Import: XML-importering

2018-10-22T04:35:30Z

XML-importering

Ny side

{{Lagmannsretter
|Instans=

Frostating lagmannsrett - Dom
|Dato=
2001-11-22
|Publisert=
LF-2001-00680
|Sammendrag=

|Stikkord=
Underslag
|Saksgang=
Sunnmøre herredsrett Nr. 00-01321 M - Frostating lagmannsrett LF-2001-00680 M. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2002-00136.
|Parter=
Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politifullmektig Unni Moen Vikebakk) mot A (Forsvarer: Advokat Helge Kittilsen).
|Forfatter=
Lagdommer Nina Mår Tapper, formann. Lagdommer Arve Rosvold Alver. Ekstraordinær lagdommer Bård Olav Røsæg. 4 meddommere
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§255 Straffeloven (1902) §255], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§256 §256], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§286 §286], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§288 §288], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§62 §62], [https://lovdata.no/lov/1952-11-21-2/§50 Skattebetalingsloven (1952) §50], [https://lovdata.no/lov/1969-06-19-66/§72 Merverdiavgiftsloven (1969) §72], [https://lovdata.no/lov/1998-07-17-56/§5 Regnskapsloven (1998) §5], [https://lovdata.no/lov/1998-07-17-56/§6 §6], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§52 §52], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§53 §53], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§54 §54], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§64 §64], [https://lovdata.no/lov/1952-11-21-2/§49 §49]
}}

Statsadvokaten i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane har den 13. november 2000 satt A under tiltale ved Sunnmøre herredsrett for overtredelse av

I. straffeloven §255, jf. §256,

for i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, rettsstridig å ha avhendet, pantsatt, forbrukt eller på annen måte tilegnet seg en løsøregjenstand som han hadde besittelsen av, men som helt eller delvis tilhørte en annen, eller forføyet over penger han hadde innfordret for en annen eller som på annen måte var betrodd ham, idet underslaget anses som grovt, særlig fordi verdien av det underslåtte er betydelig.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette/disse:

I tiden frem til konkursåpning 7. januar 1999, i Ålesund, som reell leder av X AS, tilegnet han seg kr 577.940,- av selskapets midler. Pengene ble brukt til private formål.

II. Straffeloven §286 1. straffalternativ jf. §288,

for forsettlig eller uaktsomt vesentlig å ha tilsidesatt bestemmelser om bokføring, årsoppgjør eller regnskapsoppbevaring som er fastsatt i lov eller forskrift i medhold av lov, eller medvirket til dette.

jf. regnskapsloven §5,

hvoretter regnskapsbøkene skal gi så fullstendige og spesifiserte opplysninger om forretningens gang som tilsies av hensyn til virksomhetens fordringshavere, eier og deltaker, virksomhetens ledelse og de ansatte, samt av hensyn til den oppgave- og opplysningsplikt som følger av lov eller er pålagt i medhold av lov,

jf. regnskapsloven §6,

hvoretter det alltid skal føres de regnskapsbøker som er nødvendige av hensyn til virksomhetens art og omfang, således skal det alltid føres kassabok, dagbok, kontobok, hovedbok og årsoppgjørsbok, og regnskapsbøkene skal føres på en ordentlig og oversiktlig måte og bøkene skal være innbundet eller heftet og sidene eller bladene nøyaktig nummerert før bøkene tas i bruk, og det må ikke rives ut blad av innbundne eller heftede bøker, og føringen av bøkene må skje på en holdbar måte, det som er ført i bøkene må ikke ved overstrykninger eller på annen måte gjøres uleselig,

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette/disse:

I annet halvår 1998 og frem til konkursåpning 7. januar 1999, unnlot han som reell leder av X AS i Ålesund å sørge for at det ble fullstendig regnskap. Det ble kun ført delvis lønnsregnskap gjennom EDB-posteringer.

III. Momsloven §72 nr. 2,

for forsettlig å ha unnlatt å sende omsetningsoppgave.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette/disse:

Til tid og i egenskap som nevnt i post II unnlot han å sende omsetningsoppgaver til Møre og Romsdal Fylkesskattekontor.

IV. Skattebetalingsloven §50, nr. 1 b,

for å ha unnlatt å sende pliktig melding eller ikke etterkommet krav om opplysninger, eller å ha gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger til noen ligningsmyndighet eller innkrevningsmyndighet, og derved forsettlig bevirket eller søker å bevirke at innkreving av skatt eller forskott på skatt, av oppgjør for forskottstrekk eller ansvarsbeløp etter §49, ble hindret eller vesentlig vanskeliggjort.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette/disse:

Til tid og i egenskap som nevnt i post II unnlot han å sende trekkoppgave til kemneren i Ålesund.»

Sunnmøre herredsrett avsa 18. mai 2001 dom med slik domsslutning:

«1. A, født *.*. 1959, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §255, jf. §256, forbrytelse mot straffeloven §286 1. straffalternativ jf. §288 jf. regnskapsloven §5, jf. regnskapsloven §6, forseelse mot merverdiavgiftsloven §72 nr. 2 og forseelse mot skattebetalingsloven §50 nr. 1 litra b, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd til en straff av fengsel i 9 - ni - måneder.

Av straffen blir 6 - seks - måneder å fullbyrde, mens de resterende 3 - tre - måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år jf. straffeloven §52, §53, §54

Dommen er en særskilt dom i forhold til den betingede del av Sunnmøre forhørsretts dom av 19. august 1999, jf. straffeloven §64 annet ledd.

2. A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr 2.000,- kronertotusen00/100.»

A har anket herredsrettens dom. Lagmannsretten henviste 11. juli 2001 anken til ankeforhandling. Ankeforhandling ble avholdt i Ålesund 20. november 2001. Tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt tre vitner.

Tiltaltes personlig forhold og dokumentasjon fremgår av rettsboken.

Aktor har nedlagt slik påstand:

«A dømmes i overensstemmelse med tiltalen til en straff av fengsel i ni måneder, hvorav tre måneder gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år, samt saksomkostninger etter rettens skjønn.»

Forsvareren har nedlagt slik påstand:

«Prinsipalt:

A frifinnes.

Subsidiært:

A anses på mildeste måte.»

Etter bevisførselen for lagmannsretten legger retten følgende faktum til grunn:

Selskapet X AS som ble stiftet i slutten av 1997, startet sin virksomhet 1. januar 1998, med tiltaltes tidligere kone, B (den gang B), som eneaksjonær, styreformann og daglig leder. Hun hadde signatur og prokura alene, men etter fullmakt disponerte også tiltalte over selskapets bankkonto. Tiltalte satt ikke i styret som hadde to medlemmer, B og C.

Aksjeselskapet var en direkte videreføring av driften i Vest Skipsservice ANS, som tiltalte hadde eiet og drevet. Virksomheten i dette selskapet opphørte 1. januar 1998, og tiltalte gikk personlig konkurs i mars 1998. Tiltalte hadde også tidligere gått konkurs i 1994/95, etter åpning av konkurs i hans personlige eide selskap, Byggvedlikehold. Som følge av konkursen i Vest Skipsservice ANS ble tiltalte ilagt konkurskarantene etter å ha mottatt varsel om slik karantene 20. februar 1998.

Etter tiltaltes forklaring for retten, var arbeidsfordelingen mellom ham og hans kone i X AS slik at han regnet ut anbud, hadde kundekontakter, innleide arbeidskraft, bestemte hvilke oppdrag firmaet skulle påta seg og i det vesentlige sto for kontakten med banken. Hun, som jobbet i full stilling som produksjonsarbeider hos Y, skulle ivareta papirarbeidet og regnskapsfunksjonene i samarbeid med regnskapsfører.

Som ansatt i selskapet, med disposisjonsrett over bankkontoen, foretok tiltalte en rekke udokumenterte kontantuttak til privat bruk. Verken selskapet eller tiltalte har behandlet uttakene som lønn. Uttakene var ikke klarert med daglig leder, og hun var heller ikke informert om uttakene utover bankutskriften. Etter protokoll datert 1. januar 1999 sa hans kone fra seg «alt ansvar i forbindelse med firmaet», fra 15. august 1998, under henvisning til at hun ikke lenger

«hadde noen som helst slags muligheter til å følge med hvordan firmaet ble drevet. Kun gjennom bankutskrifter kunne vi konstatere at det ble tatt ut en god del penger, men ingenting av regninger ble betalt.»

Protokollen er undertegnet B og C. Det er usikkert om tiltale var kjent med beslutningen til medlemmene av styret. Lagmannsretten er imidlertid overbevist om at tiltalte var kjent med at fullmakten ikke omfattet retten til selv å tilegne seg midler fra kontoen. Hans lønn i selskapet, pr. 31. desember 1998 og som er bokført med 120.000 kroner, ble innberettet og overført til ham av henne.

I perioden fra 30. juni til 31. desember 1998 tok tiltalte rettsstridig til sammen ut 247.160,64 kroner fra selskapet gjennom udokumenterte uttak fra bank. Ved beregningen av de urettmessige uttakene har lagmannsretten tatt utgangspunkt i ettersynsrapporten av 4. mars 1999, fra kemneren i Ålesund. Lagmannnsretten har ved sin beregning av uttakene ikke tatt med uttak av 7. oktober 1998 på 13.239 kroner, som lagmannsretten legger til grunn er benyttet til å betale regninger i selskapet, og faktura av 19. januar 1998 på 63.370 kroner, som kemneren har angitt som «skjult faktura». Lagmannsretten er i tvil om denne fordringen ble opparbeidet i tiltaltes tidligere personlige selskap Vest Skipsservice ANS, og tvilen kommer tiltalte til gode. Lagmannsretten har videre sett bort fra mulige urettmessige uttak, foretatt av hans tidligere kone. Etter bevisene er lagmannsretten ikke overbevist om at tiltalte har medvirket til disse uttakene. Uttakene registrert på henne ved revisjonsrapporten er i forhold til ham begrenset til uttak etter 1. september 1998. Fra dette tidspunkt var han den eneste som benyttet kontoen.

Tiltalte har videre urettmessig tilegnet seg selskapets midler ved bruk av skjulte fakturaer. Samlet utgjør dette 85.971 kroner. Fakturaene refererer seg til arbeid for Rørtek AS og Maritim Service AS. Forholdet ble oppdaget under bokettersyn i X AS. De to nevnte selskapene hadde bokført arbeidet i sine regnskaper, uten at korresponderende inntektsposter forelå i X AS. Utgiftene i tilknytning til arbeidene var belastet X AS.

Etter dette er lagmannsretten overbevist om at tiltalte rettsstridig og forsettlig har tilegnet seg 333.131,64 kroner av selskapets midler. Pengene ble brukt til private formål.

Hensett til beløpets størrelse, at uttakene er foretatt planmessig over lengere tid og til at underslaget er foretatt ved brudd på den særlige tillit som fulgte med hans disposisjonsrett til bankkontoen, er lagmannsretten kommet til at underslaget er grovt, jf. straffeloven §256.

A og hans kone ble separert i september 1998, og hun trakk fra 15. august 1998 seg mer eller mindre ut av virksomheten, også slik at hun sluttet å foreta papirarbeidet i bedriften. Det ble ikke ført regnskap i bedriften etter juni 1998 utover føring av lønn.

Tiltalte fortsatte sitt arbeid som tidligere, og lagmannsretten legger til grunn at han etter straffeloven §286 1. straffalternativ jf. §288 tilsidesatte bestemmelser om bokføring mv. Lagmannsretten legger følgelig til grunn at han etter 15. august 1998 har forholdt seg som beskrevet i tiltalebeslutningens punkt II, III og IV. Lagmannsretten viser i denne sammenheng til Bratholm/Matningsdal, Straffeloven med kommentarer 1995 side 783 punkt 3, hvorfra siteres:

«Som hovedmann regnes i første rekke de(n) person(er) i bedriften som har ansvaret for regnskapet. Det kan f.eks. være en regnskapssjef eller nøkkelpersoner i et selvstendig regnskapsbyrå som har påtatt seg å føre regnskapet, ...».

Lagmannsretten legger etter bevisførselen til grunn at tiltalte fra 15. august 1998 faktisk hadde ansvaret for å føre regnskapene, herunder å sende omsetningsoppgaver og trekkoppgaver.

Etter dette blir tiltalte å dømme i overensstemmelse med tiltalebeslutningen idet både de subjektive og objektive vilkårene for straff er oppfylt.

Tiltalte er tidligere straffedømt en rekke ganger, først og fremst for kjøring i alkoholpåvirket tilstand, forhold som er uten betydning for straffen i denne sak. Han er imidlertid også straffedømt to ganger tidligere for overtredelser av merverdiavgiftsloven. Han fikk bot for slik overtredelse 19. november 1996 og ved dom av 19. august 1999. Sistnevnte dom omfatter også andre forhold.

Av de straffbare forhold han nå skal dømmes for, fremstår det grove underslaget som mest graverende. I formildende retning trekker at saken er gammel uten at dette kan bebreides tiltalte, og lagmannsretten legger også en viss vekt på at ligningsmyndighetene har valgt å behandle de underslåtte midlene som lønn slik at tiltalte er skattlagt for beløpet. Han er også ilagt tilleggsskatt, men ikke forhøyet tilleggskatt. Lagmannsretten kan derfor ikke se at idømmelse av straff i denne sak i kombinasjon med tilleggskatten er i strid med EMK, jf. [[Rt-2000-996]].

Etter en helhetsvurdering med spesiell henvisning til [[Rt-1996-10]] finnes straffen passende satt til ni måneders fengsel hvorav 120 dager gjøres betinget.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. A, født *.*. 1959, dømmes for overtredelse av straffeloven §255, jf. §256, straffeloven §286 1. straffalternativ jf. §288 jf. regnskapsloven §5 jf. regnskapsloven §6, merverdiavgiftsloven §72 nr. 2 og skattebetalingsloven §50 nr. 1 litra b, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd til en straff av fengsel i 9 - ni - måneder.

Av straffen blir 5 - fem - måneder å fullbyrde, mens de resterende 120 - etthundreogtjue - dager gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år jf. straffeloven §52, §53, §54

Dommen er en særskilt dom i forhold til den betingede del av Sunnmøre forhørsretts dom av 19. august 1999, jf. straffeloven §64 andre ledd.

[[Kategori:Lagmannsretter]]

LF-2001-680 - Sideversjonshistorikk

Import: XML-importering