Import: XML-importering

2018-10-22T03:28:56Z

XML-importering

Ny side

{{Lagmannsretter
|Instans=

Eidsivating lagmannsrett - Dom
|Dato=
1995-03-30
|Publisert=
RG-1995-1110 (176-95)
|Sammendrag=

|Stikkord=
Erstatningsrett
|Saksgang=
- Asker og Bærum herredsrett Nr. 92-03040 A/02 - Eidsivating lagmannsrett LE-1993-02105 A (se RG-1995-1110).
|Parter=
Ankende part: Gjensidige Skadeforsikring (Prosessfullmektig: Advokat Torleiv Rike, Lysaker). Motpart: Trond Østmoe (Prosessfullmektig: Advokat Eivind Kogstad, Oslo).
|Forfatter=
1. Lagmann Georg Lund, formann 2. Lagdommer Lars-Jonas Nygard 3. Lagdommer Sveinung Koslung
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1957-06-28-16/§9 Friluftsloven (1957) §9], [https://lovdata.no/lov/1969-06-13-26/§1-5 Skadeserstatningsloven (1969) §1-5], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§151 Tvistemålsloven (1915) §151], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§156 §156], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§180 §180], [https://lovdata.no/lov/1969-06-13-26/§5-1 §5-1], [https://lovdata.no/lov/1989-06-16-69/§7-6 Forsikringsavtaleloven (1989) §7-6]
}}

Saken gjelder spørsmålet om erstatningsansvar for personskade foranlediget av hund. 22. mai 1992 gikk Trond Østmoe tur sammen med sin hund, en rotweiler med navn "Mikko", på Bjerkøya i Asker. Da han langs en offentlig gangsti skulle passere Odd og Kristine Bentzens eiendom med Mikko i line, ble denne angrepet av Bentzens hund, en schæfer hann med navn "Aron". Under forsøk på å skille hundene fra hverandre, falt Østmoe ned en stenmur mot strandområdet og skadet albuen med inntektstap som følge. Bentzens var ansvarsforsikret i Gjensidige Skadeforsikring. Østmoe fremmet erstatningskrav direkte mot forsikringsselskapet i medhold av forsikringsavtaleloven §7-6. Da selskapet bestred at det forelå erstatningsansvar, fremmet Trond Østmoe fastsettelsessøksmål om erstatningsvilkårene ved Asker og Bærum herredsrett.

Asker og Bærum herredsrett avsa dom i saken 3. mai 1993 med slik domsslutning:

1. Gjensidige Skadeforsikring er erstatningsansvarlig overfor Trond Østmoe i forbindelse med ulykken 22. juni 1992.

2. Gjensidige Skadeforsikring betaler kr 25000 -femogtyvetusenkroner- til dekning av Trond Østmoes saksomkostninger.

Da datoen i punkt 1 er en feilskrift for 22.5.1992, er dette rettet av lagmannsretten i medhold av tvistemålsloven §156.

I sin begrunnelse for resultatet la herredsretten til grunn at det forelå objektivt ansvarsgrunnlag etter skadeserstatningsloven §1-5 nr. 1 ved at det forelå en tilstrekkelig nærhet i årsakssammenheng mellom hundens aktivitet og den påførte skade og at det ikke forelå grunnlag for reduksjon etter §5-1 på grunn av medvirkning fra skadelidtes side.

Gjensidige Skadeforsikring har i rett tid påanket herredsrettens dom til lagmannsretten begrunnet i feil bevisbedømmelse og rettsanvendelse vedrørende dommens innhold. Trond Østmoe har tatt til gjenmæle.

Saksforholdet fremgår av herredsrettens domsgrunner og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.

Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus 7. mars 1995. Trond Østmoe avga partsforklaring. Det ble hørt to vitner, hvorav ett ved telefonavhør. Rettsboken viser hva som ble dokumentert.

Gjensidige Skadeforsikring har i det vesentlige anført:

Skaden oppsto i forbindelse med forsøk på å skille hundene ved at Østmoe tok tak i Arons hale og tok et par skritt tilbake for å slenge hunden vekk. Dette er ikke en skade som er voldt av dyret etter skadeserstatningsloven §1-5 nr. 1. Skaden skyldes at Østmoe falt utfor en mur. Dette er en upåregnelig følge av selve hundeslagsmålet og kan under enhver omstendighet ikke medføre ansvar.

Da skadelidtes ferdsel fant sted med hjemmel i friluftsloven, medfører loven §9 femte ledd at grunneiers objektive ansvar for sine dyr er opphevet.

Østmoe må anses å ha akseptert den risiko for hundeslagsmål som følger av at han går på tur med sin hund i områder hvor han kan møte andre hunder. Dette må særlig gjelde etter at han blir oppmerksom på Bentzens hund og allikevel fortsetter.

Det bestrides at Bentzen kan pålegges noe erstatningsansvar som følge av uaktsomhet. Det kan ikke bebreides ham at han lot hunden være løs på egen eiendom under de omstendigheter som forelå, hvor han mente å ha kontroll over dyret. Hunden kom også tilbake da han ropte på den etter å være blitt oppmerksom på Østmoes hund. Med sin erfaring med Aron var det da forsvarlig ikke å holde hunden. Mulige feilgrep for å få skilt hundene kan overhodet ikke bebreides Bentzen som erstatningsbetingende uaktsomhet.

Det må være grunnlag for å anse skadelidte for å ha medvirket til skaden ved egen skyld etter skadeserstatningsloven §5-1. Ved å ta skritt utenfor muren, har han utvist en manglende oppmerksomhet som må føre til at eventuelt erstatningsansvar må falle bort eller nedsettes ved fastsettelse av en skyldbrøk.

Ankende part har lagt ned slik påstand:

1. Gjensidige Skadeforsikring frifinnes.

2. Gjensidige Skadeforsikring tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten.

Trond Østmoe har henholdt seg til herredsrettens dom, som finnes riktig i så vel resultat som begrunnelse. Han har i det vesentlige anført:

Etter at Bentzen hadde grepet inn i hundeslagsmålet ved å ta tak i Mikkos bakben, var det nødvendig for Østmoe å ta tak i Arons bakben. Aron viste da tegn på å ville angripe Østmoe. For å redde seg, tok han tak i hundens hale for å kaste den vekk, men falt da utfor muren. Ved å vike unna et angrep fra Bentzens hund, må det være klart at hans skade er voldt av hunden, som en nærliggende følge av dennes opptreden.

Østmoe benyttet seg av en gammel ferdselsveg over Bentzens tomt. Friluftsloven kommer derfor ikke til anvendelse. Under enhver omstendighet får bestemmelsen i §9 femte ledd ikke anvendelse for skade forårsaket av løs hund.

Det bestrides at det foreligger noen medvirkning til skaden fra Østmoes side. For øvrig er det intet grunnlag for ansvarsfritagelse som følge av akseptert risiko, ut over det som måtte følge av skadeserstatningsloven §5-1. Det kan ikke bebreides Østmoe at han fortsatte med hunden i bånd etter at Bentzen tilsynelatende hadde fått sin hund under kontroll.

Subsidiært gjør Østmoe gjeldende et uaktsomhetsansvar. Det var uforsvarlig av Bentzen å ikke sørge for fysisk kontroll over sin hund da den hadde vist aggressiv opptreden ved Østmoes tilsynekomst. Det var også uforsvarlig av Bentzen å gripe tak i Mikkos bakben da slagsmålet hadde fått en foreløpig avslutning gjennom Mikkos dominans.

Ankemotparten har lagt ned slik påstand:

1. Asker og Bærum herredsretts dom av 3. mai 1993 stadfestes.

2. Trond Østmoe tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett.

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten og kan i det vesentlige tiltre dennes begrunnelse.

Den skade som erstatningskravet knytter seg til, oppsto ved at Østmoe trakk seg unna et forventet angrep fra Bentzens hund ved å ta tak i dens hale og ta et par skritt bakover, i den hensikt å kaste hunden vekk. Lagmannsretten er enig med herredsretten i at dette hadde en slik nær og nødvendig sammenheng med det hundeslagsmål som oppsto da Bentzens hund angrep Østmoes hund, at skaden som oppsto ved Østmoes tilbaketrekning må anses å være voldt av Bentzens hund. Lagmannsretten er også enig med herredsretten i at personskader forvoldt under inngripen i et slagsmål mellom to hunder dekkes av skadeserstatningsloven §1-5 nr. 1, og da særlig når skaden knytter seg til en aggressiv opptreden fra den fremmede hunden, som svar på en inngripen som finnes fornuftig og rasjonelt begrunnet.

Lagmannsretten finner ikke at friluftsloven §9, femte ledd er til hinder for ansvar i angjeldende sak. Angrepet fra Bentzens hund skjedde under passering av en plenbelagt hustomt langs en gammel ferdselsvei som beboerne på Bjerkøya må antas å være berettiget til å benytte. Det dreier seg således ikke om ferdsel i utmark med hjemmel i friluftsloven, og da kan anvsvarsbegrensningen etter ovennevnte bestemmelse klarligvis ikke få anvendelse.

I det fastsettelsessøksmål som Trond Østmoe har reist, kreves dom for at Gjensidige Skadeforsikring skal kjennes erstatningsansvarlig som følge av ulykken. Forsikringsselskapet har subsidiært gjort gjeldende at ansvaret må bortfalle eller reduseres som følge av skadelidtes medvirkning. Det er ikke reist innsigelse mot at vurderingen av dette forhold kan behandles som ledd i fastsettelsessøksmålet som ved deling etter tvistemålsloven §151, annet ledd, jf [[Rt-1991-1303]].

Lagmannsretten finner imidlertid at det ikke foreligger grunnlag for redusert erstatning som følge av skadeserstatningsloven §5-1 og anser dette for inkludert i herredsrettens dom. Skadelidte kan ikke sees å ha medvirket til skaden ved egen skyld på noe punkt i hendelsesforløpet, det være seg ved å passere området etter å være blitt oppmerksom på Bentzens hund, hans inngripen for å skille hundene eller ved hans tilbaketrekning som førte til fallet utfor muren. Da Østmoe ble klar over Bentzens hund, stanset han opp og trakk inn linen som hans egen hund var bundet til. At han gikk videre etter at Bentzen hadde kalt sin hund tilbake med tilsynelatende herredømme over denne, finnes ikke å ha vært uaktsomt. Han kan heller ikke bebreides for at han i kampens hete var uoppmerksom på muren bak seg. Noe grunnlag for frifinnelse som følge av akseptert risiko, kan ikke sees å foreligge utover reglene om skadelidtes medvirkning.

Herredsrettens dom blir etter dette å stadfeste, idet lagmannsretten også er enig i herredsrettens omkostningsavgjørelse.

Da anken har vært forgjeves, blir ankemotparten å tilkjenne erstatning for sine saksomkostninger ved ankebehandlingen i medhold av hovedregelen i tvistemålsloven §180, første ledd. Ankemotpartens prosessfullmektig har fremlagt saksomkostningsoppgave med kr på kr 33000,-. Lagmannsretten finner at dette overstiger hva som har vært nødvendig for å få saken betryggende utført. Ankeforhandlingen ble gjennomført på 7 timer, inklusive lunsjpause. Ankesaken ble behandlet av den samme prosessfullmektig som for herredsretten, og sto i samme stilling som tidligere. Etter sakens karakter settes erstatningsbeløpet skjønnsmessig til kr 23000,-.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Asker og Bærum herredsretts dom av 3. mai 1993 stadfestes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten dømmes Gjensidige Skadeforsikring til å betale Trond Østmoe 23000 -tjuetretusen- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av dommen.

[[Kategori:Lagmannsretter]]

RG-1995-1110 - Sideversjonshistorikk

Import: XML-importering