<?xml version="1.0"?>
<feed xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" xml:lang="nb">
	<id>https://rettspraksis.no/w/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=LE-1995-295</id>
	<title>LE-1995-295 - Sideversjonshistorikk</title>
	<link rel="self" type="application/atom+xml" href="https://rettspraksis.no/w/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=LE-1995-295"/>
	<link rel="alternate" type="text/html" href="https://rettspraksis.no/w/index.php?title=LE-1995-295&amp;action=history"/>
	<updated>2026-05-30T23:42:00Z</updated>
	<subtitle>Versjonshistorikk for denne siden på wikien</subtitle>
	<generator>MediaWiki 1.43.0</generator>
	<entry>
		<id>https://rettspraksis.no/w/index.php?title=LE-1995-295&amp;diff=153138&amp;oldid=prev</id>
		<title>Import: XML-importering</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://rettspraksis.no/w/index.php?title=LE-1995-295&amp;diff=153138&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2018-10-22T03:27:20Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;XML-importering&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Ny side&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;div&gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{Lagmannsretter&lt;br /&gt;
|Instans=&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse&lt;br /&gt;
|Dato=&lt;br /&gt;
1995-02-22&lt;br /&gt;
|Publisert=&lt;br /&gt;
LE-1995-00295&lt;br /&gt;
|Sammendrag=&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
|Stikkord=&lt;br /&gt;
Sivilprosess&lt;br /&gt;
|Saksgang=&lt;br /&gt;
- Oslo byrett Nr. 94-332 A/51 - Eidsivating lagmannsrett LE-1995-00295 K.&lt;br /&gt;
|Parter=&lt;br /&gt;
Den kjærende part: Cosmo Eiendom A/S (Prosessfullmektig: Advokat John Arff-Pettersen, Oslo). Kjæremotpart: Tone Elise Thune (Prosessfullmektig: Advokat Øyvind Silberg, Oslo).&lt;br /&gt;
|Forfatter=&lt;br /&gt;
1. Lagdommer Lars-Jonas Nygard 2. Lagdommer Iver Huitfeldt 3. Kst lagdommer Agnar A. Nilsen jr&lt;br /&gt;
|Lovhenvisninger=&lt;br /&gt;
[https://lovdata.no/lov/1915-08-13-5/§153  Domstolloven (1915) §153], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§180  Tvistemålsloven (1915) §180], [https://lovdata.no/lov/1939-06-16-6/§51  Husleieloven (1939) §51], [https://lovdata.no/lov/1939-06-16-6/§53 §53], [https://lovdata.no/lov/1939-06-16-6/§7 §7]&lt;br /&gt;
}}&lt;br /&gt;
       &lt;br /&gt;
Saken gjelder begjæring om oppreisning for oversittelse av ankefrist. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Tone Elise Thune leier en to-roms leilighet i Fauchalds gate 6A, 0365 Oslo av Cosmo Eiendom A/S. Ved brev av 25 januar 1994 ble leiekontrakten oppsagt. Thune anla husleiesak ved stevning av 16 februar 1994. Bernt Ohna ga som styreformann tilsvar på vegne av selskapet. Ved hovedforhandlingen i Oslo byrett 20 juni 1994 møtte Ohna uten prosessfullmektig. Byretten avsa 21 juni 1994 dom med slik slutning: &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
1. Oppsigelsen kjennes ugyldig. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
2. Cosmo Eiendom A/S v/ styrets formann Bernt Ohna betaler saksomkostninger til det offentlige med kr 18500,- kronerattentusenfemhundre-. Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker fra dommens forkynnelse. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Thunes prosessfullmektig vedtok forkynnelse 24 juni 1994. For Cosmo Eiendom A/S ble dommen først forkynt 17 august 1994. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Byretten mottok anke undertegnet av Ohna 12 oktober 1994. Retten gjorde i brev av 19 oktober 1994 oppmerksom på at ankefristen var utløpt og at anken ikke var undertegnet eller medundertegnet av advokat. Det ble satt frist til 1 november 1994 for retting. Ankeerklæringen ble rettet innenfor fristen, og høyesterettsadvokat John Arff-Pettersen begjærte ved brev av 28 oktober 1994 &amp;quot;oppfriskning&amp;quot;. Thune reiste i anketilsvaret innvendinger mot oppreisning. Oslo byrett avsa 7 desember 1994 kjennelse med slik slutning: &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Oppreisning for oversittelse av ankefristen gis ikke. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Cosmo Eiendom A/S har i rett tid erklært kjæremål. Thune har tatt til motmæle. Tilsvaret er på vanlig måte av byretten meddelt den kjærende part. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Cosmo Eiendom A/S anfører at fristoversittelsen var unnskyldelig, subsidiært lite å bebreide den selvprosederende part. Ohna, som er eneaksjonær, var ikke kjent med den spesielle ankefrist som er fastsatt i husleieloven §53. Selskapets formål er å drive næringsvirksomhet, eiendomsutvikling ved kjøp og salg, samt &amp;quot;annen relatert virksomhet&amp;quot;, men det er ikke riktig å betegne Ohna som profesjonell i husleieforhold. Ohna har ikke særlig erfaring innen husleiesaker. Det fremgikk ikke av byrettens dom at det gjaldt spesielt kort ankefrist. Den omstendighet at saken føres for de alminnelige domstoler fikk Ohna til å tro at det var den alminnelige ankefrist som gjaldt. Det ville ikke vært urimelig om byretten i forbindelse med oversendelse av dommen hadde gjort oppmerksom på at dette var en husleiesak med spesielt kort ankefrist. Dommeren var kjent med at den tapende part var selvprosederende. Subsidiært anføres at fristoversittelsen, om den skulle kunne legges Ohna til last er &amp;quot;uforsettelig og i høyeste grad forklarlig og forståelig... I høyden kan uaktsomheten hevdes å være at den tapende part unnlot å gå til advokat for å få muligheten og fristproblematikken vurdert av denne. Ønsket om å holde kostnadene nede, også for den annen part har vært motiverende for å unngå å bruke advokat, hvilket tydeligvis skulle vært gjort.&amp;quot; &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Cosmo Eiendom A/S har nedlagt slik påstand: &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
1. Den ankende part gis oppreisning for oversittelsen av husleieloven ankefrist. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
2. Anken fremmes. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
3. Omkostningsspørsmålet forbundet med kjæremålet utsettes til avgjørelse i forbindele med hovedspørsmålet. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Tone Elise Thune anfører: Fristoversittelsen var forsettlig; den kjærende part må ha hatt kunnskap om den spesielle ankefrist. Ohna ga under hovedforhandlingen i byretten uttrykk for å ha gjennomgått husleieloven regler. Videre har han ved flere husleiesaker valgt å være selvprosederende, og dette har han fortsatt med selv etter at spørsmålet om oppreisning kom opp. Som selvprosederende må han ha plikt til å undersøke de prosessuelle regler på området. Anken fremstår som en anke over saksomkostningene; anken ble sendt kort tid etter at Ohna hadde mottatt kravet om omkostningsdekning. Grunnen til fristoversittelsen var at kravet ikke kom frem før dommen var rettskraftig. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Subsidiært hevdes at fristoversittelsen var uaktsom og at det ikke foreligger omstendigheter som taler for oppreisning. Det må legges til grunn at Ohna er profesjonell innen husleieforhold. Ohna vil ikke ha stor nytte av oppreisning. Husleiekontrakten er tidsbegrenset og derfor uoppsigelig til den utløper i januar 1996. De oppgitte takarbeider må kunne utstå. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Thune har nedlagt slik påstand: &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
1. Oppreisning for oversittelse av ankefristen gis ikke. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
2. Saksomkostninger tilkjennes Tone Elise Thune. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Cosmo Eiendom A/S har ikke sannsynliggjort at fristoversittelsen ikke kan legges selskapet til last. Rettspraksis har stillet strenge krav ved oversittelse av husleieloven ankefrist, se [[Rt-1993-1135]] og [[Rt-1993-1313]], [[Rt-1988-472]] og [[Rt-1985-1184]], se også [[Rt-1988-1288]] om partens undersøkelsesplikt. Næringsdrivende med virksomhet som utleier bør som selvprosederende ha satt seg inn i husleieloven hovedregler eller søke råd hos advokat. Retten legger til grunn at oversittelsen ikke er forsettlig, men det foreligger ikke slike særlige forhold som er omhandlet i [[Rt-1994-878]], [[Rt-1993-1603]], [[Rt-1988-488]] eller [[Rt-1985-1019]] - og heller ikke andre særlige omstendigheter som taler for opppreisning. Fristoversittelsen er betydelig. En anke vil ha små utsikter til å føre frem. Leiekontrakten faller etter det opplyste inn under husleieloven §7. Utenom omkostningsavgjørelsen er anken begrenset til spørsmålet om det foreligger møblert utleie. Ankesaken vil ikke under noen omstendigheter kunne avgjøres før nær oppunder husleiekontraktens utløp i januar 1996. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Kjæremålet har vært forgjeves. Cosmo Eiendom A/S bør etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd, jf husleieloven §51, dekke Thunes omkostninger i kjæremålssaken. Beløpet settes skjønnsmessig til kr 1500,-. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Kjennelsen er enstemmig. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Slutning: &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
1. Byrettens kjennelse stadfestes. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
2. Til dekning av saksomkostninger i kjæremålssaken betaler Cosmo Eiendom A/S til Tone Elise Thune 1500 -ettusenfemhundre- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Kategori:Lagmannsretter]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Import</name></author>
	</entry>
</feed>