Rt-1922-41 - Sideversjonshistorikk

FredrikL på 9. jun. 2020 kl. 15:13

2020-06-09T15:13:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2020 kl. 17:13
Linje 23:		Linje 23:
	Feragen, Hazeland, Lie, Breien, Jensen, Vedeler, Bjørn		Feragen, Hazeland, Lie, Breien, Jensen, Vedeler, Bjørn
	\|Lovhenvisninger=		\|Lovhenvisninger=
	[https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§100 Grunnloven (1814) §100], [https://lovdata.no/lov/~~1914~~-08-18-1/ Lov om ~~salg og utførsel av fødevarer~~ (~~1914~~)], [https://lovdata.no/lov/1918-03-22-5/~~§2 Lov om midlertidig indførselsforbud (1918) §2~~], [https://lovdata.no/lov/~~1918~~-03-22-5/~~§3 §3~~], [https://lovdata.no/lov/1917-05-14-1/§1 Lov om salg og utførsel av fødevarer (1917) §1]		[https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§100 Grunnloven (1814) §100], [https://lovdata.no/lov/1918-03-22-5/§2 Lov om midlertidig indførselsforbud (1918) §2], [https://lovdata.no/lov/1918-03-22-5/§3 §3], [https://lovdata.no/lov/1914-08-18-1/ Lov om salg og utførsel av fødevarer (1914)], [https://lovdata.no/lov/1917-05-14-1/§1 Lov om salg og utførsel av fødevarer (1917) §1]
	}}		}}
	Assessor <b>Feragen</b>: Ved Kristiania meddomsrets dom av 8 juli 1921 blev i nærværende sak saaledes kjendt for ret:		Assessor <b>Feragen</b>: Ved Kristiania meddomsrets dom av 8 juli 1921 blev i nærværende sak saaledes kjendt for ret:

FredrikL på 9. jun. 2020 kl. 15:11

2020-06-09T15:11:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2020 kl. 17:11
Linje 19:		Linje 19:
	Høyesterett L.nr. 40/2 B 1921		Høyesterett L.nr. 40/2 B 1921
	\|Parter=		\|Parter=
	Påtalemyndigheten (advokat Annuæs Schjødt) mot Olav Kyrre Grepp ~~m.fl.~~ (advokat Emil Stang)		Påtalemyndigheten (advokat Annuæs Schjødt) mot Olav Kyrre Grepp, Olav Thorsen, Rudolf Nielsen (advokat Emil Stang)
	\|Forfatter=		\|Forfatter=
	Feragen, Hazeland, Lie, Breien, Jensen, Vedeler, Bjørn		Feragen, Hazeland, Lie, Breien, Jensen, Vedeler, Bjørn

FredrikL på 9. jun. 2020 kl. 14:51

2020-06-09T14:51:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2020 kl. 16:51
Linje 1:		Linje 1:


	{{Høyesterett		{{Høyesterett
	\|Instans=		\|Instans=

	Høyesterett - Dom		Høyesterett - Dom
	\|Dato=		\|Dato=
Linje 10:		Linje 7:
	Rt-1922-41		Rt-1922-41
	\|Sammendrag=		\|Sammendrag=
			Saken gjaldt spørsmål om forbud mot import av litteratur fra Russland. Spørsmålet var om Kgl. res. av 6 november 1920, om forbud mot inn- og utførsel av trykte skrifter, var uten hjemmel i lov. Det var også spørsmål om resolusjonens forhold til Grunnloven § 100.

			Nyttårsaften 1920 gjennomførte politiet razziaer i Folkets hus og Kristiania Arbeidersamfunn. Flere hestelass med «bolsjevikagitasjon» ble beslaglagt og kjørt til Møllergata 19. Den 8. juli 1921 ble redaktør Olav Kyrre Grepp og hans assistenter, sjømann Olav Thorsen og student Rudolf Nielsen, dømt i byretten for brudd på lov om midlertidig innførselsforbud og for brudd på lov om salg og utførsel av fødevarer. Dessuten hadde de handlet i strid med kongelig resolusjon av 6. november 1920 som satte forbud mot «inn- og utførsel av trykte skrifter fra Russland».

			Høyesterett gav de domfelte medhold i at lover som skulle sikre vareforsyningen under første verdenskrig, ikke kunne brukes til å forby inn- og utførsel av litteratur og trykksaker etter krigen. Resolusjonen fra 1920 var dermed uten lovhjemmel, og stred dessuten mot Grunnloven § 100. Byrettsdommen ble opphevet.

			Dette er den eneste saken hvor ytringsfrihetsparagrafen ble diskutert i Høyesterett i mellomkrigstiden.
	\|Stikkord=		\|Stikkord=
			(Kommunistpropagandadommen, Smuglingssaken), Strafferett, Innførsel, Litteratur, Trykkefrihet, Ytringsfrihet
	\|Saksgang=		\|Saksgang=
	L.nr. 40/2 B ~~s.a.~~		Høyesterett L.nr. 40/2 B 1921
	\|Parter=		\|Parter=
	~~Straffesak~~ mot Olav Kyrre Grepp m.fl. (~~forsvarer~~ advokat Emil Stang ~~- aktor advokat Annuæs Schjødt~~).		Påtalemyndigheten (advokat Annuæs Schjødt) mot Olav Kyrre Grepp m.fl. (advokat Emil Stang)
	\|Forfatter=		\|Forfatter=
	Feragen, Hazeland, Lie, Breien, Jensen, Vedeler, Bjørn		Feragen, Hazeland, Lie, Breien, Jensen, Vedeler, Bjørn
	\|Lovhenvisninger=		\|Lovhenvisninger=
	[https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§100 Grunnloven (1814) §100], [https://lovdata.no/lov/1914-08-18-1/ ~~LOV-~~1914~~-08-18-1~~], [https://lovdata.no/lov/1918-03-22-5/ ~~LOV-1918-03-22-5], [https://lovdata.no/lov/1917-05-14-1/§1~~ Lov om ~~salg og utførsel av fødevarer~~ (~~1917~~) §1], [https://lovdata.no/lov/1918-03-22-5/~~§2 LOV-1918-03-22-5-§2~~], [https://lovdata.no/lov/~~1918~~-03-22-5/~~§3 LOV-1918-03-22-5-§3~~]		[https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§100 Grunnloven (1814) §100], [https://lovdata.no/lov/1914-08-18-1/ Lov om salg og utførsel av fødevarer (1914)], [https://lovdata.no/lov/1918-03-22-5/§2 Lov om midlertidig indførselsforbud (1918) §2], [https://lovdata.no/lov/1918-03-22-5/§3 §3], [https://lovdata.no/lov/1917-05-14-1/§1 Lov om salg og utførsel av fødevarer (1917) §1]
	}}		}}
			Assessor <b>Feragen</b>: Ved Kristiania meddomsrets dom av 8 juli 1921 blev i nærværende sak saaledes kjendt for ret:
	Assessor Feragen: Ved Kristiania meddomsrets dom av 8 juli 1921 blev i nærværende sak saaledes kjendt for ret: «Nr. 1, redaktør Olav Kyrre Grepp, dømmes for overtrædelse av lov nr. 5 av 22 mars 1918 §2 og §3, jfr. kgl. resolution 6 november 1920 og lov nr. 1 av 14 mai 1917 §1 og §7, jfr. lov av 18 august 1914 og kgl. resolution 6 november 1920 til en bot av kr. 1.000. Erlægges ikke bolen, indtræder en straf av fængsel i 30 dage.
			<span id="rp-innrykk">«Nr. 1, redaktør Olav Kyrre Grepp, dømmes for overtrædelse av lov nr. 5 av 22 mars 1918 §2 og §3, jfr. kgl. resolution 6 november 1920 og lov nr. 1 av 14 mai 1917 §1 og §7, jfr. lov av 18 august 1914 og kgl. resolution 6 november 1920 til en bot av kr. 1.000. Erlægges ikke bolen, indtræder en straf av fængsel i 30 dage.</span>

			<span id="rp-innrykk">Nr. 2, Olav Thorsen, og nr. 4, Rudolf Nielsen, dømmes for overtrædelse av lov nr. 1 av 14 mai 1917 §1 og §7, jfr. lov av 18 august 1914 og kgl. resolution av 6 november 1920, til en bot stor kr. 100 for hver. Erlægges ikke boten, indtræder en straf av 10 dages fængsel.</span>

	~~Nr. 2, Olav Thorsen, og nr. 4, Rudolf Nielsen, dømmes~~ for ~~overtrædelse av lov nr~~. 1 av ~~14 mai 1917 §1 og §7, jfr~~. ~~lov av 18 august 1914 og kgl~~. ~~resolution~~ av ~~6 november 1920~~, til ~~en bot stor kr. 100 for hver~~. ~~Erlægges ikke boten, indtræder en straf av 10 dages fængsel. - - -~~		<span id="rp-innrykk">Til fordel for statskassen inddrages: 1. En pakke med 200 eksemplarer av «Den kommunistiske Internationalen». 2. Indholdet av to anholdte kufferter, som blev sent fra Magnor til Østbanestationen den 22 mars 1921.»</span>

	~~Til fordel for statskassen inddrages: 1. En pakke med 200 eksemplarer~~ av ~~«Den kommunistiske Internationalen». 2~~. ~~Indholdet av to anholdte kufferter~~, ~~som blev sent fra Magnor til Østbanestationen den 22 mars 1921. - - -»~~		Dommen er av de tre domfældte paaanket til Høiesteret. Anken gjælder lovanvendelsen, og det heter herom i ankeerklæringen:

	~~Dommen er av de tre domfældte paaanket til Høiesteret. Anken gjælder lovanvendelsen, og det heter herom i ankeerklæringen:~~ «Vi mener nemlig, at loven av 22 mars 1918 ikke hjemler adgang for regjeringen til at forby indførsel av litteratur eller en viss art litteratur, og at et saadant forbud er i strid med trykkefrihetsbestemmelsen i grundlovens §100. Vi mener videre at lov av 18 august 1914 ikke hjemler adgang for regjeringen til at forby utførsel av litteratur eller en viss art litteratur. Vi mener derfor, at den kgl. resolution er ugyldig. Under enhver omstændighet mener vi, at resolutionen ikke rammer litteratur trykt i Sverige: eller indført derfra.»		<span id="rp-sitat">«Vi mener nemlig, at loven av 22 mars 1918 ikke hjemler adgang for regjeringen til at forby indførsel av litteratur eller en viss art litteratur, og at et saadant forbud er i strid med trykkefrihetsbestemmelsen i grundlovens §100. Vi mener videre at lov av 18 august 1914 ikke hjemler adgang for regjeringen til at forby utførsel av litteratur eller en viss art litteratur. Vi mener derfor, at den kgl. resolution er ugyldig. Under enhver omstændighet mener vi, at resolutionen ikke rammer litteratur trykt i Sverige: eller indført derfra.»</span>

	Side:42		Side:42
Linje 35:		Linje 41:
	De i saken utfærdigede tiltalebeslutninger er referert i meddomsrettens domsgrunde, til hvilke jeg henviser, ogsaa hvad sakens nærmere omstændigheter forøvrig angaar. Jeg skal tilføie, at den under saken omhandlede kongelige resolution av 6 november 1920 blev ophævet ved kongelig resolution av 21 juli 1921.		De i saken utfærdigede tiltalebeslutninger er referert i meddomsrettens domsgrunde, til hvilke jeg henviser, ogsaa hvad sakens nærmere omstændigheter forøvrig angaar. Jeg skal tilføie, at den under saken omhandlede kongelige resolution av 6 november 1920 blev ophævet ved kongelig resolution av 21 juli 1921.

	Jeg er kommet til det resultat, at anken maa bli at ta tilfølge, og jeg grunder dette paa, at jeg ikke kan finde, at den kongelige resolution av 6 november 1920 har hjemmel i lovene av 18 august 1914 nr. 1 og 22 mars 1918 nr. 5. Efter begge disse loves forarbeider saavel fra regjeringens som fra stortingets side forekommer det mig klart, at de er git av hensyn til de under den da i Europa raadende krigstilstand herskende økonomiske vanskeligheter av forskjellig art i vort land. Loven av 1914 søker gjennem utførselsforbud at betrygge vort land mot mangel paa fødevarer og andre nødvendige ting til opretholdelse av det økonomiske liv. Lovens titel er ogsaa «lov om salg og utførsel av fødevarer m.v.» Loven av 1918 søker paa lignende maate gjennem indførselsforbud at regulere tilførselen av forskjellige for landets økonomi nødvendige varer og andre materielle gjenstande, bl.a. saaledes at disse for hver enkelt sort kommer ind i passende mængde. Naar baade loven av 1914 og loven av 1918 paa siden av sin opregning av specielle varesorter tillike som supplerende disse har det mere generelle tillæg «andre gjenstande og varer», mener jeg, at herved maa være ment materielle ting, der ligger indenfor vedkommende loves ramme, saaledes som det av disses forarbeider tydelig sees, at denne er optrukket. Det staar da for mig saa, at der ikke er anledning til, som i den kongelige resolution av 6 november 1920 gjort, at anvende disse love til dermed at etablere forbud mot ind og utførsel av trykte skrifter, som kommer fra Rusland, - direkte eller indirekte. Hvad der ved dette forbud søkes rammet, er jo nemlig ikke det materielle stof i disse skrifter (papir eller indbinding), men selve disses aandelige indhold, de tanker og meninger, som vedkommende skrifter forfekter. Og et saadant forbud mener jeg som sagt ikke kan gives med hjemmel av de nævnte love av 1914 og 1918, idet det efter min mening kommer helt utenfor disses ramme.		<b>Jeg er kommet til</b> det resultat, at anken maa bli at ta tilfølge, og jeg grunder dette paa, at jeg ikke kan finde, at den kongelige resolution av 6 november 1920 har hjemmel i lovene av 18 august 1914 nr. 1 og 22 mars 1918 nr. 5. Efter begge disse loves forarbeider saavel fra regjeringens som fra stortingets side forekommer det mig klart, at de er git av hensyn til de under den da i Europa raadende krigstilstand herskende økonomiske vanskeligheter av forskjellig art i vort land. Loven av 1914 søker gjennem utførselsforbud at betrygge vort land mot mangel paa fødevarer og andre nødvendige ting til opretholdelse av det økonomiske liv. Lovens titel er ogsaa «lov om salg og utførsel av fødevarer m.v.» Loven av 1918 søker paa lignende maate gjennem indførselsforbud at regulere tilførselen av forskjellige for landets økonomi nødvendige varer og andre materielle gjenstande, bl.a. saaledes at disse for hver enkelt sort kommer ind i passende mængde. Naar baade loven av 1914 og loven av 1918 paa siden av sin opregning av specielle varesorter tillike som supplerende disse har det mere generelle tillæg «andre gjenstande og varer», mener jeg, at herved maa være ment materielle ting, der ligger indenfor vedkommende loves ramme, saaledes som det av disses forarbeider tydelig sees, at denne er optrukket. Det staar da for mig saa, at der ikke er anledning til, som i den kongelige resolution av 6 november 1920 gjort, at anvende disse love til dermed at etablere forbud mot ind og utførsel av trykte skrifter, som kommer fra Rusland, - direkte eller indirekte. Hvad der ved dette forbud søkes rammet, er jo nemlig ikke det materielle stof i disse skrifter (papir eller indbinding), men selve disses aandelige indhold, de tanker og meninger, som vedkommende skrifter forfekter. Og et saadant forbud mener jeg som sagt ikke kan gives med hjemmel av de nævnte love av 1914 og 1918, idet det efter min mening kommer helt utenfor disses ramme.

	Naar jeg saaledes har den opfatning, at den kongelige resolution av 6 november 1920 ikke har hjemmel i de love, hvortil den refererer sig, behøver jeg ikke at indgaa paa det spørsmaal, om forbudet mot indførsel av omhandlede skrifter tillike staar i strid med bestemmelsen i grundlovens §100 om trykkefrihet. Heller ikke behøver jeg at indgaa paa, om de i Sverige trykte og utgitte skrifter her skulde staa i en særstilling. Jeg vil alene tilføie, at trykkefrihetsbestemmelsen i grundlovens §100 alene ved sin tilværelse ogsaa taler imot at gi lovene av 1914 og 1918 den fortolkning, som har faat sit utslag i resolutionen av 6 november 1920, idet jeg mener, at ifald der hadde været tanke om, at forbudet i disse love skulde ha den utstrækning, vilde man under deres avfattelse så at sige uvilkaarlig kommet ind paa det spørsmaal, hvorledes en saadan lovbestemmelse vilde stille sig i relation til grundlovens §100.		Naar jeg saaledes har den opfatning, at den kongelige resolution av 6 november 1920 ikke har hjemmel i de love, hvortil den refererer sig, behøver jeg ikke at indgaa paa det spørsmaal, om forbudet mot indførsel av omhandlede skrifter tillike staar i strid med bestemmelsen i grundlovens §100 om trykkefrihet. Heller ikke behøver jeg at indgaa paa, om de i Sverige trykte og utgitte skrifter her skulde staa i en særstilling. Jeg vil alene tilføie, at trykkefrihetsbestemmelsen i grundlovens §100 alene ved sin tilværelse ogsaa taler imot at gi lovene av 1914 og 1918 den fortolkning, som har faat sit utslag i resolutionen av 6 november 1920, idet jeg mener, at ifald der hadde været tanke om, at forbudet i disse love skulde ha den utstrækning, vilde man under deres avfattelse så at sige uvilkaarlig kommet ind paa det spørsmaal, hvorledes en saadan lovbestemmelse vilde stille sig i relation til grundlovens §100.
Linje 45:		Linje 51:
	frifindelse, og at den inddragning til fordel for statskassen, som i meddomsrettens dom er besluttet, ophæves.		frifindelse, og at den inddragning til fordel for statskassen, som i meddomsrettens dom er besluttet, ophæves.

	Konklusion:		<b>Konklusion:</b>

	Olav Kyrre Grepp, Olav Thorsen og Rudolf Nielsen bør for paatalemyndighetens tiltale i denne sak fri at være. Den i med domsrettens dom besluttede inddragning til fordel for statskassen ophæves. (Vanlige salærer.)		Olav Kyrre Grepp, Olav Thorsen og Rudolf Nielsen bør for paatalemyndighetens tiltale i denne sak fri at være. Den i med domsrettens dom besluttede inddragning til fordel for statskassen ophæves. (Vanlige salærer.)

	Assessor Hazeland: I det væsentlige og resultatet enig med førstvoterende.		Assessor <b>Hazeland</b>: I det væsentlige og resultatet enig med førstvoterende.

	Ekstraordinær assessor Lie, konst. assessor overretsjustitiarius Breien, de ekstraordinære assessorer byretsjustitiarius. Jensen og sorenskriver Vedeler og assessor Bjørn: Likesaa.		Ekstraordinær assessor <b>Lie</b>, konst. assessor overretsjustitiarius <b>Breien</b>, de ekstraordinære assessorer byretsjustitiarius <b>Jensen</b> og sorenskriver <b>Vedeler</b> og assessor <b>Bjørn</b>: Likesaa.

	[[Kategori:Høyesterett]]		[[Kategori:Høyesterett]]

FredrikL: XML-importering

2018-10-21T10:50:12Z

XML-importering

Ny side

{{Høyesterett
|Instans=

Høyesterett - Dom
|Dato=
1921-12-07
|Publisert=
Rt-1922-41
|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=
L.nr. 40/2 B s.a.
|Parter=
Straffesak mot Olav Kyrre Grepp m.fl. (forsvarer advokat Emil Stang - aktor advokat Annuæs Schjødt).
|Forfatter=
Feragen, Hazeland, Lie, Breien, Jensen, Vedeler, Bjørn
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§100 Grunnloven (1814) §100], [https://lovdata.no/lov/1914-08-18-1/ LOV-1914-08-18-1], [https://lovdata.no/lov/1918-03-22-5/ LOV-1918-03-22-5], [https://lovdata.no/lov/1917-05-14-1/§1 Lov om salg og utførsel av fødevarer (1917) §1], [https://lovdata.no/lov/1918-03-22-5/§2 LOV-1918-03-22-5-§2], [https://lovdata.no/lov/1918-03-22-5/§3 LOV-1918-03-22-5-§3]
}}

Assessor Feragen: Ved Kristiania meddomsrets dom av 8 juli 1921 blev i nærværende sak saaledes kjendt for ret: «Nr. 1, redaktør Olav Kyrre Grepp, dømmes for overtrædelse av lov nr. 5 av 22 mars 1918 §2 og §3, jfr. kgl. resolution 6 november 1920 og lov nr. 1 av 14 mai 1917 §1 og §7, jfr. lov av 18 august 1914 og kgl. resolution 6 november 1920 til en bot av kr. 1.000. Erlægges ikke bolen, indtræder en straf av fængsel i 30 dage.

Nr. 2, Olav Thorsen, og nr. 4, Rudolf Nielsen, dømmes for overtrædelse av lov nr. 1 av 14 mai 1917 §1 og §7, jfr. lov av 18 august 1914 og kgl. resolution av 6 november 1920, til en bot stor kr. 100 for hver. Erlægges ikke boten, indtræder en straf av 10 dages fængsel. - - -

Til fordel for statskassen inddrages: 1. En pakke med 200 eksemplarer av «Den kommunistiske Internationalen». 2. Indholdet av to anholdte kufferter, som blev sent fra Magnor til Østbanestationen den 22 mars 1921. - - -»

Dommen er av de tre domfældte paaanket til Høiesteret. Anken gjælder lovanvendelsen, og det heter herom i ankeerklæringen: «Vi mener nemlig, at loven av 22 mars 1918 ikke hjemler adgang for regjeringen til at forby indførsel av litteratur eller en viss art litteratur, og at et saadant forbud er i strid med trykkefrihetsbestemmelsen i grundlovens §100. Vi mener videre at lov av 18 august 1914 ikke hjemler adgang for regjeringen til at forby utførsel av litteratur eller en viss art litteratur. Vi mener derfor, at den kgl. resolution er ugyldig. Under enhver omstændighet mener vi, at resolutionen ikke rammer litteratur trykt i Sverige: eller indført derfra.»

Side:42

De i saken utfærdigede tiltalebeslutninger er referert i meddomsrettens domsgrunde, til hvilke jeg henviser, ogsaa hvad sakens nærmere omstændigheter forøvrig angaar. Jeg skal tilføie, at den under saken omhandlede kongelige resolution av 6 november 1920 blev ophævet ved kongelig resolution av 21 juli 1921.

Jeg er kommet til det resultat, at anken maa bli at ta tilfølge, og jeg grunder dette paa, at jeg ikke kan finde, at den kongelige resolution av 6 november 1920 har hjemmel i lovene av 18 august 1914 nr. 1 og 22 mars 1918 nr. 5. Efter begge disse loves forarbeider saavel fra regjeringens som fra stortingets side forekommer det mig klart, at de er git av hensyn til de under den da i Europa raadende krigstilstand herskende økonomiske vanskeligheter av forskjellig art i vort land. Loven av 1914 søker gjennem utførselsforbud at betrygge vort land mot mangel paa fødevarer og andre nødvendige ting til opretholdelse av det økonomiske liv. Lovens titel er ogsaa «lov om salg og utførsel av fødevarer m.v.» Loven av 1918 søker paa lignende maate gjennem indførselsforbud at regulere tilførselen av forskjellige for landets økonomi nødvendige varer og andre materielle gjenstande, bl.a. saaledes at disse for hver enkelt sort kommer ind i passende mængde. Naar baade loven av 1914 og loven av 1918 paa siden av sin opregning av specielle varesorter tillike som supplerende disse har det mere generelle tillæg «andre gjenstande og varer», mener jeg, at herved maa være ment materielle ting, der ligger indenfor vedkommende loves ramme, saaledes som det av disses forarbeider tydelig sees, at denne er optrukket. Det staar da for mig saa, at der ikke er anledning til, som i den kongelige resolution av 6 november 1920 gjort, at anvende disse love til dermed at etablere forbud mot ind og utførsel av trykte skrifter, som kommer fra Rusland, - direkte eller indirekte. Hvad der ved dette forbud søkes rammet, er jo nemlig ikke det materielle stof i disse skrifter (papir eller indbinding), men selve disses aandelige indhold, de tanker og meninger, som vedkommende skrifter forfekter. Og et saadant forbud mener jeg som sagt ikke kan gives med hjemmel av de nævnte love av 1914 og 1918, idet det efter min mening kommer helt utenfor disses ramme.

Naar jeg saaledes har den opfatning, at den kongelige resolution av 6 november 1920 ikke har hjemmel i de love, hvortil den refererer sig, behøver jeg ikke at indgaa paa det spørsmaal, om forbudet mot indførsel av omhandlede skrifter tillike staar i strid med bestemmelsen i grundlovens §100 om trykkefrihet. Heller ikke behøver jeg at indgaa paa, om de i Sverige trykte og utgitte skrifter her skulde staa i en særstilling. Jeg vil alene tilføie, at trykkefrihetsbestemmelsen i grundlovens §100 alene ved sin tilværelse ogsaa taler imot at gi lovene av 1914 og 1918 den fortolkning, som har faat sit utslag i resolutionen av 6 november 1920, idet jeg mener, at ifald der hadde været tanke om, at forbudet i disse love skulde ha den utstrækning, vilde man under deres avfattelse så at sige uvilkaarlig kommet ind paa det spørsmaal, hvorledes en saadan lovbestemmelse vilde stille sig i relation til grundlovens §100.

I henhold til mit anførte vil jeg votere for de domfældtes

Side:43

frifindelse, og at den inddragning til fordel for statskassen, som i meddomsrettens dom er besluttet, ophæves.

Konklusion:

Olav Kyrre Grepp, Olav Thorsen og Rudolf Nielsen bør for paatalemyndighetens tiltale i denne sak fri at være. Den i med domsrettens dom besluttede inddragning til fordel for statskassen ophæves. (Vanlige salærer.)

Assessor Hazeland: I det væsentlige og resultatet enig med førstvoterende.

Ekstraordinær assessor Lie, konst. assessor overretsjustitiarius Breien, de ekstraordinære assessorer byretsjustitiarius. Jensen og sorenskriver Vedeler og assessor Bjørn: Likesaa.

[[Kategori:Høyesterett]]