Import: XML-importering

2018-10-22T03:11:45Z

XML-importering

Ny side

{{Lagmannsretter
|Instans=

Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse
|Dato=
1992-06-09
|Publisert=
LE-1992-00313
|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=
Eidsvoll herredsrett Nr. 29/1991 A - Eidsivating lagmannsrett LE-1992-00313 K. HR-1992-00576 (Kjæremålet forkastet).
|Parter=
Kjærende parter: 1. Egil Åstad m.fl. 2. Svein Egil Gravråk 3. Arvid Holtberget 4. Ann-Mari Nadjvinski 5. Ellen Gravråk 6. Tore Sverdrup Engelschiøn (Prosessfullmektig: Advokat Tore Sverdrup Engelschiøn). Kjæremotpart: Eidsvoll Vestre Jeger- og Fiskeforening Hjelpeintervenient: Norges Jeger- og Fiskerforbund (Prosessfullmektig: Advokat Asbjørn Berg).
|Forfatter=
1. Lagmann Rakel Surlien 2. Lagdommer Egil F. Jensen 3. Kst. lagdommer Christofer Heffermehl
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§54 Tvistemålsloven (1915) §54], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§399 §399], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-5/§154 Domstolloven (1915) §154], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§175 §175], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§179 §179], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§398 §398]
}}

Det ble avsagt slik kjennelse:

Saken gjelder rettslig interesse av å få prøvet foreningsvedtak.

Åstad m.fl. brukes heretter som fellesbetegnelse på de kjærende parter.

De kjærende parter nr. 1-3 er medlemmer av Eidsvoll Vestre Jeger- og Fiskeforening, heretter kalt EVJFF. De har reist søksmål for å få prøvet foreningsvedtak som består i suspensjon. De kjærende parter nr. 4-5 har søkt medlemsskap, men er blitt avvist, og har reist søksmål for å få prøvet dette. Åstad m.fl. reiste søksmålet i en felles stevning av 7. mars 1991.

EVJFF påstod sakene avvist, prinsipalt fordi Åstad m.fl. ikke har rettslig interesse i å få prøvet vedtak av en forening av denne typen etter tvistemålsloven §54, subsidiært fordi foreningen har regler om selvdømme.

Eidsvoll herredsrett avsa slik kjennelse 10. desember 1991: "Saken avvises."

Eidsvoll herredsrett avsa slik kjennelse 13. desember 1991: "Med hjemmel i tvistemålsloven §175, første ledd i.f. fritas saksøkerne fra full erstatningsplikt og pålegges å yte Eidsvoll Vestre Jeger- og Fiskeforening delvis erstatning for saksomkostningene med kr 90000,-, fastsatt etter rettens skjønn, og med forfallstid 14 dager fra forkynnelsen av denne kjennelse."

Retten sendte begge kjennelsene samlet til forkynnelse ved brev av 18. desember 92.

Åstad m.fl. påkjærte kjennelsene i en kjæremålserklæring datert 20. desember 1991. De sendte kjæremålet feilaktig direkte til Eidsivating lagmannsrett, hvor det ble mottatt 23. desember 1991, innen fristens utløp. Kjæremålet ankom deretter Eidsvoll herredsrett 6. januar 1992, etter fristens utløp. EVJFF har påstått kjæremålet avvist under henvisning til at det ikke er innkommet til den instans som avsa kjennelsen, innen fristens utløp.

Norges Jeger- og Fiskerforbund, heretter kalt Forbundet, har opptrådt som hjelpeintervenient for EVJFF.

Åstad m.fl. har i det vesentlige anført:

Kjæremålserklæringen må anses rettidig innkommet selv om den ved en feil fra prosessfullmektigen ble sendt direkte til ankeinstansen. Subsidiært begjæres oppreisning for oversittelse av fristen.

De feil ved foreningsvedtakene om suspensjon og nektelse av medlemsskap som de vil ha prøvet for domstolene, er saksbehandlingsfeil, feil faktisk grunnlag for avgjørelsene, manglende hjemmel i vedtektene og myndighetsmisbruk i form av diskriminering, utenforliggende hensyn og kvalifisert urimelig resultat.

Motparten har ikke gjort gjeldende at foreningen mangler partsevne. Dette betyr at foreningen erkjenner å være søksmålskompetent, hvilket tilsier at søksmål fra medlemmer mot foreningen om eget medlemsskap har rettslig interesse. Herredsretten har ikke drøftet betydningen av dette.

Medlemsskap i EVJFF har stor økonomisk betydning og er en betydelig velferdssak for dem som har interesse av det. I tillegg til det som gjelder jakt og fiske, får medlemmene opp til 20 % rabatt på forsikringspremier etter en gruppeavtale med UNI Storebrand.

EVJFF er i utgangspunktet en åpen forening for alle. Vedtektene stiller ikke andre krav for medlemsskap enn at man er bosatt i Eidsvoll.

EVJFF driver virksomhet i offentlig regi ved arrangering av jakteksamen, jegerprøver m.v. Medlemmene har fortrinnsrett til bruk av lerduebanen, elgbanen og harefarmen.

EVJFF er tilsluttet Forbundet som er en landsomfattende paraplyorganisasjon for 15-20 fylkeslag og 560 lokale foreninger. Utelukkelse fra EVJFF medfører automatisk utelukkelse fra Forbundet og alle underordnede og tilsluttede foreninger og lag. Avgjørelsen kan ikke overprøves av forbundet. Forbundet har 90000 medlemmer og et sekretariat med 19 fast ansatte, og utgir bladet "Jakt og Fiske" 11 ganger i året med opplag 100000. Miljøverndepartementet bevilget i 1991 3-4 millioner kroner i direkte støtte til Forbundet, og forbundet får dessuten offentlig støtte på forskjellige andre måter. Forbundet er høringsinstans for det offentlige på området jakt og fangst m.v.

Såvel EVJFF som Forbundet har monopolstilling som organ for jegere og fiskere.

Landsomfattende terminliste over jaktskyting 1992, i Forbundets blad Jakt og Fiske, viser en aktivitet som er forbeholdt medlemmene av lokalforeningene.

Det eksisterer et omfattende samarbeid mellom Forbundet og dets lokalforeninger og bl.a. Norsk Kennelklubb som innebærer bl.a. register over ettersøkningshunder og utdannelse av hundeinstruktører og dommere, og dette omfattes av offentlig støtte.

EVJFF og/eller Forbundet har offentlige forvaltningsoppgaver og kan påregne flere slike i fremtiden, eller iallfall å få stor faktisk innflytelse, i forbindelse med nedleggelse av de statlige viltnemndene.

EVJFF har en "regnskapsmessig aktivabeholdning" på ca kr 100000. Aktivapostene lerduebanen, elgbanen, harefarmen med hytte, og en skihytte på Nebbenes har en samlet omsetningsverdi på ca kr 360000. Brutto inntekt i regnskapet for 1990 var kr 365518.

EVJFF har 500 medlemmer hvorav 200 løser jaktkort for rådyr- og småviltjakten på de vel 50000 mål jaktterreng i distriktet som EVJFF har til eksklusiv forvaltning.

Bare medlemmene får anledning til å bruke jaktterrenget til jakt og til hundedressur om høsten. Arvid Holtberget har på suspensjonens tredje år måttet nedlegge sin meget inntektsbringende hundeoppdrett av denne grunn. Bare medlemmer får løse kort for felling av rådyr, som er et knapphetsgode.

Det er av vesentlig betydning for dem som bor i nærheten, å kunne bruke dette terrenget og ikke bli henvist til å reise langt vekk til andre steder.

Medlemsskap i foreningen må således være en "rettighet" eller et "rettsforhold" ved anvendelsen av tvistemålsloven §54. Om virksomheten må karakteriseres som hobby, er uten betydning. Derimot er det av betydning at eksklusjonen av Åstad m.fl. innebærer en stigmatisering av dem i lokalmiljøet. EVJFF har gått ut med brev til samtlige grunneierlag og anmodet om at Åstad m.fl. ikke skal få leie rådyrterreng.

Også Holtberget har rettslig interesse selv om suspensjonen utløp mens saken verserer. Om det ikke var slik, kunne saksøkte bevisst forhale en sak og oppnå at det ikke kunne prøves om han hadde forgått seg mot saksøkeren.

Vedrørende selvdømme har Åstad m.fl. anført at foreningens bestemmelser i denne retning ikke oppfyller det organisatoriske krav man må stille til selvdømmeordninger, at det skal være et organ utenfor de administrative organer ellers til å treffe beslutningene. Riktignok kan styrets beslutninger ankes inn for årsmøtet, men dette er ikke tilstrekkelig.

Subsidiært anføres at selvdømme ikke avskjærer domstolsprøvning, men bare begrenser de grunnlag domstolene kan bygge sin avgjørelse på.

Saksomkostningsavgjørelsen må endres selv om Åstad m.fl. skulle tape i spørsmålet om avvisning også for lagmannsretten. Saken må under denne eventualitet likevel betegnes som et utpreget tvilstilfelle. Under enhver omstendighet er det tilkjente beløp alt for høyt. Alt stoffet var vel kjent fra en tidligere injuriesak om samme tema.

Åstad m.fl. har nedlagt slik påstand:

"I.. Prinsipalt

Saken fremmes. Eidsvoll herredsretts kjennelser av 10. desember og 13. desember 91 oppheves. De kjærende parter tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten med kr 5000,-.

II.. Subsidiært

Eidsvoll herredsretts omkostningskjennelse av 13. desember 91 oppheves. hver part bærer sine omkostninger for herredsrett og lagmannsrett.

III..Atter subsidiært

Eidsvoll herredsretts omkostningskjennelse av 13. desember 91 endres til et rimelig beløp fastsatt etter lagmannsrettens skjønn. Hver part bærer sine omkostninger for lagmannsretten."

EVJFF har i det vesentlige anført:

Kjæremålserklæringen er ikke fremsatt for rett instans til rett tid og må derfor avvises, jfr. tvistemålsloven §399 og §398. Oppreisningsbegjæringen er fremsatt for sent, jfr. domstolsloven §154, jfr. tvistemålsloven §398.

EVJFF er en privat hobbyforening av ideell karakter som ikke har monopolstilling, og som det heller ikke knytter seg økonomiske avhengighetsforhold eller betydelige velferdsmessige forhold til.

EVJFF har ca 500 medlemmer. Herav løser ca 200 jaktkort for kr 300 pr. år. De fleste av dem får ikke felt dyr fordi det ikke er nok dyr. Forskjellige konkurranser og treningssamlinger som foreningen står for, er åpne for alle, og på flere av dem er ikke-medlemmene i flertall. Lerduebanen, elgbanen og harefarmen er tilgjengelig for enhver på samme vilkår som for medlemmene.

EVJFF disponerer ca 50000 mål jaktterreng som tildels må anses relativt dårlig. EVJFFs økonomi er ikke som Åstad m.fl. hevder. Lerduebanen er fullverdiforsikret for kr 85000, mens Åstad m.fl. har anslått verdien til kr 150000. Inntektene på harefarmen var kr 6475 i 1991, mens Åstad m.fl. hevder at den var kr 19000 i 1988. EVJFF eier ikke skihytten på Nebbenes som Åstad m.fl. har regnet med til en verdi av kr 60000. Brutto inntekt for 1990 kr 365518 må motparten være kommet til ved summering av alle "kredittposter". EVJFFs "reelle intekt" i 1990 var kr 23000.

Medlemsskap i EVJFF har hverken økonomisk eller velferdsmessig noen vesentlig betydning. De kjærende parter har gode muligheter for jakt og hundedressur andre steder. Forøvrig er det ikke riktig at det er adgang for medlemmer til hundedressur slik Åstad m.fl. hevder.

Det er ikke riktig at medlemsskap i lokalforeninger i utgangspunktet er åpent for enhver. Det foreligger i stor utstrekning vedtektsbegrensninger, og den enkelte forening kan dessuten på skjønnsmessig grunnlag nekte medlemsskap.

EVJFF driver ikke monopolvirksomhet i offentlig regi ved avleggelse av jakteksamen, jegerprøver m.v. Jaktskyting som det er kunngjort terminliste over i "Jakt og Fiske", er åpne for enhver, og dessuten kan man også som medlem av Norges Skytterforbund delta i tilsvarende.

EVJFF har aldri mottatt noen form for støtte fra det offentlige.

Denne saken har vært meget vidløftig lagt opp av Åstad m.fl. og har skadelige resultater. Begynnelsen var klager over den måten kjærepartene 1-3 utøvet sin jakt på. Deretter gikk det videre med foreningsvedtak, injuriesøksmål anlagt og tapt av de tre kjærepartene, søksmålet i nærværende sak, vanskeligheter under saksforberedelsen m.v. EVJFF har til nå pådradd seg omkostninger i saken til over kr 300000. Hvis saken skal fortsette, vil det sannsynligvis føre til at foreningen må nedlegges fordi den ikke har økonomi eller personell til å gjennomføre det. Allerede i dag er det vanskelig å få villige tillitsmenn til foreningens arbeid. Alt dette viser at adgang til domstolsprøvning av foreningens vedtak ville være urimelig og unaturlig.

Ved vurderingen av om det foreligger en rettighet eller et rettsforhold, må det legges vekt på hvilken betydning vedtakene har for den enkelte kjærende part under de omstendigheter som foreligger, ikke hvilken betydning foreningens vedtak kan ha i andre sammenhenger. For Holtberget er suspensjonen allerede utløpt, så han kan da iallfall ikke ha rettslig interesse. For Egil Åstad og Svein Egil Gravråk utløper suspensjonen 15. august 1993. (15. august 1994 ifølge et fremlagt brev av 17. august 1989 fra EVJFF til Egil Åstad.) EVJFF anfører videre at de tre siste kjærepartene bare er nektet medlemsskap. Vedtakene for alle sammen er langt mindre inngripende enn å bli ekskludert av en forening man er medlem av.

Vedrørende kjærepartene 4-6 er det ikke riktig at nektelse av medlemsskap i EVJFF medfører at de heller ikke kan få medlemsskap i Forbundet. Nr. 6 er medlem. Bare for nr. 1-2 er dette riktig. Men medlemsskap i Forbundet er uten økonomisk eller velferdsmessig betydning. Forbundet har ingen monopolstilling. De bevilgninger Forbundet får, brukes til ideelt arbeid for samfunnet generelt, tiltak som er åpne for alle.

Det er bare til grunneiere som EVJFF leier terreng av, EVJFF har henvendt seg med anmodning om at Åstad m.fl. ikke skal få leie terreng. Det var for å hindre at Åstad m.fl. fikk adgang bakveien til EVJFFs terreng. Eventuell stigmatisering i lokalmiljøet skyldes Åstad m.fl.'s eget forhold. EVJFF har partsevne, men dette betyr ikke at de kjærende parter har rettslig interesse i sitt søksmål.

Subsidiært anføres at foreningen har selvdømme etter vedtektenes §3 nr. 2, og dette må anses godtatt både av dem som er medlem og av dem som søker medlemsskap. Årsmøtet er et selvstendig organ som kan overprøve styrets avgjørelse. Selvdømmeklausulen har selvstendig betydning i en forening av slik art som denn EVJFF.

Saksomkostninger, som av herredsretten ble tilkjent med et redusert beløp, kreves dekket fullt ut. Herredsretten har ikke tatt tilstrekkelig hensyn til sakens omfang og at foreningen ikke har noen daglig ledelse til å håndtere de løpende spørsmål som saken medfører. Det var avsatt ti dager til hovedforhandlingen i herredsretten etter anmodning fra Åstad m.fl., og saken måtte forberedes på dette grunnlag. Saken ble så avvist i løpet av første rettsdag, men det var ikke på forhånd avsatt eget rettsmøte til behandling av dette.

EVJFF har nedlagt følgende påstand:

"I Prinsipalt

Kjæremålet avvises som ikke-rettidig fremsatt.

II Subsidiært

Eidsvoll herredsretts avvisningskjennelse av 10. desember 1991 stadfestes.

III Saksomkostninger

PRINSIPALT

Eidsvoll Vestre Jeger- og Fiskeforening tilkjennes fulle saksomkostninger for herredsretten med kr 165975,- samt omkostninger til partsrepresentanter med kr 10000,-. Videre tilkjennes Norges Jeger- og Fiskerforbund omkostninger for herredsretten med kr 6580,-.

SUBSIDIÆRT

Eidsvoll Vestre Jeger- og Fiskeforening tilkjennes saksomkostninger slik at herredsrettens omkostningskjennelse av 13. desember 1991 stadfestes.

I BEGGE TILFELLE Eidsvoll Vestre Jeger- og Fiskeforening og Norges Jeger- og Fiskerforbund tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten."

Lagmannsretten finner at kjæremålet ikke kan avvises fordi det i første omgang ble sendt direkte til ankeinstansen istedenfor til den domstol hvis avgjørelse skulle påkjæres, jfr. tvistemålsloven §399 første ledd. Det kan diskuteres hva slags feiladresseringer som skal aksepteres, men retten finner at iallfall den som her foreligger, må tillates avhjulpet. Lagmannsretten sendte i dette tilfellet kjæremålet til underinstansen. Dette må anses tilstrekkelig. Det vises også til [[Rt-1991-761]].

Retten beslutter at kjæremålet fremmes.

Med hensyn til om saken må avvises fra herredsretten pga. manglende rettslig interesse eller pga. selvdømme i foreningen, er lagmannsretten kommet til et annet resultat enn herredsretten.

I Rettslig interesse - foreningens art.

Retten må først ta stilling til om EVJFF er en forening av en slik art at det er naturlig og rimelig at spørsmål om suspensjon og nektelse av medlemsskap kan prøves av domstolene, jfr. tvistemålsloven §54 og Høyesteretts formulering referert i [[Rt-1986-310]], saken om Bergens Motorbåtforening.

Lagmannsretten finner at den nødvendige rettslige interesse foreligger. Dette er en lokal forening som har 500 medlemmer, og medlemsskapet er vesentlig for utøvelsen av medlemmenes hobby på hjemstedet. Dette har ideell betydning for de interesserte, og det er en hobby som også involverer relativt høye økonomiske verdier. EVJFF er dessuten tilsluttet Forbundet som har over 90000 medlemmer. EVJFF tillegger tilslutningen stor betydning. Det fremgår av vedtektene at den bare kan oppheves ved at 2/3 av samtlige medlemmer stemmer for utmeldelse av Forbundet i to årsmøter etter hverandre.

Andre momenter som lagmannsretten legger vekt på, er følgende:

Foreningen disponerer og forvalter vel 50000 mål jaktterreng i distriktet. Det fremgår av partenes anførsler at det er forbeholdt medlemmene å løse jaktkort for dette området. Den omstendighet at ikke alle disse får fangst, svekker ikke interessen i medlemsskap i betydelig grad. Som ikke-medlem er man ekskludert fra å prøve. 50000 mål må antas å være et jaktterreng av en betydelig størrelse i lokal sammenheng, og det er såvidt forstås, sentralt beliggende. Det kan ikke legges avgjørende vekt på at det er anledning til å jakte på et større areal andre steder. Etter det som er fremkommet, må lagmannsretten anta at dette forutsetter både lenger reise og avtale med lokale grunneiere. Dette forholdet må antas å være parallelt med saken om Bergens Motorbåtforening, hvor det ble lagt vekt på at foreningen disponerte båtopplagsplasser for medlemmene som representerte betydelige verdier, og at det derfor var en vesentlig ulempe å bli utestengt fra foreningen.

Det er videre et moment at EVJFF, som lokal forening og gjennom sin tilslutning til Forbundet, både lokalt og på riksplan må antas å ha innflytelse på den politikken det offentlige fører for viltpleie og jakt. Dette må antas å ha betydning også for jakt på andre områder enn de som disponeres av foreningen eller Forbundet. Det er ikke opplyst at det finnes alternative foreninger. Medlemsskap betyr således i praksis også at man kan gjøre sitt syn gjeldende i den demokratiske prosess på dette området.

Videre må det tillegges vekt at foreningen er tilsluttet Forbundet som mottar en betydelig statsstøtte. Riktignok er det opplyst at foreningen selv ikke mottar noe offentlig støtte. Likevel må det antas at foreningen nyter godt av støtten ved at den har et samarbeid med et forbund og får styrket sitt aktivitetsnivå på denne måten.

De forholdene som her er nevnt, finner lagmannsretten tilstrekkelige til å fastslå at medlemsskap har så stor betydning at den nødvendige rettslige interesse foreligger. Medlemsskap innebærer både praktiske, økonomiske og ideelle fordeler. Den omstendighet at fordelene overveiende må anses knyttet til hobby-interesser, er ikke avgjørende. Ved sammenligning med avgjørelsen om Norsk Balalaikaorkester hvor rettslig interesse ble antatt ikke å foreligge, jfr. kjennelsen i [[Rt-1979-468]], og avgjørelsen om Bergens Motorbåtforening, finner lagmannsretten at EVJFF nærmest stiller i klasse med sistnevnte. Den rettslige interesse så langt den her er drøftet, foreligger for alle kjæremålspartene. Det kan ikke være avgjørende at suspensjonen er begrenset i tid, når den likevel er så langvarig som for de tre første kjæremålspartene. Det kan heller ikke være avgjørende at kjæremålspartene nr. 4-6 har mulighet for å melde seg inn i Forbundet, da viktige medlemsrettigheter er knyttet til det lokale medlemsskap.

Forsåvidt angår de sistnevnte vil det ellers være et poeng at saken mot de førstnevnte uansett må bli å behandle ettersom det er en stor grad av sammenheng mellom de tvistepunkter som er reist i forhold til begge grupper, jfr. nærmere nedenfor om Arvid Holtberget.

II Arvid Holberget.

Suspensjonen av Holtberget utløp 31. desember 1991. Dette var kort tid etter at kjæremålserklæringen var innsendt til lagmannsretten.

Selv om det normalt ikke vil være adgang til å føre sak for domstolene om forhold som har opphørt å ha aktuell interesse, jfr. Scheis kommentar til tvistemålsloven bind I side 130-131, er lagmannsretten kommet til at når saken først fremmes for de andres vedkommende, er det ikke tilstrekkelig grunn til å avvise den i forhold til Holtberget, jfr. avgjørelsen i [[Rt-1986-1250]], særlig 1258. Dette skal begrunnes noe nærmere: Den opprinnelige suspensjonen av 15. august 1989 synes å være foranlediget av at EVJFF hadde fått den oppfatning at Holtberget hadde drevet jakt ulovlig eller i ulovlige former. Det ble senere truffet to nye suspensjonsvedtak. Det første var av 14. august 90 og gikk ut på suspensjon inntil Holtberget betalte saksomkostninger han ble idømt i en rettssak han hadde hatt mot foreningen. Det andre var datert 6. september 90 og gikk ut på at han ble suspendert til og med 31. desember 1991 "med bakgrunn i neglisjering av tidligere idømt suspensjon og jaktoppsynets rapport av 11. mars 90". Da stevning ble innlevert i mars 1991, forelå det således to vedtak som begge syntes virksomme. Av tilsvaret til herredsretten synes å fremgå at EVJFF deretter bare har holdt seg til det siste.

Egil Åstad og Svein Egil Gravråk synes å være suspendert fordi de skal ha drevet jakt på en måte EVJFF ikke kan akseptere. Ann-Mari Nadjvinski og Ellen Gravråk synes etter stevning og tilsvar å være nektet medlemsskap dels fordi de er gift med henholdsvis Arvid Holtberget og Svein Egil Gravråk, dels fordi de anklages for å ha skrevet en kritisk artikkel i lokalavisen. Engelschiøn hevder selv at han må være nektet medlemsskap fordi han har assistert de øvrige som advokat. EVJFF anfører i tilsvaret at grunnen til nektelsen er at Engelschiøns interesse for medlemsskap delvis er motivert av de tvister som hans klienter er involvert i.

Selv om grunnlagene for suspensjon og nektelse av medlemsskap således er noe forskjellige, finner lagmannsretten at de er såpass sammenvevet at prinsippet fra [[Rt-1986-1250]] må kunne anvendes, slik at saken fremmes også for Holtbergets vedkommende.

III Selvdømme.

EVJFF har anført at det foreligger selvdømme som ekskluderer domstolene fra å prøve suspensjonsvedtakene og vedtakene om å nekte medlemsskap.

Vedtektenes §3 pkt. 2 lyder: "Medlem som gjør seg skyldig i forsettlig overtredelse av jakt- og fiskelovgivningen eller på annen måte ved sin opptreden skader foreningen og dens formål skal suspenderes, og i svært alvorlige saker, ekskluderes av styret for kortere eller lengre tid. Vedkommende medlem har rett til å forelegge sin sak for årsmøte som treffer beslutning i saken med 2/3 majoritet."

Formuleringen har klare paralleller med den som er sitert i [[Rt-1989-989]] i saken om Bergens Motorbåtforening. Høyesterett fant der ikke grunn til å ta standpunkt til om dette innebar at det var etablert selvdømme, fordi domstolene under enhver omstendighet måtte kunne prøve om saksbehandlingen var i overensstemmelse med vedtektene og fyller rimelige krav.

De feil ved vedtakene som er gjort gjeldende av Åstad m.fl., er saksbehandlingsfeil, feil faktum lagt til grunn ved avgjørelsene, manglende vedtektshjemmel for vedtakene, og myndighetsmisbruk i form av diskriminering, at det er tatt utenforliggende hensyn eller foreligger usaklig motivering, og at resultatet er kvalifisert urimelig. Dette fremgår av stevningen, dok. 1, og kjæremålserklæringen dok. 24.

Alt dette må være mangler ved vedtakene som domstolene i utgangspunktet må kunne prøve selv om det skulle antas at det foreligger en klausul om selvdømme.

Det bemerkes forøvrig at vedtektenes §3 nr. 2 etter sin ordlyd bare har anvendelse på eksisterende medlemmer. Det kan ikke sees å være grunnlag for å tolke den utvidende. Innvendingen om selvdømme kan derfor allerede av den grunn ikke få anvendelse på de tre kjæremålspartene som har anlagt sak fordi de er nektet medlemsskap. Om domstolenes prøvelsesadgang dermed går lenger enn til å prøve saksbehandlingen m.v. som nevnt foran, er det ikke nødvendig å ta standpunkt til.

IV Saksomkostninger.

Kjæremålet har ført frem. Det blir avsagt kjennelse for at saken skal fremmes.

Saksomkostningsspørsmålet for herredsrett og lagmannsrett bør etter lagmannsrettens syn utstå til den dom eller kjennelse som avslutter saken, jfr. tvistemålsloven §179. Det vises bl.a. til at det på dette stadium av saken er vanskelig å skille mellom de utgifter som skriver seg fra avvisningsspørsmålet og de som allerede nå må kunne sies å være knyttet til sakens materielle innhold.

Kjenelsen er enstemmig.

Slutning :

1. Saken fremmes.

2. Saksomkostningsspørsmålet for herredsrett og lagmannsrett utstår til den dom eller kjennelse som avslutter saken.

[[Kategori:Lagmannsretter]]

LE-1992-313 - Sideversjonshistorikk

Import: XML-importering