Import: XML-importering

2018-10-22T02:26:50Z

XML-importering

Ny side

{{Lagmannsretter
|Instans=

Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse
|Dato=
1988-12-08
|Publisert=
LE-1988-00216
|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=
Kjennelse av 8. desember 1988 i kjæremålssak nr. 216/88, hl.nr. 676/88.
|Parter=
Den kjærende part: Aage Wahr-Hansen (Prosessfullmektig: Advokat George Støtvig, Oslo) Kjæremotpart: Jan Nyborg (Prosessfullmektig: Advokat Marte Reier, Oslo)
|Forfatter=
1. Lagdommer Odd Friberg, formann 2. Lagdommer Hjalmar Austbø 3. Lagdommer Emil H. Eriksrud
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1915-08-13-7/§42 Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §42], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§180 Tvistemålsloven (1915) §180]
}}

Det ble avsagt kjennelse :

Den 20. oktober 1986 avsa Oslo namsrett kjennelse i utkastelsessak mellom Aage Wahr-Hansen og Jan Nyborg med slik slutning:

"1. Jan Nyborg kastes ut fra den bolig han besitter i Dælenenggaten 28, 0567 Oslo 5.

2. Jan Nyborg tilpliktes innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse å betale saksomkostninger til Aage Wahr Hansen med 5500 - femtusenfemhundre - kroner."

Namsrettens kjennelse ble av Jan Nyborg påkjært til Eidsivating lagmannsrett som den 2. februar 1987 stadfestet kjennelsen.

Et videre kjæremål til Høyesterett ble forkastet ved kjennelse av 12. juni 1987.

Den 5. januar 1988 påklaget Jan Nyborg til Oslo namsrett en beslutning av namsmannen om å beramme utkastelsesforretning.

Oslo namsrett avsa 24. juni 1988 kjennelse i klagesaken med slik slutning:

"1. Utkastelsesforretningen gjennomføres ikke.

2. Aage Wahr-Hansen tilpliktes å betale 6350 - sekstusentrehundreogfemti - kroner i saksomkostninger til Jan Nyborg innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."

Om saksforholdet, partenes anførsler og namsrettens begrunnelse henvises det til kjennelsen. Aage Wahr-Hansen har ved advokat George Støtvig rettidig påkjært namsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett og har nedlagt slik påstand:

"1. Utkastelsesforretningen gjennomføres.

2. Jan Nyborg betaler sakens omkostninger for såvel namsretten som lagmannsretten."

Den kjærende part har gjort gjeldende at namsretten har anvendt loven feilaktig, og har dessuten vurdert bevisene feil.

Den kjærende part har forøvrig vist til de anførsler som ble fremsatt for namsretten og har herunder særlig anført at han ved å overdra eiendommen til Oslo Byfornyelse A/S ikke har fraskrevet seg å gjøre krav på den omtvistede leilighet. Oslo byfornyelse har som kjøper av eiendommen ikke kompetanse til å se bort fra den kjærende parts krav på leilighet.

Jan Nyborg har ved advokat Marte Reier tatt til motmæle og har nedlagt slik påstand:

"1. Oslo namsretts kjennelse av 24. juni 1988 i sak D-9/88 stadfestes.

2. Jan Nyborg tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten."

Kjæremotparten har gjort gjeldende at namsrettens lovanvendelse og bevisvurdering er korrekt. Det fastholdes at den kjærende part ikke har noe personlig rettskrav på å overta kjæremotpartens leilighet i gården. Det hevdes - som for namsretten - at den nye eier, Oslo Byfornyelse A/S, har akseptert kjæremotparten som leietager og tilføyes at den kjærende part ikke vil bli akseptert som rettighetshaver til et leieforhold i gården. Den kjærende part har ikke i kraft av et personlig rettskrav til leiligheten rettslig interesse i å få utkastelsen gjennomført.

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som namsretten.

Lagmannsretten legger således til grunn at den kjærende part den 25. mars 1988 undertegnet kjøpekontrakt hvoretter eiendommen Dælenenggaten 28 pr. 1. april 1988 ble overdratt til Oslo Byfornyelse A/S for kr. 2 mill. Det er ikke i kjøpekontrakten inntatt noe forbehold eller noen bestemmelse som gir den kjærende part noen rettigheter knyttet til kjæremotpartens leilighet. Lagmannsretten kan heller ikke finne det godtgjort at den kjærende part eller dennes advokat ved undertegnelsen av kjøpekontrakten bygget på en forutsetning om at overdragelsen av eiendommen ikke skulle ha betydning for utkastelsessaken mot kjæremotparten. Under enhver omstendighet er dette en forutsetning som - uimotsagt - ikke er akseptert av Oslo byfornyelse A/S, som tvert imot så tidlig som i brev av 30. september 1987 har erklært å ville akseptere kjæremotparten som leietager på linje med de øvrige leietagere. Lagmannsretten finner det klart at den kjærende part i forbindelse med kjøpekontrakten under disse omstendigheter selv burde ha klarlagt sine eventuelt avvikende forutsetninger med hensyn til sitt krav på kjæremotpartens leilighet.

Etter dette har den kjærende part ikke lenger noen rettslig interesse av at utkastelsen av kjæremotparten blir fremmet, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §42 første ledd og kjennelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg referert i [[Rt-1970-830]].

Namsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste idet lagmannsretten også er enig i namsrettens omkostningsavgjørelse.

Kjæremålet har ikke ført frem. Den kjærende part må etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd betale kjæremotpartens omkostninger for lagmannsretten. Disse fastsettes i mangel av oppgave skjønnsmessig til kr. 1500,-.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning .

1. Oslo namsretts kjennelse av 24. juni 1988 stadfestes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Aage WahrHansen til Jan Nyborg 1500 - ettusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.

[[Kategori:Lagmannsretter]]

LE-1988-216 (1) - Sideversjonshistorikk

Import: XML-importering