https://rettspraksis.no/w/index.php?action=history&feed=atom&title=RG-1936-564_%281%29 2026-07-26T08:52:12Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.43.0 https://rettspraksis.no/w/index.php?title=RG-1936-564_(1)&diff=142095&oldid=prev 2018-10-22T02:14:32Z

<p>XML-importering</p> <p><b>Ny side</b></p><div><br /> <br /> {{Lagmannsretter<br /> |Instans=<br /> <br /> Bergens overrett - Dom<br /> |Dato=<br /> 1936-02-24<br /> |Publisert=<br /> RG-1936-564 (270 1936)<br /> |Sammendrag=<br /> <br /> |Stikkord=<br /> <br /> |Saksgang=<br /> Ankesak nr. 52/1934.<br /> |Parter=<br /> Erik Holmene, Ogna mot Staten ved Justisdepartementet.<br /> |Forfatter=<br /> <br /> |Lovhenvisninger=<br /> [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§346 Straffeloven (1902) §346], [https://lovdata.no/lov/1687-04-15/ Norske Lov (1687)], [https://lovdata.no/lov/1887-07-01-5/§457 Straffeprosessloven (1887) §457]<br /> }}<br /> <br /> Den ankende part hadde i sin tid påvist barakkeplass for veivesenet og forholdt sig passiv overfor veivesenets opførelse av barakken. Veiarbeidet blev utført av tvangsarbeidere fra Opstad som blev anbragt i barakken. I den anledning blev det tilgrensende terreng avgrenset m.h.t. tvangsarbeidernes bevegelsesfrihet. - Foranlediget av at tvangsarbeiderne et par ganger hadde satt sig i forbindelse <br /> <br /> Side:565 <br /> <br /> med utenforstående, sendte anstaltens direktør gjennem lensmannen en advarsel til den ankende part under henvisning til strfl. §346. <br /> <br /> Den ankende part protesterte mot «at hans eiendom blev omgjort til tvangsarbeidsanstalt» og krevet barakken fjernet. <br /> <br /> Retten fant at hans passivitet under barakkens opførelse og hans kjennskap til at veianlegget skulde utføres av tvangsarbeidere, måtte utelukke hans adgang til å kreve barakken fjernet. Han måtte være forberedt på at de bestemmelser som loven har satt for omgang med tvangsarbeidere vilde bli gjort gjeldende. <br /> <br /> Hans påstand om erstatning for utlegg til juridisk bistand kr. 100,- blev av overretten tatt til følge. - Det var uberettiget av anstaltens direktør å anta at den ankende part hadde hatt noe å gjøre med angjeldendes reglementsovertredelse. - Kravet støttedes ikke til strpl. §457 da den ankende part ikke hadde vært siktet, men til N.L. 3-21-2, Statens ansvar for de utgifter direktøren hadde voldt den ankende part ved henvendelse til politiet, hvilket blev betegnet som grov uaktsomhet. <br /> <br /> Saksomkostninger ophevet. <br /> <br /> [[Kategori:Lagmannsretter]]</div>

Import