Import: XML-importering

2018-10-22T04:22:06Z

XML-importering

Ny side

{{Lagmannsretter
|Instans=

Frostating lagmannsrett - Dom
|Dato=
2000-06-27
|Publisert=
LF-2000-00085
|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=
Sunnmøre herredsrett nr 99-00915 A - Frostating lagmannsrett LF-2000-00085 A. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2000-01123.
|Parter=
Ankende part: A, X (Prosessfullmektig: Advokat Morten A. Lunde, Molde). Motpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Anne N. Hovde, Ålesund).
|Forfatter=
Lagdommer Ivar Oftedahl, formann. Kst. lagdommer Arne K. Uggerud. Ekstraordinær lagdommer Erik Sølberg
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1981-04-08-7/§34 Barneloven (1981) §34], [https://lovdata.no/lov/1981-04-08-7/§35 §35], [https://lovdata.no/lov/1981-04-08-7/§44a §44a], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§169 Tvistemålsloven (1915) §169], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§180 §180], [https://lovdata.no/lov/1980-06-13-35/§10 Rettshjelpsloven (1980) §10]
}}

Saken gjelder tvist mellom tidligere ektefeller om hvor deres seks år gamle datter skal bo fast, jf barneloven §35 tredje ledd jf §34 tredje ledd 4. punktum, og om samværsrett, jf barneloven §44a.

B, født *.* 1955, og A, født *.* 1963, giftet seg i 1983. Sammen har de to barn, C, født xx.xx.1983, og D, født xx.xx.1994. Fra et tidligere ekteskap har B en voksen sønn.

Partene ble separert ved fylkesmannens bevilling av 8. juni 1998. På denne tiden flyttet A ut fra ekteparets bolig i Y på Z i Ålesund, og bosatte seg i nærheten i en leilighet i Æ. B ble boende i Y hvor han fortsatt bor. A flyttet 1. juni 1999 til X i Ø kommune, ca 2 timer reisetid fra Ålesund.

I forbindelse med separasjonen inngikk partene 20. mai 1998 følgende avtale om daglig omsorg for barna:

«Vedr. Deling av daglig omsorg av felles barn

Det er gjort avtale om delt daglig omsorg av felles barn. De skal bo like mye hos begge av foreldrene. Skal en av foreldrene flytte ut av kommunen skal avtalen revurderes.»

Fram til Sunnmøre herredsrett avsa dom 27. oktober 1999 ble ordningen med delt omsorg for D i det vesentligste praktisert i samsvar med avtalen. I tiden etter herredsretten dom har hun bodd hos far, og har hatt samvær med mor slik som er fastsatt i dommen. C har etter eget ønske blitt boende hos far.

I august 1999 oppsto det uenighet om forståelsen av avtalen uten at lagmannsretten finner grunn til å komme nærmere inn på denne. B reiste sak for Sunnmøre herredsrett ved stevning av 20. august 1999. Han fremsatte krav om at han skulle tilkjennes den daglige omsorgen for D og at moren skulle ha samværsrett fastsatt etter rettens skjønn. Han krevde også midlertidig avgjørelse inntil det forelå rettskraftig dom i hovedsaken. I et saksforberedende rettsmøte 27. september 1999 var det enighet mellom partene om å fortsette ordningen med delt omsorg fram til utgangen av oktober 1999. Partene gikk inn for at det skulle være felles foreldreansvar for D.

Sunnmøre herredsrett avsa 27. oktober 1999 dom med slik domsslutning:

«1. B og A skal ha felles foreldreansvar for D, født *.* 1994.

2. B skal ha den daglige omsorgen for D.

3. A skal ha slik samværsrett med D:

- Annenhver langhelg fra torsdag kl. 1700 til søndag kl. 1900, første gang torsdag 4. november 1999.

- Fra torsdag 23. desember 1999 kl. 1700 til søndag 2. januar 2000 kl. 1900.

- Fra torsdag 13. april 2000 kl. 1700 til mandag 24. april 2000 kl. 1900.

- Tre sammenhengende uker i sommerferien 2000. Dersom partene ikke blir enige om noe annet fra søndag 2. juli 2000 kl. 1700 til søndag 23. juli 2000 kl. 1900.

Fra skolestart høsten 2000:

- Annenhver helg fra fredag kl. 1700 til søndag kl. 1900, første gang fredag 25. august 2000.

- Alle skolens høst- og vinterferieuker.

- Fra 28. desember 2000 kl. 1700 til 1. januar 2001 kl. 1900. Jule- og nyttårshelgen 2001 fra 23. desember kl. 1700 til 28. desember kl. 1900, deretter deles jule- og nyttårshøytiden annet hvert år i de nevnte tidsrom.

- Fra fredag 6. april 2001 kl. 1700 (fredag før palmesøndag) til onsdag 11. april 2001 kl. 1900 (onsdag før skjærtorsdag). Påsken 2001 fra onsdag før skjærtorsdag kl. 1700 til 2. påskedag kl. 1900, deretter deles annenhver påskehøytid i de nevnte tidsrom.

- Tre sammenhengende uker i sommerferien. Dersom partene ikke blir enige om noe annet, de tre første hele uker i juli.

4. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

Når det gjelder årsangivelsen for påskesamværet, jf pkt. 3 annet avsnitt, nest siste strekpunkt, annen setning, antas det at denne skal være 2002.

A har anket dommen til Frostating lagmannsrett. Anken omfatter ikke domsslutningens punkt 1, slik at det er rettskraftig avgjort at foreldreansvaret skal være felles.

Etter begjæring fra A og med støtte fra B, har lagmannsretten oppnevnt klinisk psykolog Ivan J. Wågø som sakkyndig. Han ble gitt følgende mandat:

«Lagmannsretten ber Dem foreta en vurdering av begge foreldrenes menneskelige egenskaper og omsorgsevne, deres forhold til barnet og barnets utvikling. På bakgrunn av dette bes De avgi en uttalelse om hvem av foreldrene som bør ha den daglige omsorgen. Som De er kjent med skal vurderingen først og fremst rette seg etter det som er best for barnet.»

Fra den sakkyndiges rapport, som ble avgitt 27. mai 2000, gjengis fra side 6 de sammenfattende vurderinger og konklusjonen:

«Hos begge foreldrene kan en kanskje savne et mer genuint følelsesuttrykk. Det er likevel ingen grunn til å så tvil om at noen av foreldrene i utgangspunktet ikke er i stand til å ta på seg et foreldreansvar for D.

Det inntrykket jeg sitter igjen med av A er ei tiltalende dame som samtidig synes å være betydelig prega av å streve med å oppnå en balansert, avstemt og hensiktsmessig kontakt med seg sjøl, med egne følelser. Det går fram fra både far og datter at mora kan oppleves som plagsomt dominerende, brå og voldsom i sine reaksjoner. Det er etter min vurdering grunn til å anta at som sannsynlig at A kan oppleves slik i nære relasjoner.

B har en stil som gjør at han ikke er helt god å få tak i. Det er litt vanskelig å vite hvor passiv han kan være i sine personlige relasjoner, - hvor mye skyver han andre foran seg? Jeg må også ta et forbehold i mine opplevelser av ham, iom. at han nylig hadde et alvorlig hjerteinfarkt og er sykemeldt for tida.

Det kan se ut til at C har blitt tvunget ut i en veldig sterk stillingtaken i forholdet mellom foreldrene. Dette sier mye om konfliktnivået mellom foreldrene. Men hva sier det om hver av foreldrene sine holdninger og handlemåter? C er tydelig på at hun mener faren gikk for mye med mora i konfliktene dem imellom, også når det gjaldt barna, og at det hadde vært enklere for henne hvis faren hadde stått mer opp mot mora. Men her tar hun mye forbehold i sine påstander.

Jeg får inntrykk av at C har fått blåst ut mye sinne og skuffelse, bitterhet, i sin stillintaken. Nå har hun kanskje begynt å kjenne mer på et vemod, eller oppgitthet, over posisjonen hun er havna i.

D er helt klart i en lojalitetskonflikt i forholdet mellom foreldrene. Hun virker følelsesmessig knytta til både far, mor og søster, og har etter hvert tydeligvis fått et fint forhold til mors nye kjæreste. Hun virker imidlertid følelsesmessig tettest knytta til faren og søstera si. Dette synes å gå fram både av hennes opptreden overfor de respektive familiemedlemmer, men også av hennes generelle væremåte på de to stedene.

Det er etter dette min vurdering at Ds beste er at herredsrettens dom opprettholdes.»

Ankeforhandling ble holdt 30. og 31. mai 2000 i Ålesund. Partene var til stede og forklarte seg. Det ble avhørt fire vitner, hvorav ett var nytt for lagmannsretten. Den sakkyndige var til stede under forhandlingen og forklarte seg.

A har i det vesentlige anført:

Det er best for D at mor får den daglige omsorgen.

Mor hadde hovedomsorgen for D under ekteskapet. I perioden etter bruddet da det var delt omsorg, bodde D mer hos mor enn hos far. Det er bare det siste halve året at hun har vært mest hos far. Samlet sett er derfor D mest knyttet til mor.

Selv om ingen av partene peker seg spesielt ut, har mor de beste personlige egenskapene til å ha den daglige omsorgen. Hun er flinkere til å sette grenser og vil følge opp barnet bedre. Det vanskelige forhold til C har like mye sin årsak i fars fravær fra hjemmet som mors evne til å oppdra datteren. Det bestrides at mor har en spesielt lav frustrasjonsterskel eller er aggressiv i sin væremåte. Beskrivelsen av mors atferd i den sakkyndiges rapport, må forstås ut fra at hun var spent og nervøs under samtalene med psykolog Wågø. Når det gjelder beskrivelsen av forholdet mellom mor og D, må det trekkes fram at D ikke hadde truffet Wågø før og visste ikke hvorfor han kom på besøk. Dette var med på å prege situasjonen i motsetning til da Wågø senere besøkte far og datter i Ålesund.

Far har i det halve året D har bodd hos ham ikke vært villig til gi mor samvær utover minimumssamværet som er fastsatt i herredsrettens dom. Dersom D skal bo hos mor, vil hun sørge for at datteren får så mye samvær som mulig med far slik at D sikres størst mulig samlet foreldrekontakt.

Fremtidsutsiktene for datteren vil være de beste hos mor. Mor har siden sist nyttår vært samboer med en mann som D har fått et svært godt forhold til. De er bosatt i eget hus i X, innen rimelig avstand fra mors nærmeste familie. Til høsten vil mor ha 50% stilling, og vil studere ved siden av. Hun vil være fleksibel og vil derfor ha anledning til å være mye sammen med D.

På grunn av den store aldersforskjellen til C, 11 år, er det av underordnet betydning om D vokser opp sammen med henne. Det må dessuten legges til grunn at C i relativt nær framtid vil flytte for seg selv. Under enhver omstendighet vil D holde kontakten med søsteren når hun har samvær med far.

Det vil ikke innebære noe negativt miljøskifte for D om hun skal bo hos mor. Datteren har vært mye i X i det året mor har bodd der, og har funnet seg godt til rette. Et miljøskifte vil ikke være mer belastende for D enn det barn flest opplever når de begynner i barnehagen eller på skolen. Det vises også til den sakkyndiges uttalelser på dette punkt.

A er enig i at B får en samværsrett tilsvarende den hun fikk ved herredsrettens dom.

A har nedlagt slik påstand:

«1. D, født *.*.1994, skal bo fast hos A.

2. B skal ha samvær med D fastsatt etter rettens skjønn.

3. A og det offentlige tilkjennes saksomkostninger for både herredsretten og lagmannsretten.»

B har i det vesentlige anført:

Herredsrettens avgjørelse er riktig både når det gjelder begrunnelse og resultat.

Det vil være negativt for D om hun nå må skifte miljø ved å flytte til mor. Datteren har helt siden fødselen hatt hjemmet i Y som sin faste base. Her er hun trygg i nærmiljøet, og har flere venninner som hun skal begynne på skolen sammen med til høsten. Det er kort vei til farmoren. Mor på sin side har etter bruddet hatt tre forskjellige adresser som D har vært nødt til å forholde seg til.

Selv om det var mor som hadde hovedomsorgen under ekteskapet, kan ikke dette være avgjørende nå. I dag har D en nærmere følelsesmessig tilknytning til far enn til mor. Dette støttes av den sakkyndige.

Far har dessuten bedre personlige egenskaper for å ha omsorgen for D enn det mor har. Han er roligere og mer behersket. Det vanskelige forholdet C har til mor, har i det vesentligste sin årsak i mors væremåte, som har vært preget av utålmodighet, oppfarenhet og sinne. C og faren har hele tiden hatt et godt og tillitsfullt forhold.

Det vil videre være uheldig for D om hun ikke får vokse opp sammen med C. Selv om C er vesentlig eldre, er det viktig at D bor sammen med så mange av familiemedlemmene som mulig. Hun har et godt forhold til C, som vil være et viktig forbilde for henne.

B er enig i at A får samværsrett i overensstemmelse med herredsrettens dom.

B har nedlagt slik påstand:

«1. Sunnmøre herredsretts dom av 27.10.99 stadfestes.

2. B tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og for lagmannsretten med tillegg av 12 % rente fra dommens forkynnelse til betaling skjer.»

Lagmannsretten bemerker:

Lagmannsretten må først ta stilling til hvor D skal bo fast.

Avgjørelsen av spørsmålet om hvem av foreldrene som skal ha den daglige omsorgen, skal først og fremst rette seg etter hva som er best for barnet, jf barneloven §35 tredje ledd jf §34 tredje ledd 4. punktum. Det er altså hensynet til Ds interesser og behov som er det sentrale ved vurderingen.

Lagmannsretten er ikke i tvil om at begge foreldrene vil ivareta Ds behov på en god måte. Både mor og far har vist evne og vilje til å ta seg av datteren, og vil kunne gi henne en god og trygg oppvekst. Det synes heller ikke å være uenighet mellom partene om at den andre av foreldrene er skikket til å ha omsorgen.

Begge foreldrene har deltatt i omsorgen for D under oppveksten. Selv om hun det siste halve året har bodd hos far, oppveies dette av at hun tidligere vært mest sammen med mor. Det tillegges derfor ikke vekt i noen retning hvem av foreldrene som anses som hovedomsorgsperson.

B har anført at As personlige egenskaper, som særlig skal ha vist seg i forhold til C, tilsier at D bør bo fast hos ham. Det synes for lagmannsretten som om mor ikke har taklet forholdet til C på en tilstrekkelig klok og sindig måte. Dette må imidlertid vurderes på bakgrunn av at far har vært endel fraværende og ikke vist nok styrke i sin grensesettingsfunksjon, slik at mye av oppdrageransvaret har falt på mor.

I dag bor D i Y, hvor hun bodde sammenhengende fram til foreldrene skilte lag. Det må legges vekt på at hun i de siste to årene har levd en nokså omflakkende tilværelse, men at hun har hatt og har dette stedet som et fast holdepunkt i sin tilværelse. Mor har i denne perioden bodd på tre forskjellige adresser.

Lagmannsretten er av den oppfatning at miljøene i Ålesund og X er relativt likeverdige for D hva enten det gjelder bolig, skoleforhold, lekemiljø eller nærhet til den nærmeste familie. I en slik situasjon må det foreligge særlige grunner for å flytte barnet til mor. Det vises til dommer fra Høyesterett inntatt i [[Rt-1985-467]] og [[Rt-1993-998]], og Smith/Lødrup: Barn og foreldre, 5. utgave, side 100-105. Lagmannsretten kan ikke se at det foreligger tilstrekkelige grunner til at D skal flyttes til X.

C har valgt å bli boende hos far. Forholdet mellom søstrene er godt. Det må anses positivt for D å få vokse opp sammen med søsteren. Selv om aldersforskjellen er stor, mener lagmannsretten at det har en verdi å holde søskenparet samlet.

Den sakkyndige har konkludert med at det er til beste for D at herredsrettens dom opprettholdes. Psykolog Wågø bygger sin konklusjon i det vesentlige på at A i nære relasjoner kan ha et temperament og en emosjonell væremåte som gir grunn til en viss bekymring, og at D ut fra observasjoner og samtaler synes tettest knyttet til sin far og søster. Det vises forsåvidt til de sammenfattende vurderinger som er gjengitt foran.

Lagmannsretten går ikke nærmere inn på den sakkyndiges rapport, ut over å bemerke at verken den sakkyndiges vurderinger eller andre omstendigheter gir noen holdepunkter for at tilknytningsforholdet mellom D og mor representerer en særlig grunn til å flytte henne til mor.

Etter en samlet vurdering har lagmannsretten kommet til at D skal bo fast hos B.

Under henvisning til partenes standpunkter under ankeforhandlingen, fastsetter lagmannsretten samvær for A tilsvarende det herredsretten har kommet til. Det må dog gjøres endringer tilpasset det faktum at samværet har vært praktisert en stund. Det avsies derfor dom tilsvarende det som er bestemt om samvær angående sommeren 2000 og fra skolestart høsten 2000, jf domsslutningen punkt 3.

Lagmannsretten sitter igjen med et inntrykk av at konfliktnivået mellom partene gjennom mange år har vært høyt, men at samarbeidet om datteren i det aller vesentligste har fungert tilfredsstillende etter at de flyttet fra hverandre. Det må imidlertid understrekes at et av de viktigste bidrag foreldrene kan gi til Ds utvikling er å kommunisere skikkelig med hverandre og følge lojalt de bestemmelser som treffes om omsorg og samværsrett.

Anken har ikke ført fram. B skulle etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten. Avgjørelsen har imidlertid fremstått som så kvalifisert tvilsom at A fritas fra omkostningsansvaret. I herredsrettens omkostningsavgjørelse gjøres ingen endring.

I tillegg til å betale egne saksomkostninger, skal partene betale utgiftene til den rettsoppnevnte sakkyndige. Den sakkyndige er oppnevnt i begge parteres interesse, og utgiften kr 47.611 vil bli utlignet med en halvpart, dvs. kr 23.805,50 på hver av partene, jf tvistemålsloven §169.

A søkte under ankeforhandlingen om fri sakførsel for lagmannsretten. Søknaden var ikke ledsaget av dokumentasjon slik loven krever. Den dokumentasjon som ble fremlagt under ankeforhandlingen viste at hun overstiger inntektsgrensen og følgelig ikke kan gis fri sakførsel av retten. Hun er i tilfelle henvist til å søke fylkesmannen om dispensasjon fra inntektsgrensene i etterhånd, jf rettshjelploven §10.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Herredsrettens dom, domsslutningens punkt 2 og 4, stadfestes.

2. A skal ha samvær med D, født xx.xx.1994, slik:

Sommeren 2000:

Fra søndag 2. juli 2000 kl. 17.00 til søndag 23. juli 2000 kl. 19.00 dersom partene ikke blir enige om noe annet.

Fra skolestart høsten 2000:

a. Annenhver helg fra fredag kl. 17.00 til søndag kl. 19.00, første gang fredag 25. august 2000.

b. Alle skolens høst- og vinterferieuker.

c. Nyttårshelgen 2000 fra torsdag 28. desember kl. 17.00 til mandag 1. januar kl. 19.00. Julehelgen 2001 fra søndag 23. desember kl. 17.00 til fredag 28. desember kl. 19.00. Deretter nyttårs- eller julehelgen annet hvert år.

d. Påskehelgen 2001 fra 6. april kl. 17.00 (fredag før palmesøndag) til 11. april kl. 19.00 (onsdag før skjærtorsdag). Påsken 2002 fra onsdag før skjærtorsdag kl. 17.00 til 2. påskedag kl.19.00. Deretter første eller siste del av påsken annet hvert år.

e. Tre sammenhengende uker i skolens sommerferie. Dersom partene ikke blir enige om noe annet, de tre første uker i juli fra første søndag kl. 17.00..

3. Saksomkostninger tilkjennes ikke for lagmannsretten.

[[Kategori:Lagmannsretter]]

LF-2000-85 - Sideversjonshistorikk

Import: XML-importering