Import: XML-importering

2018-10-22T04:24:31Z

XML-importering

Ny side

{{Lagmannsretter
|Instans=

Gulating lagmannsrett - Dom
|Dato=
2001-04-03
|Publisert=
LG-2000-01703
|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=
Stavanger byrett - Gulating lagmannsrett LG-2000-01703 A/01. Anken til Høyesterett nektet fremmet, HR-2001-01489.
|Parter=
Ankende part: Helge Kaspersen (Prosessfullmektig: Advokat Erik Årstad, Stavanger). Ankemotpart: Staten v/Rogaland fylkesskattekontor (Prosessfullmektig: Advokat Arne Schanche Olsen, Stavanger).
|Forfatter=
Lagdommer Ørnulf Jacobsen. Lagdommer Daniel Lunde. Lagdommer Ivar Drevland
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1980-06-13-24/§10-4 Ligningsloven (1980) §10-4], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§180 Tvistemålsloven (1915) §180], [https://lovdata.no/lov/1980-06-13-24/§20-4 §20-4]
}}

Saken gjelder gyldigheten av ligningsvedtak hvor Helge Kaspersen er ilagt tilleggsskatt med 60 % for inntektsårene 1995 og 1996.

I sin selvangivelse for 1995 oppga Helge Kaspersen at han var separert og krevde fradrag for betalt oppfostringsbidrag til barn med kr 40.000,-. Han krevde videre fradrag for utgifter i boligselskap som eier av borettslagsleilighet i Duganeveien 32 i Stavanger. I selvangivelsen for 1996 krevde han fradrag for de samme poster. For bidragets vedkommende ble beløpet da oppgitt med kr 60.000,-. Dertil krevet han fradrag for merutgifter ved å bo utenfor hjemmet i forbindelse med at han det året hadde hatt midlertidig arbeid i Oslo. Merutgiften ble oppgitt til kr 37.905,-. Det fremgikk ikke av selvangivelsene at leiligheten i Duganveien 32 hadde vært disponert av andre, idet han oppga adressen som sin egen, og heller ikke at han hadde mottatt leie for leiligheten.

Den 13. mai 1999 rettet Stavanger ligningskontor henvendelse til Helge Kaspersen vedrørende ligningen for 1996, hvor det heter at «ved å sammenholde deres ligningsoppgaver for dette inntektsår og tidligere år, fremgår at disponibelt beløp til dekning av levekostnadene er negativt». Det ble bedt om en forklaring på hvordan levekostnadene var dekket og opplyst at inntekten ville bli fastsatt ved skjønn om det ikke fremkom en tilfredsstillende forklaring. Etter endel korrespondanse hvor det fra Helge Kaspersens side ble gitt supplerende opplysninger, meddelte Helge Kaspersen over telefon til ligningskontoret den 4. august 1997 at han i selvangivelsene for 1995 og 1996 uriktig hadde opplyst at han var separert og at han hele tiden hadde bodd sammen med sin ektefelle i deres felles bolig i Brislingveien 47 i Stavanger. Han opplyste at hensikten med å fremstå som separert var å kunne registrere seg som bosatt i Tromsø i en eiendom han eiet der, for derved å unngå gevinstbeskatning ved eventuelt senere salg av eiendommen.

Som svar på ligningskontorets forespørsel av 13. mai 1997 ga han opplysninger som viste at han hadde mottatt leie for leiligheten i Duganeveien 32. Det fremkom videre at den reelle merutgift ved oppholdet i Oslo hadde vært vesentlig lavere enn oppgitt etter som han hadde subsidiert kost hos arbeidsgiver og betalte kr 100, - pr. dag for det.

På grunnlag av de nye opplysningene ble det tatt opp endringssak hvor ligningsnemnda i vedtak sendt skattyter den 27. april 1998 øket inntekten med kr 63.816,- for 1995 og med kr 48.285,- for 1996. Det ble ilagt tilleggsskatt med 60% for hele skattøkningen i 1995. For 1996 ble det beregnet 60 % tilleggsskatt for skatt vedrørende kr 136.791,-.

Helge Kaspersen klaget ligningsnemndas vedtak inn for overligningsnemnda, som med en mindre endring knyttet til bidragsplikt for særkullsbarn opprettholdt ligningsnemndas vedtak.

Han bragte deretter saken inn for Stavanger byrett med påstand om at overligningsnemndas vedtak for så vidt angår tilleggsskatten skulle kjennes ugyldig. Byretten avsa den 7. juli 2000 dom med slik domsslutning:

1. Staten v/Rogaland fylkesskattekontor frifinnes.

2. I saksomkostninger til Staten v/Rogaland fylkesskattekontor betaler Helge Kaspersen kr 35.000,- - kronertrettifemtusen -, innen 14 - fjorten dager fra dommens forkynnelse.

Dommen er rettidig påanket av Helge Kaspersen. Ankeforhandling ble holdt i Stavanger Tinghus 19. og 20. februar 2001. Den ankende part møtte med sin prosessfullmektig og ga forklaring. For ankemotparten møtte underdirektør Bjarne Pedersen ved Stavanger ligningskontor sammen med prosessfullmektigen.

Den ankende part har i det vesentlige anført:

Det erkjennes at det ble gitt dels uriktige og dels mangelfulle opplysninger i selvangivelsene for de angjeldende år.

Vedrørende bevisvurderingen hevdes at det påhviler ligningsmyndighetene å godtgjøre at opplysningene var uriktige og at det forhold at det ble gitt mangelfulle eller uriktige opplyninger kunne føre til at det det ble utlignet for lav skatt.

Det må legges til grunn at de uriktige opplysningene om separasjon og bidragsbetaling var gitt kun i den hensikt å unngå gevinstbeskatning ved eventuelt salg av eiendommen i Tromsø.

Virkningene av de uriktige opplysningene om disse forhold hevdes ikke å ville ha medført tapte skatteinntekter tilsvarende skatten på det bidragsbeløp som ble krevet til fradrag. Det gjøres herunder gjeldende at bidraget ble ført som inntekt for den ankende parts ektefelle og således kom til beskatning hos henne. De skattemessige virkningene knyttet til bidraget ble dermed utlignet. Dersom det skulle pålegges tilleggsskatt for skatteundragelse måtte det i tilfelle regnes av den skatteundragelse som eventuelt fremkom ved at ektefellene på uriktig grunnlag oppnådde en ekstra skatteklasse og minstefradrag.

Det erkjennes at angivelsen av uriktige opplysninger om separasjonen var forsettlig, men det må etter den ankende parts mening tillegges vekt at hensikten ikke var å unndra skatt på inntekt for de aktuelle årene.

Det hevdes at de kontrolltiltak som var iverksatt på grunnlag av ligningskontorets privatforbruksberegning var avsluttet eller ville blitt avsluttet uten at det ville fremkommet at opplysningene om separasjonen var uriktige. Beriktigelsen kom således ikke som følge av kontrolltiltak som var eller ville blitt iverksatt, men fordi den ankende part av eget tiltak korrigerte opplysningene. Den ankende part mener at han hadde gitt en fyldestgjørende forklaring på hvordan han hadde dekket sitt forbruk, og han henvendte seg til ligningsmyndighetene fordi proforma-arrangementet med separasjon ble brukt mot ham av hans ektefelle, som han ble separert fra i juni 1997, i forbindelse med barnefordelingssak.

Hva angår oppføring av oppholdsutgifter, gjøres gjeldende at han hadde oppfattet det slik at det var adgang til å kreve fradrag for utgifter til dette formål etter gjeldende standardsatser, selv om kosten var delvis dekket av andre. Det hevdes ikke å foreligge tilstrekkelig uaktsomhet med hensyn til feilaktigheten av disse opplysningene.

Også hva angår manglende opplysninger om betalinger fra leietaker i Duganeveien 32 og krav om fradrag for utgifter i borettslag gjøres gjeldende at det ikke foreligger tilstrekkelig uaktsomhet til at vilkårene for tilleggsskatt er oppfylt. Den ankende part så betalingen fra leietaker som dekning av faktiske utgifter han selv hadde i forbindelse med leiligheten. Hva angår fradrag for utgifter forsto han det slik at dette var fradrag han hadde rett på selv om leiligheten var utleiet.

Det er nedlagt slik påstand:

1. Vedtak fra overligningsnemnda av 18/3-99 forsåvidt gjelder tilleggsskatt for 1995 og 1996 oppheves.

2. Staten v/Rogaland fylkesskattekontor dømmes til å betale sakens omkostninger til Helge Kaspersen for byrett og lagmannsrett.

Ankemotparten har i det vesentlige anført:

Det anføres at den ankende part var klar over de skattemessige virkningene av at han oppga å være separert og at han hadde betalt bidrag til felles barn med nærmere angitt beløp.

Ved at den ankende part oppga Duganeveien 32 som sin adresse og unnlot å oppgi at han hadde hatt leieinntekter på leiligheten, ga han uriktige opplysninger som hadde betydning for ligningen. Det samme gjelder oppføring av andeler av utgifter i borettslag og opplysningene om merutgifter ved opphold utenfor hjemmet. Korrekte opplysninger om disse forhold fremkom som følge av iverksatte kontrolltiltak. Det kan ikke være tvil om at de uriktige opplysningene er gitt forsettlig eller grovt uaktsomt. Det er heller ikke grunn til tvil om at de uriktige opplysningene har ført til fastsetting av for lav skatt.

Det må etter ankemotpartens mening legges til grunn at det ville blitt utført ytterligere kontrolltiltak, slik at det derved også ville blitt avdekket at opplysningene om at den ankende part hadde vært separert siden 1995 var uriktige. Da er det ikke grunnlag for reduksjon av tilleggsskatten etter ligningsloven §10-4 nr. 3.

Under henvisning til dom referert i [[Rt-1995-1278]] anføres at det ikke fritar for tilleggsskatt at den ankende parts ektefelle oppga i sine selvangivelser at hun hadde mottatt bidrag med tilsvarende beløp som de den ankende part førte til fradrag. Når hvert ligningsår må vurdreres for seg i relasjon til samme skattyter, er det etter ankemotpartens mening enda mer grunn til å vurdere selvstendige skattesubjekter uavhengig av hverandre.

De rettslige virkninger av at det forsettlig eller grovt uaktsomt gis uriktige opplysninger, er at skattyter kan tillegges tilleggsskatt med inntil 60 prosent. Det vises for så vidt til ligningsloven §10-4 nr. 1. Innenfor denne ramme kan domstolene ikke prøve hvilken prosentsats som skal benyttes.

Det er nedlagt slik påstand:

1. Byrettens dom stadfestes.

2. Staten v/Rogaland fylkesskattekontor tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.

Lagmannsretten skal bemerke:

Tilleggsskatten gjelder skatt som er eller kunne vært undradd som følge av at den ankende part har gitt uriktige opplysninger med hensyn til betaling av oppfostringsbidrag til barn, leieinntekter for utleie av leilighet i Duganeveien 32, fradrag for utgifter i borettslag og merutgifter ved opphold utenfor hjemmet.

Opplysningene om utleie av Duganeveien 32 kom frem etter at ligningsmyndighetene på grunnlag av ligningsoppgaver rettet forespørsel til den ankende part vedrørende hans inntekts- og utgiftsforhold. Det samme gjelder de omstendigheter at han urettmessig hadde ført fradrag for utgifter i borettslag og at han hadde delvis fri kost hos sin arbeidsgiver ved opphold utenfor hjemmet. Opplysningene er således fremkommet direkte som følge av slike kontrolltiltak som nevnt i ligningsloven §20-4 nr. 3 i.f.

Det legges til grunn at den ankende part var innforstått med at opplysningene ikke var i samsvar med de faktiske forhold. Lagmannsretten er videre av den oppfatning at han forsto, eller i alle fall klart burde ha forstått, at hans misvisende opplysninger om de nevnte forhold ville medføre uberettigete skattemessige fordeler for ham.

Lagmannsretten finner således at den ankende part i det minste har opptrådt grovt uaktsomt med hensyn til de nevnte oppgaver og at vilkårene for tileggsskatt etter ligningsloven §10-4 nr. 1, 2. pkt. dermed er oppfylt.

Det legges videre til grunn at den ankende part forsettlig oppga uriktige opplysninger for så vidt angår det forhold at han var separert og hadde betalt oppfostringsbidrag. Videre legges til grunn at han forsto at han derved ville oppnå en uberettiget skattemessig fordel ved at han oppga til fradrag oppfostringsbidrag som ikke var betalt. Vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt med høyeste sats for så vidt angår også dette forhold er således i utgangspunktet tilstede.

Lagmannsretten finner ikke at det kan tillegges betydning at den ankende parts ektefelle oppga som inntekt et tilsvarende beløp til det den ankende førte som fradrag, og som skal ha blitt beskattet hos henne. Lagmannsretten finner støtte for dette syn i avgjørelse referert i [[Rt-1995-1278]]. Det ble her ikke tatt hensyn til at det skattemessige resultat for en og samme skattyter ville blitt riktig dersom ligningene for flere år ble sett i sammenheng. Lagmannsretten finner at det er enda mindre grunn til å vurdere virkningene av en forsettlig skatteundragelse for en skattyters vedkommende i relasjon til resultatet for flere skattytere sett under ett. Det skal tilføyes at ligningen også for begge ektefellene sett under ett ville blitt uriktig i skattyters favør på grunn av endrede klassefradrag og minstefradrag.

Det er fra den ankende parts side anført at opplysningene om separasjon og bidragsbetaling ble beriktiget av ham av eget tiltak og ikke som en følge av kontrolltiltakene som var iverksatt. Foranledningen til beriktigelsen hevdes å være at han fra juni 1997 også var reelt separert fra sin ektefelle og at hun på sin side av taktiske årsaker i relasjon til en tvist om deres felles barn benektet at separasjonen så langt hadde vart pro forma. Det er vist til bestemmelsen i §10-4 nr. 3, 1. setning.

Etter som undersøkelser var innledet og det var fremkommet vesentlige misligheter med hensyn til de opprinnelige oppgaver, må det etter lagmannsrettens oppfatning påhvile den ankende part å godtgjøre at han hadde gitt en forklaring som ligningsmyndighetene ville finne fyldestgjørende. Det fremgår at det var skriftlig og telefonisk kontakt mellom ligningskontoret og den ankende part vedrørende hans økonomiske forhold frem til tidspunktet da han beriktiget opplysningene vedrørende separasjonen. Ankemotparten har hevdet at de fremlagte opplysninger med tilhørende dokumentasjon ikke ville vært tilstrekkelig til å forklare hvordan den ankende part hadde dekket sin livsoppholdsutgifter, og at forklaringen kom ved at det ble bragt på det rene at den ankende part og hans ektefelle hadde hatt felles økonomi i det aktuelle tidsrom.

Lagmannsretten finner det ved den dokumentasjon som er fremlagt i forbindelse med ankesaken, ikke tilstrekkelig sannsynliggjort at ligningsmyndighetene på det grunnlag ville ha innstillet sine undersøkelser. Det foreligger heller ingen opplysninger som viser at ligningsmyndighetene på det aktuelle tidspunkt anså saken fullstendig opplyst.

Lagmannsretten finner således at er en slik sammenheng mellom de iverksatte undersøkelsene og den kjærende parts erkjennelse av de faktiske forhold at det utelukker anvendelse av lempningsregelen i ligningsloven §10-4 nr. 3.

Anken har etter dette vært forgjeves.

Ankemotparten har nedlagt påstand om saksomkostninger for lagmannsretten. Etter utfallet av ankesaken blir omkostninger å tilkjenne i medhold av tvistemålsloven §180 første ledd, idet lagmannsretten ikke finner at det foreligger slike særlige omstendigheter som kan gi grunnlag for fritak for erstatningsplikten. Ankemotpartens prosessfullmektig har oppgitt omkostningene til kr 43.000,-, som utgjør salæret. Lagmannsretten legger omkostningsoppgaven til grunn.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Byrettens dom stadfestes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Helge Kaspersen til Staten v/Rogaland fylkesskattekontor 43.000,- - førtitretusen - kroner innen to uker fra dommens forkynnelse.

[[Kategori:Lagmannsretter]]

LG-2000-1703 - Sideversjonshistorikk

Import: XML-importering