Import: XML-importering

2018-10-22T02:25:08Z

XML-importering

Ny side

{{Lagmannsretter
|Instans=

Eidsivating lagmannsrett - Dom
|Dato=
1987-06-19
|Publisert=
LE-1986-00163
|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=
Dom av 19. juni 1987 i ankesak nr. 163/86, hl.nr. 262/86.
|Parter=
Ankende part: Oslo kommune (Prosessfullmektig: Kommuneadvokaten v/advokat Ola Trygve Holt, Oslo). Motpart: Semic/Nordisk Forlag A/S (Prosessfullmektig: H.r.advokat Jon Tenden, Oslo).
|Forfatter=
Lagmann Erik Jørgensen, formann. Lagdommer Johannes Smit. Ekstraordinær lagdommer Haakon Faanes
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1976-06-04-59/ Aksjeloven (1976)], [https://lovdata.no/lov/1911-08-18-8/§44 Skatteloven (1911) §44], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§180 Tvistemålsloven (1915) §180]
}}

Saken gjelder tvist om adgangen til å føre tap på aksjer og lån som fradragsberettiget i inntekt ved skatteligningen.

Semic/Nordisk Forlag A/S, som driver forlagsvirksomhet i Norge og utgir mange blad, bøker, tegneserier o.l., kjøpte i 1974 forlagsretten til det såkalte "mannfolkblad" Alle Menn av Gyldendal Norsk Forlag A/S og utga deretter dette blad.

I årene 1977 og 1978 utgjorde utgivelsen av Alle Menn ca 1/3 av Semic/Nordisk Forlag A/S' virksomhet, men bladet gikk med store underskudd. Våren 1979 startet forlaget forhandlinger med forlaget for et konkurrerende blad, Express, nemlig Express Forlag A/S, og dette ledet til en avtale mellom forlagene om å danne et nytt forlag, Alle Menn Forlag A/S, med en aksjekapital på 2 millioner kroner som ble skaffet til veie med 1 million kroner fra hver side. I tillegg har Semic/ Nordisk Forlag A/S ytet Alle Menn Forlag A/S lån på i alt 2,6 millioner kroner.

Også Alle Menn Forlag A/S' utgivelse av bladet Alle Menn gikk med store tap som beløp seg til flere millioner kroner.

Høsten 1980 var underskuddet/tapet blitt så stort at Semic/ Nordisk Forlag A/S ikke turde delta fortsatt i Alle Menn Forlag A/S. Ved avtale av september 1980 overlot Semic/Nordisk Forlag A/S sin aksjeportefølje i Alle Menn Forlag A/S med nominelt pålydende 1 mill. kroner vederlagsfritt til partneren, Express Forlag A/S som så skulle fortsette driften av Alle Menn Forlag A/S alene. Samtidig etterga Semic/Nordisk Forlag A/S sitt lån på til sammen 2,6 mill. kroner til Alle Menn Forlag A/S.

For skatteåret 1981 førte så Semic/Nordisk Forlag A/S til fradrag ved inntektsansettelsen dette tap på til sammen 3,6 mill. kroner. Oslo overligningsnemnd nektet å godkjenne dette fradrag. Semic/Nordisk Forlag A/S brakte tvisten inn for Oslo byrett som 27. januar 1986 avsa dom i saken med slik domsslutning: "1. Likningen av Semic/Nordisk Forlag A/S for 1981 oppheves. 2. Oslo kommune tilpliktes å foreta ny likning av Semic/ Nordisk Forlag A/S for 1981. 3. Oslo Kommune dømmes til innen 14 dager fra dommens forkynnelse å betale kr. 41750 i saksomkostninger til Semic/ Nordisk Forlag A/S."

Oslo kommune har i rett tid påanket dommen til lagmannsrett og nedlagt slik påstand: "1. Oslo kommune frifinnes. 2. Oslo kommune tilkjennes saksomkostninger for byretten og lagmannsretten."

Semic/Nordisk Forlag A/S - senere kalt Semic - har tatt til gjenmæle og har for lagmannsretten nedlagt slik endelig påstand: "1. Oslo byretts dom av 27. januar 1986, punktene 1 og 3, stadfestes. 2. Oslo kommune tilpliktes å foreta ny likning av Semic/ Nordisk Forlag A/S for 1981, hvor fradrag for tap av aksjer og lån settes til kr. 3600000. 3. Semic/Nordisk Forlag A/S tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten." - - -

Ankeforhandling fant sted 27. mai 1987. Det møtte en partsrepresentant for Semic/Nordisk Forlag A/S, men det ble ikke gitt partsforklaring. Det ble ikke ført vitner. Rettsboken viser hva som ble dokumentert.

Saksforholdet for øvrig fremgår av byrettens domsgrunner og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor. I hovedtrekk står saken i samme stilling for lagmannsretten som for byretten. - - -

Den ankende part, Oslo kommune, har stort sett fremført de samme anførsler for lagmannsretten som for byretten.

Hovedsakelig er særlig følgende gjort gjeldende:

Det faktiske forhold er på det rene, men det er uenighet om hvordan faktum skal tolkes og hvordan det skal innpasses i loven om aksjer i næring. Partene er enige om at aksjeinnskuddet og lånene juridisk må stilles likt.

Det rettslige utgangspunkt er skatteloven §44 første ledd litra d, og spørsmålet blir om forlagets tap kan ansees lidt i næring, eller som det heter i lovteksten, om det dreier seg om "utgifter som skjønnes å være pådratt til inntektens ervervelse, sikrelse og vedlikeholdelse".

Det dreier seg her om en unntaksbestemmelse, som gjennom rettspraksis har fått sitt innhold nærmere presisert, således på den ene side dommene i [[Rt-1976-1467]] (Løiten Brænderi-dommen) og [[Rt-1977-143]] (Hav og Havtank-dommen) og [[Rt-1983-923]] (Westcoast Trading Co.-dommen) og på den annen side dommene i [[Rt-1980-1437]] (Kahrs-dommen), [[Rt-1982-501]] (Awilco-dommen) og [[Rt-1986-1033]] (Lervik og Nesheim-dommen).

Poenget er at for å innrømmes fradrag for tapet må aksjeeieren ha direkte fordeler av aksjeervervet i Alle Menn Forlag A/S. Deltakelsen i stiftelsen av dette og de senere kapitalinnskudd i form av lån bidro ikke til å sikre egen gjenværende virksomhet. Når byretten anfører at Semic ønsket å forsøke å sikre fortsatt drift av bladet Alle Menn "av hensyn til forlaget selv i håp om at den kunne bli lønnsom på lengre sikt", så er dette et uriktig argument, idet man i så fall ville åpne alle sluser for fradragsrettigheter. Når Semic foretok en kapitalanbringelse på egen hånd og valgte å gå inn i et prosjekt, som forhåpentlig ville bli lønnsomt en gang i fremtiden, i stedet for å legge ned bladet og ta tapet straks, foreligger det ikke aksjer i næring.

Når byretten videre anfører at det var en betydelig del av forlagets virksomhet som ble utskilt, og at denne var typisk for Semic's virksomhet, så er dette intet argument for at det foreligger aksjer i næring. Det dreier seg her om en typisk følge av en all right bedriftsøkonomisk måte å gjøre det på. Hvis en oppsplitting av et selskap skulle lede til at det foreligger aksjer i næring, må det i tilfelle foreligge en integrasjon i form av mor/datterselskap, hvor datterselskapet er heleid av morselskapet. Dette har ingen aktualitet i nærværende sak, hvor Semic bare eide 50% av Alle Menn Forlag A/S, og dette innebærer da at en konserntankegang ikke fører frem.

Når byretten videre har lagt vekt på at driften av bladet Alle Menn fortsatte hovedsakelig som før og med den gamle stab, er dette ikke riktig. Alle ansatte i Semic som arbeidet med bladet Alle Menn, ble oppsagt og nyansatt i Alle Menn Forlag A/S. Man har da ikke beskjeftiget egne ansatte.

I lisensavtalen av 21/8 1979 betinget Semic/Nordisk Forlag A/S seg en årlig erstatning på kr. 500000,- for å overlate "utgivningsratten" til bladet Alle Menn til Alle Menn Forlag A/S. Dette er aldri betalt, og det akkumulerte beløp er avskrevet som tapt. Forholdet har ingen relevans til det spørsmål som her behandles. - I alle fall er det beløp som lisensavtalen angir, kr. 500000,- pr. år, ubetydelig i forhold til Semic's brutto omsetning på kr. 43 millioner i 1981 og har følgelig så liten interesse at det ikke kan ha vært motiverende.

De nye opplysninger som fra Semics side er fremført for lagmannsretten, nemlig at det fikk ca kr. 150000,- i lisensavgift for 1980, at det nå forhandles om salg av utgivelsesretten til Alle Menn for en sum av over kr. 1 million og at forlaget som hadde en langvarig leiekontrakt med fremleierett til produksjonslokaler, ved omrokkering av gjenværende virksomhet har fremleiet produksjonslokaler til Alle Menn Forlag A/S, er ikke dokumentert og belyst. Under enhver omstendighet dreier det seg ikke om store og vesentlige interesser og har ikke vært motiverende for Semics deltakelse i stiftelsen av Alle Menn Forlag A/S med aksjeinnskudd og lånetilskudd.

Kommunen innrømmer at det kan synes å være visse ytre paralleller til Løiten-dommen, men det avgjørende er forskjellene, nemlig at det i den sak ble gjort innskudd i det nye selskap med anleggsverdier, at det nye selskap drev sin produksjon med de samme ansatte og i de samme lokaler hvor Løiten hadde drevet sin produksjon, og at aksjonæren, Løiten, høstet store fordeler.

Løiten ytet intet pengeinnskudd. I vår sak er det ikke utnyttet ledig kapasitet/produksjonsutstyr, bladet flyttet ut av de opprinnelige lokaler og trykkes et annet sted, og det var ikke spørsmål om å beholde de ansatte, da de jo ble oppsagt.

Det må derfor konkluderes med at det ikke foreligger slik særlig og nær tilknytning mellom aksjeervervet og aksjonærens egen virksomhet at Semics tap er fradragsberettiget.

Ankemotparten, Semic/Nordisk Forlag A/S, har også stort sett fremført de samme anførsler for lagmannsretten som for byretten og har i tillegg fremkommet med noen nye opplysninger til støtte for anførslene.

Hovedsakelig er særlig følgende gjort gjeldende:

Byrettsdommen er riktig både i resultat og begrunnelse.

Semic led betydelige tap på utgivelsen av bladet Alle Menn. Etter overveielser kom man til at den eneste mulighet man hadde til å drive bladet Alle Menn videre, var å inngå en avtale med konkurrenten Express Forlag A/S om å starte et felles aksjeselskap som skulle forestå den videre utgivelse av bladet, og om at konkurrentbladet Express skulle nedlegges.

Man valgte en selskapskonstruksjon i samsvar med dette.

Alternativet til den løsning som ble valgt, var å nedlegge bladet Alle Menn, noe som ville ha medført betydelige avviklingskostnader.

Foruten kontante innskudd til aksjekapital og lån til Alle Menn Forlag A/S gikk hele redaksjonsstaben for bladet med unntak av redaktøren over til det nye forlag. Det dreide seg om 10-15 personer, en betydelig del av det samlede personale. Disse ble formelt oppsagt, men straks nyansatt i Alle Menn Forlag A/S. Derved sparte man et betydelig beløp, idet disse ville ha hatt krav på lønn i oppsigelsestiden som kunne variere fra 3 til 6 måneder.

Semic hadde leide lokaler på langsiktige kontrakter og med adgang til fremleie. Ved overføringen av redaksjonsstaben til Alle Menn Forlag A/S ble disse tilvist et annet av disse lokaler på fremleiebasis. Dette lokale hadde man ellers ingen inntekt av, og det ville ha måttet bli sagt opp.

Disse overførsler må likestilles med overdragelse av fysiske driftsmidler.

Hensikten med deltakelse i Alle Menn Forlag A/S var ikke bare å redusere eget tap, men først og fremst å drive bladet Alle Menn videre. For Semic var det av stor betydning å beholde og opprettholde retten til bladet Alle Menn og dettes navn. Som ny opplysning for lagmannsretten anføres at man i disse dager driver seriøse forhandlinger om salg av bladet og dets navn. Disse forhandlinger har store sjanser til å føre til et salgsresultat på over 1 million kroner, og dette vil da tilføre Semic store verdier.

Hvis bladet hadde måttet nedlegges, ville verdien av bladet blitt minimal.

Som ytterligere ny opplysning er meddelt at det er betalt årlig royalty med kr. 150000,- .

På dette grunnlag hevdes det å være store likhetspunkter med Løiten-dommen. Det dreier seg om en fortsettelse av en del av Semics virksomheter i den eneste mulige selskapskonstruksjon som i realiteten uttrykker et konsernforhold med horisontal integrasjon. Det er følgelig en nær og særlig tilknytning mellom Semic og deltakelsen i Alle Menn Forlag A/S.

Da Semic senere fant å måtte trekke seg ut av Alle Menn Forlag A/S på grunn av de store underskudd, var aksjene i sistnevnte selskap verdiløse og uomsettelige. Man ga bort aksjene og etterga lånet som uerholdelig. - - -

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten og kan i det vesentlige vise til dens begrunnelse.

Foranlediget av det anførte under ankeforhandlingen skal lagmannsretten bemerke:

Utgangspunktet for bedømmelsen av saken er skatteloven §44 første ledd i.i. med spesifikasjonen i litra d, slik at det blir spørsmål om det foreligger "tap i næring eller forretningsforetagende". Etter rettspraksis, særlig Løiten-dommen ( [[Rt-1976-1467]]) kreves det for å konstatere at det dreier seg om slikt tap at det etter en helhetsvurdering finnes å være "en særlig og nær tilknytning mellom aksjeervervet og aksjonærens egen virksomhet".

Lagmannsretten legger til grunn at det for Semic etter hvert var oppstått betydelige tap på utgivelsen av bladet Alle Menn, og at det av økonomiske grunner ble tvingende nødvendig å få skilt ut denne del av virksomheten fra den øvrige del av forlagsvirksomheten.

Det legges videre til grunn at motivet hovedsakelig var å få drevet bladet Alle Menn videre på en annen måte, slik at man beholdt de verdier som lå i utgivelsesretten og i navnet, og slik at den fortsatte utgivelse på lengre sikt kunne bli lønnsom.

Om lisensavtalen av 21/8 1979 hadde gitt de ønskede økonomiske resultater, ville Semic ha fått direkte økonomiske fordeler.

Det finnes ikke å være grunnlag for å anta at det lå pengeplasseringssynspunkter i en eller annen form bak aksjeinnskuddet i og lånene til Alle Menn Forlag A/S. På det tidspunkt da aksjene ble gitt bort, finnes de å ha vært verdiløse og uomsettelige og lånet uerholdelig.

Hensikten å søke å beholde de verdier som lå i rettigheten til bladet Alle Menn finnes - i hvert fall for en stor del - å være oppnådd ved opplysningene om salgsforhandlinger om disse rettigheter med antakelig pris på over 1 million kroner og om de betalte royalties. Disse opplysninger er ikke betvilt av den ankende part.

Ytterligere kommer det moment at hele redaksjonsstaben, med unntak av redaktøren, straks gikk over i det stiftende selskap. Uten denne overgang ville Semic ha fått ikke ubetydelige lønnsutgifter i oppsigelsestiden.

Enn ytterligere tas i betraktning opplysninger om at det stiftende selskaps redaksjonsstab drev sin virksomhet fra lokaler som Semic disponerte.

Etter en samlet helhetsvurdering av de motiv og ønskemål som lå bak ervervet, finnes aksjene å være ervervet som ledd i Semic's næring. Det finnes å være vesentlige likhetspunkter med Løitendommen ( [[Rt-1976-1467]]).

Ankemotpartens påstand blir etter dette å ta til følge.

Da anken fra Oslo kommune ikke har ført frem, finnes kommunen å måtte betale saksomkostninger for lagmannsretten, jfr. tvistemålsloven §180 første ledd, idet det ikke kan sees å foreligge slike særlige omstendigheter som kan lede til at kommunen kan fritas for dette. Det finnes ikke foranledning til å endre byrettens omkostningsavgjørelse.

Ankemotpartens prosessfullmektig har inngitt omkostningsoppgave på kr. 31000,-, hvorav kr. 1000,- er utlegg. Lagmannsretten legger denne oppgave til grunn.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Oslo byretts dom av 27. januar 1986, punktene 1 og 3 stadfestes.

2. Oslo kommune tilpliktes å foreta ny ligning av Semic/Nordisk Forlag A/S for 1981, hvor fradrag for tap av aksjer og lån settes til kr. 3.600.000,-.

3. Oslo kommune betaler innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse 31.000 -trettientusen- kroner til Semic/Nordisk Forlag A/S i saksomkostninger for lagmannsretten.

[[Kategori:Lagmannsretter]]

LE-1986-163 - Sideversjonshistorikk

Import: XML-importering