Import: XML-importering

2018-10-22T02:14:14Z

XML-importering

Ny side

{{Lagmannsretter
|Instans=

Oslo overrett - Dom
|Dato=
1934-10-25
|Publisert=
RG-1936-131 (112 1936)
|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=
Ankesak nr. 21/1934.
|Parter=
Den ankende part: Oluf Holm A/S. (Advokat J. Schulze.) Motpart: Johan Moy A/S. (Advokat Per Sandborg.)
|Forfatter=
Overrettsdommerne Jebe, Winsnes, justitiarius Soldan
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1907-05-24-2/§34 Kjøpsloven (1907) §34], [https://lovdata.no/lov/1907-05-24-2/ Kjøpsloven (1907)]
}}

Ved Oslo byretts dom av 24/10 1933, avsagt med fagkyndige domsmenn, blev Johan Moy A/S dømt til å betale til Oluf Holm A/S Ltd., Ålesund, kr. 1978,89 med 5 av hundre i årlig rente derav fra 18/3 1930 til betaling skjer, men forøvrig frifunnet. Saksomkostninger blev ikke tilkjent.

Dommen er avsagt under dissens, idet rettens formann stemte for at Johan Moy A/S overensstemmende med den av Oluf Holm A/S Ltd. nedlagte påstand blev dømt til å betale til dette selskap to. 5.798,34 med 6 pct, rente derav fra forliksklagens forkynnelse og saksomkostninger.

Angående saksforholdet henvises til byrettens domsgrunner.

Side:132

Oluf Holm A/S Ltd. Ålesund, har påanket dommen til Oslo overrett forsåvidt selskapet bare er tilkjent endel av påstandsbeløpet. Selskapet mener at byrettens flertall feilaktig har antatt at selskapet har optrådt uaktsomt ved realisasjonen av varepartiet, og at derfor det beløp hvortil dette blev utbragt ved auksjonen, ikke kan legges til grunn for opgjøret mellem partene. Selskapet var ikke forpliktet til å foreta en underhåndsrealisasjon av varepartiet. Selskapet mener videre at byrettens flertalls avgjørelse med hensyn til saksomkostningene er uriktig. Selskapet har nedlagt sådan påstand:

»Johan Moy A/S dømmes til å betale Oluf Holm A/S Ltd,. kr. 5.798,34 med 6 % rente fra forliksklagens berammelse og saksomkostninger for byretten og overretten.»

Motparten Johan Moy A/S har påstått byrettens dom stadfestet og sig tilkjent saksomkostninger for overretten.

For overretten er som nye dokumenter fremlagt en korrespondanse mellem partenes prosessfullmektiger, bilagt med avskrift av skrivelse av 27/2 1934 fra den ankende parts prosessfullmektig til den ankende part og dennes svarskrivelse av 2/3 1934.

Partene har ikke begjært fagkyndige domsmenn ved sakens pådømmelse i overretten. Overretten finner ikke for sitt vedkommende tilkallelse av fagkyndige domsmenn ønskelig.

Dommer Jebe bemerker: Det spørsmål som foreligger til avgjørelse av overretten er hvorvidt det beløp, som det i saken omhandlede parti ekstraksjonstran blev utbragt til ved auksjon i Ålesund, kan legges til grunn for opgjøret mellem partene.

Lov om kjøp av 24. mad 1907 bestemmer i §34: «Foregår salget ved en forsvarlig bekjentgjort og avholdt auksjon. kan kjøperen ikke med virkning gjøre innsigelse mot den ved auksjonen opnådde pris.» Dette gjelder ifølge §55 også for en kjøper som har refusert varen.

Det er ikke benektet av Holm at ekstraksjonstranen ikke kunne omsettes her i landet, og at det naturlige marked for denne vare høsten 1930 var Hamburg. Markedsprisen var derefter hvad de fagkyndige domsmenn i byretten har oplyst i dommen- norske kr. 30,50 pr. 100 kg.

Det er på det rene at Holm ved auksjonen i Ålesund

Side:133

opnådde en pris av 9 øre pr. kg., men måtte forplikte sig overfor kjøperen til å holde denne skadesløs hvis kjøperen ikke kunne få videresolgt partiet uten tap. Da kjøperen ikke kunde gjøre nogen forretning med partiet, måtte Holm overta det. Holm fikk efter hvad der er oplyst i Holms skrivelse av 2/3 1934 senere solgt partiet efter å ha blandet det med bruntran. Det blev solgt som «bruntran ifølge prøve.»

Moy hevder at Holm ikke burde ha frembudt partiet til salg ved auksjon i Aalesund men sendt det til Hamburg for salg.

Efter de foreliggende oplysninger er partiet ikke blitt definitivt solgt ved auksjonen i Aalesund. Opgjøret mellem partene antas å måtte finne sted på grunnlag av den pris som Holm vilde ha kunnet opnå ved realisasjon av partiet i Hamburg. Når nemlig Holm ikke valgte å skaffe varepartiet bort (jfr. kjøpsl. §34 siste pkt.), antar jeg at Holm under de foreliggende omstendigheter burde ha realisert partiet i Hamburg. Mot riktigheten av den av byrettens flertall foretatte beregning av Holms tilgodehavende er der ingen innsigelse fremsatt. Imidlertid ligger det i deri av Holm nedlagte påstand at Holm krever refundert sine omkostninger ved partiets avhentning og lagring i Aalesund med videre, tilsammen kr. 592,44 (dok 8 ad 1 i byrettssaken).

Dette beløp er ikke tatt med i den av byrettens flertall foretatte beregning over Holms tilgodehavende. De beløpet ikke er legitimert, finner jeg ikke å kunne ta det tilfølge. Byrettens dom blir efter dette å stadfeste, dog så at renter antas å burde erlegges med 5 % fra forliksklagens forkynnelse. Med hensyn til saksomkostningene er jeg enig i at disse blev ophevet i byretten. Holm finnes å ha hatt fyldestgjørende grunn til å prøve anke, men har ikke nådd frem med sin påstand. Under disse omstendigheter antas saksomkostninger ikke å burde tilkjennes for overretten.

Dommer Winsnes kommer likeledes, forsåvidt angår spørsmålet om realisasjonsmåten, til samme resultat som byretten og er i det vesentlige enig i dennes flertalls og dommer Jebes begrunnelse.

En auksjon under sådanne omstendigheter som her kan

Side:134

jeg ikke tillegge den virkning at den oprindelige selger er bundet ved dens utbringende. Holm kunde likeså godt ha avtalt en pris underhånden med auksjonskjøperen. Hele auksjonsforretningen er uten realitet.

Holm har selv i sin vidneerklæring av 30 april 1931 uttalt at det er mulig at han i Hamburg kunde ha opnådd henved GBP 17 eller ca. 27 øre pr. kg. netto, og der var da ingen grunn til å selge i Ålesund for 9 øre.

Det av dommer Jebe nevnte spørsmål om et beløp på tilsammen kr. 592,44 går jeg ikke inn på, da det efter min mening ligger utenfor prosedyren.

Jeg er enig med dommer Jebe med hensyn til renteberegning og saksomkostninger.

Justitiarius Soldan bemerker:

Jeg er kommet til samme resultat som byrettens formann. Jeg finner det ikke rimelig at Holm skulde være forpliktet til - således som omstendighetene her lå an - å sørge for varens salg på et fremmed sted, endog utenlands, - med mulig ekstraordinære anstrengelser og med den risiko som et sådant salg kunde tenkes å fremby. Jeg har heller ikke kunnet overbevise mig om at der med hensyn til selve den avholdte auksjon - som formelt var iorden og hvorom Moy på forhånd var underrettet - er godtgjort å foreligge et sådant arrangement fra Holms side at forretningen av den grunn skulde være utjenlig som grunnlag for opgjøret mellem partene. Bevisbyrden påhviler her Moy. At Holm selv har hatt nogen fortjeneste ved tilslutt å komme i besiddelse av partiet er så langt fra godtgjort, at det tvertom fra hans side er påstått - uten såvidt sees å være specielt motbevist - at partiet bragte ham tap.

Efter dette stemmer jeg for at Holms påstand for overretten tas tilfølge, og således at han tilkjennes saksomkostninger for byretten og overretten.

DOMSSLUTNING:

Byrettens dom stadfestes, dog således at renter først beregnes fra 8/10 1931. Saksomkostninger tilkjennes ikke ved overretten. Opfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av overrettens dom.

Side:135

[[Kategori:Lagmannsretter]]

RG-1936-131 - Sideversjonshistorikk

Import: XML-importering