https://rettspraksis.no/w/index.php?action=history&feed=atom&title=Rt-1957-1246 2026-05-27T07:59:07Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.43.0 https://rettspraksis.no/w/index.php?title=Rt-1957-1246&diff=176731&oldid=prev 2018-10-22T05:05:32Z

<p>XML-importering</p> <p><b>Ny side</b></p><div><br /> <br /> {{Høyesterett<br /> |Instans=<br /> <br /> Høyesteretts kjæremålsutvalg<br /> |Dato=<br /> 1957-12-17<br /> |Publisert=<br /> Rt-1957-1246<br /> |Sammendrag=<br /> <br /> |Stikkord=<br /> Vitneføring<br /> |Saksgang=<br /> L.nr. 295 B/1957<br /> |Parter=<br /> Uttrøndelag Fartøyassuranse (høyesterettsadvokat Henrik Ameln jr.) mot Alfred Laurvik (overrettssakfører Ped Ditlef Faye).<br /> |Forfatter=<br /> Holmboe, Nygaard, Bendiksby<br /> }}<br /> <br /> Dommerne Holmboe, Nygaard og Bendiksby. <br /> <br /> M/S Symbol var havarert, og assurandøren Uttrøndelag Fartøyassuranse, ble av Frostating lagmannsrett dømt til å betale forsikringssummen kr. 90 000 til eieren, Alfred Laurvik. Dommen ble avsagt under dissens, idet de juridiske dommere stemte for at assurandøren skulle frifinnes. Dommen ble påanket til Høyesterett og under saksforberedelsen her begjærte Laurvik en av lagmannsrettens sjøkyndige domsmenn, ingeniør Oscar Johansen, avhørt som vitne ved bevisopptak. Laurvik ønsket Johansen avhørt om forholdene i Trondheim havn før, under og etter oppmudringsarbeidene, om forholdene på det sted grunnberøringen skjedde, om selvopplevelser av tilsvarende art, om hans kjennskap til fartøytypen og dens særegenheter, om opplysninger av faktisk art, til korreksjon av en annen ingeniørs anførsler, om skipskontrollens alminnelige funksjon og oppgave og dens reaksjon ved slike grunnberøringer, om lasteevnen i forhold til bruttodrektigheten og kommentarer til fremlagte fotografier og tegninger av fartøyet. Laurviks prosessfullmektig pointerte at han ikke ville spørre Johansen om noen nærmere begrunnelse for hans votum og heller ikke om lovfortolkning. <br /> <br /> Assurandøren motsatte seg avhøring av Johansen. <br /> <br /> Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte: <br /> <br /> «Kjæremålsutvalget er kommet til det resultat at ingeniør Oscar Johansen ikke bør tillates ført som vitne for å forklare seg om de spørsmål som er begjært stillet til ham. <br /> <br /> De bestemmelser loven har om domsgrunnene (tvml. §144, §157, §158, §159, §160 §384 nr. 5) bygger klart på den forutsetning at dommere ikke skal kunne føres som vitner om innholdet eller forståelsen av domsgrunnene eller til supplering eller beriktigelse av disse. Man viser til kjennelser i [[Rt-1933-864]] og [[Rt-1952-636]], jfr. høyesterettsdommer Altens artikkel i [[Rt-1932-1041]]. <br /> <br /> Alle de spørsmål som er begjært stillet gjelder, så vidt utvalget kan se, forhold som ingeniør Johansen som domsmann i lagmannsretten må antas å ha vurdert og tatt hensyn til i den utstrekning han mente at de hadde betydning eller som i hvert fall har vært fremme i saken. Besvarelsen av spørsmålene vil da lett få karakteren av tolkning eller komplettering av domsgrunnene. <br /> <br /> Når det gjelder spørsmål nr. 1-3 bemerkes således at domsmann Johansen i sitt særvotum i lagmannsretten har bygget på at skipets skrog ikke kunne være påført noen skader av <br /> <br /> Side:1247 <br /> <br /> betydning for sjødyktigheten ved den i saken omhandlede grunnstøtning i havnen i Trondheim forut for havariet. Man må gå ut fra at han herunder har tatt hensyn til det kjennskap han hadde til bunnforholdene i havnen. <br /> <br /> Også de øvrige spørsmål gjelder, så vidt man kan se, forhold som domsmann Johansen har berørt i sitt særvotum. Han har således i dette votum kommet inn på fartøyet, dets art, byggemåte og utstyr, og på skipskontrollens funksjoner og praksis. <br /> <br /> Det tilføyes at de forhold som spørsmålene til ingeniør Johansen tar sikte på, så vidt skjønnes også må kunne opplyses på annen måte enn ved å føre ham som vitne. <br /> <br /> Kjennelsen er enstemmig.» <br /> <br /> [[Kategori:Høyesterett]]</div>

Import