FredrikL: XML-importering

2018-10-21T10:47:53Z

XML-importering

Ny side

{{Høyesterett
|Instans=

Høyesterett - Dom
|Dato=
1929-04-23
|Publisert=
Rt-1929-316
|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=
L.nr. 113/1 s.a.
|Parter=
Advokat Siggerud (advokat Bødtker) mot Skofabriken Fønix A/S's konkursbo (advokat Wasteson).
|Forfatter=
Broch, Boye, Næss, Christiansen. Paulsen, Dahl, justitiarius Berg
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1910-07-19-1/§19 Aksjeloven (1910) §19], [https://lovdata.no/lov/1910-07-19-1/§41 §41], [https://lovdata.no/lov/1910-07-19-1/ Aksjeloven (1910)]
}}

Ved Oslo handelsretts dom av 27 august 1926 blev saaledes kjent for rett: «Overrettssakfører Frithjof Siggerud bør betale til Skofabriken Fønix A/S's konkursbo kr. 9.550 med 6 av hundrede i aarlig rente derav fra 3 oktober 1922 inntil betaling skjer, men bør forøvrig for boets tiltale i denne sak fri at være. Sakens omkostninger opheves.»

Overrettssakfører, nu høiesterettsadvokat Frithjof Siggerud har innbragt dommen for Høiesterett med paastand paa, at han frifinnes for konkursboets tiltale i saken og tilkjennes saksomkostninger for handelsretten og Høiesterett.

Skofabriken Fønix A/S's konkursbo har uttatt kontrastevning og nedlagt saadan paastand: «At appellanten, advokat Frithjof Siggerud, tilpliktes at betale til skofabriken Fønix A/S, dets konkursbo, kr. 16.973,22 med 6 pct. renter fra 3 oktober 1922 til betaling skjer, samt sakens omkostninger for handelsretten og Høiesterett.»

Angaaende sakens sammenheng og nærmere omstendigheter henvises til handelsrettens domsgrunner. Av nytt er fremlagt en skrivelse av 30 november 1927 fra sekretær Mortensen i Andresens og Bergens Kreditbank A/S, og en erklæring av 4 s. m. fra revisor J. A. Jensen.

Advokat Siggerud har prinsipalt protestert mot at boet nedlegger paastand utover stadfestelse av handelsrettsdommen, idet kontrastevningen ikke er iretteført. Konkursboets advokat har i den anledning oplyst, at det berodde paa en forglemmelse fra hans kontors side, naar kontrastevningen ikke medfulgte hans tilsvar. Han hadde gitt kontoret beskjed om at ta stevningen frem.

Høiesterett finner at undlatelsen av at dokumentere stevningen samtidig med avgivelsen av tilsvaret efter omstendighetene ikke bør lede til kontrasøksmaalets avvisning. Stevningen er fremlagt i samme sesjon som Siggerud fremla sin replikk. Det fremgaar av dokumentet, at Siggeruds advokat har vedtatt kall og varsel, og at stevnemaalet saaledes er i orden. Nogensomhelst betydning for realitetsprocedyren har forsømmelsen ikke kunnet ha.

Høiesterett skal bemerke: Efter aktielovens §41,3 har en aksjonær ikke rett til at bringe en fordring paa sitt selskap til motregning overfor innkalt aktieinnskudd. Og en saadan rett for

Side:317

en aksjonær kan heller ikke erhverves ved en forhaands avtale med selskapets styre. Men dette utelukker ikke at styret, naar aktieinnskuddet skal innbetales, samtykker i at mellemværendet opgjøres gjennem motregning, og uten at det forsaavidt kan tillegges nogen avgjørende rettslig betydning for opgjøret om den motfordring som brukes til motregning er forfallen eller ikke, jfr. Augdahl: Aktieselskapet, side 272.

I og med at styret har samtykket i motregningen, er den gjennemført, og aktieinnskuddet er rettslig sett betalt, saaledes at selskapet ikke lenger har noget udekket aktieinnskudd staaende hos vedkommende aktionær.

Noget annet er, at en saadan kompensasjon kan ha vært rettsstridig overfor kreditorene, med den følge, at disse ikke bare vil ha et omstøtelseskrav at gjøre gjeldende overfor vedkommende aktionær (jfr. Augdahl, side 272), men ogsaa vil ha et erstatningskrav overfor styrets enkelte medlemmer som har samtykket i den rettsstridige transaksjon. Men et saadant krav faller ikke sammen med det krav som kan gjøres gjeldende efter aktielovens §19 og som utelukkende bygges paa, at styret har gitt til firmaregistret en uriktig faktisk oplysning om hvor meget der er dekket av aktiekapitalen. Nogen saadan uriktig opgave til firmaregistret foreligger ikke, naar motregning med styrets samtykke har funnet sted og selskapet saaledes ikke lenger har noget udekket aktieinnskudd at kreve hos vedkommende aksjonær.

I henhold til hvad saaledes er anført finner Høiesterett at appellanten maa bli at frifinne for det krav som under denne sak er reist i medhold av aktielovens §19. Om den anteciperte betaling av den uforfallne akceptgjeld som fant sted gjennem motregning var i strid med selskapets interesser, og saaledes muligens av den grunn var en rettsstridig handling fra styrets side, er et spørsmaal som ligger utenfor denne saks ramme.

Dommerne Broch og Paulsen stemmer for at konkursboets paastand tas tilfølge.

Aktieinnbydelse og stiftelsesoverenskomst forutsetter, at aktiebeløpene innbetales 14 dager efter selskapets konstitusjon, hvorimot kjøpesummen for det gamle selskaps inventar m.v. for den vesentligste del skulde krediteres og betales i terminer. En kompensasjon som den gjennemførte innebærer forsaavidt et aapenbart brudd paa stiftelsesoverenskomsten. Og det synes noksaa klart, at arrangementet var av materiell betydning, idet den i stiftelsesoverenskomsten forutsatte ledige start- og driftskapital blev vesentlig redusert.

Det kan tvistes om kompensasjonsforbudet i aktielovens §41 gjelder utelukkende aksjonæren eller om det maa ansees rettet ogsaa mot selskapets styre. Sterke grunne taler for den opfatning, at selskapet ialfall maa ansees inkompetent til at kompensere bort aktieinnskudd mot uforfallne fordringer. Hvorom alting er, maa vi gaa ut fra, at styret ikke var kompetent til at gi aksjonæren liberatorisk kvittering paa grunnlag av en kompensasjon med uforfallne terminer av kjøpesummen, naar denne kompensasjon baade

Side:318

kom direkte i strid med stiftelsesoverenskomstens ord og dens aapenbare forutsetninger. Selskapets konkursbo maa - likesom i det i [[Rt-1928-63]] nevnte tilfelle - kunne kreve stiftelsesoverenskomstens forutsetninger opretholdt og kreve den forfallne aktiegjeld innbetalt.

Anmeldelsen til firmaregistret om at aktiekapitalen var innbetalt blir da uriktig, og ansvar efter aktielovens §19, 2net ledd, maa kunne gjøres gjeldende.

Advokat Siggerud har for Høiesterett fremsatt den nye innsigelse, at da selskapets styre har faatt decharge for sitt regnskap av den ordinære generalforsamling i selskapet den 16 februar 1923, var kompensasjonen at anse som godkjent. Det paastaas at derved er selskapets - og dermed ogsaa konkursboets - rett til at gjøre ansvar gjeldende efter aktielovens §19 bortfalt.

Man finner ikke at denne innsigelse fører frem, idet dechargebeslutningen alene knytter sig til selve regnskapsopstillingen pr. 31 december 1922, der ingen oplysning gir om den stedfunne kompensasjon.

Vedrørende kontraanken har konkursboet hevdet, at det beror paa en misforstaaelse naar handelsretten har gaatt utfra, at boet ubetinget har godkjent kompensasjonen av de forfallne kr. 35.000 - tillagt kr. 4.050 med skyldig aktieinnskudd. Iøvrig under henvisning til den fremlagte redegjørelse fra revisor Jensen har boet anført, at det gamle selskap jo egentlig skulde hatt de kr. 35.000 kontant i sin helhet da selskapet var ferdigdannet, altsaa 3 oktober 1922. Det blev saa isteden avtalt, at beløpet skulde likvideres i det manglende av aktiekapitalen. Nu hadde imidlertid det gamle selskap paa forhaand faatt kr. 7.423,22. Beløpet var i selskapets kassekladd betegnet som utlegg i juli og august for det gamle Fønix. Det blev, anføres det, følgelig kun differansen mellem dette beløp og de 35.000 som man kunde likvidere med, altsaa kr. 27.576,78. I tillegg kommer saa hertil naturlig de kr. 4.050, som Einar Siggerud hadde utlagt for det nye selskap, altsaa tilsammen kr. 31.626,78. Differansen mellem dette beløp og de kr. 48.600 blir de paasøkte kr. 16.973,22.

Efter denne fremstilling, hvis riktighet ikke kan finnes motbevist, antas konkursboets paastand at maatte tas tilfølge i sin helhet.

Høiesterett finner at hver av partene bør bære hver sine omkostninger for handelsretten og Høiesterett.

Dom:

Advokat Frithjof Siggerud frifinnes. Saksomkostninger tilkjennes ikke.

Av handelsrettens dom:

Den 16 mai 1922 utferdiget skotøimagasinet «Produktiv» v/ skotøihandler Chr. Andersen, disponent Finn Siggerud og reisende Lars Refsland innbydelse til dannelse av et aktieselskap Skofabrikken Fønix med formaal

Side:319

fabrikasjon av og handel med skotøi m.v. Aktiekapitalen blev satt til minimum kr. 65.000, maksimum kr. 150.000. Selskapet skulde overta de den daværende skofabrikk av samme navn tilhørende maskiner og inventar for kr. 75.000 og lager av raavarer m.v. for kr. 50.000, tilsammen kr. 125.000, hvorav kr. 35.000 skulde betales kontant og resten kr. 90.000 med avdrag paa kr. 9.000 hver 3dje maaned + diskonto, idet selskapet skulde akseptere for samtlige avdrag, det første pr. 3 maaneder fra selskapets stiftelse.

I konstituerende generalforsamling den 15 juli s.a. blev der fremlagt tegningslister, som viste, at der var tegnet 130 aktier, hvorved minimumskapitalen var sikret. Selskapet besluttedes stiftet med aktiekapital kr. 65.000 fordelt paa 130 aktier a kr. 500 som skulde innbetales innen 14 dager. Til styre valgtes Chr. Andersen, formann, Finn Siggerud, disponent, og overrettssakfører Frithjof Siggerud. Det eldre selskap, hvis styre bestod av Einar, Ulf og Finn Siggerud med sistnevnte som disponent, traadte i likvidasjon, Einar Siggerud, som eiet praktisk talt alle aktier i dette selskap, skulde være likvidasjonsstyrer.

I styremøte i det nye selskap den 31 august 1922 drøftedes spørsmaalet om hvad der skulde foretas i anledning av, at en del aktionærer ennu ikke hadde innfridd sine aktietegninger. Herunder garanterte Einar Siggerud for et beløp av kr. 10.000 av eventuel rest paa tegnet, men ikke innbetalt aktiekapital. Da det i styremøte den 23 september nestefter blev oplyst, at 34 aktier paa tilsammen kr. 17.000 ikke vilde bli innbetalt, overtok med selskapets godkjennelse Einar Siggerud 32 av disse aktier og overrettssakfører Siggerud de resterende to aktier. Einar Siggerud, som tidligere hadde tegnet 20 aktier for egen regning og 30 aktier for Finn Siggerud, hadde saaledes overtatt ialt 82 aktier, Inntil dette tidspunkt var der av aktiekapitalen kontant innbetalt kr. 15.400. Den 30 s. m. er bokført som betalt av overrettssakfører Siggerud for overtagelsen av de to foran nevnte aktier kr. 1.000, tilsammen kr. 16.400. Resten av aktiekapitalen blev ikke innbetalt kontant, men likvidert i det eldre selskaps tilgodehavende i anledning av overdragelsen. Selskapet begynte sin virksomhet i juli 1922 og blev anmeldt til registrering den 3 oktober s.a. i henhold til en av samtlige styremedlemmer undertegnet erklæring, hvori anførtes, at aktiekapitalen, kr. 65.000, var fullt innbetalt. Registrering fant sted 30te s. m. og firmaanmeldelsen blev inntatt i Kundgjørelsestidende for 9 november nestefter. Selskapets kontante driftskapital var da forlengst opbrukt. Allerede den 1 september var det siste innestaaende beløp uttatt av banken, og selskapet var derefter henvist til at leve fra haand til munn. I ekstraordinær generalforsamling den 22 desember 1922 blev det besluttet at innstille driften inntil videre, og i generalforsamling den 16 februar 1923 fikk styret bemyndigelse til at overlevere selskapets bo til konkursbehandling, som blev aapnet den 28de s. m.

Konkursboets styre mener, at anmeldelsen til firmaregistret var uriktig, idet der ikke var adgang til at betrakte den del av aktiekapitalen, som ikke var betalt kontant, eller kr. 48.600 som betalt ved likvidasjon av Einar Siggeruds ansvar med det eldre selskaps tilgodehavende. Idet der med hensyn til de regnskapsmessige opstillinger og ber,egninger henvises til innberetningene fra boets revisor og bestyrer bemerker styret, at det finner at kunne gaa med paa likvidasjon for de kr. 35.000 som skulde erlegges kontant til det eldre selskap, og som derfor var forfallent til betaling, dog

Side:320

med fradrag av kr. 7.423,22 som i kassakladden pr. 30 september 1922 var debitert Einar Siggerud som utlegg for det eldre selskap i juli og august s.a., altsaa til rest kr. 27.576,78. Legges hertil yderligere nogen av Einar Siggerud kontant betalte beløp paa tilsammen kr. 1.400, er der av aktiekapitalen innbetalt kr. 19.623,22 for litet eller kr. 16.973,22, saafremt som fradragspost ogsaa godkjennes de kr. 2.650 som er omhandlet i bil. 2. Styret gjør gjeldende, at yderligere likvidasjon er utilstedelig. Men uten hensyn hertil er den omstendighet at der faktisk er innbetalt for litet, tilstrekkelig til at gjøre hvert enkelt av medlemmene i styret for selskapet ansvarlig for differansen i henhold til aktielovens §19,2. - - -

Paa det tidspunkt, da styret for heromhandlede selskap inngav sin anmeldelse om, at aktiekapitalen kr. 65.000 var fullt innbetalt, var situasjonen den, at der kontant bare var betalt kr. 16.400, altsaa til rest kr. 48.600, som skulde tilsvares av Einar Siggerud, og som er likvidert i det eldre selskaps tilgodehavende. Og spørsmaalet blir da om den gjenstaaende del av aktiekapitalen ved denne ordning kan sies at være fullt innbetalt I saa henseende bemerkes, at citanten har godkjent likvidasjon for kr. 35.000 av det eldre selskaps tilgodehavende og for 3 poster paa tilsammen kr. 4.050 som i regnskapet er kreditert Einar Siggerud, tilsammen kr. 39.050. Fratrekkes dette beløp, reduseres den del av aktiekapitalen, som av citanten paastaaes ikke var betalt, til kr. 9.550. Det maa efter procedyren antas, at Einar Siggerud, da likvidasjonen blev foretatt, paa det eldre selskaps vegne, var berettiget til at gi liberatorisk kvittering vedkommende dets tilgodehavende. Efter aktielovens §41 kan fordring paa et aktieselskap av en aktieeier ikke bringes i motregning ved betaling av aktieinnskudd. Heri ligger at et aktieinnskudd maa betales kontant, og at der ikke paa forhaand kan treffes gyldig avtale om, at innskuddet skal avgjøres gjennem likvidasjon. Derimot antas bestemmelsen ikke at være til hinder for, at styret i et solvent selskap tilsteder, at innkallt innskudd avgjøres paa saadan maate, jfr. anm. 2 til nevnte paragraf i Einar Hanssens kommentarutgave av aktieloven. Det finnes unødvendig at opta til drøftelse om der i nærværende tilfelle var truffet sadan forhaandsavtale. Likvidasjon i videre utstrekning enn av citanten innrømmet maa nemlig være utelukket allerede av den grunn, at der pr. 3 oktober 1922 utover de kr. 35.000 intet var forfaldent av det eldre selskaps tilgodehavende. Det første avdrag paa kr. 9.000 forfalt først 3 maaneder fra selskapets stiftelse eller pr. 15 oktober s.a. En antecipert innfrielse av aktiegjelden var i strid med aktieinnbydelsen og med selskapets interesser, og styret var derfor uberettiget til at foreta saadan manøver.

Efter det saaledes anførte gjenstod der pr. 3 oktober 1922 som udekket av den tegnede aktiekapital kr. 9.550 som innstevnte saaledes i henhold til aktielovens §19,2 vil ha at tilsvare. Derimot antas innstevnte ikke at kunne efter nevnte lovbestemmelse gjøres ansvarlig for beløpet paa kr. 7.423,22, som gjelder utlegg for det eldre selskap i juli og august s.a. og som i regnskapet er debitert Einar Siggerud. - - -

[[Kategori:Høyesterett]]

Rt-1929-316 - Sideversjonshistorikk

FredrikL: XML-importering