Import: XML-importering

2018-10-22T03:27:44Z

XML-importering

Ny side

{{Lagmannsretter
|Instans=

Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse
|Dato=
1994-12-16
|Publisert=
LH-1994-00502
|Sammendrag=

|Stikkord=
Tvangsfullbyrdelse
|Saksgang=
Senja herredsrett nr. 392/94 D - Hålogaland lagmannsrett LH-1994-00502 K. Anke nektet fremmet for Høyesterett - HR-1995-00107K .
|Parter=
Kjærende part: Agencia Maritima Internacional Limited (Aminter), Portugal (Prosessfullmektig: Advokat Christine Bjørnskau, Rådhusgt 5 B, 0151 Oslo). Kjæremotpart: Pionerskaya Borf, Russland (Prosessfullmektig: Advokat Kristine E Richardsen, postboks 400 Sentrum, 0103 Oslo).
|Forfatter=
Lagdommer Dag Nafstad, Lagdommer Einar Rege, Kst. lagdommer Eirik Akerlie
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1992-06-26-86/§14-1 Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §14-1], [https://lovdata.no/lov/1992-06-26-86/§14-2 §14-2], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§168a Tvistemålsloven (1915) §168a], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§180 §180], [https://lovdata.no/lov/1992-06-26-86/§14-6 §14-6], [https://lovdata.no/lov/1992-06-26-86/§3-5 §3-5]
}}

Saken gjelder spørsmålet om å gi arrest til Aminter i Pionerskaya Borfs skip "Toron".

Uten forutgående muntlig behandling, avsa Senja namsrett 19. september 1994 kjennelse med slik slutning:

"1. Agencia Maritima Internacional Ltd, Portugal gis arrest i skipene "Berkliy" med kallesignal UGVB og "TORON" med kallesignal UKV8 tilhørende Pionerskaya Borf, Russland.

Arresten er betinget av at det reises søksmål ved Senja herredsrett mot Pionerskaya Borf, Russland innen 26. september 1994.

2. Arresten kan avverges ved at saksøkte stiller garanti på NOK 4.300.000.

3. Pionerskaya Borf, Russland, plikter å erstatte Agencia Maritima Internacional Ltd, Portugal, saksomkostninger med kr 4.187,- som inkluderer gebyr til namsretten."

Etter at det ble framsatt krav om muntlig forhandling, ble rettsmøte avholdt 11. oktober og ny kjennelse avsagt 17. oktober 1994 av Senja namsrett. Kjennelsen har slik slutning:

"1. Namsrettens beslutning av 19. september 1994 oppheves.

2. Agencia Maritima Internacional Ltd, Portugal, plikter å erstatte Pionerskaya Borf, Russland saksomkostninger med kr 16.000 -sekstentuseninnen 14 -fjorten- dager fra kjennelsens forkynnelse."

Saksforholdet og partenes anførsler for namsretten, er utførlig redegjort for i dennes kjennelse.

Etter deloppgjør, har partene avtalt frigivelse av båten "Berkliy", slik at arrestsaken nå kun gjelder "Toron".

Kjennelsen ble oversendt begge prosessfullmektigene ved telefax fra Senja sorenskriverembete 18.10.94, mens bekreftet utskrift av rettsboka vedlagt standardskriv vedrørende forkynnelse ble sendt samme dag. Begge prosessfullmektigene mottok og kvitterte for vedtatt forkynnelse av kjennelsen 19.10.94.

Aminter har ved prosesskrift 02.11.94 påkjært kjennelsen. Pionerskaya Borf har i tilsvar av 15.11.94 prinsipalt påstått kjæremålet avvist som for sent framsatt, og vist til at fristen må løpe fra det tidspunkt telefaxen kom fram til prosessfullmektigene. Kjennelsen hevdes å måtte anses forkynt 18.10.94.

Lagmannsretten finner å legge til grunn at kjennelsen først er forkynt 19.10.94, og kjæremålet derfor rettidig framsatt. Oversendelse av kjennelsen pr telefax samme dag som bekreftet utskrift med anmodning om vedtakelse av forkynning ble sendt på ordinær måte, kan ikke regnes som forkynning i lovens forstand. Det vises i denne sammenheng til kjennelser inntatt i [[Rt-1987-108]] og [[Rt-1988-353]], [[Rt-1988-726]] og [[Rt-1988-728]].

Agencia Maritima Internacional Limited (Aminter) hevder at namsretten har lagt til grunn en uriktig lovforståelse og et uriktig faktum.

Aminter redegjør utførlig for kravet, sine forsøk på inndriving og rederiet Pionerskaya Borfs ulike disposisjoner slik Aminter oppfatter sakens faktum. Det vises for såvidt til kjæremålet.

Namsretten har lagt til grunn rederiets egne opplysninger om at det eier 87 båter hvorav 15 vil fortsette å operere i Barentshavet og ikke sjelden anløpe norske havner i framtida. Dette medfører ikke riktighet. Rederiet har i dag bare 34 båter som ikke er besluttet solgt eller ligger i opplag. Kun 6 båter anløp norske havner i 1994. Alene den omstendighet at Pionerskaya Borf gir positivt uriktige opplysninger som rederiet må forstå er av betydning for rettens vurdering, viser at det er grunn til å frykte en opptreden slik at tvangsfullbyrdelse av kravet fra Aminter vil bli vesentlig vanskeliggjort eller vil måtte skje utenfor riket. Rederiets adferd forøvrig viser at sikringsgrunn foreligger.

Kravet er erkjent en rekke ganger av rederiet, men det nekter å undertegne eksigible gjeldsbrev og søker å hindre at Aminter får et tvangsgrunnlag. Etter at Aminter ikke lenger godtok erkjennelser og avtaler som ikke ble innfridd, sluttet rederiets båter å anløpe Portugal slik at arrest/fullbyrdelse ikke ble mulig der. Det er grunn til å frykte at en på samme måte nå vil oppleve at båtene slutter å anløpe norske havner.

Aminter oppsummerer sine anførsler slik:

"På bakgrunn av (i) positivt uriktige opplysninger avgitt av Pionerskaya Borf, (ii) uvilje mot å betale noen del av det erkjente kravet og mot å la Aminter få tvangsgrunnlag, (iii) endring av praksisen ved å la båter anløpe portugisiske havner, (iv) foretatte salg av båter og da særlig til "nærstående" selskap samt beslutning om å selge flere båter, (v) at båter legges i opplag, (vi) muligheten for ikke å anløpe norske havner i det hele tatt samt (vii) de praktiske problemer med å få lokalisert båtene og få behandlet arrestbegjæring/ utleggsbegjæring før båtene igjen forlater havn, gjøres det gjeldende at lovens vilkår for å få arrest er oppfylt."

Det kan stilles krav til sikkerhetstillelse etter tvangsloven §14-6 første ledd for mulig erstatning til saksøkte. Aminters krav er erkjent, og de opplysninger som er gitt om sikringsgrunn er i stor grad basert på opplysninger gitt av rederiet. Det vil derfor ikke være grunnlag for erstatning etter bestemmelsen. Heller ikke kan det bli aktuelt med saksomkostninger tilkjent rederiet ved avgjørelsen av selve arrestkravet. Heller ikke kan tredjemanns krav medføre sikkerhetstillelse. Det er etter dette ingen hjemmel for å pålegge Aminter å stille sikkerhet.

Det er ikke adgang til å la de arresterte formuesgoder forlate rettskretsen, så overføring av arresten til Russland er uaktuelt.

I tillegg til arrest for selve kravet, begjæres arrest for omkostninger og renter fram til fullbyrdelse kan skje.

Aminter har nedlagt slik påstand:

"1. Agencia Maritima Internacional Lda, Portugal, gis arrest i båten "Toron" med kallesignal UKV8 tilhørende Pionerskaya Borf, Russland, til sikkerhet for et krav stort PTE 50926955.

2. Agencia Maritima Internacional Lda tilkjennes sakens omkostninger for namsretten og lagmannsretten med NOK 112.809."

Pionerskaya Borf hevder at namsrettens kjennelse er riktig og må stadfestes.

Det bestrides ikke at kjærende part har et krav å gjøre gjeldende mot kjæremotparten. Imidlertid strides de om størrelsen på kravet i det Aminter hevder å ha til gode USD 310.617, mens kun omlag USD 79.000 erkjennes av Pionerskaya Borf. Selv om krav er sannsynliggjort, bestrides det at det er sannsynliggjort sikringsgrunn jf tvangsloven §14-2. Det foreligger både mangelfull og uriktig dokumentasjon fra Aminter for å vise forsøk på unndragelse fra forfølgning. Kravet vil verken bli forspilt eller vesentlig vanskeliggjort uten arresten.

Man må se på Pionerskaya Borfs forvaltning i et historisk perspektiv. Etter overgang fra statsdrift til privat eie, stadig stenging av fiskefelter, begrensninger på fartøystørrelser og eiendomsbeskatning, måtte rederiet foreta omstruktureringer og nedtrapping for å kunne drive lønnsomt. Flere båter er under full modernisering, noen er solgt og andre vedtatt solgt. Aminters oppgaver over båter i opplag, er feilaktige, og antall ikke-operative båter kan ikke sies å være høyt. Også opplysninger om at tre båter er arrestert ulike steder, tilbakevises.

Rederiet eier i dag 80 skip hvorav 40-50 er operative. Omstruktureringen er nå nærmest fullført, og rederiet i stand til å drive lønnsomt. Båter anløper ofte Nord-Norge, og oversikt viser at 14 ulike båter fra rederiet anløp i 1993 og 1994. Totalt var det henholdsvis 70 og 69 anløp. I tillegg er det foretatt anløp i andre norske havner. Gjennomføring av rederiets fiske, innebærer at en er nødt til å gå til norske havner, ikke bare fordi det er for langt å gå til andre land, men også på bakgrunn av inngåtte kontrakter. Det vesentligste av rederiets inntekter kommer fra fisket i Barentshavet, og intet tyder på at en vil slutte dette fisket. Rederiets båter vil også lett kunne lokaliseres på grunn av reglene om meldeplikt.

Dersom Aminters stevning avvises i Norge, jf kjæremålets side 5, og Aminter får et rettsgrunnlag for kravet i Russland, vil dette kunne fullbyrdes i Norge jf tvistemålsloven §168a.

Dersom arresten opprettholdes, må Aminter stille sikkerhet for påløpte og påløpne omkostninger i forbindelse med arresten. Det er påløpt leie og avgifter på kr 1.000 pr dag fra 03.10 til 10.10, og deretter det dobbelte. I tillegg kommer rederiets tap ved at skipet ligger i arrest. Det vises til tvangsloven §14-6 første ledd 2. punktum jf §3-5. Kravet til sikkerhet må også omfatte mulige saksomkostninger ved avgjørelsen av selve arrestkravet. Det er uten betydning for sikkerhetskravet at deler av kravet er erkjent.

Nødvendigheten av kjærende parts saksomkostninger bestrides som alt for høye. Saken er unødig vidløftiggjort, og mye av dokumentasjonen er uriktig og mangelfull. I tillegg påpekes at morarenetene ble endret med virkning fra 01.01.94 til 12 %.

Pionerskaya Borf har nedlagt slik påstand:

"1. Kjæremålet fra Agencia Maritima International Ltd avvises.

2. Senja namsretts kjennelse av 19. oktober 1994 stadfestes.

3. Agencia Maritima International Ltd, tilpliktes å dekke Pionerskya Borfs omkostninger for lagmannsretten med kr 50.000,-."

Lagmannsretten viser til det som foran er sagt om rettidigheten av kjæremålet, og vil forøvrig bemerke:

Aminter er skipsagent i Lisboa og har inngått agentavtale med Pionerskaya Borf. Kreditt var innvilget av Aminter, og det foreligger et større udekket krav. Krav er erkjent av rederiet, men en er nå ikke enige om størrelsen av dette. Aminter har reist søksmål ved Senja herredsrett om selve arrestkravet. Rederiet har påstått saken avvist med henvisning til voldgiftsklausul i agentavtalen. Aminter på sin side bestrider at klausulen kommer til anvendelse i saken.

At det foreligger et pengekrav, jf tvangsloven §14-1, er klarlagt blant annet ved erkjennelse. For å beslutte arrest, må det imidlertid også foreligge sikringsgrunn jf tvangsloven §14-2. Arrest kan besluttes når skyldnerens adferd gir grunn til å frykte for at tvangsfullbyrdelse av kravet ellers vil bli forspilt eller vesentlig vanskeliggjort, eller må skje utenfor riket.

Det er rederiets samlede adferd som må vurderes i relasjon til spørsmålet om grunn til å frykte forspillelse eller vesentlig vanskeliggjøring av tvangsfullbyrdelse av kravet i Norge. At rederiets økonomi er slik at det i sin alminnelighet er gjenstand for stor pågang fra sine kreditorer, er ikke tilstrekkelig for at kreditor uten tvangsgrunnlag kan få sikret sitt krav med arrest.

I likhet med namsretten, er lagmannsretten kommet til at Aminter ikke i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort sikringsgrunn. Agentens oppgitte anløp av rederiets båter i Norge, tall på båter i opplag, i arrest, båter solgt og forbindelser til kjøperrederi, er tilbakeviste av rederiet og er ikke verifisert ytterligere enn angitt i kjæremålet. Ut fra de gitte opplysninger, finner lagmannsretten å måtte legge til grunn opplysningene i tilsvaret om rederiets omstruktureringer og økonomiske avhengighet av å kunne anløpe norske havner med sine fangster. Det er ikke dokumentert at rederiet har gitt positivt uriktige opplysninger som har betydning for sikringsgrunnlaget. Etter ulike påganger har rederiet nedbetalt deler av sin gjeld, og det foreligger ikke dokumentasjon som tyder på at det er manglende vilje som er årsak til betalingsmisligholdet.

Rederiets adferd ved anløp av norske havner, kan heller ikke sies å vanskeliggjøre tvangsfullbyrdelse i vesentlig grad. Det kan ikke sees å være noe påfallende ved båtenes liggetid, og meldesystemet gjør at anløp vil kunne registreres hos kreditor på forhånd.

Det er ikke nødvendig for lagmannsretten å ta standpunkt til om Aminters krav mot Pionerskaya Borf kan behandles ved norsk domstol, eller om det må avgjøres ved russisk voldgift. I begge tilfelle vil tvangsfulllbyrdelse kunne skje i Norge, jf tvistemålsloven §168a. Det er selve tvangsfullbyrdelsen som det må være grunn til frykte skal måtte skje utenfor riket, og ikke en eventuell forutgående rettergang. Den praksis og avhengighet som det er redegjort for foran vedrørende anløp i norske havner, innebærer at heller ikke dette sikringsgrunnalternativet er anvendelig.

Kjæremåler har etter dette vært forgjeves, og Aminter bør i medhold av tvistemålsloven §180 første ledd erstatte Pionerskaya Borfs saksomkostninger for lagmannsretten. Retten har ikke funnet grunnlag for å fravike hovedregelen i nevnte bestemmelse. Adv Kristine E Richardsen har oppgitt saksomkostningene for lagmannsretten til kr 50.000, og angitt at kjærende parts vidløftiggjøring av saken har medført betydelig merarbeid. Lagmannsretten ser at omfanget og dokumentasjonen i kjæremålet har medført betydelig arbeid for kjæremotparten. Etter rettens skjønn, er imidlertid salærets størrelse unødig høyt, og saken kunne vært betryggende utført med langt mindre arbeidsinnsats enn det salæret tilsvarer. Omkostningene settes skjønnsmessig til kr 25.000.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Namsrettens kjennelse stadfestes.

2. Agencia Maritima Internacional Ltd (Aminter) betaler Pionerskaya Borf 25.000 -tjuefemtusen- kroner i saksomkostninger for lagmannsretten innen 2 -to- uker fra forkynnelse av denne kjennelsen.

[[Kategori:Lagmannsretter]]

LH-1994-502 - Sideversjonshistorikk

Import: XML-importering