Import: XML-importering

2018-10-22T04:25:06Z

XML-importering

Ny side

{{Lagmannsretter
|Instans=

Frostating lagmannsrett - Kjennelse
|Dato=
2000-07-12
|Publisert=
LF-2000-00657
|Sammendrag=

|Stikkord=
Familierett
|Saksgang=
Bergen byrett nr. 99-02731 A/1 - Frostating lagmannsrett LF-2000-00657 K.
|Parter=
Kjærende part: A, X (Prosessfullmektig: Advokatfirmaet Harris v/advokat Frode S. Halvorsen, Bergen). Motpart: B, Y (Prosessfullmektig: Advokat Helge Tveit, Bergen).
|Forfatter=
Lagdommer Mats Stensrud, lagdommer Sissel Endresen, lagdommer Randi Grøndalen
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1981-04-08-7/§41 Barneloven (1981) §41], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§179 Tvistemålsloven (1915) §179], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§180 §180]
}}

Kjæremålet gjelder oppnevnelse av sakkyndig i familiesak.

B og A var samboere fra 1989 til juli 1996. Sammen fikk de sønnen C, som ble født *.* 1991.

Etter bruddet i 1996 bodde C vekselvis hos hver av foreldrene i Bergen, fra månedskiftet februar/mars 1997 annenhver uke hos hver av dem. De har felles foreldreansvar.

B reiste søksmål om hvor C skulle bo fast, og Bergen byrett avsa 18. juli 1997 dom med slik domsslutning:

«B skal ha den daglige omsorg for sønnen C f. *.*.1991.

A skal ha samvær med sønnen C f. *.*.1991 annenhver uke fra onsdag kveld til mandag morgen, annenhver jule- og nyttårshelg, annenhver vinterferie, annenhver påskeferie, og 4 uker hver sommer.

Partene bærer hver egne omkostninger i hovedsaken.»

Dommen ble rettskraftig, men det har i ettertid vært mye uenighet mellom partene.

B uttok 4. november 1999 stevning til Bergen byrett med krav om «Presisering av samværsordning fastsatt i tidligere byretts dom».

A innga tilsvar og reiste motsøksmål om at C skulle bo fast hos ham. B bestred adgangen til et slikt motsøksmål uten ny forutgående megling. Bergen byrett avsa 15. februar 2000 beslutning med slik slutning:

«Motsøksmålet fremmes.»

B påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett. Det oppsto tvil om rettens dommere var inhabile. Førstelagmannen i Gulating lagmannsrett forela spørsmålet for Høyesteretts kjæremålsutvalg, som besluttet 14. mars 2000 at saken skulle overføres til Frostating lagmannsrett.

Frostating lagmannsrett avsa 10. mai 2000 kjennelse hvoretter byrettens beslutning ble stadfestet.

Under saksforberedelsen for Bergen byrett fremsatte A krav om at det ble oppnevnt sakkyndig. B motsatte seg dette. Bergen byrett avgjorde spørsmålet ved beslutning 3. mai 2000. Beslutningen har slik slutning:

«Det oppnevnes ikke sakkyndig i sak nr 99-02731 A/01.»

Beslutningen ble påkjært til Gulating lagmannsrett. Spørsmålet om dommernes habilitet ble på ny tatt opp. Høyesteretts kjæremålsutvalg besluttet 20. juni 2000 overføring av kjæremålet fra Gulating lagmannsrett til Frostating lagmannsrett.

A v/advokat Frode S. Halvorsen hevder at byrettens beslutning er uriktig.

Byretten har lagt vekt på at begge foreldrene er ressurssterke personer og representerer fullverdige omsorgsalternativ. Retten har vist til at det finnes en sakkyndig vurdering fra forrige sak i 1997, og såvel vurderingen som dommen fra den gang har fortsatt relevans. Annen begrunnelse er ikke gitt. A mener at den 3 år gamle utredningen har beskjeden verdi nå. Motsøksmålet er fremsatt som følge av Cs utvikling i tiden etter omsorgsskiftet fra 1997. Temaet er Cs problemer og foreldrenes konflikt og samarbeidsproblemer de siste tre årene. Dette er dokumentert, både i henvisningen til PPT og i de egenerklæringer foreldrene har gitt og som er fremlagt for byretten. Mor har på egen hånd fått C undersøkt av lege Kjetil Aspevik. Legen har henvist C til behandling ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Bergen for sine problemer.

Et ledd i den sakkyndiges oppdrag er også å kartlegge foreldrenes evne og/eller vilje til å håndtere Cs problemer, samt foreldrenes betydelige konflikt og samarbeidsproblemer og hvilke konsekvenser disse får for fast bosted og samvær med foreldrene. Pga. lange ventetider og mors standpunkt til privat behandling får ikke C hjelp for problemene sine. Snarlig utredning eller behandling er ikke i utsikt.

Ved forrige saks behandling for retten konkluderte den sakkyndige med at C var en velfungerende gutt. Det er han ikke lenger.

Det sentrale for vurderingen av om sakkyndige skal oppnevnes er ikke om foreldrene generelt er ressurssterke, men spørsmålet omkring Cs psykiske helse og håndteringen av denne. Spørsmålet er hvem av foreldrene som kan tilby det beste omsorgsapparat for gutten og som best kan mestre de problemene han har fått.

I 1997 ble det oppnevnt sakkyndig, selv om det ikke forelå indikasjoner på at barnet hadde psykiske vansker. Behovet for sakkyndighet nå er betydelig større og et annet enn den gang.

I senere prosesskrift av 7. juli 2000 er anførslene utdypet og behovet for barnepsykiatrisk kompetanse presisert.

A har nedlagt slik påstand:

«1. Det oppnevnes sakkyndig i sak nr 99-02731 A/01.

2. A tilkjennes saksomkostninger.»

B v/advokat Helge Tveit anfører at ny sak om C er reist, utelukkende for å få presisert samværsordningen. Det har vært gjennomført to meklinger uten at det har vært mulig å komme frem til en felles forståelse. A bare utvider konflikten. For det første krever han utvidet samværsordning. For det andre reiser han endringssak om hvor C skal bo fast. Det er i tilknytning til dette andre spørsmål at A krever oppnevnt sakkyndig.

Han holder konflikten gående, problematiserer dagligdagse spørsmål, beskylder advokat Tveit for brudd på taushetsplikten og innklager ham for advokatforeningens disiplinærutvalg. I dommen av 18. juli 1997 er det foretatt en grundig sakkyndig vurdering. Det foreligger ikke «særlige grunner» som taler for å endre den rettskraftige avgjørelsen.

Det erkjennes at C har hatt konsentrasjonsvansker siden han begynte på skolen høsten 1997. Det er bakgrunnen for at mor i samråd med læreren tok initiativ til å henvise han til PPT-Bergen. Man behøver ikke å være sakkyndig eller ha spesiell innsikt for å forstå at konflikten mellom foreldrene kan ha innvirkning på Cs konsentrasjonsevne.

Det er ikke noe i saken som tilsier at det må oppnevnes en sakkyndig. Tvert om bør det snarest mulig bli ro omkring samværsordningen og dens praktisering. B har gjort mange og konstruktive forsøk på å finne løsninger.

Oppnevnelse av sakkyndig ville føre til at saken tar lang tid, blir kostnads- og konfliktdrivende. Til syvende og sist må C lide.

B har nedlagt slik påstand:

«1. Byrettens beslutning stadfestes.

2. B tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.»

Lagmannsretten bemerker:

Rammen for saken er hvor C skal bo fast og samværsordningen.

Barneloven §41 bestemmer at i saker der det «trengst» bør sakkyndige uttale seg før det blir tatt avgjørelse.

Det er ikke tilstrekkelig at en av partene forlanger oppnevnelse. Det må foreligge et særlig behov for sakkyndig uttalelse, og den forsinkelse det vil medføre må tas i betraktning. Sentrale spørsmål er barnets følelsesmessige tilknytning til hver av foreldrene og deres omsorgsevne overfor barnet. Dette er fastslått av Høyesterett gjennom en rekke avgjørelser, herunder kjennelser inntatt i [[Rt-2000-314]] flg og side 487 flg, og der Høyesteretts kjæremålsutvalg presiserer at oppnevnelse må bero på en skjønnsmessig vurdering av forholdene i den enkelte sak.

Rettsoppnevnt sakkyndig, spesialist i klinisk psykologi Åge Berntsen, uttalte om C i sin utredning 16. juni 1997 bl.a.:

«Han virker som en robust gutt, også følelsesmessig. Han vurderes ikke som spesielt sårbar eller engstelig. Hans humør er jevnt og stabilt. Selv i perioden omkring og like etter foreldrenes samlivsbrudd virket han (iflg. barnehagen) lite preget av krisen. Han virker ikke spesielt deprimert eller lei seg. Han har ikke de «vanlige» skadene eller symptomene som en ofte finner hos barn som har levd i en vanskelig og konfliktfylt familiesituasjon over flere år (f.eks. utagering, aggresjon, depresjon, humørsvingninger, angst, klengeadferd, separasjonsangst o.l.).»

Det er ikke omtvistet at C har fått problemer etter at han begynte på skolen høsten 1997. Han ble så sent som 1. desember 1999 henvist til PPT-Bergen med følgende henvisningsgrunn:

«Konsentrasjonsvansker som resulterer i faglige hull. Adferdsvansker, sosiale- og emosjonelle - vansker som resulterer i konflikter og er uforenlig i forhold til læring.»

Gutten mestrer angivelig ikke:

«Muntlige situasjoner, kontrollere aggresjon, innordne seg i en gruppe, empati, kjenne egne grenser, mestre nye situasjoner, ta imot beskjeder, utholdenhet, følge regler, oversikt over egen situasjon, strever med lese- og skriveprosessen og tallbegrep.»

Det er opplyst at problemene begynte ved skolestart i 1. klasse, at ulike klasseromsstrategier er forsøkt, samt en styrkingstime pr uke for lese- og skrivetrening, uten at dette har gitt særlige resultater.

Lagmannsretten er enig med A i at det avgjørende i denne saken ikke er om foreldrene hver for seg er «ressurssterke», men at C de siste tre årene synes å ha fått tilpasningsproblemer, samtidig som det er konflikter mellom foreldrene.

På denne bakgrunn finner lagmannsretten at det bør rettsoppnevnes en sakkyndig.

Saksomkostningsspørsmålet utestår til den dom eller kjennelse som avslutter hovedsaken jf tvistemålsloven §180 annet ledd og §179 første ledd 3. punktum.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Det rettsoppnevnes sakkyndig i Bergen byretts sak 99-02731 A/01.

2. Saksomkostningsspørsmålet utstår til den dom eller kjennelse som avslutter saken.

[[Kategori:Lagmannsretter]]

LF-2000-657 - Sideversjonshistorikk

Import: XML-importering