Import: XML-importering

2018-10-22T04:35:37Z

XML-importering

Ny side

{{Lagmannsretter
|Instans=

Borgarting lagmannsrett - Dom
|Dato=
2002-01-18
|Publisert=
LB-2001-01682
|Sammendrag=

|Stikkord=
Strafferett
|Saksgang=
Oslo byrett Nr. 00-00835A - Borgarting lagmannsrett LB-2001-01682 M/02. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2002-00204.
|Parter=
Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Marit Bakkevig) mot A (Forsvarer: Advokat Hanne Pentzen).
|Forfatter=
Lagdommer Ragnhild Dæhlin, formann. Lagdommer Jørgen Fr. Brunsvig. Tilkalt dommer, sorenskriver Ragnar Thoresen. 4 meddommere
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§192 Straffeloven (1902) §192], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§223 §223], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§49 §49], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§52 §52], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§53 §53], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§54 §54], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§62 §62], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§63 §63], [https://lovdata.no/lov/1965-06-18-4/§31 Veitrafikkloven (1965) §31], [https://lovdata.no/lov/1965-06-18-4/§3 §3], [https://lovdata.no/lov/1969-06-13-26/§3-1 Skadeserstatningsloven (1969) §3-1], [https://lovdata.no/lov/1969-06-13-26/§3-3 §3-3], [https://lovdata.no/lov/1969-06-13-26/§3-5 §3-5], [https://lovdata.no/lov/1981-05-22-25/§376e Straffeprosessloven (1981) §376e], [https://lovdata.no/lov/1981-05-22-25/§427 §427]
}}

Tiltalte A, bopel - - veien 10D, - - Oslo, er født den *.*. 1971. Han er norsk statsborger, gift og uten barn. Tiltaltes bruttoinntekt er kr 250.000 pr. år. Han har ingen formue og oppgir å ha en gjeld på en million kroner. Tiltalte har to arbeidsforhold, som frokostvert på et hotell og som kjøttskjærer. Han er tidligere ustraffet, og det er ikke opplyst om nye straffbare handlinger etter forholdene i denne sak.

Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Oslo 19. mars 2001 er han satt under tiltale ved Oslo byrett til fellelse etter:

I.

Straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ,

for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang, nemlig samleie.

Grunnlag er følgende forhold:

a) Ultimo mai 1999, i et hybelhus på X i Oslo på rommet til B, slengte han B ned på sengen og trakk genseren hennes oppover hodet slik at armene hennes var låst, hvoretter han trakk av henne bukse og truse. B gjorde motstand hvoretter han satte seg over henne og tok kvelertak på henne slik at motstanden opphørte. Han førte deretter sin penis inn i hennes skjede og gjorde samleiebevegelser inntil sædavgang.

b) Søndag 10. juli 1999 i leilighet i - - vei 6 C i Oslo, dyttet han B inn på et soverom og ned på en seng og bandt deretter hendene hennes sammen på ryggen. Han trakk deretter av henne trusen og bandt hennes ene fot fast i sengegavlen hvoretter han førte sin penis inn i hennes skjede og gjorde samleiebevegelser inntil sædavgang.

c) I tiden torsdag 22. juli 1999 ca kl 1930 - fredag 23. juli 1999 ca kl 0100 på bopel i - - vei 1, Oslo, bandt han hendene til B sammen på ryggen og kastet henne ned på gulvet, hvoretter han trakk av henne bukser og truse. Han la henne deretter på sengen og førte sin penis inn i henne skjede og gjorde samleiebevegelse inntil sædavgang. Han snakket deretter med B i noen tid hvoretter han, mens hun fortsatt hadde hendene bundet sammen, gjennomførte et nytt samleie. Han løsnet deretter knuten rundt hendene hennes, men da hun forsøkte å komme seg ut av leiligheten, bandt han henne ene hånd fast i sengen og gjennomførte minst et samleie til før hun sovnet ca kl 0100.

II.

Straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ, jf. §49,

for ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha forsøkt å tvinge noen til utuktig omgang, nemlig samleie.

Grunnlag er følgende forhold:

Ultimo mai 1999, i et hybelhus på X i Oslo på rommet til B, la han B ned på sengen hvoretter hun, fordi hun gjorde motstand, falt ned på gulvet. Han slo hodet hennes mot sengen og/eller dyttet overkroppen hennes inn under sengen og holdt henne fast hvoretter han trakk av henne benklærne, la seg over henne og forsøkte å gjennomføre et samleie, men lyktes ikke idet hans penis ikke var erigert.

III.

Straffeloven §223 første ledd,

for ulovlig å ha berøvet en annen friheten eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold:

Torsdag 22. juli 1999 ca kl 1930 i 6. etg. i boligblokk i - - 1, tok han tak i B idet hun kom ut av heisen og tvang henne opp i sin egen leilighet i 7. etg. Her lukket han henne først inne på badet, hvoretter han bandt hendene hennes sammen og holdt henne fast i sengen som beskrevet under post I c) og nektet henne å forlate leiligheten inntil B sovnet ca kl 0100.

IV.

Vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §3,

hvoretter enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.

Grunnlag er følgende forhold:

Lørdag 24. juli 1999 ca kl 1730 på Riksvei 171 ved - - veien i Sørum kommune, kjørte han VW Golf personbil med kjennetegn xxx uten å være tilstrekkelig aktpågivende og oppmerksom, slik at han kom over i motgående kjørebane hvorpå han kolliderte med møtende buss med kjennetegn xxx med den følge at det oppsto store materielle skader og han selv ble skadet og innlagt i sykehus.

Oslo byrett avsa 3. april 2001 dom med slik domsslutning:

1. A, født *.*..71, dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ, straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ, jf. §49, straffeloven §223, første ledd og vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §3, sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd, til fengsel i 3 - tre - år. I medhold av straffeloven §52, §53, §54 utstår fullbyrdelsen av 1 - ett - år og 6 - seks - måneder av straffen med en prøvetid på 2 - to - år.

2. A dømmes til innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av dommen til å betale erstatning og oppreisning til B med kr 20.000 - tyvetusen.

3. Saksomkostninger idømmes ikke.

Påtalemyndigheten og tiltalte har i rett tid påanket dommen. Påtalemyndighetens anke gjelder straffutmålingen. Tiltaltes anke gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for tiltalens post I, II og III og det borgerlige rettskrav.

Ved lagmannsrettens beslutning av 16. mai 2001 ble påtalemyndighetens og As anker henvist til ankeforhandling.

Ankeforhandlingen fant sted i Oslo tinghus 14., 15., 16. og 17. januar 2002. A møtte og avga forklaring. Fornærmedes bistandsadvokat, advokat Elisabeth Schøning, var til stede under forhandlingen og prosederte det borgerlige rettskrav fra fornærmede. Det ble avhørt ti vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Lagretten er forelagt fem hovedspørsmål og fire tilleggsspørsmål som alle er besvart med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn.

Aktor la ned denne påstand:

1. A, født *.*. 1971, dømmes for overtredelse av straffelovens §192 første ledd, 2. straffalternativ, §192 første ledd, 2. straffalternativ jf §49 og 223 første ledd til en straff av fengsel i 4 - fire - år, som en fellesstraff med straff for forholdet som er rettskraftig avgjort ved Oslo byretts dom av 3. april 2001, jf. straffelovens §62 og §63, annet ledd.

2. A dømmes til å betale oppreisning til B, fastsatt etter rettens skjønn og begrenset oppad til 120.000 - etthundredeogtyvetusen - kroner.

3. Saksomkostninger ilegges etter rettens skjønn.

Forsvareren la ned denne påstand:

A anses på mildeste måte.

A skal etter dette dømmes for tre overtredelser av straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ, ett forsøk på overtredelse av samme bestemmelse og en overtredelse av straffeloven §223 første ledd og for det forhold som ble rettskraftig avgjort ved Oslo byretts dom av 3. april 2001.

Lagmannsretten bemerker:

Etter lagrettens kjennelse sammenholdt med bevisførselen i saken, legges følgende saksforhold til grunn:

A er tamil og kom fra Sri Lanka til Norge i desember 1991. Siden han kom til Norge har han gått på skole og vært i arbeid. Han forstår og snakker noe norsk. I 2000 giftet han seg med en kvinne fra Sri Lanka som flyttet til Norge. A har opplyst at noen av hans fjerne slektninger bor her i landet.

Tiltalte traff fornærmede, B, gjennom venner den 17. mai 1996. De ble kjærester i november samme år og innledet da et seksuelt forhold. B var på dette tidspunkt 17 år, gikk på videregående skole og bodde hos sin mor på Z. Etter hvert bodde imidlertid B mye hjemme hos tiltalte. Den første tiden var forholdet mellom tiltalte og B godt. B har forklart at hun var svært forelsket i tiltalte. Etter en tid begynte det å bli problemer i forholdet som blant annet ble preget av mye krangling fra begge sider. Lagmannsretten legger til grunn at dette dels skyldtes at tiltalte ønsket å ha kontroll med B og opparbeidet følelse av sjalusi og utrygghet på fornærmede. Forholdet vedvarte imidlertid, men det var stadig brudd mellom dem inntil det endelige bruddet kom våren 1999.

B fullførte videregående skole, og sommeren 1998 begynte hun å arbeide ved Radiumhospitalet. Etter bruddet våren 1999 fortsatte tiltalte å kontakte B. Han ringte, oppsøkte henne og fulgte etter henne når hun gikk fra arbeidet. Dette skjedde til stadighet. Dels fordi hun ønsket at tiltalte ikke skulle finne henne og dels fordi hun ville bo for seg selv, fikk hun i mai 1999 leie en hybelleilighet på X gjennom sin arbeidsgiver. Et par dager etter at hun hadde flyttet inn fant tiltalte ut hvor B bodde og fortsatt med å ringe og å oppsøke henne.

I slutten av mai oppsøkte tiltalte henne uten avtale i hybelhuset. Han kom seg inn på hennes rom hvor han slengte henne ned på sengen og trakk genseren hennes over hodet slik at han fikk låst armene hennes. Deretter fikk han trukket av henne buksene. B gjorde motstand og han satte seg da over henne og tok kvelertak på henne slik at motstanden opphørte. Deretter gjennomførte han samleie med B inntil sædavgang.

En annen dag i slutten av mai ble B på ny utsatt for overgrep. Tiltalte kom igjen uanmeldt til hybelhuset og tok seg inn der hvor B bodde. Han la B på sengen, men hun gjorde motstand og falt på gulvet. Tiltalte slo hodet hennes mot sengen og la seg over henne og trakk av henne buksene. Han la seg over henne og forsøkte å gjennomføre et samleie, men klarte ikke det da hans penis ikke var erigert.

Etter disse hendelsene ble B opprevet og redd. Hun fant ut at hun måtte flytte et annet sted for å komme vekk fra tiltalte. Hun fikk midlertidig bo hos sin mors tidligere samboer, i - - vei 6. Det tok imidlertid ikke lang tid før tiltalte også denne gangen fant ut hvor hun bodde, og han fortsatt med å kontakte, oppsøke og forfølge B.

Søndag 10. juli var B alene i leiligheten i - - vei 6. Tiltalte klarte da å komme inn i leiligheten hvor han dyttet B ned på en seng og bandt hendene hennes sammen på ryggen. Tiltalte dro av henne trusen og bandt hennes ene fot fast i sengegavlen. Deretter gjennomførte han samleie med henne til sædavgang.

Etter dette fant B ut at hun heller ikke kunne bo i - - vei, og hun fikk leie en leilighet i - - vei 1 hvor hun flyttet inn 16. juli. Den 22. juli ca kl. 1930 skulle hun ta heisen opp til sin nye leilighet og møtte da tiltalte i heisen. Det viste seg at han hadde flyttet til samme hus, hvilket B har opplyst at hun ikke visste. Han hindret henne i å gå av heisen i sin etasje og dro henne inn i sin leilighet som var i etasjen over mens hun gjorde motstand. Der låste han henne inne på badet. Etter en stund låste han opp, bandt hendene hennes sammen på ryggen og kastet henne ned på gulvet og trakk av henne buksene. Tiltalte gjennomførte deretter samleie med henne til sædavgang. Etter en tid gjennomførte han et nytt samleie, og hendene var fortsatt bundet. B har opplyst at det sprengte i hendene hennes og at hun fikk veldig strekk i den ene skulderen. Hun har videre opplyst at tiltalte sa han ville ta livet sitt, og at de skulle begå selvmord sammen. Han truet også med å ta livet av andre som sto B nær. Tiltalte drakk også brennevin.

Etter en tid løsnet tiltalte hendene hennes, men da B forsøkte å komme ut av leiligheten, bandt han hennes ene hånd fast i sengen og gjennomførte minst et samleie til. Etter dette så B det som umulig å komme ut av leiligheten, og hun ble liggende inntil tiltalte og sovnet ca kl. 0100.

B var på sitt arbeide neste dag. Etter å ha ringt sin mor og fortalt om det som hadde skjedd, anmeldte hun tiltalte til politiet den 24. juli.

På bakgrunn av Bs forklaring legger lagmannsretten til grunn at hun ikke gikk til anmeldelse tidligere fordi hun ikke ville skade tiltalte og håpet at han ville slutte med å kontakte henne. Etter den siste hendelsen ble hun imidlertid alvorlig redd tiltalte som hun syntes ble mer og mer «rar» og mer og mer voldelig. Hun ble også svært bekymret for hans trusler om å ta andres liv.

Etter anmeldelsen har tiltalte ikke tatt kontakt med B.

Straffutmålingen:

Tiltalte har gjort seg skyldig i flere alvorlige overtredelser av straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ, og i et av tilfellene holdt han fornærmede innelåst i mange timer. Allmennpreventive grunner tilsier at det må idømmes en streng straff i denne sak. Det vises videre til den rettspraksis fra Høyesterett som foreligger i tilsvarende saker.

I skjerpende retning legger lagmannsretten vekt på at tiltaltes voldsbruk har omfattet kvelertak, binding av hennes hender og binding av fornærmede til sengen. Det legges også vekt på at tiltalte den siste gangen kom med alvorlige trusler både mot fornærmede og mot nærstående av henne.

Tiltalte har nærmest drevet en slags forfølgning av B som førte til at hun flyttet flere ganger. Forfølgningen må ha vært svært plagsom og skremmende. Videre har de seksuelle overgrepene skapt frykt og angst hos henne. Hun har opplyst at hun fortsatt er sterkt preget av overgrepene. B har giftet seg etter hendelsene og har fått en sønn. De bor hos hennes mor på Z fordi hun trenger støtte og omsorg fra den øvrige familie. B har fortalt at hun er blitt svært redd, til tider deprimert, og at hun har problemer med å være hjemme alene. Hun trekker da for gardinene og setter på høy musikk for ikke å høre mistenkelige lyder. B har problemer når det gjelder det seksuelle forhold til sin mann og har derfor eget soverom. Etter lagmannsrettens syn trekker også disse momenter i skjerpende retning.

Det er omtrent to og et halvt år siden de straffbare handlinger ble begått. Etter lagmannsrettens syn kan dette ikke bebreides tiltalte. Imidlertid finner lagmannsretten at tidsmomentet ikke kan tillegges særlig vekt i formildende retning ved så alvorlige overgrep som i denne sak. Det vises i denne forbindelse til Høyesteretts dom av 20. mars 2001 ( [[Rt-2001-411]]). Lagmannsretten vil videre bemerke at det synes som om tiltalte har manglet evner til å komme gjennom de problemer som bruddet med B medførte for ham. Det er ikke fremkommet opplysninger i saken som kan danne grunnlag for å ha noen oppfatning om hva dette kan skyldes. Tiltaltes manglende evner i denne forbindelse og det følelsesmessige kaos som må ha bygget seg opp hos ham, kan imidlertid ikke tillegges nevneverdig vekt i formildende retning.

Tiltalte har anført at han vil få store økonomiske problemer hvis han må sone en lang fengselsstraff. Hans utenlandske kone kan komme i en vanskelig stilling da hun har vært kort tid i Norge og bare har en deltidsjobb. Etter lagmannsrettens syn kan heller ikke disse momenter tillegges vekt av betydning.

Lagmannsretten er etter dette kommet til at straffen passende kan settes til fengsel i tre år og tre måneder. Etter rettens syn er det ikke grunnlag for å gjøre noen del av straffen betinget.

Den overtredelse av vegtrafikkloven §31, første ledd, jf. §3 som tiltalte ble endelig dømt for ved byrettens dom i denne sak, er tillagt vekt i skjerpende retning, jf. straffeloven §63, annet ledd.

Erstatningskravet:

Påtalemyndigheten har fremmet erstatningskrav på B s vegne, jf. straffeprosessloven §427. Det kreves erstatning for ikke-økonomisk skade, begrenset oppad til kr 120.000. Tiltalte har for så vidt erkjent ansvar for den del av kravet som gjelder erstatning for påførte utgifter.

B flyttet fra leiligheten i - - vei 1 umiddelbart etter hendelsen 22.- 23. juli 1999. Hun måtte betale et administrasjonsgebyr fordi hun sa opp leiekontrakten så kort tid etter at den var inngått og husleie for august og september 1999. B har i denne forbindelse hatt et tap på kr 8.437 som tiltalte må erstatte etter skadeserstatningsloven §3-1.

Lagmannsretten finner videre at vilkårene for erstatning for ikke-økonomisk skade etter skadeserstatningsloven §3-5, bokstav b, jf. §3-3 er til stede. Lagmannsretten har særlig lagt vekt på handlingenes art, og at handlingene var svært krenkende overfor B. Lagmannsretten viser til det som er bemerket om dette ovenfor under punktet om straffutmålingen. B har anført at hun har fått angst og søvnproblemer som fortsatt vedvarer, og at hun har fått vansker i sitt seksualliv. Det er ikke fremlagt noen dokumentasjon i denne forbindelse, men retten finner at kravet om årsakssammenheng er oppfylt. Bs forklaring om problemene legges til grunn, og lagmannsretten viser til det som bemerkes ovenfor om disse forhold under avsnittet som straffutmålingen. Det vises videre til det som bemerkes i NOU 1997:23 Seksuallovbrudd side 46, avsnitt 4.4.1 om vernet interesse og skadevirkninger og avgjørelsen inntatt i [[Rt-1988-532]].

Etter en skjønnsmessig vurdering er lagmannsretten kommet til at den samlede erstatning for lidt tap og ikke-økonomisk skade settes til kr 60.000.

Meddommerne har ikke deltatt i pådømmelsen av erstatningskravet, jf. straffeprosessloven §376e. Det vises til Hans Kristian Bjerke og Erik Keiserud: Straffeprosessloven (3. utg.) side 1327.

Saksomkostninger:

Tiltalte har en lang soningsperiode foran seg hvor han antas å være uten nevneverdige inntekter. Etter omstendighetene finner lagmannsretten at saksomkostninger ikke idømmes.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. A, født *.*. 1971, dømmes for overtredelse av straffeloven §192, første ledd, 2. straffalternativ, §192, første ledd, 2. straffalternativ, jf. §49 og §223, første ledd, sammenholdt med straffeloven §62 og §63, annet ledd og det forhold som er rettskraftig avgjort ved Oslo byretts dom av 3. april 2001 til en straff av fengsel i 3 - tre - år og 3 - tre - måneder.

2. A dømmes til å betale 60.000 - sekstitusen - kroner til B innen 2 - to - uker etter forkynnelsen av denne dom.

3. Saksomkostninger idømmes ikke.

[[Kategori:Lagmannsretter]]

LB-2001-1682 - Sideversjonshistorikk

Import: XML-importering