Import: XML-importering

2018-10-22T04:52:12Z

XML-importering

Ny side

{{Høyesterett
|Instans=

Høyesterett - Dom
|Dato=
1939-06-02
|Publisert=
Rt-1939-379
|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=
L.nr. 74 B.
|Parter=
Norges Håndverkerforbund (advokat Per Sandborg) mot John Helland A/S (overrettssakfører Christopher Frøstrup til prøve).
|Forfatter=
Grette, Fougner, Hanssen, Schjelderup, Hoff, Tønseth, Bonnevie
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1913-07-25-11/ Håndverksloven (1913)], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§54 Tvistemålsloven (1915) §54]
}}

Dommer Grette: I sak reist av Norges Håndverkerforbund mot John Helland A/S avsa Skien byrett den 28 august 1937 dom med sådan domsslutning: «Saksøkte John Helland A/S frifinnes. Sakens omkostninger opheves.»

Om sakens gjenstand og nærmere sammenheng henviser jeg til byrettens domsgrunner.

Norges Håndverkerforbund har erklært anke mot dommen og har med samtykke av Høiesteretts kjæremålsutvalg innbragt anken direkte for Høiesterett. I ankeerklæringen er det gjort gjeldende at byretten «har tatt feil når det i dommen er anført: I. At Kongen ved fotograffagets oprettelse i 1914 ikke har tatt standpunkt til hvorvidt fremkalling og fullstendiggjørelse av billeder som ikke er optatt i næringsøiemed går inn under fotograffaget eller ei. II. At høiesterettsdommen av 12 november 1921, inntatt i [[Rt-1922-15]], må ansees som prejudikat for nærværende sak. III. At det ikke kreves faglig skjønn og håndverksmessig innsikt som fotograf ved fremkalling, kopiering og forstørrelse av amatørfilm.» Videre er det fremholdt i ankeerklæringen at byrettens bevisbedømmelse er uriktig på en rekke punkter.

Den ankende part har nedlagt sådan påstand: «John Helland A/S kjennes uberettiget til uten håndverksborgerskap i

Side:380

fotograffaget å utføre kopiering og fremkalling, samt forstørrelse av amatørfilm. Innstevnte tilpliktes å betale sakens omkostninger såvel for byrett som for Høiesterett.»

John Helland A/S har nedlagt sådan påstand: «1. Byrettens dom stadfestes. 2. Norges Håndverkerforbund dømmes til å betale: a. Det offentlige saksomkostninger for byretten og salær for de til bruk for Høiesterett foretatte bevisoptagelser. b. John Helland A/S' omkostninger til prosessfullmektig for Høiesterett.»

Til bruk for Høiesterett er det foretatt bevisoptagelser ved Oslo byrett i mars 1938 og ved Skien byrett i september s.å. Videre er det for Høiesterett fremlagt en rekke nye dokumenter, som jeg imidlertid ikke finner det nødvendig å gå nærmere inn på.

Jeg er kommet til samme resultat som byretten, og jeg kan også i det vesentlige tiltre den begrunnelse som byretten har gitt. Jeg finner imidlertid å burde gjøre noen tilleggsbemerkninger for nærmere å presisere hvad jeg for mitt vedkommende finner avgjørende for sakens utfall.

Det er fra den ankende parts side sterkt fremholdt at arbeidet med fremkalling og kopiering av amatørfilm ikke kan utføres tilfredsstillende uten på grunnlag av den innsikt og erfaring som en fagmessig utdannet fotograf sitter inne med. At det forholder sig så, finner jeg ikke å kunne gå ut fra. Jeg må efter det som foreligger anta at oplæring i fotograffaget ikke er nødvendig for at fremkalling og kopiering av amatørfilm skal kunne utføres på en sådan måte at det store publikums behov blir tilfredsstillet. At det allerede på dette grunnlag kan fastslåes at arbeidet med fremkalling og kopiering av amatørfilm faller utenfor fotografhåndverket vil jeg ganske visst ikke ha uttalt. Derimot mener jeg at det forhold jeg her har nevnt må tillegges betydning ved den samlede vurdering av de momenter som kommer i betraktning ved den avgjørelse det her gjelder.

Det må ved denne vurdering også få betydning hvad det foreligger av oplysninger om hvordan den virksomhet å fremkalle og kopiere amatørfilm faktisk har vært utøvet. Efter det som er oplyst herom må jeg gå ut fra at denne virksomhet allerede før den tid da fotografyrket blev lagt inn under håndverksloven - i 1914 - i adskillig utstrekning blev drevet av forretninger hvis innehavere ikke var fotografer. Det er rimelig å anta at bl.a. dette faktiske forhold måtte gi et naturlig utgangspunkt for opfatningen av hvad fotografenes enerett som håndverkere omfattet, og hermed kommer jeg til det som efter min opfatning trer helt i forgrunnen ved bedømmelsen av den foreliggende tvist. Efter det som er oplyst i saken må jeg gå ut fra at det er blitt en opfatning som helt har festnet sig, at fotografhåndverket ikke gir enerett til å drive som næring arbeidet med fremkalling og kopiering av amatørfilm. I så henseende har den i byrettens domsgrunner omtalte høiesterettskjennelse av 1921 ( [[Rt-1922-15]]) utvilsomt hatt vesentlig betydning. Hvorvidt denne kjennelse i virkeligheten inneholder en avgjørelse av det spørsmål som her foreligger finner jeg det ikke nødvendig å uttale mig om. Det er ikke tvilsomt at kjennelsen iallfall er blitt opfattet på denne måte,

Side:381

og det er dette det her kommer an på. Således som kjennelsen av 1921 er blitt forstått, har den gitt et avgjørende bidrag til å fastslå den opfatning, som folk nå i mange år har innrettet sig efter, at det ikke kreves håndverksbrev som fotograf for at man skal kunne drive som næring arbeidet med fremkalling og kopiering av amatørfilm.

Når de forhold jeg her har nevnt legges til grunn for bedømmelsen av spørsmålet om utstrekningen av den enerett fotografene har som håndverkere, er jeg enig med byretten i at påstanden om at John Helland A/S skal kjennes uberettiget til å utføre fremkalling og kopiering av amatørfilm ikke kan tas til følge.

Den ankende parts påstand går også ut på at Helland skal kjennes uberettiget til å utøve «forstørrelse» av amatørfilm. Om dette spørsmål som her foreligger skal jeg bemerke: John G. Helland som er formann i styret i John Helland A/S har i sin partsforklaring oplyst at det i forretningen også blir utført forstørring eller «storkopiering» av film. Herom uttaler han bl.a.: «Vi driver med forstørrelse, men vi foretar ingen annen bearbeidelse av billedene enn avskygging. Vårt arbeid med storkopiering og forstørrelse foregår således helt ut på samme måte. Som det vil fremgå av foranstående foretar vi ingen retusjering eller annen bearbeidelse ved forstørrelser eller storkopiering.»

Jeg finner efter dette og efter de oplysninger som ellers foreligger å måtte legge til grunn som det faktiske forhold, at det arbeid med forstørring eller såkalt «storkopiering» som blir utført hos Helland ikke har noen annen karakter enn av Helland selv forklart. Jeg må videre anta at arbeidet med forstørring. når det holdes innenfor disse grenser, ikke naturlig kan betraktes anderledes enn som et ledd i selve fremkallings- og kopieringsarbeidet, og jeg må efter det som er oplyst gå ut fra at anvendelsen av denne kopieringsmetode - som i de senere år, på grunn av bruken av de moderne småfilmapparater i stadig stigende grad har avløst kontaktkopieringen - i virkeligheten ikke stiller økede krav til kvalifikasjoner hos den som utfører arbeidet med fremkalling og kopiering. Jeg antar da at heller ikke det arbeid det her gjelder, med rimelighet kan betraktes som fallende inn under fotografhåndverket.

Jeg stemmer efter dette for at byrettens dom stadfestes. Efter dette resultat antar jeg at den ankende part bør tilsvare saksomkostningene for Høiesterett, derunder erstatning til det offentlige for utgifter til bevisoptagelser i anledning av ankesaken. Ved disse bevisoptagelser har John Helland A/S hatt bevilling til fri sakførsel.

Domsslutning:

Byrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Høiesterett betaler Norges Håndverkerforbund til det offentlige kr. 375 og til John Helland A/S kr. 1.000. Opfyllelsesfristen er to uker fra forkynnelsen av Høiesteretts dom.

Side:382

Dommer Fougner: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Om et enkelt punkt skal jeg tilføie:

Jeg går efter de foreliggende oplysninger ut fra at fremkalling og kopiering av amatørfilm således som denne virksomhet nå drives og gjennem en årrekke har vært drevet, i sin typiske form er en masseproduksjon, uten individuell behandling av den enkelte film, og at virksomheten forsåvidt adskiller sig fra den fagmessige fremkalling og kopiering av de av fagfotografer optatte fotografier, også denne siste virksomhet bedømt efter sin typiske utførelsesform. Og videre opfatter jeg forholdet slik at arbeidet med fremkalling og kopiering av amatørfilm i den vanlige skjematiserte form kan utføres tilfredsstillende også av ikkefaglærte folk efter bare kortvarig opøvelse, mens jeg på den annen side legger til grunn at viderefremstilling av fagfotografers fotografier efter optagelsen på plate krever en mer fagmessig opøvelse eller en større faglig innsikt. Jeg antar at den forskjell jeg her opholder mig ved har hatt en ganske vesentlig betydning som grunnlag for den festnede opfatning som er omhandlet av førstvoterende.

Dommer Hanssen: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.

Dommer Schjelderup: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende og tiltrer også herr dommer Fougners tillegsbemerkninger.

Ekstraordinær dommer, byrettsdommer Hoff: I det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.

Ekstraordinær dommer, sorenskriver Tønseth: Som herr dommer Schjelderup.

Dommer Bonnevie: Likeså.

Av byrettens dom:

Saksøkte John Helland A/S driver handel i Skien bl.a. med fotografiske artikler. - - - I forbindelse med nevnte handel har saksøkte fra 1926 som næringsvei også utført fremkalling, kopiering og forstørrelse (storkopiering) av amatørfilms. - - -

Jeg antar at forbundet som representant for sine medlemmer, hvis tarv som håndverkere forbundet skal vareta, med hjemmel i tvistemålslovens §54 må være kompetent til å påtale formentlige inngrep i medlemmmenes næring, og dermed optre som saksøker i den anledning. Jeg kan i denne forbindelse vise bl.a. til [[Rt-1914-419]] og [[Rt-1937-481]].

Ved kgl. resolusjon 28 juni 1929 blev svenneprøveplakaten for fotografenes vedkommende forandret så den kom til å lyde slik: Egenhendig optagelse og utførelse av 3 portretter og en gruppe på 4 personer i atelier eller værelse. Optagelse av et interiør og et eksteriør. Utførelsen omfatter: Optagelse, fremkallelse, negativ og positiv retusj, kopiering, forstørrelse og toning.

Først da rullefilmkameraer og et forenklet utstyr for fremkalling m.v. kom i handelen i 1890-årene, blev amatørfotografering mer almindelig. Men amatørene trengte undervisning, og forsåvidt de ikke selv vilde behandle sine film, måtte andre gjøre arbeidet for dem, og det blev fotohandlerne, som i første rekke påtok sig dette. - - -

Side:383

Allerede i 1900 ansatte Nerlien i Oslo 1 mann for å fremkalle og kopiere amatørfilms. - - - Omkring 1900 begynte en av bokhandlerne i Skien å ta imot amatørfilms til utførelse, og fagfotografene mistet dette arbeid mer og mer. Og slik har det øiensynlig vært landet over. - - -

I 1913 sendte fotografene andragende om at faget skulde bli håndverk. Efter 5. vidne, Wilses forklaring. skjedde dette bl.a. for å opnå beskyttelse mot fotohandlernes fullførelse av amatørfilms, som fotografene mente var en del av deres næring.

I andragendet uttales også, at som fotografisk næring ansees enhver i næringsøiemed foretatt fremkallelse og fullstendiggjørelse, derunder retusjering av fotografiske billeder, selv om de ikke er optatt i næringsøiemed. Fotografenes yrke blev - som nevnt - håndverk i 1914. - - - Når plakaten fastsetter hvad utførelsen skal omfatte ved svenneprøven, er først optagelse nevnt, og det er utvilsomt meningen at den fortsatte utførelse - fremkalling o.s.v. - gjelder det av svennen optatte billede og ikke et amatørbillede.

Ved høiesterettsdom i [[Rt-1922-15]] blev det enstemmig avgjort, at fremkalling og kopiering av amatørfilms som næring, ikke kunde ansees som utøvelse av fotografhåndverk. - - - Dommen må ansees som et prejudikat. - - - Det er klart at det har vært ansett som gjeldende rett efter dommen, at fremkalling og kopiering av amatørfilm ikke var håndverksarbeid. Og efter det syn har alle interesserte ganske sikkert innrettet sig. - - - 2. vidne. disponent Gihbsson forklarte også at Nerlien i årenes løp har utført amatørarbeid for en rekke fagfotografer, som han navngav. A/S Nerlien har ikke håndverksbrev. - - - -

Saksøktes behandling av amatørfilms består i fremkalling og kopiering - til dels forstørring.

Enhver fremkalling er en kjemisk prosess. Ved denne skiller man ved hjelp av en kjemisk væske brom fra bromsølvet, hvormed den eksponerte film er belagt. Tilbake på filmen blir sølvet. Tidligere foretok saksøkte fremkallingen i skål, men i 1929 anskaffet han sig tanker til dette bruk, da dette gjorde arbeidet lettere. Filmen har han på vanlig måte først i fremkallertank, så i en tank for fikserbad og til slutt i en tank hvori filmen utvannes. Pulveret, hvorav væskene lages, får man kjøpt ferdig i pakninger, tilmålt for opløsning i det kvantum vann, som de forskjellige tankstørrelser inneholder.

Væskene skal holde en bestemt temperatur, og når fremkalleren var fersk og god, tok fremkallingen hos saksøkte 10-12 minutter. Også til fikseringen medgår en bestemt tid.

Retten er på det rene med, at noen øvelse kan være nødvendig, eller i hvert fall godt å ha, men virkelig håndverkskunnskap synes ikke påkrevd. 2. vidne, Gihbsson, forklarte at fremkallingen hos Nerlien foregikk ved tank, og metoden var hurtig og sikker. Hos Nerlien foretokes dette arbeid - som det øvrige efterfølgende - av unge damer, efterat de hadde gjennemgått et kort kursus på noen dager og fått en instruks å holde sig til. I fremkallerrummet var det praktisk talt helt mørkt, så fremkallingen foregikk efter klokke og termometer. Det kan jo heller ikke bli tale om noen «individuell» behandling, når det skal fremkalles 1 000-2 000 ruller pr. dag. Hos saksøkte fremkalles 30-60 ruller - hver på 8 negativer - daglig. - - - Kopieringen skjer vanligvis nå ved at

Side:384

det under kopirammen i en bestemt avstand anbringes kunstig lys av konstant styrke, f.eks. en 40 watts lampe. Negativet plaseres innenfor rammen og blir således belyst. Papirets lysfølsomme side legges mot negativets emulsjons-side. Efter lysstyrken og avstanden fra lyskilden har man en eksponeringstid på noen sekunder. Hertil synes man å ha bestemte bruksanvisninger. - - - Det eksponerte papir må derefter fremkalles, fikseres og utvannes, hvilket skjer i skåler. På grunnlag av bruksanvisningene må en nybegynner selvfølgelig prøve sig adskillig frem, men fremgangsmåten er enkel og synes ikke å kreve virkelig fagkunnskap for med noen øvelse å kunne frembringe jevnt gode amatørbilleder. - - -

Den forstørring som saksøkte driver med, er det man kaller storkopiering, og den er like enkel som kopieringen.

Amatørene er gått over til i større utstrekning å bruke små kameraer. De er jo mer hendige, men billedene vil amatørene ha levert i større format enn negativene. Forstørring (storkopiering) blir praktisk talt nødvendig og har derfor i årevis vært utført av fotohandlerne. Saksøkte har anskaffet sig en forstørrelsesmaskin. I denne passerer lyset gjennem negativet - som ved annen kopiering - men derefter gjennem en linse for så å treffe det følsomme papir. Apparatet kan innstilles efter den størrelse en vil ha på billedene. Efter eksponeringen fremkalles, fikseres og utvannes papiret på samme måte som en vanlig kopi. Ved storkopiering gjøres det ikke andre inngrep enn vanlig avskygginger, som kan gjøres ved almindelige kopier. Forstørrelser derimot (i motsetning til storkopier) bearbeides mer. De blir mer faglig behandlet - deriblandt ved retusj. Dette befatter saksøkte sig ikke med.

Efter min mening må den forstørrelse (storkopiering) saksøkte driver sidestilles med almindelig kopiering i relasjon til håndverksloven. Storkopiering er gått inn som et ledd i fotohandlernes arbeid med amatørfilms, og den synes ikke å kreve den fagkyndighet, som skulde henføre arbeidet under fotografhåndverket. - - - Det krever ikke annet enn masseproduksjon, og ikke den inngående «individuelle» behandling av sine films, som en fagfotograf vil ofre på de av ham selv optatte billeder. Ved behandlingen av disse kommer fagmannens innsikt og erfaring for dagen. Fotohandlernes fremkalling, kopiering og forstørring (storkopiering) av amatørfilms er avslutningen på et amatørarbeid, mens det samme arbeid utført av fagmannen på fagmessig optatte negativer er ledd i en fagmessig fremstilling. - - -

Jeg tror det vilde være å skru utviklingen tilbake, hvis man tvang bearbeidelsen av amatørenes negativer inn under det monopol som et håndverk representerer. I så fall vil man bryte med forlengst tilvante forhold. - - -

Øyvind Myrdahl

[[Kategori:Høyesterett]]

Rt-1939-379 - Sideversjonshistorikk

Import: XML-importering