Import: XML-importering

2018-10-22T02:30:00Z

XML-importering

Ny side

{{Lagmannsretter
|Instans=

Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse
|Dato=
1990-05-09
|Publisert=
LE-1990-00122
|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=
Kjennelse av 9. mai 1990 i kjæremålssak nr. 122/1990 hl.nr 368/1990 jfr. kjæremålssak nr. 123/1990, hl.nr. 369/1990
|Parter=
Den kjærende part: Mauritz Sonberg (Prosessfullmektig: Advokat Knut Lindboe) Kjæremotpart: Lars Biong Nilsen (Prosessfullmektig: Adv.fa. Simonsen & Musæus ANS v/adv. Petter Simonsen)
|Forfatter=
1. Lagmann Jørgen Wilberg, formann 2. Lagdommer Kåre Berg 3. Lagdommer Egil F. Jensen
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§174 Tvistemålsloven (1915) §174], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§172 §172], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§181 §181], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/ Tvistemålsloven (1915)]
}}

Det ble avsagt slik kjennelse:

Saken gjelder kjæremål over omkostningsavgjørelse.

Mauritz Sonberg er eier av Holmenkollvn. 67 i Oslo, mens Lars Biong Nilsen eier Holmenkollvn. 65. Ved stevning av 24. mai 1988 til Oslo byrett (sak 1578/88) krevde Sonberg at Biong Nilsen skulle dømmes til å betale kr 9 208,20 i forbindelse med omlegging av felles avløpssystem og reparasjon av dette. Biong Nilsen tok til motmæle og reiste motsøksmål med krav om erstatning begrenset oppad til kr 100 000,- for merutgifter som følge av at Sonberg hadde motsatt seg at Biong Nilsens nybygg ble tilkoblet eksisterende ledningsnett.

Ved stevning av 25. mai 1988 til Oslo byrett (sak 1584/88) reiste Sonberg videre sak mot Biong Nilsen med krav om retting av nybygg på Biong Nilsens eiendom, og erstatning begrenset oppad til kr 500 000,-.

Sakene ble forenet til felles behandling. Under hovedforhandlingen nedla saksøkeren (Sonberg) følgende påstand:

"Sak nr. 1579/88

Hovedsøksmålet:

1. Lars Biong Nilsen tilpliktes å betale Mauritz Sonberg kr 9209,20 med 15% rente p.a. fra 9. februar 87 av kr 4748,80 og 15% rente p.a. av kr 4460,40 fra 6. oktober 88 til betaling skjer.

Motsøksmålet

1. Mauritz Sonberg frifnnes.

Sak nr. 1584/88

1. Lars Biong Nilsen tilpliktes innen en av retten spesifisert frist å senke takhøyden og endre takvinkel på sitt nybygg tilsvarende tilbygg ifølge tegning datert 29. april/9. mai 1985.

2. Lars Biong Nilsen tilliktes å betale Mauritz Sonberg en erstatning fastsatt etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr 500000,-.

I begge saker.

1. Lars Biong Nilsen tilpliktes å erstatte Mauritz Sonberg sakens omkostninger."

Saksøkte (Biong Nilsen) nedla slik påstand:

Sak nr. 1579/88

Hovedsøksmålet

1. Lars Biong Nilsen frifinnes.

Motsøksmålet.

1. Mauritz Sonberg dømmes til å betale Lars Biong Nilsen en erstatning fastsatt etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr 100000,-.

Sak nr. 1584/88

1. Lars Biong Nilsen frifinnes.

I begge saker 1. Mauritz Sonberg dømmes til å betale sakens omkostninger."

Oslo byrett avsa 12.februar 1990 dom med slik slutning:

Sak 1579/88

Hovedsøksmålet

Lars Biong Nilsen dømmes å betale til Mauritz Sonberg kr 4460,40 - kronerfiretusenfirehundreogseksti 40/100 - med tillegg av 15 - femten - % p.a. fra 6. oktober 1988 til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.

Motsøksmålet

Mauritz Sonberg frifinnes.

Sak 1584/88

Lars Biong Nilsen plikter innen 6 - seks - månder fra dommens forkynnelse å senke takhøyden og endre takvinkelen på sitt nybygg tilsvarende tilbygg ifølge tegning datert 29. april/9. mai 1985.

I begge saker

Hver av partene bærer sine omkostninger."

Byretten begrunnet omkostningsavgjørelsen på denne måten:

"Når det gjelder de to søksmålene under ett, har Mauritz Sonberg delvis vunnet sakene. Retten finner derfor at partene selv bør bære sine omkostninger i sakenes anledning. Det vises til tvistemålsloven §174, første ledd."

Mauritz Sonberg ved advokat Knut Lindboe har påkjært dommen til Eidsivating lagmannsrett for så vidt angår saksomkostningene.

Fra kjæremålserklæringen gjengis:

"Det anføres for det første å være feil rettsanvendelse å ikke vurdere saksomkostningsspørsmålet særskilt for to forskjellige saker, selv om disse er forent til felles behandling.

Dernest anføres det å være feil å vurdere under ett hovedsøksmål og motsøksmål i sak 1579/88. Saksomkostningsspørsmålet i denne sak burde vært avgjort særskilt for hovedsøksmål og motsøksmål, jfr. RG-1987-540.

Forsåvidt gjelder motsøksmålet i sak 1579/88 er Mauritz Sonberg helt frifunnet for Lars Biong Nilsens erstatningskrav på kr 100000. Sonberg har vunnet motsøksmålet fullstendig og har krav på saksomkostninger etter tvistemålsloven §172 første ledd.

Etter rettens bemerkninger om realitetene i de to siste avsnitt på 20 i dommen, kan det ikke være grunnlag for å anvende unntaksregelen i §172 annet ledd.

Ved at Mauritz Sonberg fullt ut har fått medhold i pkt.1 i sin påstand i sak nr. 1584/88 forsåvidt gjelder nærmere angitt retting av nybygget, har han i det vesentlige vunnet i denne sak, og burde vært tilkjent fulle omkostninger etter tvistemålsloven §174. Kravet om erstatning i påstandens pkt. 2 i denne sak var formulert så høyt som kr 500000, for det tilfellet at Sonberg måtte leve med Biong Nilsens rettstridige utbygning uten retting.

Erstatningskravet i pkt. 2 var ikke rent subisidiært, idet det ble anført at Sonberg også hadde krav på erstatning selv om han skulle få medhold i rettingskravet, men da av et vesentlig lavere beløp.

Tvisten om erstatning fastsatt etter rettens skjønn for det tilfellet at Sonberg skulle få medhold i rettingskravet i pkt. 1 i sin påstand i sak 1584/88 har ikke medført omkostninger eller arbeid av betydning i tillegg til tvisten vedrørende hovedkravet om retting.

Mauritz Sonberg er derfor berettiget til fulle saksomkostninger i sak 1584/88 i medhold av tvistemålsloven §174, annet ledd. Dette under henvisning til [[Rt-1964-815]] og [[Rt-1985-810]].

I anledning kjæremålet gjøres gjeldende at lagmannsretten prinsipalt bør treffe en omkostningsavgjørelse som tilkjenner den kjærende part fulle omkostninger i motsøksmålet i sak 1579/88 og fulle omkostninger i sak 1584/88 i samsvar med innlevert omkostningsoppgave av 17. januar 90.

Bevis: Omkostningsoppgave til Oslo byrett fra advokat Knut Lindboe datert 17. januar 90."

Den kjærende part har nedlagt følgende påstand:

"Prinsipalt:

1. Oslo byretts omkostningsavgjørelse i sak 1579/88 omgjøres slik at Mauritz Sonberg tilkjennes kr 6000 i saksomkostninger i motsøksmålet.

2. Oslo byretts omkostningsavgjørelse i sak 1584/88 omgjøres slik at Mauritz Sonberg tilkjennes saksomkostninger med kr 50945, hvorav kr 1945 er utlegg.

Subsidiært:

Oslo byretts omkostningsavgjørelse i motsøksmålet i sak 1579/88 og i sak 1584/88 oppheves og tilbakesendes for ny avgjørelse.

I begge tilfeller:

Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger i anledning kjæremålet."

Lars Biong Lilsen ved advokat Peter Simonsen har tatt til motmæle og anført:

"Kjæremålsgrunnlaget er begrenset i henhold til tvistemålsloven §181 annet ledd.

Kjæremålet er begrenset til rettsanvendelsen og feil ved saksbehandlingen, ikke den skjønnsmessige eller bevismessige side av rettens avgjørelse av saksomkostningsspørsmålet.

Byretten har avgjort saksomkostningsspørsmålet under henvisning til tvistemålsloven §174 første ledd, som lyder:

"Naar en sak dels vindes og dels tapes, bærer hver av partene sine saksomkostninger."

Byretten uttrykker også at Mauritz Sonberg delvis har vunnet saken, slik at betingelsene i tvistemålsloven §174 første ledd er oppfylt.

Ser man på realiteten har Mauritz Sonberg delvis vunnet begge sakene. Motsøksmålet kan ikke karakteriseres som en egen separat sak i relasjon til bestemmelsene i tvistemålsloven kapitel 13, men må vurderes i relasjon til hovedsøksmålet.

Det anføres subsidiært at Lagmannsretten ikke har grunnlag for å tilkjenne saksomkostninger for Byretten."

Kjæremotparten har nedlagt slik påstand:

"Prinsipalt:

Oslo Byretts omkostningsavgjørelse i sakene 1579/88 og 1584/88 stadfestes.

Subsidiært:

Oslo Byretts omkostningsavgjørelse i sak nr. 1579/88 og i sak nr. 1584/88 oppheves og hjemvises til ny behandling.

I begge tilfelle:

Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger i anledning kjæremålet med kr 1000,-."

Lagmannsretten skal bemerke:

Er flere saker forenet til felles behandling, skal spørsmålet om ileggelse av saksomkostninger vurderes isolert for hver sak hvorunder de vanlige regeler om saksomkostningene kommer til anvendelse i hver sak. Det samme gjelder når det foreligger et hovedsøksmål og et motsøksmål i den enkelte sak, jfr. kjennelse avsagt 12. juni 1980 av Høyesteretts kjæremålsutvalg, referert i

Bøhn/Strenge Næss "Avgjørelser av Høyesteretts kjæremålsutvalg og forberedende dommer i Høyesterett" 147 og RG-1987-540.

Det var således uriktig av byretten å foreta en vurdering felles for de to sakene og for hovedsøksmålet og motsøksmålet i sak 1579/88.

Dommen i begge saker må derfor oppheves og hjemvises til fortsatt behandling for byretten for så vidt angår saksomkostningsspørsmålet. I sak 1579/88 for byretten gjelder det såvel hovedsøksmålet som motsøksmålet.

Ved lagmannsrettens kjennelse har begge parter fått medhold i sin subsidiære, men ikke i sin prinsipale påstand. Kjæremålssaken er derfor dels vunnet dels tapt for begge parter. I overensstemmelse med hovedregelen i tvistemålsloven §174 finnes partene hver å burde bære sine omkostninger for lagmannsretten.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Byrettens dom i sak 1579/88 og i sak 1584/88 begge for Oslo byrett oppheves for så vidt angår saksomkostningsavgjørelsen og begge saker hjemvises til fortsatt behandling for byretten av saksomkostningsspørsmålet.

2. Partene bærer hver sine omkostninger for lagmannsretten.

Slutning:

1. Punkt 2 i Oslo byretts dom av 12. februar 1990 i sak mellom Mauritz Sonberg og Lars Biong Nilsen oppheves og hjemvises til ny behandling.

2. Spørsmålet om ileggelse av saksomkostninger utstår til avgjørelse i den dom eller kjennelse som avslutter saken.

[[Kategori:Lagmannsretter]]

LE-1990-122 - Sideversjonshistorikk

Import: XML-importering