Import: XML-importering

2018-10-22T03:26:27Z

XML-importering

Ny side

{{Lagmannsretter
|Instans=

Gulating lagmannsrett - Kjennelse
|Dato=
1994-11-11
|Publisert=
LG-1994-01243
|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=
Bergen namsrett Nr. 308/94 - Gulating lagmannsrett LG-1994-01243 K.
|Parter=
Kjærende part: Solveig Lavik (Prosessfullmektig: Advokat Olaf Kr. Saggau Holm, Bergen). Kjæremotpart: Terje B. Matthiesen, Nystuveien 25, 5019 Bergen.
|Forfatter=
Lagdommer Romarheim, Lagmann Bruland, Lagdommer Lunde
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1992-06-26-86/§13-2 Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §13-2], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§176 Tvistemålsloven (1915) §176], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§180 §180], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§400 §400], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-7/§3 Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §3], [https://lovdata.no/lov/1991-12-13-81/ Sosialtjenesteloven (1991)], [https://lovdata.no/lov/1992-06-26-86/§4-18 §4-18]
}}

År 1994 den 11. november ble av Gulating lagmannsrett i kjæremålsak nr. 94-01243 avsagt slik Kjennelse :

Saken gjelder fravikelse av leilighet pga manglende betaling av husleie for november og desember 1993.

I skriv av 1. februar 1994 har Terje B. Matthiesen fremsatt begjæring om utkastelse av leietaker Solveig Lavik fra den leilighet hun bebor i Nystuveien 25, Bergen, grunnet manglende leiebetaling for november og desember 1993 på tilsammen kr 9300,-. Grunnlag for utkastelsen er husleiekontraktens §12 hvor det fremgår at dersom leien ikke blir betalt innen 14 dager etter at skriftlig påkrav har funnet sted, kan leieren kastes ut uten søksmål etter tvangsfullbyrdelsesloven §3 nr. 9. Laviks daværende prosessfullmektig fremsatte innsigelser overfor namsmannen ved skriv 17. februar 1994. Namsmannen fant ikke å kunne ta innsigelsene til følge, og saken ble innbrakt for namsretten. Etter utveksling av prosesskriv avsa Bergen namsrett 12. september 1994 kjennelse med slik slutning:

"1. Begjæring om at Solveig Lavik må fravike leilighet i Nystuveien 25, 5019 Bergen, taes til følge.

2. I saksomkostninger betaler Solveig Lavik til Terje Matthiesen kr 475,- - kroner firehundreogsyttifem 00/00 - innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse."

Over namsrettens kjennelse har Solveig Lavik, ved advokat Olaf Kr. S. Holm, erklært kjæremål til Gulating lagmannsrett.

Kjærende part anfører at namsretten har foretatt en uriktig rettsanvendelse - bevisbedømmelse. Det anføres at Lavik har betalt husleie for november og desember. Ved betaling av oktoberhusleien, skulle utleier på ferie, og han spurte da Lavik om hun kunne forhåndsinnbetale novemberhusleien. Dette ble gjort hvoretter hun ba om å få kvittering i husleieboken, noe Matthiesen bekreftet at han skulle gjøre på et senere tidspunkt. Konflikter mellom partene har ikke medført at Lavik har nektet å betale husleie, slik namsretten har lagt til grunn.

Namsretten har lagt til grunn en uriktig inntekt for Lavik. Foruten sosialstønad mottar hun enkepensjon på kr 6300,- pr. måned, kr 324,- pr. måned fra Vital Forsikring, samt kr 1950,- som husleiestøtte etter lov om sosiale tjenester. Videre mottok hun ca kr 10000,- i bostøtte fra Husbanken høsten 1993. Ettersom hennes eneste utgift er husleie på kr 4300,- er det ikke tvilsomt at hun makter å oppspare midler til å kunne dekke to måneders husleie. Også hennes alder og leieforholdets varighet tilsier at man har med en person å gjøre som betaler sine forpliktelser ved forfall.

Kjæremålet er bedt gitt oppsettende virkning.

Det er nedlagt slik påstand:

"1. Bergen namsrett sin kjennelse i sak nr. 94/308 oppheves.

2. Kjærende part tilkjennes saksomkostninger på tilsammen kr 3800,-."

Kjæremotparten anfører at namsrettens kjennelse er riktig. Det er uriktig at Lavik ikke har fått kvittering. Det er en enkel sak å utstede kvittering og på bakgrunn av at Lavik tidligere har hatt ansvar for kassen i forretningsvirksomhet, er hun vel kjent med betydningen av kvittering i forbindelse med pengeoppgjør. Det er også uriktig at Lavik har innbetalt husleie for november forskuddsvis for å dekke ferieopphold for Matthiesen. Han har aldri hatt noen ferie høsten/vinteren 1993. Laviks økonomiske forhold er ikke dokumentert. Det er dessuten uriktig at hun mottok ca kr 10000,- i bostøtte fra Husbanken høsten 1993. For det første fant det ikke sted noen utbetaling fra Husbanken da omtvistet husleie angivelig ble gjort opp. Videre anføres at terminbeløpet utgjorde kr 5779,- i 1993.

De øvrige anførsler finnes ikke nødvendig å gjengi da de ikke direkte vedrører saken.

Det ble nedlagt slik påstand:

"1. Bergen namsretts kjennelse i sak D 94-308 står ved lag.

2. Kjæremotpart tilkjennes saksomkostninger, skjønnsmessig fastsatt til kr 1000,-, til dekning av tapt fritid i forbindelse med arbeid av nærværende tilsvar."

Lagmannsretten bemerker at kjæremålet retter seg mot namsrettens rettsanvendelse og bevisbedømmelse ved spørsmålet om Lavik har betalt husleie for november og desember 1993.

Fravikelse er begjært etter reglene om særlig tvangsgrunnlag i tvangsfullbyrdelsesloven §13-2, tredje ledd (a). Lagmannsretten legger til grunn at det foreligger en skriftlig husleieavtale der det i dens §12 fremgår at leietaker på nærmere angitte vilkår kan kastes ut uten søksmål etter tidligere tvangsfullbyrdelseslov §3 nr 9. Denne bestemmelsen svarer i det vesentlige til gjeldende tvangsfullbyrdelseslov §13-2 tredje ledd (a). Videre legges det til grunn at kravet er forfalt og at lovbestemt varsel er gitt etter §4-18.

Lagmannsretten er enig med namsretten i at det ikke er sannsynliggjort at Solveig Lavik har betalt leie for november og desember 1993. Det foreligger ingen kvittering eller noen annen form for skriftlig dokumentasjon som viser at betaling har funnet sted. Det normale ville vært kvittering i husleieboken, hvilket ellers nesten konsekvent har vært gjennomført i husleieforholdet unntatt oktober 1993 der det ble gitt en løs kvittering. Heller ikke uttaket som ble gjort iflg. bankbok indikerer at betaling har funnet sted.

Når det gjelder Laviks mulighet for å kunne innbetale husleie for to måneder samtidig, vises det til at hun har sosialstønad. I kjæremålet er det riktignok fremkommet ytterligere opplysninger om hennes inntektsforhold. Disse er imidlertid ikke nærmere dokumentert. En leiebetaling for to måneder på til sammen kr 9300,-, lar seg imidlertid vanskelig forene med at husleien for oktober, som skulle vært innbetalt 1. oktober iht husleiekontrakten, først ble innbetalt 7. november. Foruten at dette i kjæremålet erkjennes å være et mislighold, er det, så vidt lagmannsretten kan se, ikke gitt noen forklaring på denne sene innbetalingen. Det er da ikke unaturlig å legge til grunn at dette må skyldes betalingsproblemer. Anførselen om at Matthiesen måtte ha forskudd på husleie pga en ferietur han skulle ha, er bestridt. Han opplyser at han aldri har hatt noen ferie på det aktuelle tidspunkt.

Lagmannsretten kan ikke se at det konfliktfylte forholdet mellom partene gir noen forklaring på at kvittering ikke er gitt. Det synes åpenbart å ha vært et vanskelig forhold mellom partene både før og etter november/desember 1993 uten at det er opplyst at det dermed har vært problemer i forbindelse med husleiebetalingen.

På bakgrunn av de opplysninger som dermed foreligger, har Lavik, som må ha bevisbyrden, ikke sannsynliggjort at betaling har funnet sted.

Etter tvangsfullbyrdelsesloven §13-2 tredje ledd (a) er det ikke noe vilkår for utkastelse at det er åpenbart at leietaker har misligholdt sin betalingsplikt eller at misligholdet er vesentlig. Selv unnlatelse av å betale et lite beløp vil kunne gi adgang til fravikelse, se Tvangsfullbyrdelsesloven med kommentarer, Falkanger m.fl. 688. Dette innebærer at det ikke skal foretas noen slik totalvurdering som det er anført i kjæremålet.

Det er bedt om at kjæremålet gis oppsettende virkning, jfr tvistemålsloven §400. Siden kjæremålet avgjøres nå, finner lagmannsretten det ikke nødvendig å ta stilling til dette.

Bergen namsretts kjennelse blir etter dette å stadfeste.

Kjæremålet har ikke ført frem, og etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd tilpliktes Solveig Lavik å erstatte motpartens omkostninger idet lagmannsretten ikke finner at det foreligger slike omstendigheter at den bør benytte unntaksregelen. Kjæremotparten har skjønnsmessig angitt sine omkostninger til kr 1000,- til dekning av arbeid med kjæremålstilsvaret. Tvistemålsloven §176 regulerer nærmere fastsettingen av omkostningene. I praksis er det imidlertid lagt til grunn at en part bare under særlige omstendigheter kan få godtgjørelse gjennom saksomkostningsavgjørelsen for det arbeidet han personlig har hatt i saken, se [[Rt-1987-1563]]. Lagmannsretten kan ikke se at det foreligger slike omstendigheter i saken. Saksomkostninger tilkjennes derfor ikke.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning :

1. Bergen namsretts kjennelse 12. september 1994 i sak 308/94 stadfestes.

2. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke.

[[Kategori:Lagmannsretter]]

LG-1994-1243 - Sideversjonshistorikk

Import: XML-importering