Import: XML-importering

2018-10-22T02:30:32Z

XML-importering

Ny side

{{Lagmannsretter
|Instans=

Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse
|Dato=
1990-05-30
|Publisert=
LE-1990-00135
|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=
Kjennelse av 30. mai 1990 i kjæremålssak nr. 135/90, hl.nr 395/90
|Parter=
Kjærende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Camillo Mordt, Fredrikstad). Motpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Kjell Nygård v/adv.flm. Jon Erik Holm, Sellebekk).
|Forfatter=
1. Lagmann Jørgen Wilberg, formann 2. Lagdommer Hjalmar Austbø 3. Lagdommer Gunvald Gussgard *****
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§172 Tvistemålsloven (1915) §172]
}}

Fredrikstad byrett avsa den 13. mars 1990 dom med slik domsslutning:

"1. Ektepakt av 17. september 1960 kjennes ugyldig.

2. Saksøkte A dømmes til innen 2 - to - uker å erstatte det offentlige sakens omkostninger med kr 13740,- - trettentusensjuhundreogførti 00/100 kroner -."

A har ved sin prosessfullmektig advokat Camillo Mordt i rett tid påkjært omkostningsavgjørelsen og har nedlagt slik påstand:

"1. Partene i sak 191/89 A for Fredrikstad Byrett, bærer hver sine saksomkostninger.

Subsidiært: Byrettens omkostningsavgjørelse oppheves og hjemvises til ny behandling.

2. A tilkjennes saksomkostninger i kjæremålssaken med kr 2000,00."

B har ved sin prosessfullmektig Kjell Nygård ved advokatfullmektig Jon Erik Holm tatt til gjenmæle og nedlagt slik påstand:

"1. Prinsipalt: Kjæremålet avvises.

Subsidiært: Fredrikstad byretts omkostningsavgjørelse stadfestes.

2. B tilkjennes saksomkostninger i kjæremålssaken med kr 1750,-."

Den kjærende part, A, har i det vesentlige gjort gjeldende:

Etter tvistemålsloven §172 annet ledd er det adgang til å fravike hovedregelen i første ledd dersom saken var tvilsom. Det var den rettslig sett. Av rettspraksis fremgår at avgjørende i saker som den foreliggende vil for det vesentlige være førstavdødes alder da ektepakten ble inngått og om de formelle regler for eiendomsoverdragelse er overholdt. Det vises til [[Rt-1971-300]] og [[Rt-1979-1200]]. Legger man denne rettsoppfatning til grunn, var saken tvilsom.

Dersom byretten har vurdert anvendelsen av tvistemålsloven §172 annet ledd, er vurderingen vilkårlig. Det vises til [[Rt-1988-348]] (formentlig skrivefeil for [[Rt-1988-345]]).

Kjæremotparten, B, har henholdt seg til byrettens avgjørelse. Av denne fremgår at saken ikke var funnet tvilsom. Bevisvurderingen kan ikke prøves av lagmannsretten.

Lagmannsretten finner at kjæremålet må bli å forkaste og skal bemerke.

Byretten har konkludert slik:

"Det er således her åpenbart tale om en dødsdisposisjon med det formål å avskjære saksøkerens krav på sin del av arven etter C."

Byretten har således ikke funnet saken tvilsom. Denne bevisbedømmelse kan lagmannsretten ikke prøve og saksomkostningsavgjørelsen finnes ikke å være truffet i strid med loven.

Kjæremålet er etter dette anvendt forgjeves og den kjærende part finnes å måtte betale sakens omkostninger for lagmannsretten.

Disse fastsettes skjønnsmessig til kr 1000,- som finnes å dekke de omkostninger som har vært nødvendig for å få saken betryggende utført.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Kjæremålet forkastes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten tilpliktes A å betale til B 1000 - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av kjennelsen.

Jørgen Wilberg

Hjalmar Austbø Gunvald Gussgard

[[Kategori:Lagmannsretter]]

LE-1990-135 - Sideversjonshistorikk

Import: XML-importering