https://rettspraksis.no/w/index.php?action=history&feed=atom&title=Rt-1949-732 2026-05-28T17:48:22Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.43.0 https://rettspraksis.no/w/index.php?title=Rt-1949-732&diff=172518&oldid=prev 2018-10-22T04:50:12Z

<p>XML-importering</p> <p><b>Ny side</b></p><div><br /> <br /> {{Høyesterett<br /> |Instans=<br /> <br /> Høyesteretts kjæremålsutvalg<br /> |Dato=<br /> 1949-08-31<br /> |Publisert=<br /> Rt-1949-732<br /> |Sammendrag=<br /> <br /> |Stikkord=<br /> Oppreising<br /> |Saksgang=<br /> L.nr. 202/1949.<br /> |Parter=<br /> Gunnar Skaalerud (overrettssakfører A. Aschim) mot Ansgar Myhre (høyesterettsadvokat T. Fremstad).<br /> |Forfatter=<br /> Kruse-Jensen, Berger, Schei<br /> |Lovhenvisninger=<br /> [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§154 Tvistemålsloven (1915) §154], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-5/§154 Domstolloven (1915) §154]<br /> }}<br /> <br /> Ansgar Myhre oversatt ankefristen for en forliksrådsdom av 15. oktober 1948 og begjærte oppreisning. Herredsretten ga ham medhold, og lagmannsretten kom under dissens til samme resultat. <br /> <br /> Høyesteretts Kjæremålsutvalg uttalte: <br /> <br /> «Det antas ikke å være riktig når herredsretten - som lagmannsretten har sluttet seg til - om forståelsen av domstollovens §154 første ledd, uttrykket «- - - etter at det ble anledning til det - - -» uttaler: <br /> <br /> «Denne regel må fortolkes subjektivt, dvs. innen en måned etter at den part som begjærer oppreisning ble merksam på fristforsømmelsen.» <br /> <br /> Den riktige forståelse av bestemmelsen antas å være at fristen løper fra det tidspunkt da vedkommende part hadde anledning og rimelig grunn til å søke oppreisning. Denne oppfatning er også lagt til grunn i Utvalgets kjennelse av 5. januar 1940, nevnt i [[Rt-1940-337]]. <br /> <br /> Lagmannsrettens kjennelse må derfor oppheves.» <br /> <br /> [[Kategori:Høyesterett]]</div>

Import