Import: XML-importering

2018-10-22T04:39:51Z

XML-importering

Ny side

{{Lagmannsretter
|Instans=

Borgarting lagmannsrett - Kjennelse
|Dato=
2002-02-07
|Publisert=
LB-2001-04087
|Sammendrag=

|Stikkord=
Straffeprosess, Dokumentinnsyn
|Saksgang=
Drammen forhørsrett Nr 01-1912 F - Borgarting lagmannsrett LB-2001-04087 M/04. Kjæremål til Høyesterett forkastet, HR-2002-00455.
|Parter=
Kjærende part: A.
|Forfatter=
Lagmann Fosheim, lagdommerne Mitsem, Jorkjend
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1981-05-22-25/§242 Straffeprosessloven (1981) §242], [https://lovdata.no/lov/1981-05-22-25/§292 §292], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§148 Straffeloven (1902) §148], [https://lovdata.no/lov/1981-05-22-25/§241 §241], [https://lovdata.no/lov/1981-05-22-25/§264 §264]
}}

A, født *.*. 1963, er siktet for overtredelse av strl §148 2. straffalternativ.

I brev fra hans forsvarer, advokat Fridtjof Feydt, til Drammen forhørsrett av 26. oktober 2001 (dok. XI/30) ble det etter straffeprosessloven §242 begjært innsyn i dokumenter, herunder lydbåndopptak, til belysning av den kontakt som hevdes å ha funnet sted mellom polititjenestemenn (som utga seg for å være medlemmer av Hells Angels) og de medsiktede B og C.

Det ble vist til oppslag i Dagbladet og til en anonym kilde som bekreftet at slik kontakt var tatt med B. Forsvareren mente også å ha holdepunkter for at det samme gjaldt for C. B og C skal dermed ha vært utsatt for ulovlige etterforskningsmetoder, et «komplott», som kan ha påvirket, «smittet», de forklaringer de senere avga - herunder forklaringer fra C der A ble trukket inn som medvirker. Idet B har benektet å ha vært utsatt for noen slik kontakt, og C har forklart at han antagelig ble det, gjorde forsvareren også gjeldende at det er av betydning for vurderingen av deres troverdighet å få innsikt i om de i så henseende har forklart seg usant.

Siden siktede og forsvareren ikke var gitt slikt innsyn, ble spørsmålet innbragt for forhørsretten etter straffeprosessloven §242 tredje ledd. Subsidiært ble det begjært avhør av politiinspektør Thomas Fredrik Blom til avkreftelse av mistanken mot A, jf. §241 første ledd.

Politiet uttalte seg til begjæringen 13. november 2001 (dok. XI/31) og påsto den ikke tatt til følge. Forsvareren avga en ny uttalelse 15. s.m. (XI/9-17).

Drammen forhørsrett avsa kjennelse 28. november 2001 (dok. XI/39) med slik slutning:

Begjæring fra siktede As forsvarere om dokumentinnsyn eller rettslig avhør av etterforskingsleder pinsp Thomas Blom om opplysninger vedrørende mulig bruk av utradisjonelle eller ulovlige etterforskingsmetoder i sakskomplekset som siktelsen gjelder tas ikke til følge så framt opplysningene eller dokumentene ikke er inkorporert i de ordinære etterforskningsdokumentene eller dokumentene har vært framlagt for retten.

Siktede har påkjært kjennelsen. Forsvareren har inngitt støtteskriv av 19. desember 2001 (dok. XI/48), der det nedlegges følgende påstand:

A og hans forsvarer gis innsyn i de opplysninger som foreligger enten det gjelder skriftlige nedtegnelser eller lydopptak vedrørende forutgående kontakt mellom C og B på den ene side, og politiagenter på den annen side.

Påstanden er begrenset til å gjelde spørsmålet om dokumentinnsyn, og i så henseende gjøres de samme anførsler gjeldende som for forhørsretten. I tillegg anføres at det er en saksbehandlingsfeil at forhørsretten ikke innhentet og vurderte det materialet som forsvareren mener bør stilles til rådighet for ham og siktede.

Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet og støtteskrivet. I telefaks av 21. desember 2001 ble det bedt om utsettelse med å avgi tilsvar til i uke 2 i 2002. Ved lagmannsrettens brev av samme dato ble det gitt frist til 14. januar 2002, og det er inngitt tilsvar av denne dato, med kopi til forsvareren. Påtalemyndigheten har, som for forhørsretten, anført at de spørsmål forsvareren ønsker belyst er uten relevans, og understreket at man «har konsekvent unnlatt å bekrefte eller å benekte metodebruk som ikke er relevant for bevisføringen».

Lagmannsretten har kommet til samme resultat som forhørsretten og kan i store trekk også tiltre forhørsrettens begrunnelse. I tillegg vil lagmannsretten bemerke:

As forsvarer har krevet innsyn i dokumenter som ikke er ført inn i sakens dokumentfortegnelse og dermed heller ikke er betraktet som slike «sakens dokumenter» som siktede og forsvareren skal gis innsyn i etter straffeprosessloven §242, jf. også (etter at tiltale er tatt ut) §264.

Medsiktede B ble avhørt som vitne 8. mars 2001, som et ledd i politiets alibisjekk av Hells Angels-medlemmer på Hamar. Han benektet kjennskap til hvem som sto bak sprengningen av Bandidos-lokalene i Drammen. B ble siktet 17. august 2001 og pågrepet samme dag. I avhør 19. august 2001 (dok. VIII/7), med forsvarer tilstede, erkjente han å ha utført sprengningen sammen med C.

C var avhørt som vitne 7. mars 2001, og i likhet med B benektet han å ha noen relevant kjennskap til sprengningen. Han ble siktet og pågrepet 17. august 2001. I avhør 20. august 2001 erkjente han å ha vært sammen med B ved sprengningen. I avhør 29. august 2001 (IX/19) trakk han inn A som delaktig i planleggingen.

A ble deretter, den 30. august 2001, siktet, og han ble pågrepet påfølgende dag. Han har ikke erkjent noen delaktighet.

Lagmannsretten forstår det slik at det er i tidsrommet fra avhørene i begynnelsen av mars 2001 og frem til siktelsene av 17. august 2001 at utradisjonelle etterforskningsskritt hevdes å ha funnet sted.

Forsvareren har vist til [[Rt-1999-1269]], der et bevis - nærmere bestemt en forklaring fra siktede som var fremskaffet ved en provokasjonshandling - ble ansett for å være ulovlig ervervet og ikke burde ha vært tillatt ført. Det er gjort gjeldende at det også i nærværende sak kan foreligge slike ulovlig ervervede bevis, ved den kontakt som hevdes å ha foreligget mellom B og C og polititjenestemenn som utga seg for å være Hells Angels-medlemmer.

Så langt fremstår det imidlertid som helt uaktuelt for påtalemyndigheten å føre bevis som eventuelt måtte være ervervet ved en slik eventuell kontakt. I motsatt fall ville problemstillingen fra avgjørelsen i 1999 - herunder forbudet mot selvinkriminering - kunne være aktuell i forhold til B og/eller C, og den måtte i så fall vurderes. Det er imidlertid ingen foranledning til nå å ta standpunkt til lovligheten av en hypotetisk bevisførsel.

Forsvareren har også gjort gjeldende at innsikt i slike eventuelle forutgående etterforskningsskritt kan ha betydning for vurderingen av de bevisene som det er aktuelt å føre. Det er i denne forbindelse fremhevet at det er påkrevet å få innsikt i «de bakenforliggende årsaker til at B og C har forklart seg slik som de har gjort».

Lagmannsretten vil til dette innledningsvis peke på at påtalemyndigheten - slik det også fremgår av kjæremålsutvalgets kjennelse i [[Rt-1993-1121]] - har en viss skjønnsmessig adgang til å vurdere hva som skal gjøres til saksdokumenter og falle inn under §242, og hva som bare skal betraktes som utgangspunkter for etterforskningen. Som det videre fremgår av [[Rt-1991-1142]], må retten vurdere denne avgrensningen i forhold til regelen om bevisavskjæring under hovedforhandlingen i straffeprosessloven §292, dvs. spørsmålet om det dreier seg om noe som må karakteriseres som irrelevant («forhold som er uten betydning for saken») eller overflødig («forhold ... som allerede er tilstrekkelig bevist»).

As forsvarer har, som det fremgår ovenfor, gjort gjeldende at B ble kontaktet av polititjenestemenn som utga seg for å være medlemmer av Hells Angels. Men selv om det legges til grunn at dette er riktig, kan ikke lagmannsretten se at det er noen mulighet for at en slik kontakt - og en avklaring av hva som kan ha kommet frem ved denne - kan ha betydning for As sak. B har overhodet ikke nevnt A som medvirker. A ble derimot trukket inn i saken av C, og han ble deretter umiddelbart siktet og pågrepet. Foreholdt at A var pågrepet og varetektsfengslet, har B for øvrig sagt at han ikke ønsker å kommentere dette, jf. dok VIII/7, side 21.

Lagmannsretten legger til at B har forklart at han ikke har vært utsatt for etterforskningsskritt som dem forsvareren beskriver, jf. dok. VIII/23, side 3. Det er gjort gjeldende at det er av betydning for vurderingen av Bs troverdighet å avklare om han i så henseende har forklart seg riktig. Lagmannsretten kan imidlertid heller ikke se at dette kan ha noen betydning for As sak, herunder for troverdigheten av den forklaring C har gitt om As medvirkning.

Det er gjort gjeldende at også C har vært kontaktet på samme måte av polititjenestemenn. Men heller ikke dette kan, slik lagmannsretten ser det, ha noen betydning for Elsveens sak. Det vises til at C, ifølge den forklaring han gir om dette på side 6-7 i dok. VIII/7, avviste personer som oppsøkte ham og som han etter hvert «ante ... kunne komme fra politiet». Han kontaktet for øvrig A om dette, noe A også har forklart seg om i politiavhør av 12. oktober 2001 (dok. XI/23). Under ingen omstendighet kan det ha hatt betydning for de forklaringer C senere har gitt om As rolle, og for graden av troverdighet som kan tillegges hans forklaringer, om de personene som oppsøkte ham var, eller ikke var, polititjenestemenn.

Det kan for øvrig også sees bort fra muligheten av at C overfor slike besøkende skal ha trukket A inn i saken. Det vises igjen til at A ble nevnt først i det andre politiavhøret etter at C var pågrepet, avhøret av 29. august 2001, hvoretter A siktes og pågripes. Det avgjørende for spørsmålet om dokumentinnsyn er imidlertid at det under ingen omstendighet kan ha noen betydning for Cs troverdighet om han ved denne anledningen har, eller ikke har, omtalt A.

Lagmannsretten er forøvrig enig i forhørsretten bemerkninger, nederst på side 4 i kjennelsen, om at det kan tenkes at B, eventuelt også C, kunne ha nådd frem med et tilsvarende krav om dokumentinnsyn. I så fall ville det være aktuelt også å gi A og hans forsvarer det samme innsyn. I dette tilfellet er det imidlertid ikke reist noe krav om innsyn fra andre. Kravet fra A og hans forsvarer kan, slik lagmannsretten ser det, ikke føre frem, så lenge det dreier seg om dokumenter uten betydning for vurderingen av saken mot ham.

Etter dette blir kjæremålet å forkaste.

Lagmannsretten bemerker avslutningsvis at den har funnet det ubetenkelig å avgjøre kjæremålet uten å ha gjennomgått de dokumenter som eventuelt måtte foreligge fra de etterforskningsskritt forsvareren hevder har funnet sted.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Kjæremålet forkastes.

[[Kategori:Lagmannsretter]]

LB-2001-4087 - Sideversjonshistorikk

Import: XML-importering