Import: XML-importering

2018-10-22T03:24:51Z

XML-importering

Ny side

{{Lagmannsretter
|Instans=

Frostating lagmannsrett - Kjennelse
|Dato=
1993-11-17
|Publisert=
LF-1993-00473
|Sammendrag=

|Stikkord=
Sjørett
|Saksgang=
Søre Sunnmøre herredsrett - Frostating lagmannsrett LF-1993-00473 K - Høyesterett HR-1994-00010 K. Anket til Høyesterett; lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til lagmannsretten til ny avgjørelse.
|Parter=
Kjærende part: Sæmund Helde, Nerlandsøy. (Prosessfullmektig: Advokat Roald Engeness, Trondheim). Motpart: Remøy Havfiske AS, Fosnavåg. (Prosessfullmektig: Advokat Erling Flisnes, Ålesund).
|Forfatter=
Lagdommer Ivar Oftedahl, lagdommer Mats Stensrud, lagdommer Aage Rundberget
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1975-05-30-18/§20 Sjømannsloven (1975) §20], [https://lovdata.no/lov/1975-05-30-18/§5a §5a], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§179 Tvistemålsloven (1915) §179], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§20 §20], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§301 §301], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§388 §388], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§403 §403], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§87 §87], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§97 §97], [https://lovdata.no/lov/1975-05-30-18/§20a §20a], [https://lovdata.no/lov/1975-05-30-18/§5A §5A]
}}

Kjæremålet gjelder spørsmål om søksmålsfrist er oversittet i sak om oppsigelse av sjømann.

Sæmund Helde (Helde) var ansatt som maskinsjef og senere maskinassistent i rederiet Remøy Havfiske AS (rederiet). Han gikk i land fra siste tur med FTR Remøy 23. desember 1992.

Ved to skriv som begge var datert 14. januar 1993, erklærte rederiet at hans ansettelsesforhold var opphørt med virkning fra 23. desember 1992. På hans vegne krevde Norges Fiskarlag i brev 25. januar 1993 til rederiet forhandlinger etter sjømannsloven §20. Det ble deretter brevvekslet mellom rederiet og Norges Fiskarlag, men uten at forhandlingsmøte kom i stand. Ved stevning datert 10. juni 1993 reiste Helde sak mot rederiet med påstand om at oppsigelsen ble kjent ugyldig og at Helde ble tilkjent erstatning. Søre Sunnmøre herredsrett avsa 22. september 1993 kjennelse med slik slutning:

"Saken avvises. Saksomkostninger ilegges ikke."

Helde påkjærte den 23. september 1993 kjennelsen til Frostating lagmannsrett. Rederiet har tatt til motmæle.

Helde har i hovedsak gjort gjeldende:

Kjæremålet gjelder rettsanvendelsen.

De to skriv av 14. januar 1993 tilfredsstilte ikke kravene til en formriktig oppsigelse i henhold til sjømannsloven §5A. Det gjaldt derfor ingen søksmålsfrist, jf sjømannsloven §20 nr 2 siste punktum.

Selv om oppsigelsen anses gyldig, var ikke søksmålsfristen utløpt for så vidt gjelder erstatningskravet. De prosessuelle forutsetninger må avgjøres for hvert enkelt krav. Det er ikke grunnlag for den sondringen som herredsretten opererer med mht til hva som har vært det primære og hva som er det sekundære. Spørsmål om ugyldighet og spørsmål om erstatning er behandlet hver for seg i sjømannsloven §20a.

Helde har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:

"1. Søre Sunnmøre herredsretts kjennelse av 22. september 1993 oppheves, og saken hjemvises til herredsretten for fortsatt behandling av kravet om uteblivelsesdom.

2. Sæmund Helde tilkjennes saksomkostninger i anledning kjæremålet."

Rederiet har i hovedsak gjort gjeldende at herredsrettens kjennelse er riktig, og har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:

"1. Søre Sunnmøre herredsretts kjennelse av 22. september 1993 stadfestes.

2. Remøy Havfiske AS tilkjennes saksomkostninger i anledning kjæremålet, fastsatt til kr 300,-."

Lagmannsrettens bemerkninger:

Sjømannsloven §20 nr 2 fastsetter en frist på to måneder for å reise søksmål om gyldigheten av oppsigelse i arbeidsforhold. Gjelder søksmålet bare erstatningskrav, er fristen seks måneder. Det er adgang til å begjære oppreisning ved fristoversittelse. Hvis formkravene etter §5A ikke er etterkommet, gjelder ingen søksmålsfrist.

Helde ble oppsagt ved to brev av 14. januar 1993. Han reiste søksmål om både oppsigelsens gyldighet og erstatning ved stevning av 10. juni 1993. Ved prosesskrift av 24. august 1993 ble påstanden om ugyldig oppsigelse frafalt, slik at det gjensto et krav om erstatning.

Herredsrettens kjennelse er begrenset til det prosessuelle spørsmål om avvisning pga fristoversittelse. Retten må da legge Heldes pretensjoner til grunn mht søksmålsgrunnlaget. Det er først under en eventuell påfølgende realitetsbehandling av saken at retten skal ta standpunkt til holdbarheten av pretensjonene. Hvis retten etter hovedforhandling finner at søksmålsfrist ikke er overholdt, skal bedriften frifinnes.

Det hører under avvisningsspørsmålet å ta standpunkt til den lovtolkning som gjelder fristberegning og om saken må anses som for sent innkommet, selv om Heldes pretensjoner legges til grunn. Lagmannsretten finner støtte for dette i [[Rt-1990-1179]] og kjennelse avsagt av Høyesteretts kjæremålsutvalg 16. september 1993 (Lnr 564/K 1993 jnr 250/1993).

Herredsretten har tatt standpunkt til holdbarheten av Heldes pretensjoner og konkluderer med avvisning av hele søksmålet. Lagmannsretten er uenig i dette, og tar selv stilling til avvisningsspørsmålet istedenfor å oppheve kjennelsen og hjemvise saken til fortsatt behandling ved herredsretten, jf tvistemålsloven §403 og §388.

Helde påstår i stevningen at formkravene i sjømannsloven §5A ikke er overholdt. Når denne pretensjon legges til grunn prosessuelt, følger det av §20 nr 2 at det ikke løper noen søksmålsfrist. Det gjelder enten påstanden omfatter både ugyldig oppsigelse og erstatningskrav, eller bare det sistnevnte. Ut fra Heldes pretensjon må således erstatningssaken fremmes.

Omkostningsspørsmålet for lagmannsretten utsettes til endelig avgjørelse av saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd.

Lagdommer Mats Stensrud har følgende tilleggsbemerkniger:

Hvis herredsretten etter hovedforhandling også kommer til at brevene av 14. januar 1993 tilfredsstiller formkravene til oppsigelse, oppstår på ny spørsmålet om erstatningssaken er reist innen 6-månedersfristen i §20 nr 2.

Herredsretten har behandlet spørsmålene om ugyldighet og erstatning under ett i forhold til fristene i §20 nr 2. Jeg mener dette er galt. Det er to selvstendige krav. De kan reises i søksmål hver for seg. Loven har til og med forskjellige søksmålsfrister for dem. Dette er fordi det er viktigere med en snarlig avklaring mht søksmål om ugyldig oppsigelse enn om erstatning. - Ved avvisning er det generelt ikke spørsmål om å avvise hele saken eller ingen del av den. Det kan også være aktuelt å avvise deler av en sak - enkelte av kravene/punktene i påstanden. I dette tilfellet må det etter min mening være korrekt å behandle forholdet til søksmålsfristene separat for hhv påstanden om ugyldig oppsigelse og påstanden om erstatning.

Heldes frafall av påstanden om ugyldig oppsigelse kan også vurderes som et spørsmål om retting av stevningen. Jeg viser særlig til tvistemålsloven §97 om å rette uforsettlige feil, jf også §87 og §301.

Høyesterett har antatt at en part også kan rette etter eget initiativ og med virkning tilbake til da stevning kom til retten - sett i forhold til en materiell frist. Se Schei "Tvistemålsloven med kommentarer" 223 flg, [[Rt-1984-391]] og [[Rt-1981-897]]. Slik retting, delvis frafall av søksmål, vil kunne være relevant såfremt Heldes og prosessfullmektigens feilvurdering av formkravene til oppsigelse må anses som en uforsettlig feil. Etter eventuell retting vil en da stå igjen med et rent erstatningssøksmål som anses reist ved stevningen 10. juni 1993.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning :

1. Saken fremmes.

2. Saksomkostningsspørsmålet for lagmannsretten utstår til endelig avgjørelse av saken.

[[Kategori:Lagmannsretter]]

LF-1993-473 - Sideversjonshistorikk

Import: XML-importering