Import: XML-importering

2018-10-22T02:25:31Z

XML-importering

Ny side

{{Lagmannsretter
|Instans=

Eidsivating lagmannsrett - Dom
|Dato=
1987-12-11
|Publisert=
LE-1986-00485
|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=
Dom av 11. desember 1987 i ankesak nr. 485/86 hl.nr. 750/86.
|Parter=
Ankende part: B (Prosessfullmektig: Advokat Per Einar Johansen, Oslo). Motpart: A (Prosessfullmektig: Advokat Grethe Nordhelle, Oslo).
|Forfatter=
Lagdommer Råmund Stuhaug, formann. Lagdommer Rakel Surlien. Konstituert lagdommer Emil H. Eriksrud
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1930-02-21/§125 Skifteloven (1930) §125], [https://lovdata.no/lov/1918-05-31-2/§59 Ekteskapsloven (1918) §59], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§180 Tvistemålsloven (1915) §180], [https://lovdata.no/lov/1980-06-13-35/§18 Rettshjelpsloven (1980) §18], [https://lovdata.no/lov/1980-06-13-35/§25 §25]
}}

Partene i saken, B og A, ble separert ved bevilling datert 31. juli 1984 fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Partenes siste felles bolig var en leilighet i ...gate .., X, som A etter avtale fikk bruksretten til. Det er to barn i ekteskapet, henholdsvis 17 og 20 år gamle.

Partene har delvis særeie i henhold til ektepakt datert 25. mai 1984.

Den 27. juni 1985 begjærte A v/advokat Grethe Nordhelle offentlig skifte av separasjonsboet ved Oslo skifterett.

Boets vesentligste aktiva var andelsleiligheten i ...gate ... Partene var enige om at A skal utlegges leiligheten til markedsverdi.

Leiligheten er på (netto) ca 108 m2 og ligger i 3. etasje i et eldre blokkbebygget boligkvartal ved Rikshospitalet. Byggeåret er ca 1890. Leiligheten består av stue, 3 soverom, arbeidsrom, kjøkken m.v. Leiligheten tilhører et frittstående borettslag. Vedlikeholdet er preget av pågående rehabilitering og oppussing.

Under møtet i Oslo skifterett den 23. september 1985 møtte begge parter, Bs daværende advokat Erik Bredok Henriksen, samt advokat Grethe Nordhelle.

Fra protokollen fra dette møtet hitsettes:

1 "Boets eiendeler ble gjennomgått:

I. Leilighet. Partene er enige om at A utlegges leiligheten til markedsverdi. Etter forhandlinger ble partene videre enige om å akseptere som bindende for seg på skiftet takst avholdt av en takstmann fra Boliginstituttet Veritas som skifteretten bestiller. Til taksten skal begge parter innkalles."

Verditakst ble - på vegne av Boliginstituttet Veritas - avholdt av takstmann B. Agnar Nielsen den 9. oktober 1985. Taksten ble kr. 450000,- etter fradrag av fellesgjeld. Denne fellesgjeld er oppgitt til ca kr. 65000,-/kr. 70000,-.

B var ikke til stede under takstforretningen.

Bs advokat skrev den 30. oktober 1985 til Oslo skifterett og protesterte mot takstens avholdelse og resultat. Han foreslo avholdt ny takst.

I brev av 8. november 1985 protesterte advokat Nordhelle på vegne av A mot at det skulle finne sted ny takst.

Den 15. november 1985 underrettet Oslo skifterett partene om at takstforretningen den 9. oktober 1985 ble fremmet i samsvar med prinsippet i skifteloven §125 og at "taksten blir etter dette å legge til grunn på skiftet".

Imidlertid gikk skifteretten med på å gi B 14 dagers frist til å foranledige holdt ny takst over leiligheten, og med samme takstmann som under taksten den 9. oktober 1985.

I brev av 24. januar 1986 til partene gjentok skifteretten at taksten av 9. oktober 1985 legges til grunn for verdien av leiligheten da B ikke har foranlediget avholdt nytt takstmøte.

Etter fornyet protest fra advokat Henriksen tok skifteretten igjen kontakt med takstmann Nielsen som foranlediget avholdt ny besiktigelse medio mars måned 1986. Begge parter var til stede under denne besiktigelse. I brev av 19. april 1986 til Oslo skifterett fastholdt takstmann Nielsen den tidligere takst av 9. oktober 1985.

Den 9. juni 1986 skrev advokat Henriksen til Oslo skifterett på vegne av B. Han bestrider i brevet at boet er klart for opptagelse til slutning fordi takstmannen ikke har bygget på leilighetens markedsverdi. Han hevder også saksbehandlingsfeil blant annet fordi B ikke ble varslet om taksten av 9. oktober 1985. Det tilføyes at B vil komme tilbake med nærmere dokumentasjon og påstand så snart skifteretten formelt har konstatert tvist og gitt frist for å reise sak.

Den 7. juli 1986 foretok skifteretten slutning og utlodning i separasjonsboet. Ved denne legges leiligheten i ...gate .. ut til A - slik partene var enige om. Verdien av leiligheten (etter fradrag av andel av borettslagets fellesgjeld) settes til kr. 450000,- overensstemmende med Boliginstituttets takst av 9. oktober 1985 bekreftet i takstmann Nielsens brev av 19. april 1986 til skifteretten. Det henvises av skifteretten dessuten blant annet til rettsboken den 23. september 1985.

Den 18. august 1986 anket B over utlodningen til Eidsivating lagmannsrett. A tok til gjenmæle.

Ankeforhandling ble avholdt 26. november 1987. B møtte sammen med sin prosessfullmektig, advokat Per Einar Johansen. A møtte sammen med sin prosessfullmektig, advokat Grethe Nordhelle. Det ble avhørt 2 vitner og forøvrig foretatt dokumentasjon slik rettsboken viser.

Den ankede part, B, har nedlagt slik endelig påstand:

"1. Utlodning og slutning av 7. juli 1986 i bo nr. .../.. - .. oppheves.

2. A dømmes til å betale sakens omkostninger for lagmannsretten."

Den ankende part har anført at taksten, kr. 450000,-, ikke er markedsverdi. Det er således i strid med den avtalen partene inngikk i skifteretten den 23. september 1985, å legge taksten til grunn ved utlodningen. Verdien av leiligheten ligger betydelig over taksten, antakelig i området kr. 650000,- (kr. 6000,- pr. m2).

Det henvises også til at utlodningen er foretatt i juli måned 1986, mens taksten ble avholdt i oktober måned 1985. Ny takst burde da ha vært avholdt så langt opp mot utlodningsdagen som mulig, jfr. blant annet Høyesterettsdom referert i [[Rt-1974-439]]. Dette er en saksbehandlingsfeil som fører til at utlodningen er ugyldig.

Det er en bristende forutsetning for B at taksten ble så lav som kr. 450000,-. B antok - da han inngikk avtalen for skifteretten - at verdien ville være ca kr. 700000,-.

Det anføres dessuten at avtalen må kunne settes til side som åpenbart urimelig etter §59 annet ledd i ekteskapsloven av 31. mai 1918.

Ankemotparten, A, har nedlagt slik endelig påstand:

"1. Anken forkastes.

2. B betaler sakens omkostninger for lagmannsretten til A, eventuelt til det offentlige."

Ankemotparten har i det vesentlige anført at avtalen inngått i skifteretten 23. september 1985 er bindende for B. Verdien ble skjønnsmessig fastsatt av en erfaren og godkjent takstmann, og stadfestet av Boliginstituttet som er et velrennomert firma i bransjen. Det foreligger i ethvert fall ikke et slikt vesentlig avvik mellom taksten og markedsverdien at det gir grunnlag for å sette taksten til side. De forutsetninger B hadde om leilighetens verdi er hans egne, og det er hans risiko om prisforutsetningen sviktet. Det er ikke begått noen saksbehandlingsfeil av skifteretten, og i alle fall ikke en feil som har hatt betydning for taksten. B ble varslet om takstforretningen den 9. oktober 1985 på vanlig måte, og takstresultatet ble fastholdt i mars måned 1986.

Taksten av oktober måned 1985 er ikke avholdt så langt i tid forut for utlodningen at det kan innebære noen saksbehandlingsfeil. Her er det dessuten bindende avtalt at den avholdte takst skal legges til grunn.

Lagmannsretten skal bemerke:

Avtalen av 23. september 1985 er inngått i skifteretten og under nærvær av partene og deres advokater. Avtalen er klart formulert i rettsboken, og det presiseres at begge parter har akseptert at taksten skal legges til grunn som bindende på skiftet. Taksten ble deretter avholdt etter oppdrag fra skifteretten. I oppdraget angir skifteretten at formålet med taksten var å finne frem til markedsverdien for leiligheten. Taksten la på vanlig måte til grunn leilighetens fordeler og ulemper, bygningens alder og beliggenhet m.v.

Lagmannsretten legger til grunn at B ble forsøkt varslet til besiktigelsen den 9. oktober 1985. Han fikk dessuten senere anledning til å fremføre sine synspunkter skriftlig overfor skifteretten og muntlig under den fornyede besiktigelse av leiligheten i mars måned 1986.

Lagmannsretten er derfor kommet til at det forsåvidt ikke er begått noen feil ved saksbehandlingen som har påvirket takstresultatet.

Retten har heller ikke funnet grunnlag for å anta at verditaksten avviker så vesentlig fra markedsverdien at den kan settes til side av den grunn. Prisen for leiligheten (eksklusive andel i fellesgjeld) synes i rimelig utstrekning å reflektere markedsverdien for tilsvarende leilighet på den tid slik partene var enige om. Av dette følger også at avtalen ikke kan settes til side som åpenbar urimelig etter §59 i ekteskapsloven.

Skifteretten foretok utlodningen i juli måned 1986, mens taksten ble avholdt i oktober måned 1985. Ved flere høyesterettsavgjørelser er det slått fast at verdien på utlodningstiden i prinsippet er det riktige, jfr. blant annet [[Rt-1984-992]] og [[Rt-1981-1273]], og at verdsettelsestidspunktet derfor i praksis bør ligge så nær skifteutlodningen som mulig, jfr. Høyesterettsdom i [[Rt-1974-439]]. Dette gjelder spesielt ved formuesverdier som er utsatt for markerte prisstigninger.

Lagmannsretten antar at avstanden i tid i nærværende sak ikke er lenger enn at utlodningsverdi og markedsverdi etter omstendighetene fortsatt er i rimelig balanse. Hertil kommer at skifteretten forsåvidt foranlediget taksten avholdt på et tidspunkt da bobehandlingen nærmet seg sin avslutning, og at B i ikke liten grad selv har forårsaket at skifterettens slutning og utlodning ble utsatt til i juli måned 1986.

Lagmannsretten vil endelig tilføye at skifterettens utlodning bygger på den avtale partene har inngått den 23. september 1985. Etter avtalen skulle A overta leiligheten etter markedsverdi, og markedsverdien skulle fastlegges etter takst av Boliginstituttet. Under enhver omstendighet var det derfor berettiget av skifteretten å gjennomføre utlodningen slik som gjort, jfr. Høyesteretts uttalelser i [[Rt-1984-992]] og [[Rt-1982-906]].

Skifterettens utlodning blir etter dette å stadfeste.

Det er ikke for lagmannsretten av noen av partene påstått tilkjennelse av omkostninger for skifteretten.

Den ankende part bør betale sakens omkostninger for lagmannsretten, jfr. tvistemålsloven §180 første ledd.

Ankemotparten er etter søknad gitt fri sakførsel, jfr. §18 i rettshjelploven. Advokat Nordhelle har fremlagt omkostningsoppgave omfattende 19 3/4 timer a kr. 385,-, samlet kr. 7603,75, som godtas og tilkjennes det offentlige, jfr. §25 i rettshjelploven.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Skifterettens utlodning stadfestes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler B innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse 7.603,75 - syvtusensekshundreogtre 75/100- kroner til det offentlige.

[[Kategori:Lagmannsretter]]

LE-1986-485 - Sideversjonshistorikk

Import: XML-importering