Import: XML-importering

2018-10-22T04:34:43Z

XML-importering

Ny side

{{Lagmannsretter
|Instans=

Gulating lagmannsrett - Dom
|Dato=
2002-02-20
|Publisert=
LG-2000-00780
|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=
Sunnfjord herredsrett 1999-00102 A - Gulating lagmannsrett LG-2000-00780 A. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2002-00564.
|Parter=
Ankende part: Freddy Matre (Prosessfullmektig: Advokat Edmund A. Bolstad). Motpart: Gjensidige NOR Forsikring (Prosessfullmektig: Advokat Kjell Mandal).
|Forfatter=
Lagdommer Guri Elisabeth Molven. Lagdommer Arne Henriksen. Tingrettsdommer Gunnar Torkildsen
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1979-05-18-18/§9 Foreldelsesloven (1979) §9], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§180 Tvistemålsloven (1915) §180], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§53 §53], [https://lovdata.no/lov/1979-05-18-18/§15 §15], [https://lovdata.no/lov/1989-06-16-69/§24 Forsikringsavtaleloven (1989) §24]
}}

Saken gjelder spørsmål om krav på skadeserstatning er foreldet, jf foreldelsesloven §9 første ledd.

Sunnfjord herredsrett avsa den 31. januar 2000 dom med slik slutning:

«1. Gjensidige Forsikring frifinnes.

2. Innen 2 -to- uker fra forkynnelse av denne dommen skal Freddy Matre betale saksomkostninger til Gjensidige Forsikring med kr 17 153 - kroner syttentusenetthundreogfemtitre -.»

Freddy Matre har rettidig påanket dommen. Ankeforhandling ble avholdt i Bergen 15. februar d.å. Ankende part møtte med sin prosessfullmektig og gav forklaring. Ankemotparten var representert ved sin prosessfullmektig, advokat Mandal. Det ble foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.

Med hensyn til sakens bakgrunn vises til herredsrettens dom. Saken fremstår for lagmannsretten i samme stilling som for herredsretten.

Freddy Matre har i det vesentligste anført at fristen for foreldelse løper tidligst fra mottak av rapport utarbeidet av bygningsingeniør Torkveen av 18. november 1995. Først på dette tidspunkt hadde ankende part tilstrekkelig kunnskap om skaden, jf foreldelsesloven §9 første ledd. Kunnskapskravet i foreldelsesloven §9 omfatter samtlige forhold som er nødvendig for å konstatere grunnlag for utbetaling av erstatning. Skadelidte må således ha kunnskap både om at skade har funnet sted, årsakssammenheng og den ansvarlige.

Bygningsingeniør Nordangs rapport av 22. august 1994, utarbeidet etter oppdrag av Naustdal kommune, etterlot tvil om skaden kunne skyldes mangler ved dreneringen rundt boligen. For å fremme krav om erstatning var det nødvendig å få dette forhold nærmere avklart, og Matre må da innrømmes nødvendig tid til å foreta slik avklaring. Dertil kommer at også Gjensidige Forsikring ønsket en nærmere avklaring av disse forhold og bad ingeniør Torkveen om å foreta en ny undersøkelse av drensledningen. Først ved rapporten av 18. november var dette forhold avklart og forsikringsselskapet avslo da utbetaling. I en situasjon der forsikringsselskapet engasjerer en sakkyndig til nærmere å undersøke om betingelsene for utbetaling av erstatning foreligger, må skadelidte kunne avvente de undersøkelser som blir foretatt. Det kan ikke kreves at skadelidte selv skal skaffe seg denne kunnskap på et tidligere tidspunkt enn forsikringsselskapet. Det vil være svært urimelig om et forsikringsselskap, som den profesjonelle part, skal kunne profittere på tiden som medgår til undersøkelser. I sær gjelder dette der forsikringsselskapet bidrar til å skape tvil, jf Borgarting lagmannsretts dom av 10. mars 1999 ( LB-1998-00422 A/01).

Det anføres videre at før forsikringsselskapet har tatt stilling til om vilkårene for utbetaling av erstatning er oppfylt foreligger ingen naturlig søksmålssituasjon. Det vise for så vidt til kjennelse inntatt i [[Rt-1982-1302]] hvor Kjæremålsutvalget uttalte at et krav ikke kan anses forfalt før selskapet har tatt stilling til det, samt Hålogaland lagmannsretts dom av 3. oktober 2000 hvor det uttales at foreldelsesfristen løper fra selskapet har tatt stilling til kravet.

Hensynet bak reglene om forledelse; beskyttelse mot at gamle uoppgjorte fordringer blir gjort gjeldende, og beskyttelse mot å måtte betale to ganger, slår ikke til i denne sak. Det er på det rene at Matre vil lide et betydelig økonomisk tap. Reelle hensyn tilsier således at kravet ikke er foreldet.

Det forhold at Matre tidligere i prosessen, ved fremme av kravet mot Naustdal kommune, blant annet bygget kravet på rapporten av august 1994 har ikke betydning i nærværende sak. I rapporten beskrives skadene på huset og det var da naturlig å ta denne rapport med i saken.

Ankende part har lagt ned slik påstand:

«1. Freddy Matre sitt krav på skadeserstatning mot Gjensidige Forsikring i medhold av forsikringsavtale 2659923 er ikkje forelda.

2. Freddy Matre vert tilkjent dekning av sine sakskostnader for forliksrådet, heradsretten og lagmannsretten.»

Gjensidige NOR skadeforsikring har i det vesentligste anført at Matre etter mottak av rapporten i august 1994 hadde slik kunnskap om skaden og den ansvarlige at foreldelsesfristen etter foreldelsesloven §9 begynte å løpe. Matre var klar over at Naustdal kommune hadde anlagt den rassikringsvoll som han mente forårsaket skaden. Ved telefon til kommunen kunne han enkelt brakt på det rene at kommunen hadde ansvarsforsikring i Gjensidige Skadeforsikring. I rapporten ble det redegjort for den skade som hadde oppstått. Det eneste som var uklart var om også dreneringsledningene var skadet.

Kunnskapskravet i §9 innebærer ikke at skadelidte må ha visshet om at samtlige vilkår for å få utbetalt erstatning er oppfylt. Det er tilstrekkelig at skadelidte har fått en viss kunnskap og at denne kunnskap gir en oppfordring til å fremme søksmål. Sannsynligheten for å få medhold ved søksmålet er i utgangspunktet irrelevant. Til støtte for dette vises til Rød; «Foreldelse av fordringer», side 193 og dom inntatt i [[Rt-1977-1092]]. I sist nevnte avgjørelse la Høyesterett til grunn at fristen begynte å løpe da skadelidte hadde fått et «naturlig grunnlag for å fremme et erstatningskrav». Det kan videre ikke kreves at skadens omfang er klarlagt i detalj, jf Gulating lagmannsretts dom inntatt i RG-1995-467. Videre pekes det på at skadelidte har en selvstendig plikt til å undersøke om betingelsene for å fremme erstatningskrav er oppfylt. Oppfordring eller naturlig grunnlag for å gå til søksmål, er noe annet enn forsikringsselskapets erkjennelse av ansvar. Dersom foreldelsesfristen først skulle begynne å løpe fra dette tidspunkt, vil en kunne oppleve at fristen i mange saker aldri begynner å løpe.

Dertil kommer at Matre både faktisk og rettslig sett forholdt seg som om at rapporten av august 1994 gav ham tilstrekkelig kunnskap om skaden. Da kravet om erstatning først ble fremmet mot Naustdal kommune ble kravet begrunnet med denne rapporten. Også i forliksklagen mot Gjensidige ble kravet begrunnet ene og alene i denne rapporten. Først da det ved Høyesteretts dom av 12 januar 1999 ble klarlagt at søksmål mot kommunen ikke er tilstrekkelig til å avbryte foreldelsesfristen overfor ansvarsforsikringsselskapet, ble rapporten av november 1995 trukket inn i saken.

Da rapporten forelå i august 1994 hadde Matre en oppfordring til å gå til søksmål. Han har hatt tre år etter dette til å avklare eventuelle spørsmål som kunne volde tvil, uten å gjøre noe. Matre har hele tiden vært bistått av advokat og det er ikke urimelig at kravet var foreldet da forliksklagen ble inngitt mer enn 3 og 1/2 år senere.

Ankemotparten har lagt ned slik påstand:

«1. Sunnfjord herredsretts dom stadfestes.

2. Gjensidige forsikring tilkjennes sakens omkostninger.»

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten og slutter seg i det vesentligste til bemerkningene i herredsrettens dom. Det er på det rene at foreldelsesfristen ovenfor Gjensidige ble avbrutt ved forliksklage uttatt den 16. april 1998, jf foreldelsesloven §15. Spørsmålet er da om Matre forut for 16. april 1995 fikk eller burde skaffet seg slik kunnskap at foreldelsesfristen begynte å løpe, jf foreldelsesloven §9.

Det legges til grunn Matre våren 1994 oppdaget at det var et betydelig vanntilsig mot eiendommen og at vann trengte inn i bolighuset. Høsten 1993 hadde Naustdal kommune, etter et forutgående ras, oppført en sikringsvoll ovenfor Matre sitt bolighus. Matre hadde ikke tidligere opplevd slikt vanntilsig mot eiendommen i de 20 år han hadde bebodd denne, og han meldte derfor fra om forholdet til kommunen. Naustdal kommune besørget innhentet rapport fra bygningsingeniør Nordang. I sin rapport av 22. august 1994 konkluderte han slik:

«Undertegnede er ikke i tvil om at bygningen har fått skader pga. overflatevannet som har rent inn mot huset. Drensledningen langs bakveggen på huset kan ha blitt tettet av slam fra vollen.».

Videre vises til Kjønstad og Tjomsland: «Foreldelsesloven» 1983 side 80/81.

For lagmannsretten er det uklart hva som deretter skjedde. Der imidlertid på det rene at etter oppdrag fra Gjensidige foretok bygningsingeniør Nordang i november 1995 nærmere undersøkelse av dreneringssystemet rundt eiendommen hvor deler av drensledningene ble avgravd. I rapport av 18. november 1995 konkluderte Nordang slik:

«Grunnarbeidet i byggegropa har så langt jeg kan se, vert uriktig utført med dårlige masser. I slike masser er det bare et tidsspørsmål før dreneringen vil slutte å virke selv om massene over kan være av god kvalitet. Jeg kan ikke se at den dårlige tilstanden på drenssystemet kan tilbakeføres til kommunens arbeid med rasvollen. Allikevel kan tilførsel av slamvann fra rasvollen ha forverret den allerede dårlige dreneringen, uten at dette kan bekreftes.»

Gjensidige avslo deretter i brev av 29. november 1995 dekning under forsikringen.

I juni 1996 tok Matre ut stevning mot Naustdal kommune med krav om erstatning for den verdireduksjon eiendommen var påført som følge av rassikringsvollen. Saken ble forsøkt utvidet til å omfatte også vannskader på Matres eiendom. Under hovedforhandling i Sunnfjord herredsrett den 29. april ble det imidlertid avsagt kjennelse hvorved dette ble avskåret. Den påfølgende dag avtalte Matre og Naustdal kommune at blant annet Matre sitt krav på skadeserstatning for de skader og ulemper han hevder eiendommen er påført, skal fremmes ovenfor kommunens forsikringsselskap. Avtalen er inntatt i herredsrettens rettsbok.

Etter foreldelsesloven §9 første ledd beror utgangspunktet for foreldelsesfristen på en konkret vurdering av de opplysninger skadelidte til enhver tid hadde om skaden, den ansvarlige og om årsakssammenhengen mellom den antatte skadevolder og den økonomiske skade. Det kan ikke kreves at skadens omfang er klarlagt i detalj, og det skal sees bort fra en eventuell bevistvil og tvil om rettspørsmål som kan avklares i en eventuell dom. Spørsmålet er om skadelidte, etter objektiv vurdering av de foreliggende opplysninger, hadde et naturlig grunnlag til å fremme et erstatningskrav. Det vises blant annet til [[Rt-1977-1092]] og Rød; foreldelse av fordringer side 193 hvor det heter:

«Det presiseres at det er tilstrekkelig at skadelidte har fått en oppfordring til å gå til søksmål. Sannsynligheten for å få medhold ved et eventuelt søksmål er i utgangspunktet irrelevant».

Matre fikk kunnskap om den fysiske skaden da vannet trengte inn i huset våren 1994. I bygningsingeniør Nordangs rapport av august 1994 beskrives og takseres de skader bolighuset er påført. Skadeårsaken, overflatevann mot huset, angis klart i rapporten og det antydes at drensledningen langs husets bakvegg har blitt tettet som følge av slam fra vollen. Sammenholdt med at Matre på dette tidspunkt jo var klar over at rassikringsvollen var oppført av kommunen, og at han i sin 20-årige botid forut for oppføring av vollen ikke hadde opplevd at tilsvarende vannmengder hadde strømmet mot huset, finner lagmannsretten at Matre hadde da hadde et naturlig grunnlag til å fremme erstatningskrav mot den ansvarlige. Ved å kontakte kommunen kunne han med enkelhet fått avklart at kommunen hadde ansvarsforsikring i Gjensidige og fremmet søksmål mot selskapet, alternativt inngått avtale med selskapet som suspenderte foreldelsesfristen. Dertil kommer at Matre, etter mottak av rapporten av august 94, ikke synes å ha vært i tvil om at vilkårene for å kreve erstatning var oppfylt. I sin forklaring under ankeforhandlingen kunne han ikke redegjøre for hvilke nærmere undersøkelser eller avklaringer som skulle finne sted etter at rapporten var mottatt.

Som det følger av lovens ordlyd er det den kunnskap skadelidte hadde, eventuelt burde ha skaffet seg, om skaden som er avgjørende for vurderingen. Det forhold at den påstått ansvarlige ønsker nærmere avklaring av om vilkårene for utbetaling av erstatning er oppfylt, er i utgangspunktet ikke relevant for når foreldelsesfristen begynner å løpe. Kravet foreldes først tre år etter at skadelidte har fått eller burde ha skaffet seg nødvendig kunnskap. Situasjonen vil ofte være slik at den påstått ansvarlige bestrider det krav som fremsettes. Fristen for foreldelse vil kunne bli svært lang dersom denne først skal begynne å løpe etter at den påstått ansvarlige har fått foretatt sine undersøkelser og tatt standpunkt til kravet. Dertil kommer at et slikt resonnement synes å forutsette at et krav ikke kan foreldes før det har vært fremmet for den ansvarlige.

Lagmannsretten kan videre ikke se at avgjørelsen inntatt i [[Rt-1985-1302]], som ankende part har vist til, har betydning for nærværende sak. Avgjørelsen gjelder spørsmål om søksmålsbetingelsene etter tvistemålsloven §53 er til stede, når forsikringsselskapet ikke har fått anledning til å vurdere kravet etter forsikringsavtaleloven §24. Dette spørsmål kan ikke ha betydning for hvorvidt kravet er foreldet.

Reglene om foreldelse kan under tiden ramme den skadelidte hardt. Det synes å være på det rene at Matre er påført et betydelig økonomisk tap. Lagmannsretten finner dog grunn til å påpeke at Matre har hatt tre år fra mottak av rapporten i august, - og nesten to år etter mottak av Gjensidige sitt avslag i november 95-, til å fremme kravet. Han har hele tiden vært bistått av advokat som med enkelhet kunne avbrutt foreldelse ved å ta ut forliksklage. Dette kunne vært gjort helt frem til månedskiftet august/september 1997, altså flere måneder etter at avtale ble inngått i herredsretten. En eventuell forsømmelse fra advokatens side med hensyn til å hindre at kravet foreldes må i tilfellet bli å dekke under advokatens ansvarsforsikring.

Herredsrettens dom blir etter dette å stadfeste.

Anken har vært forgjeves. I henhold til tvistemålsloven §180 første ledd tilpliktet den ankende part å erstatte ankemotpartens omkostninger i saken. Det foreligger ikke særlige grunner som tilsier at det gjøres unntak fra erstatningsplikten. Advokat Mandal har innsendt omkostningsoppgave stor kr 19.171 hvorav salær utgjør kr 12.000. Omkostningsoppgaven er forelagt advokat Bolstad til uttalelse og det er ikke innkommet innsigelser til denne. Omkostningsoppgaven legges til grunn for dommen.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Herredsrettens dom stadfestes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Freddy Matre til Gjensidige NOR Forsikring kroner 19.171 -nittentusenetthundreogsyttien- innen 2 -to- uker fra forkynnelse av dommen.

[[Kategori:Lagmannsretter]]

LG-2000-780 - Sideversjonshistorikk

Import: XML-importering