jakobsen ikke var part i, og hvor hun heller ikke kunne påvirke innholdet, avskjærer henne fra å få prøvet saken. Reelle hensyn tilsier at hun bedømmes å ha nødvendig rettslig interesse. Det vises til at de saksøkte etter forliket sitter igjen med verdier som langt overstiger det beløp som ble betalt til konkursboet. Alene eiendommen på Nesøya er verdt ca kr 13-14 millioner kroner.

Av bevis fremlagt med stevningen fremgår det at Trygve Nilsen anså overførslene til sønnen som proforma. Arven etter ham skulle ifølge Trygve Nilsens testament deles likt mellom de to livsarvingene. Avskjæres Mabel Jakobsen fra å få saken prøvet, har Bob Nilsen reelt sett fratatt henne farsarven.

Ved vurderingen av om det foreligger rettslig interesse, skal det foretas en helhetsvurdering, jf f. eks. avgjørelsen i [[Rt-1986-308]].

For det tilfellet at lagmannsretten anser forliket som bindende for Mabel Jakobsen, vil hun subsidiært anføre at forliket må settes til side, jf avtaleloven §36. Som tredjemann må hun kunne påberope seg bestemmelsen, jf avgjørelsen i [[Rt-1993-1474]]. Mabel Jakobsen har rettslig interesse i å få gyldigheten av forliket prøvet i medhold av bestemmelsen i avtaleloven §36.

Subsidiært krever Mabel Jakobsen erstatning på skyldgrunnlag. Det følger av Luganokonvensjonen artikkel 5 (3) at i sak om erstatning utenfor kontrakt er rette verneting domstolen på skadestedet, dvs det sted der skaden ble voldt eller oppsto. Tvistemålsloven §29 hjemler også internasjonal kompetanse, jf f .eks. avgjørelsen i [[Rt-1996-875]]. Etter rettspraksis er det avgjørende i forhold til §29 hvor den umiddelbare virkning har inntruffet. Her er det Asker, der Mabel Jakobsen bor. Også de saksøkte var bosatt der da overføringene ble foretatt.

Det er her ikke en enkeltstående handling som har påført Mabel Jakobsen økonomisk tap. Formuesskade er vanskeligere å definere som en hendelse enn f. eks. en personskade. Tapet er oppstått ved disposisjoner hvorved Mabel Jakobsen ble fratatt sin farsarv. Bob Nilsen kjente til skattekravet da eiendomsoverføringene m.v. ble foretatt. Det må legges til grunn at hensikten med overføringene var å unndra midler fra dekning av skattemyndighetens krav, og at overføringene var proformaverk. Ved forliket disponerte i realiteten de saksøkte over midler som dels var Mabel Jakobsens reelt sett.

Etter dette kan det ikke være tvil om at Asker og Bærum herredsrett er rett verneting for erstatningskravet.

Bob Nilsen og Heide K. Ask Zähle Nilsen v/ advokat Yngve von Ahnen henholder seg med reservasjon for omkostningsavgjørelsen - til herredsrettens kjennelse. For lagmannsretten har de særlig anført:

Det prinsipale kravet i stevningen går ut på at tredjemann dødsboet skal tilføres midler. Det alminnelige utgangspunkt er at det ikke er adgang til å reise søksmål til fordel for tredjemann. Mabel Jakobsen har ikke den nødvendige tilknytning til søksmålsgjenstanden, og mangler dermed rettslig interesse.

Søksmål for å få fastslått dødsboets rettsstilling må eventuelt besluttes av skifteretten i et tilfelle som dette, jf skiftelovens §20. Dødsboet skiftes ikke privat, og offentlig skifte er heller ikke åpnet. Mabel Jakobsen og for så vidt Bob Nilsen de to arvingene i dødsboet er dermed uten partsevne i dødsboet. For øvrig er heller ikke dødsboet et eget rettssubjekt i dette tilfellet, fordi boet ikke er tilbakelevert fra konkursboet etter bestemmelsen i konkursloven §136.

Ved tvist om omfanget av konkursboets beslagsrett er det konkursboet som avgjør om en sak skal forfølges, jf konkursloven §118. Den enkelte fordringshavers adgang til selv å forfølge krav på konkursboets vegne, er regulert i bestemmelsens annet ledd. I dette tilfellet er et slikt søksmål avskåret fordi konkursboet har forlikt saken mot kjæremotpartene.

I tilfellene der det etter en rettskraftig sluttutlodning inngår midler som skulle ha gått inn i konkursboet, er det aktuelt for vedkommende skifterett å bestemme at bobehandlingen skal fortsette med eventuell etterutlodning som resultat, jf konkursloven §139 jf §129. Det viser at verken Mabel Jakobsen eller dødsboet kan saksøke kjæremotpartene så lenge kreditorene i dødsboet ikke har fått full dekning og boet er tilbakelevert etter konkursloven §136.

Ved konkursboets stevning datert 22 oktober 1996 til Vardø herredsrett ble det lagt ned påstand som bl a er sammenfallende med kravene i søksmålet her. Anførslene i stevningen til støtte for disse kravene var de samme som gjøres gjeldene nå. Saken ble forlikt, og saken hevet. Det følger av forliksavtalen at beløpet kr 2,7 millioner er «fullt og endelig oppgjør av ethvert krav Konkursboet måtte ha mot Bob og Heide Nilsen». Mabel Jakobsen er ikke fordringshaver i konkursboet, og følgelig ikke direkte bundet av forliket. Hun pretenderer imidlertid å ha krav på dødsboets, dvs konkursdebitors vegne. Konkursdebitor må imidlertid respektere avgjørelser truffet av konkursboet, inklusive forliksavtaler. Det vises bl a til Huser s 166-169 og avgjørelsen i [[Rt-1989-1143]].

Her er realiteten at Mabel Jakobsen søker å reise et søksmål på konkursboets vegne, men konkursboet er bundet av forliksavtalen.

Under enhver omstendighet er ikke Asker og Bærum herredsrett kompetent domstol. Kjæremotpartene har ikke hjemting i Norge. Det følger av Luganokonvensjonens artikkel 2 at de eventuelt må saksøkes i Sverige. Vernetingsspørsmålet skal for øvrig vurderes isolert for hver saksøkt og hvert krav. I dette tilfellet foreligger ikke hjemmel for å saksøke kjæremotpartene etter reglene om særlige verneting for noe kravs vedkommende.

Det er uenighet i lagmannsretten om saken. Flertallet, lagmann Melander og lagdommer Bøhn, er enig med herredsretten i at søksmålet må avvises.

Etter flertallets syn må det anses som et sikkert utgangspunkt at det ikke er adgang til å reise søksmål om andre rettssubjekters rettigheter eller rettsstilling, se f eks [[Rt-1989-338]]. I enkelte tilfeller er slikt søksmål imidlertid særskilt hjemlet, som f eks etter arveloven §19 annet ledd og aksjeloven §15-5. Noen slik særskilt hjemmel for søksmål på tredjemanns vegne foreligger etter flertallets syn ikke for Mabel Jakobsen i dette tilfellet.

Det må riktignok anses som gjeldende rett at en loddeier i et dødsbo kan reise søksmål i eget navn og for egen risiko for å øke bomassen dersom boet ikke selv gjør det, jf [[Rt-1996-350]]. Dette kan skje også etter at boet er ferdig skiftet eller behandlingen av boet på annen måte er avsluttet, og uten at bobehandlingen formelt må gjenopptas for at boorganene skal kunne ta standpunkt til om kravet skal forfølges, jf [[Rt-1973-1472]].

Tilsvarende regler er lovfestet for så vidt gjelder konkursbehandling. Etter konkursloven §118 annet ledd kan en kreditor på visse vilkår reise søksmål på boets vegne dersom konkursboet ikke ønsker å forfølge en mulig rett. Søksmålsadgangen avskjæres imidlertid dersom det er inngått forlik mellom boet og vedkommende part om fordringen.

Sistnevnte regel følger etter flertallets syn allerede av alminnelige regler. Selv om noen har en økonomisk interesse i at et annet rettssubjekt tilføres verdier, innebærer dette ikke i seg selv at vedkommende har rettslig interesse i å reise søksmål på rettighetshaverens vegne: Rettighetshaveren disponerer selv over kravet, f eks ved å inngå forlik om det, eventuelt et magert forlik. Denne innskrenkningen må derfor også gjelde for den søksmålsadgangen loddeiere i dødsbo har etter rettspraksis. Flertallet finner det derfor klart at Mabel Jakobsen ikke kunne reist et søksmål som det foreliggende dersom bostyrer/loddeierflertallet i dødsboet hadde inngått forlik med de saksøkte.

I dette tilfellet er det konkursboet som har ført sak om de formuesgjenstandene Jakobsens søksmål gjelder, og inngått utenrettslig forlik med motparten om disse. At et utenrettslig forlik ikke har rettskraftvirkning, er her uten betydning. Gjennom konkursen var adgangen til å råde over kravene, herunder om de skulle forfølges rettslig, fratatt dødsboet og overtatt av konkursboet. Konkursboet valgte å inngå forlik, og dette var bindende for konkursdebitor (dødsboet). Etter flertallets syn må det følge av sammenhengen i reglene her at konkursboets inngåelse av forlik får samme virkning som om det var dødsboet som hadde inngått et slikt forlik, noe som som nevnt ovenfor avskjærer Jakobsens adgang til selvstendig søksmål.

Mabel Jakobsen anfører at hun må ha adgang til å få satt forliket til side etter avtaleloven §36, men flertallet finner det klart at søksmålsadgangen er avskåret også for så vidt gjelder en slik anførsel. Også eventuelle ugyldighetsbeføyelser er det forbeholdt rettighetshaveren selv å gjøre gjeldende. Det vil nok kunne tenkes unntakstilfeller hvor forhold som kan gjøre det aktuelt å angripe et inngått forlik oppdages så sent eller under slike omstendigheter at det kan være rimelig å la enkeltkreditorer få adgang til å gjøre innsigelsene gjeldende uten hinder av hovedregelen i konkurslovens §118 annet ledd, og at loddeiere kan få en tilsvarende adgang til dette. Men dette er etter flertallets mening ikke aktuelt her. Det foreligger ingen opplysninger i saken om forhold som skulle tilsi at det sett fra boets side var grunn til å anse det inngåtte forliket som uforbindende. Om konkursboet ved inngåelsen av forliksavtalen eventuelt ikke var tilstrekkelig oppmerksom på eller ikke tok tilstrekkelig hensyn til arvingenes interesser ved forliksavtalen, må være uten betydning for adgangen til å fremme Jakobsens søksmål mot ekteparet Nilsen. Dette var som nevnt boets sak. Om Jakobsen mener boet dermed rettsstridig krenket hennes interesser, måtte dette forholdet eventuelt vært forfulgt gjennom erstatningssøksmål mot boet eller dets representanter.

Mabel Jakobsens prinsipale påstand må derfor avvises, inkludert den prinsipale påstandens punkt 4 om at ekteparet Nilsen skal betale samlede leieinntekter fra huset på Nesøya til dødsboet. Dette kravet er også regulert av forliksavtalen mellom konkursboet og ekteparet Nilsen, og det står ikke i noen særstilling med hensyn til adgangen til å reise søksmål på boets vegne.

Reglene om rettslig interesse er derimot ikke til hinder for at Mabel Jakobsen reiser fullbyrdelsessøksmål med krav om erstatning for tap hun mener de saksøkte har påført henne. Her er saksøkerens pretensjon avgjørende. Også hennes subsidiære påstand må imidlertid avvises. Her tiltrer flertallet herredsrettens begrunnelse.

Etter dette stadfestes herredsrettens avvisningskjennelse. Kjæremålet har vært forgjeves, og kjæremotpartene tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten i samsvar med hovedregelen i tvistemålslovens §180 første ledd og for herredsretten etter hovedregelen i tvistemålslovens §180 annet ledd jf §175 første ledd. Omkostningene for lagmannsretten settes i samsvar med oppgave til 15 200 kroner. For herredsretten hadde de saksøkte ikke gitt omkostningsoppgave. For lagmannsretten har de gitt slik oppgave og begrunnet den. Motpartene har protestert mot beløpets størrelse. Flertallet tilkjenner omkostninger for herredsretten i samsvar med oppgaven, ettersom kravet anses for å falle inn under det som kan kreves dekket etter tvistemålslovens §176 første ledd. Saksanlegget gjelder verdier som ikke er ubetydelige, og det må åpenbart ha vært et omfattende arbeid for prosessfullmektigen å sette seg inn i saken. Omkostningene for herredsretten settes derfor til 40 462,50 kroner.

Mindretallet, lagdommer Bull, bemerker:

Det er tidligere reist stevning mot de samme saksøkte om de samme krav som det nå er nedlagt prinsipal påstand om. Både i tidligere og nåværende stevning er den nedlagte påstand basert på en anførsel om at dødsboet har krav overfor de saksøkte. Den forrige saken ble hevet ved Vardø herredsretts kjennelse av 17. oktober 1997 etter at det ble inngått et utenrettslig forlik mellom partene i den saken. En slik heving av saken medfører ikke at forliket får noen slik rettskraftvirknig som omhandlet i tvistemålsloven §163, jf. Schei: Tvistemålsloven side 527. Den saken var for øvrig ikke reist av Mabel Jakobsen, som nå er saksøker, men av Trygve Nilsens konkursbo. Konkurs ble åpnet etter hans død, slik at det var Trygve Nilsens dødsbo, dets konkursbo som må anses å ha vært saksøker den gang. Behandlingen av dette konkursboet er siden avsluttet. Det skjedde ved sluttutlodning av 30. juni 1988.

Konkursdebitors urådighet over konkursboet opphører når konkursbehandlingen er endelig avsluttet i henhold til konkursloven §137. Eventuell formue som fortsatt tilhører konkursdebitor får han da personlig rådighet over. Det vil si at eventuelle krav som kan gjøres gjeldende av Trygve Nilsens dødsbo er formue som dette dødsboet på ny har fått rådighet over. Det er nettopp et slikt krav som Mabel Jakobsen anfører i stevningen at dødsboet har overfor de saksøkte. Anførslene i stevningen må oppfattes dithen at den inngåtte forliksavtale ikke er avgjørende for om dødsboet har de krav som i stevningen er fremsatt overfor de saksøkte. Det vises for så vidt til anførselen om urimeligheten i at Mabel Jakobsen ikke kunne påvirke innholdet av forliksavtalen, og den subsidiære anførsel om at forliket kan settes til side i medhold av avtaleloven §36. Regelen i konkusloven §118 annet ledd 1. punktum i.f. kan ikke være til hinder for at konkursdebitor på avtalerettslig grunnlag angriper en avtale som er inngått av konkursboet. Bestemmelsen regulerer bare forholdet mellom en fordringshaver og kursboet. Regelen i konkursloven §139 om fortsettelse av konkursbehandlingen kan i dette tilfellet ikke føre til at konkursdebitor (dødsboet) ikke har rådighet over de krav som er gjort gjeldende, idet det ikke er avsagt noen kjennelse om fortsettelse av bobehandlingen.

Det følger av kjennelse i [[Rt-1996-350]] at en loddeier i et dødsbo kan gå til søksmål med krav om dom til fordel for boets formuesmasse når dødsboet ikke selv vil reise søksmål om dette. Det vises også til [[Rt-1973-1472]]. Dødsboet kan her ikke sies å være villig til å til søksmål om kravet. - Under enhver omstendighet vil det i dette tilfellet virke urimelig å legge avgjørende vekt på at dødsboets konkursbo reiste søksmål om kravet. Det etterfølgende utenrettslige forlik er inngått uten medvirkning fra den ene loddeieren i dødsboet, Mabel Jakobsen, mens den andre loddeieren, Bob Nilsen, ved forliksinngåelsen opptrådte som motpart til dødsboet.

Mindretallet er etter dette kommet til at Mabel Jakobsen har rettslig interesse i å reise sak om de krav som er gjort gjeldende i den prinsipale påstanden. Men mindretallet er under tvil kommet til at Luganokonvensjonens bestemmelser er til hinder for at noen del av søksmålet fremmes for Asker og Bærum herredsrett og stemmer derfor for stadfestelse av punkt 1 i slutningen i herredsrettens kjennelse og at hver av partene bærer sine saksomkostninger.

Slutning:

1. Herredsrettens kjennelse punkt 1 stadfestes.

2. I saksomkostninger for herredsretten betaler Mabel Jakobsen 40.462,50 -førtitusenfirehundreogsekstito- 50/100 - kroner til Bob Nilsen og Heide K. Ask Zähle Nilsen i fellesskap senest to uker etter forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse med tillegg av forsinkelsesrente etter den satsen som til enhver tid gjelder, for tiden 12 prosent pr år, fra forfall til betaling skjer.

3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Mabel Jakobsen 15.200 -femtentusentohundre- kroner til Bob Nilsen og Heide K. Ask Zähle Nilsen i fellesskap senest to uker etter forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse med tillegg av forsinkelsesrente etter den satsen som til enhver tid gjelder, for tiden 12 prosent pr år, fra forfall til betaling skjer.

[[Kategori:Lagmannsretter]]

LB-1999-881 - Sideversjonshistorikk

Import: XML-importering