Import: XML-importering

2018-10-22T03:38:51Z

XML-importering

Ny side

{{Lagmannsretter
|Instans=

Hålogaland lagmannsrett - Dom
|Dato=
1995-10-06
|Publisert=
LH-1995-00089
|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=
Brønnøy herredsrett nr. 94-00045 A - Hålogaland lagmannsrett LH-1995-00089 A. Anket til Høyesterett, anken nektet fremmet, se HR-1996-00121K .
|Parter=
Ankende part: Ådd Dagslott, 8930 Bindalseidet (Prosessfullmektig: Advokat Ivar Hustad, 7801 Namsos). Ankemotpart: Finn Johansen, 8930 Bindalseidet (Prosessfullmektig: Advokat Hans O. Kveli, 7700 Steinkjer).
|Forfatter=
Lagdommer Kjell H. Jakobsen, formann. Lagdommer Brynjar Østgård. Kst. lagdommer Anders Stilloff
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§180 Tvistemålsloven (1915) §180], [https://lovdata.no/lov/1974-06-28-58/§31 Odelsloven (1974) §31]
}}

I sak mellom Ådd Dagslott og Finn Johansen om rett til en ideell halvpart av jordbrukseiendommen "Solstad" gnr.15/bnr.1 i Bindal, avsa Brønnøy herredsrett dom 30. november 94 med slik domsslutning:

"1. Finn Johansen frifinnes.

2. Ådd Dagslott dømmes til å betale til Finn Johansen sakens omkostninger med samlet beløp kr 20.153,- -kroner tjuetusenetthundreogfemtitre-."

Om saksforholdet og partenes anførsler for herredsretten vises til dommen.

Av hensyn til sammenhengen nevnes kort at eiendommen tidligere ble eiet og drevet av Ådd Dagslotts eldre bror, Arnold Dagslott, som døde 30 05 86. Hjemmelsovergang til hans 4 barn, Kjell Harry, Arnt Børge, Siw Janne og Sten-Basse ble tinglyst 04. januar 88.

Kjell og Arnt inngikk 02 01 91 en "foreløpig avtale" med Ådd Dagslott. Avtalen er sitert i sin helhet i herredsrettens dom. Her nevnes at den er i to punkter, ett punkt som omtaler salg av eiendommen fra samtlige fire eiere og salgssummen, og ett punkt som omhandler kontant betaling til Kjell og Arnt av et beløp svarende til 50% av den avtalte salgssum. Ådd Dagslott utbetalte det nevnte beløp til Kjell og Arnt umiddelbart etter avtalens inngåelse. 25. april 91 meddelte Siw og Sten at de ikke ville selge sine ideelle andeler til Ådd Dagslott, og eiendommen ble omtrent samtidig tilbudt Finn Johansen. Sistnevnte søkte 22 04 91 konsesjon for kjøp av eiendommen som tilleggsjord til sitt eget gårdsbruk. Johansen fikk konsesjon høsten 1991, og eiendommen ble overdratt til ham ved kjøpekontrakt inngått i februar 1992 og skjøte tinglyst 18 03 92.

I juni 1992 tok Ådd Dagslott ut stevning i odelsløsningssak mot Finn Johansen, og dette førte til søknad om odelsfrigjøring i medhold av odelsloven §31 annet ledd. Endelig vedtak om odelsfrigjøring forelå 28 02 94. Omtrent samtidig, 11 02 94, uttok Ådd Dagslott stevning mot Johansen med krav om utstedelse av skjøte til seg på en ideell halvpart av eiendommen i henhold til den foreløpige avtalen av 02 01 91.

Dommen er i rett tid anket til lagmannsretten av Ådd Dagslott med advokat Ivar Hustad som prosessfullmektig. Finn Johansen har tatt til gjenmæle for lagmannsretten med advokat Hans O. Kveli som prosessfullmektig. Ankeforhandlingen ble avholdt i Brønnøysund i dagene 27. og 28. september 1995. Begge partene møtte og avga forklaring. Videre møtte begge prosessfullmektigene. Det ble avhørt 12 vitner og foretatt dokumentasjon som protokollert i rettsboken. Det nevnes at 2 vitner, Vilfred Hall og Jan Erik Eitran, ble frafalt. Av de avhørte vitnene var 6 nye for lagmannsretten. Det ble også fremlagt en del nye dokumentbevis for lagmannsretten.

Disse vil man i nødvendig utstrekning komme tilbake til nedenfor.

Ådd Dagslott har i det vesentlige anført:

"Solstad" er hans barndomshjem, og han bor like ved eiendommen. Han har midler til å kjøpe denne, og han vil drive den dersom han får eiendomsretten til den. Saken reiser de samme rettslige spørsmål som for herredsretten, nemlig om Ådd Dagslott ved den foreløpige avtalen av 02 01 91 fikk eiendomsretten til en ideell halvpart av eiendommen, og om Finn Johansen burde kjent til dette da han inngikk kjøpekontrakt på eiendommen i februar 1992. I tilknytning til dette tema, er det også reist spørsmål om avtalen av 02 01 91 er betinget av at samtlige eiere fulgte opp med å overdra sine ideelle parter til Ådd Dagslott, og om Ådd Dagslott har hevet avtalen før kjøpekontrakt med Finn Johansen ble inngått. Det har betydning for Ådd Dagslott å få fastslått sin eiendomsrett til en ideell halvpart av "Solstad" idet han derved kan få dom for at vedtaket om odelsfrigjøring er ugyldig. Det vises i denne forbindelse til dommer inntatt i

[[Rt-1985-743]] og [[Rt-1989-1353]]. I påvente av dom i denne saken er odelssøksmålet stanset.

Når det gjelder avtalen av 02 01 91, kan det ikke herske noen tvil om at det dreier seg om en bindende rettslig forpliktelse mellom på den ene siden Kjell og Arnt og på den annen side Ådd Dagslott. Avtalen ble satt opp skriftlig, og den ble underskrevet av partene i nærvær av vitterlighetsvitner. Avtalen ble også oppfylt ved at Ådd Dagslott umiddelbart foretok overføring av kr 37.500 til hver av de 2 selgerne. At avtalen er benevnt som foreløpig, henspeiler til at de skulle møtes i påsken 1991 for å utferdige de endelige dokumentene. Det er uklart om Kjell og Arnt hadde fullmakt fra sine 2 søsken til å inngå avtale om salg av hele eiendommen, men både Kjell og Arnt, samt deres halvbror, Inge Skarstad, som bisto ved oppsetting av avtalen, anså det som åpenbart at også Siw og Sten ville selge sine parter.

Uten at det er nevnt i avtalen av 02 01 91, var også partene enige om at våningshus og naust med tomt skulle fradeles eiendommen og beholdes av selgerne. Videre hadde partene drøftet spørsmål tilbehør, herunder om en del materialer som var lagret på eiendommen, samt verktøy og landbruksmaskiner skulle inngå i handelen. Ådd Dagslott hadde også under samtalen 02 01 91 på forespørsel fått opplyst at det ikke var heftelser på gården. Det viste seg imidlertid etter kort tid at det både var pengeheftelse på eiendommen, samt at 2 jordbrukere i nabolaget, Finn Johansen og Sten Heide, hadde leiekontrakt på jorda. Finn Johansen hadde en kontrakt på 9 år hvor det gjenstod 3-4 år av kontraktstiden. Sten Heide hadde likeså en 5 årig kontrakt hvor det gjenstod 1 år.

Når det oppstod et dårligere forhold mellom Ådd Dagslott og selgerne, hadde dette først og fremst sammenheng med at Ådd Dagslott naturligvis uttrykte sin misnøye med at han ikke hadde fått opplysninger om heftelsene. I tillegg ønsket Siw fradelt en hyttetomt til seg. Det vises i denne forbindelse til brev av 24 01 91 fra Inge Skarstad til Kjell, Siw, Arnt og Sten.

Ådd Dagslott hadde allerede 08 01 91 snakket med Finn Johansen og Sten Heide om leiekontraktene på "Solstad". Det vises til at det gjennom vitneforklaringer er bekreftet at Ådd Dagslott fikk kopiert den foreløpige avtalen, samt betalingsbilag for salgssummen for å bruke disse dokumentene som legitimasjon overfor leietakerne. Finn Johansen har bekreftet at han i denne tiden ble oppsøkt av Ådd Dagslott med forespørsel om å få se leiekontrakten. Det har formodningen for seg at Ådd Dagslotts forklaring om denne samtalen er riktig, nemlig at han overleverte både kopi av avtalen av 02 01 91 og betalingsbilaget til Finn Johansen som grunnlag for å be om å få se den inngåtte leieavtalen. Det vises i denne forbindelse til at Ådd Dagslott hadde brukt en hel dag på å sykle til Bjarne Valen for å få tatt fotokopi av dokumentene. Selv om Heide benekter at Ådd Dagslott også oppsøkte ham i samme tidsrom, må det i sammenhengen legges til grunn at også Dagslotts forklaring om besøket hos Heide er riktig.

Det er etter dette klart at det forelå en forpliktende avtale mellom Kjell og Arnt Dagslott som selgere og Ådd Dagslott som kjøper av en ideell halvpart av "Solstad". Det er videre på det rene at pengeheftelsen ble slettet ved å benytte deler av den innbetalte kjøpesummen til dette formål, hvilket ytterligere bekrefter partenes intensjon om en reell oppfyllelse av avtalen. Partene hadde også allerede 02 01 91 oppnådd enighet om alle vesentlige spørsmål i forbindelse med salget.

Det er på det rene at Finn Johansen var klar over at Ådd Dagslott hadde en avtale om kjøp av eiendommen, og Finn Johansen har ut fra den bevisførsel som har skjedd i lagmannsretten, ikke utvist tilstrekkelig aktsomhet da han undertegnet kjøpekontrakten i februar 1992. Ut fra kunnskap om at Ådd Dagslott hadde betalt halvparten av kjøpesummen, måtte Finn Johansen forstå at han ikke kunne slå seg til ro med selgernes opplysning om at Ådd Dagslott ikke lenger var "i bildet". At Finn Johansen ikke ble klar over at Kjell og Arnt hadde gjort seg skyldig i et dobbeltsalg, skyldtes hans egen uaktsomhet, og Finn Johansen kan derfor ikke påberope seg et godtroerverv av hele eiendommen. Finn Johansen har etter dette overtatt den forpliktelse som Kjell og Arnt hadde etter avtalen av 02 01 91, og Finn Johansen må dermed være forpliktet til å utstede skjøte til Ådd Dagslott på en ideell halvpart av eiendommen.

Det er videre på det rene at Ådd Dagslott både gjennom brev i 1991 til Arnt Dagslott, og ved brev som hans daværende prosessfullmektig, advokat Løvseth, skrev til Kjell, Arnt, Sten og Siw har fastholdt sine rettigheter etter avtalen av 02 01 91. Det er også klart at forutsetningen i avtalen av 02 01 91 var at Ådd Dagslott skulle kjøpe hele eiendommen. Dette er imidlertid en forutsetning som ikke kan påberopes av Kjell og Arnt. Ved avtalen av 02 01 91 hadde disse solgt sine andeler i "Solstad" og fått fullt oppgjør salget for sine andeler. Om Ådd Dagslott lyktes å få gjennomført salget i forhold til Sten og Siw, var en risiko som han løp. Det er videre på det rene at det i forholdet mellom Kjell og Arnt på den ene siden og Ådd Dagslott på den andre siden var oppnådd enighet om alle vesentlige spørsmål omkring salget. Det var således enighet om at våningshus og naust med tomt ikke skulle medgå i handelen, samt enighet om at traktor og jordbruksredskapper skulle medgå i handelen. At det muligens var noe uenighet om verktøy og bygningsmaterialer, kan ikke sees som en relevant bristende forutsetning for kontraktsoppfyllelse fra Kjell og Arnt's side. Disse har da heller ikke meddelt Ådd Dagslott at de anså seg ubundet av avtalen.

Det er på det rene at Ådd Dagslott med bistand fra advokat Haugland gikk til inkasso mot Kjell og Arnt for å få tilbake kjøpesummen. I forhold til Arnt foreligger det uteblivelsesdom, mens Kjell oppnådde å få saken henvist fra forliksrådet til retten under påberopelse av at han hadde mottatt håndpenger. At Ådd Dagslott gikk til inkasso for å få tilbake kjøpesummen, kan ikke oppfattes som et resultat av en hevning av avtalen av 02 01 91. På dette tidspunktet, høsten 1992, var det klart at eiendommen formelt var overdratt til Finn Johansen, og Ådd Dagslott fulgte det råd han fikk fra sin prosessfullmektig om å reise odelssøksmål og samtidig kreve tilbake den delen av kjøpesummen som han hadde betalt til Kjell og Arnt.

Ådd Dagslott har nedlagt slik påstand:

"1. Finn Johansen dømmes til å utstede skjøte til Ådd Dagslott på en ideell halvpart av landbrukseiendommen "Solstad", gnr. 15 bnr. 1 i Bindal.

2. Ådd Dagslott tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten."

Finn Johansen har i det vesentlige vist til de samme anførsler som ble gjort gjeldende for herredsretten og som fastholdes også for lagmannsretten. Etter Johansens oppfatning er herredsrettens dom riktig i resultatet, og det er ikke for lagmannsretten kommet frem opplysninger som tilsier et annet resultat.

Finn Johansen ble oppsøkt av selgernes mor, Halldis Dagsloth, som tilbød ham eiendommen. Dette skjedde på våren 1991, i april, og Finn Johansen spurte umiddelbart om ikke Ådd Dagslott var på tale som kjøper. Han fikk opplyst at Ådd Dagslott ikke lenger var "i bildet", og det forelå verken på det tidspunktet eller senere noen forhold som skulle tilsi at ikke Finn Johansen kunne stole på denne opplysningen fra selgerne og deres mor. Det er riktig at Ådd Dagslott antakelig i januar 1991 oppsøkte Finn Johansen og spurte om å få se leieavtalen. Finn Johansen fikk ikke overlevert noen dokument, men oppfattet at Ådd Dagslott forhandlet om kjøp av "Solstad". Finn Johansen meddelte at Ådd Dagslott fikk skaffe seg leiekontrakten enten ved henvendelse direkte til eierne eller ved henvendelse til landbrukskontoret i kommunen.

Ådd Dagslott var på den annen side tidlig kjent med at Finn Johansen hadde fremmet søknad om konsesjon på kjøp av eiendommen, og - dersom Dagslott mente å ha en ikke tinglyst eiendomsrett til denne eller deler av denne - hadde han all foranledning til å kontakte Finn Johansen på ny. Finn Johansen hørte imidlertid ikke mer fra Ådd Dagslott og fikk heller ikke opplyst fra landbruksmyndighetene at Dagslott mente å ha rett til andel i eiendommen. Det gikk videre nærmere ett år fra Finn Johansens søknad om konsesjon til kjøpekontrakt ble utstedt. Om det er noen som i hele denne tiden kan bebreides for passivitet, er det i tilfelle Ådd Dagslott. Det er i en slik situasjon helt søkt å kreve at Finn Johansen, basert på Dagslotts henvendelse i januar 1991, ytterligere skulle ha kontaktet ham i februar 1992 for å få bekreftet at han ikke lenger var aktuell kjøper av "Solstad". I denne forbindelse vises det også til vitneforklaring fra Heide om at heller ikke han fikk overlevert noen dokumenter fra Ådd Dagslott.

Det er imidlertid klart at det heller ikke er foretatt noe dobbeltsalg i dette tilfellet. Det fremgår med all tydelighet av ordlyden i den foreløpige avtalen av 02 01 91 at den forutsatte salg av hele eiendommen. Samtlige 4 eiere er nevnt i punkt 1, kjøpesummen for hele eiendommen er nevnt, og endelig er det angitt uttrykkelig i avtalen at endelig salgskontrakt skal utstedes senere når enkeltheter omkring salget var klarlagt. Dette viser at det partene hadde klarlagt forut for kontraktens underskrift, er å oppfatte som samtale omkring et forestående salg, og som i følge kontrakten, ikke inneholder gyldige bestemmelser om enkeltheter ved salget. Dette skulle kun fremgå av den endelige salgskontrakt. At man 02 01 91 regnet med at det ville bli oppnådd enighet om salg, og at Ådd Dagslott i tillit til dette utbetalte forskudd på kjøpesummen til Kjell og Arnt Dagslott, er ikke det samme som en ugjenkallelig overdragelse av deres andeler. Det bestrides ikke at Kjell og Arnt var bundet av avtalen av 02 01 91, men forpliktelsen var basert på at avtalen fikk tilslutning fra de to andre eierne. Ådd Dagslott hadde naturligvis ingen interesse av å bli eier av en ideell halvpart av eiendommen.

Senere korrespondanse viser at Siw ønsket at det skulle settes av en tomt for henne. Videre viste det seg at partene var uenige om materialer, jordbruksredskaper og om det verktøy som måtte forefinnes på gården medgikk i handelen eller ikke. Samlet sett er dette vesentlige detaljer ved salg av en jordbrukseiendom. Allerede i Inge Skarstads brev av 24 01 91 er det klare hentydninger om at Ådd Dagslott ville gå fra avtalen av 02 01 91. I brev av 10 05 91 til Ådd Dagslott har Arnt Dagslott sitert deler av et brev som Ådd Dagslott 05 02 91 hadde skrevet til Halldis Dagsloth. Brevet av 05 02 91 er ikke i behold, men de deler av brevet som er sitert viser, at Ådd Dagslott allerede i februar 1991 gikk fra avtalen av 02 01 91. Halldis Dagsloth har som vitne bekreftet dette, og ytterligere opplyst at Ådd Dagslott også muntlig sa fra seg alle rettigheter etter avtalen. Endelig er dette ytterligere bestyrket ved at Ådd Dagslott gikk til odelssøksmål og i stevningen krevet overført hele eiendommen til seg. Det er således uttrykkelig forutsatt i stevningen at Ådd Dagslott ikke hadde eiendomsrett til noen del av "Solstad". Ytterligere er dette bestyrket ved at Ådd Dagslott senere på høsten 1992 gikk til inkassosak mot Kjell og Arnt til inndrivelse av det utbetalte forskuddet på salgssum. At Ådd Dagslott på dette tidspunkt anså avtalen av 02 01 91 som hevet, kan ikke fremstå som tvilsomt.

Slik Finn Johansen ser det, har det aldri funnet sted noe dobbeltsalg fordi det ble inngått en betinget salgsavtale hvor de forutsatte vilkår for oppfyllelse ikke inntrådte. Selv om man ser det slik at avtalen av 02 01 91 innebar en overdragelse av Kjell og Arnts ideelle deler av eiendommen, ble denne avtalen hevet av Ådd Dagslott før Finn Johansen underskrev kjøpekontrakten. Endelig fastholder Finn Johansen at han var i aktsom tro da hans erverv ble tinglyst.

Finn Johansen har nedlagt slik påstand:

"1. Herredsrettens dom stadfestes.

2. Ådd Dagslott tilpliktes å erstatte Finn Johansen omkostningene for lagmannsretten."

Lagmannsrettens bemerkninger:

Det legges til grunn at den direkte foranledning til forhandlingsmøtet 02 01 91 mellom Ådd Dagslott og hans nevøer Kjell og Arnt om kjøp av eiendommen "Solstad", var nevøenes øyeblikkelig oppståtte behov for tilføring av kontante midler. Kjell var den eldste av søsknene. Han hadde pådratt seg yrkesskade, og måtte av den grunn skrinlegge planer om et fremtidig yrke som jordbruker. Han var kommet under attføring, og hadde behov for penger både til dekning av gjeld og til dekning av utgifter ved forestående skolegang. For Arnt var situasjonen at han ønsket penger i forbindelse med et bilkjøp. Lagmannsretten må videre ut fra parts- og vitneforklaringene legge til grunn at det ikke var noen interesse fra de andre to eierne, Siw og Sten, for overtakelse og drift av gården. Både Kjell og Arnt hadde derved forstått det slik at Siw og Sten ville være med på å selge gården til onkelen dersom prisen og salgsvilkårene forøvrig var akseptable. Lagmannsretten legger videre til grunn at partene skulle sluttføre forhandlingen om salg av gården i påskehelga. At det i det hele tatt ble satt opp en skriftlig avtale basert på samtalen under møtet 02 01 91, oppfattes å være direkte følge av Kjell og Arnt's ønske om å få utbetalt kjøpesummen forskuddsvis.

Det dreier seg om en foreløpig avtale, og denne skulle avløses av "den endelige salgskontrakt". Partene hadde forut for underskriften av den foreløpige avtalen også drøftet en rekke vilkår for overdragelse av eiendommen som ikke er medtatt i den skriftlig oppsatte avtalen, så som at våningshuset med naust og tomt skulle holdes utenfor salget, samt spørsmål om tilbehør, nemlig jordbruksredskaper, bygningsmaterialer og verktøy. Avtalens punkt 1 siste ledd viser at drøftelsene om disse forholdene ved salget ikke var forbindtlig dersom de ikke ble bekreftet gjennom en senere salgskontrakt. Det er videre på det rene at partene tok sikte på at det skulle inngås en avtale om salg av hele eiendommen idet samtlige selgere er nevnt, samt at kjøpesum for hele eiendommen er angitt.

Avtalen er, både etter sin ordlyd og etter omstendighetene på avtaletiden, uklar forsåvidt gjelder omfanget av de forpliktelser som partene hadde påtatt seg. Avtalen er naturligvis bindende i den forstand at Ådd Dagslott har forpliktet seg å utbetale deler av kjøpesummen på forskudd, og i den forstand at Kjell og Arnt Dagslott har forpliktet seg til under sluttforhandlingene å akseptere en salgssum på kr 37.500 for sine andeler i eiendommen. Avtalens henvisende form gir imidlertid grunnlag for stor tvil med henblikk på om avtalen kan tolkes som et definitivt dispositivt utsagn når det gjelder overføring av ideelle parter. For Siws og Stens del er det ikke påstått at det forelå en bindende avtale om salg, og for Kjell og Arnt er det atskillig som taler for å anse forpliktelsen som betinget av at Siw og Sten tiltrådte avtalen i de sluttforhandlinger som ble forutsatt. At avtalen er slik å forstå, bestyrkes av at det ikke var oppnådd enighet om en rekke tildels vesentlige punkter, såsom Siws krav om hyttetomt og hvilket tilbehør som skulle inngå i salget. Også Ådd Dagslotts etterfølgende opptreden tyder på at han ikke anså Kjell og Arnt for forpliktet til å utstede skjøte på sine anparter uavhengig av om han fikk tilslutning til avtalen fra Siw og Sten.

Lagmannsretten finner det imidlertid ikke nødvendig å gå nærmere inn på dette idet en samlet vurdering viser at Ådd Dagslott gikk fra avtalen.

At Ådd Dagslott var inne på å bryte videre forhandlinger, fremgår direkte av Inge Skarstads brev av 24 01 91 og bestyrkes ytterligere av sitat fra det brev Ådd Dagslott skrev til Halldis Dagsloth 05 02 91, og som er delvis sitert i Arnt Dagslotts brev av 10 05 91 til Ådd Dagslott. Også Ådd Dagslotts brev av 19 04 91 til Arnt Dagslott er holdt i en form som viser at Ådd Dagslott primært var opptatt av å gi uttrykk for at han følte seg forulempet ved at overdragelsen ikke var blitt gjennomført. Det er således ikke i brevet gitt klart uttrykk for at Dagslott fremsatte krav om sluttforhandling tiltross for at disse etter den opprinnelige avtalen skulle holdes i påsken, og det er ikke fremsatt noe krav om at Kjell og Arnt i alle fall måtte utstede skjøte på sine anparter av gården.

Endelig meddelte Siw og Sten i brev av 25 04 91 til Ådd Dagslott at de for sitt vedkommende motsatte seg et salg av eiendommen til Ådd Dagslott. Riktignok er det slik at Ådd Dagslotts daværende prosessfullmektig, advokat Jogeir Løvseth, i brev av 08 07 91 har meddelt at Dagslott ønsket å holde fast ved avtalen av 02 01 91. Dette er basert på en forutsetning om at Kjell og Arnt Dagslott handlet etter fullmakt fra sine medeiere også på deres vegne - noe lagmannsretten etter bevisførslen ikke har grunnlag for å anta. At Ådd Dagslott ønsket å "holde fast" ved avtalen, innebærer etter brevet i alle fall ikke noe annet eller mer enn at han ønsket å få fullført forhandling om salg av eiendommen idet Dagslott ved eventuelt salg til "utenforstående" var innstilt på "å gjøre bruk av odelsrett". Krav om utstedelse av skjøte er ikke fremsatt, og brevet ble heller ikke fulgt opp med krav om reelle forhandlinger.

Ådd Dagslott var i april/mai 1991 blitt kjent med at Finn Johansen var tilbudt eiendommen og hadde søkt konsesjon for kjøp av denne. Dagslott har verken på dette tidspunktet eller senere under behandling av konsesjonssøknaden og under behandling av søknad om odelsfrigjøring, nevnt at han eide en ideell halvpart av eiendommen "Solstad". Tvert i mot er det på det rene at Ådd Dagslott uttok stevning i odelssaken med krav om løsning av hele eiendommen, og han innledet inkasso mot Kjell og Arnt for å få tilbakebetalt kjøpesummen. I forhold til Arnt ble det ervervet uteblivelsesdom fra forliksrådet, mens forliksklagen i forhold til Kjell ble henvist til retten idet Kjell Dagslott - forøvrig fullstendig uten rettslig grunnlag - hevdet at utbetalingen var håndpenger.

Det vesentlige er imidlertid her at Ådd Dagslott ikke på noe tidspunkt har forlangt sluttforhandling slik som avtalen av 02 01 91 forutsatte, men at han tvert i mot har søkt tilbakeført innbetalte forskudd på kjøpesummen. Dette viser at han har gitt avkall på rettigheter i følge avtalen.

Det er etter dette ikke nødvendig for lagmannsretten å komme inn på spørsmålet om Finn Johansen har handlet i aktsom god tro da han underskrev kjøpekontrakten. Slik lagmannsretten ser det har det ikke foregått noe dobbeltsalg av ideelle deler av eiendommen.

Anken har ikke ført frem, og Ådd Dagslott må etter hovedregelen i tvistemålsloven §180, første ledd erstatte Finn Johansen sakens omkostninger for lagmannsretten. Disse settes til kr 26.279,- som er i samsvar med advokat Kvelis omkostningsoppgave. Av det oppgitt beløp utgjør salær kr 22.500,-. Herredsrettens omkostningsavgjørelse stadfestes.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Herredsrettens dom stadfestes.

2. Ådd Dagslott tilpliktes å erstatte Finn Johansen sakens omkostninger for lagmannsretten med kr 26.279,- - kronertjuesekstusentohundreogsyttini 00/100 - innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.

[[Kategori:Lagmannsretter]]

LH-1995-89 - Sideversjonshistorikk

Import: XML-importering