Import: XML-importering

2018-10-22T03:32:49Z

XML-importering

Ny side

{{Lagmannsretter
|Instans=

Frostating lagmannsrett - Kjennelse
|Dato=
1996-02-13
|Publisert=
LF-1996-00097
|Sammendrag=

|Stikkord=
Foreldreansvar, Samværsrett, Sakkyndige
|Saksgang=
Sunnmøre herredsrett Nr. 95-1278 A - Frostating lagmannsrett LF-1996-00097 K.
|Parter=
Kjærende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Grete Opshaug, Ålesund). Kjæremotpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Kirsti Høegh Bjørneset, Ålesund).
|Forfatter=
Lagdommerne Ivar Oftedahl, Gunnar Greger Hagen, Ole Johan Lund
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1981-04-08-7/§39 Barneloven (1981) §39], [https://lovdata.no/lov/1981-04-08-7/§41 §41], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§180 Tvistemålsloven (1915) §180], [https://lovdata.no/lov/1980-06-13-35/§24 Rettshjelpsloven (1980) §24], [https://lovdata.no/lov/1981-04-08-7/§44 §44], [https://lovdata.no/lov/1981-04-08-7/ Barneloven (1981)]
}}

Saken gjelder kjæremål over herredsrettens beslutning om ikke å oppnevne sakkyndige i endringssak om foreldreansvar og samværsrett.

A (A) og B (B) ble gift i 1977. De har fire barn sammen - C 19 år, D 16 år, E 14 år og F 7 år.

Samlivet mellom A og B ble brutt i oktober 1993, og separasjonsbevilling ble gitt 20. oktober 1993. Etter samlivsbruddet ble barna boende hos A.

A anla i november 1993 søksmål mot B ved Sunnmøre herredsrett blant annet med påstand om felles foreldreansvar, om at hun skulle ha daglig omsorg for barna og at B skulle ha vanlig samværsrett i medhold av barneloven §44 fjerde ledd. Hun begjærte samtidig en midlertidig avgjørelse med samme innhold. Etter at B nedla identisk påstand i søksmålet, ble begjæringen om midlertidig avgjørelse trukket tilbake og Sunnmøre herredsrett avsa 26. november 1993 dom i samsvar med den felles påstand.

A anla 12. desember 1995 på ny søksmål mot B ved Sunnmøre herredsrett, nå med påstand om at hun alene skal ha foreldreansvaret for de tre yngste barna - D, E og F, og om at B ikke skal ha samværsrett med F, subsidiært at samværet med F skal begrenses til én helg i måneden under tilsyn. Hun begjærte også midlertidig avgjørelse for at B ikke skal ha samvær med F inntil rettskraftig dom foreligger. I tilsvar til stevningen og begjæringen har B nedlagt påstand om frifinnelse og om at begjæringen ikke tas til følge.

I stevningen ba A om at herredsretten oppnevnte sakkyndig(e). Fra begrunnelsen hitsettes:

"I henhold til barneloven §41, bør "i saker der det trengs, sakkyndige, barnevernstjeneste eller sosialtjeneste uttale seg før det blir tatt avgjørelse."

Saksøker vil anføre at det i nærværende sak er behov for sakkyndige uttalelser. Saken inneholder flere spesielle momenter som skiller den ut fra vanlige samværssaker. Både barnevernstjenesten i Skodje kommune og barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk ser svært alvorlig på barnas livssituasjon. Både barnevernstjenesten i Skodje kommune og barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk v/Sentralsykehuset i Møre og Romsdal har anmodet sterkt om at det blir oppnevnt en sakkyndig i saken. I den forbindelse vedlegges brev av 08. november 95 fra Skodje kommune og brev av 10. november 95 fra BUP, Sentralsykehuset i Møre og Romsdal."

"For at herredsretten skal kunne treffe en avgjørelse om hva som er til det beste for barnet, bør retten ha inngående kjennskap til partene, barna og deres livssituasjon.

Herredsretten med meddommere vil under hovedforhandlingen ikke ha samme mulighet til å vurdere partenes personlige egenskaper slik som en sakkyndig kan ved samtaler i mer uformell stil, både med partene selv, barna, familie m.v.

En sakkyndig vurdering vil derfor kunne ha stor betydning for resultatet i saken. På denne bakgrunn ber jeg om at det blir oppnevnt sakkyndig i medhold av barneloven §41."

B hadde i tilsvaret ikke innvendinger mot at det ble oppnevnt sakkyndige, under forutsetning av at A eller det offentlige påtok seg det økonomiske ansvaret.

Herredsretten har berammet hovedforhandling i saken til 10. og 11. april 1996, og har besluttet at behandligen av kravet om midlertidig avgjørelse skal stilles i bero inntil hovedforhandlingen. Herredsretten avslo i brev til prosessfullmektigene 5. januar 1996 begjæringen fra A om oppnevnelse av sakkyndig i saken. Beslutningen er begrunnet slik:

"Retten er kommet til at det ikke skal oppnevnes sakkyndig. Det er ikke barneloven ordning at det som hovedregel skal oppnevnes sakkyndig i saker om foreldreansvar, daglig omsorg og samværsrett. Det må foreligge et særskilt behov for en sakkyndig uttalelse, jfr. [[Rt-1984-762]] og [[Rt-1987-703]]. Med bakgrunn i de anførsler partene har fremført, kan ikke retten se at det foreligger et "særskilt behov" som kan begrunne oppnevnelse.

Den omstendighet at barneverntjenesten og barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk på henvendelse fra adv. Opshaug har anbefalt bruk av sakkyndig, rokker ikke ved rettens standpunkt. Retten skal foreta en selvstendig vurdering, og slik retten ser det, vil en i dette tilfelle gjennom parts- og vitneavhør, som også vil kunne inkludere fagfolk i de offentlige instanser som har hatt befatning med familien, samt gjennom samtaler med barna forut for hovedforhandlingen, skaffe seg et tilstrekkelig grunnlag til å fatte en forsvarlig avgjørelse basert på hensynet til barnas beste."

A har i rett tid påkjært herredsrettens beslutning om ikke å oppnevne sakkyndig til Frostating lagmannsrett. B har inngitt kjæremålstilsvar.

A har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende at det er behov for sakkyndige uttalelser fordi saken inneholder flere spesielle momenter som skiller den fra andre saker. Familieforholdene er kompliserte, alle barna har fått problemer, og de tre yngste er henvist til poliklinisk behandling og terapi. Barnevernstjenesten har vært involvert i familien gjennom flere år.

Både barnevernstjenesten og ungdomspsykiatrisk poliklinikk har skriftlig sterkt anmodet om at det blir oppnevnt sakkyndige i saken, fordi den er komplisert og fordi begge instanser i stor grad har konsentrert seg om barna uten å gå sterkt inn i familiekonflikten for øvrig. Det må oppfattes som om ingen av instansene føler seg kompetent til å komme med en tilrådning vedrørende samværskonflikten mellom foreldrene.

Konflikten mellom foreldrene har pågått i flere år og den har vært tilspisset siden samlivsbruddet. En avklaring er nødvendig av hensyn til barna.

For at herredsretten skal kunne treffe en avgjørelse om hva som er til barnas beste, må retten ha inngående kjennskap til partene og barna. Det har særlig betydning at foreldrenes personlige egenskaper blir belyst. En sakkyndig vurdering vil kunne ha stor betydning for resultatet fordi herredsretten ikke vil ha de samme muligheter til å vurdere partenes personlige egenskaper.

A har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:

"1. Det skal oppnevnes sakkyndige i sak nr. 951278 A v/Sunnmøre herredsrett.

2. A eller det offentlige tilkjennes saksomkostninger i forbindelse med kjæremålet med kr 800,-."

B har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende at han ikke har innvendinger mot at det oppnevnes sakkyndige, forutsatt at A eller det offentlige påtar seg det økonomiske ansvar. Han ser imidlertid ikke behovet for en slik sakkyndig uttalelse.

De skriftlige uttalelsene fra barnevernstjenesten og ungdomspsykiatrisk poliklinikk der det sterkt anmodes om at sakkyndige blir oppnevnt, er avgitt etter anmodning fra A ved hennes prosessfullmektig. Siden B ikke har vært til samtale med noen av instansene i spørsmålet om behovet for en ny vurdering av samværsavtalen, synes anmodningene kun å bygge på uttalelser fra A.

B har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:

"1. Sunnmøre herredsretts beslutning 05. januar 96 stadfestes.

2. B tilkjennes saksomkostninger med kr 1.000,-."

Lagmannsretten bemerker:

Slik begjæringen om oppnevnelse av sakkyndige er begrunnet i stevningen og i kjæremålet, kan det være grunn til å understreke at saken gjelder et begrenset krav om endring og at behovet for en sakkyndig utredning må vurderes i lys av det.

Sunnmøre herredsrett avsa 26. november 1993 dom hvoretter partene skulle ha felles foreldreansvar, A skulle ha den daglige omsorg for alle barna og B skulle ha vanlig samvær. Dommen var i samsvar med partenes felles påstander. Etter barneloven §39 annet ledd kan endring skje når det foreligger særlige grunner.

Den endring som A krever er begrenset til å frata B foreldreansvaret for de tre umyndige barna, og til å kreve opphør eller betydelig reduksjon av samvær med F.

Endringssaken står for herredsretten, og lagmannsretten finner det verken riktig eller nødvendig for avgjørelsen av kjæremålet å gå nærmere inn på de grunnlag A anfører for å kreve endring. Spørsmålet om oppnevnelse av sakkyndige må imidlertid begrenses til det endringssaken gjelder - spørsmålene om foreldreansvaret for tre barn og samvær med F.

Hensett til D og Es livssituasjon, alder og forholdet til foreldrene, og til at A ikke vil gripe inn i Bs samværsrett og faktiske omgang med D og E, vil også spørsmålet om å frata B foreldreansvaret praktisk sett være relatert til F. Slik endringssaken er anlagt, er det følgelig liten foranledning til å utrede andre enn B og F; og barnets beste må i dette tilfelle særlig relateres til F.

For avgjørelsen av om B skal fratas foreldreansvaret måtte en sakkyndig vurdering være begrenset til å vurdere om B etter dommen har vist seg å være ukvalifisert for å ha foreldreansvaret - særlig i forhold til F. Det ville i så fall innebære en sakkyndig utredning av Bs psykiske og personlighetsmessige tilstand og utvikling etter dommen. For avgjørelsen av om B skal fratas hele eller det vesentlige av samværsretten med F, måtte en sakkyndig vurdering i tillegg omfatte i hvilken grad Fs tilstand og utvikling beror på samværene med B.

De grunnlag som vil ha betydning for å avgjøre om B skal fratas foreldreansvaret og fratas samværsretten med F helt eller delvis, vil være av en slik karakter at de kan gjøres til gjenstand for vanlig bevisførsel - ved parts- og vitneforklaringer og dokumentasjon, herunder også vitneførsel og dokumentasjon fra psykiatrisk helsetjeneste og lokale barneverns- og omsorgsmyndigheter som har forholdt seg til B eller F etter dommen.

Lagmannsretten er etter dette enig med herredsretten i at barnas beste i endringssaken vil bli tilstrekkelig belyst og ivaretatt uten at det oppnevnes sakkyndige i saken. Det foreligger ikke et slikt særskilt behov som kan begrunne oppnevnelse. Herredsrettens beslutning blir derfor å stadfeste.

Kjæremålet har ikke ført frem, og etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd skal A betale Bs omkostninger i anledning kjæremålet. Bs prosessfullmektig har påstått saksomkostninger tilkjent med kr 1.000,- som i sin helhet er salær. Lagmannsretten finner at salæret passende kan settes til kr 500,-, hensett til det arbeid kjæremålet antas å ha medført.

A har søkt om fri sakførsel og om at advokat Grete Opshaug oppnevnes som hennes prosessfullmektig i anledning kjæremålet. Fri sakførsel og oppnevnelse som nevnt, er innvilget for herredsretten, og det er herredsretten som avgjør om innvilgelsen skal omfatte kjæremålsbehandlingen, jf rettshjelploven §24 første ledd.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Herredsrettens beslutning stadfestes.

2. A betaler til B i saksomkostninger for lagmannsretten 500 - femhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.

[[Kategori:Lagmannsretter]]

LF-1996-97 - Sideversjonshistorikk

Import: XML-importering