Import: XML-importering

2018-10-22T05:05:26Z

XML-importering

Ny side

{{Høyesterett
|Instans=

Høyesterett - Kjennelse
|Dato=
1957-05-10
|Publisert=
Rt-1957-507
|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=
L.nr. 42/1957
|Parter=
Lina Wedwich (høyesterettsadvokat H. Edv. Norstrand) mot Staten ved Forsvarsdepartementet (høyesterettsadvokat Erik M. Martens).
|Forfatter=
Eckhoff, kst. dommer Nissen, dommerne Nygaard, Bahr, Berger
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§385 Tvistemålsloven (1915) §385], [https://lovdata.no/lov/1917-06-01-1/§28 Skjønnsprosessloven (1917) §28], [https://lovdata.no/lov/1917-06-01-1/§2 §2], [https://lovdata.no/lov/1917-06-01-1/§4 §4], [https://lovdata.no/lov/1938-02-04-1/§147 Sportelloven (1938) §147]
}}

Dommer Eckhoff: Forsvarsdepartementet krevet 4. mai 1955 skjønn holdt i forbindelse med tvangsavståelse av fru Lina Wedwichs eiendom Mathopen, g.nr. 25 b.nr. 83 i Laksevåg. Skjønnet ble etter avtale mellom partene fremmet i henhold til skjønnslovens §4, da det på det tidspunkt ennå ikke forelå en formell ekspropriasjonsbegjæring.

Midhordland skjønnsrett fastsatte erstatningen i 10 nærmere spesifiserte poster til i alt 73 400 kroner.

Begge parter begjærte overskjønn. Under det nye skjønn, avsagt av Sotra overskjønnsrett 1. august 1955, fulgte retten med noe varierende takster den samme spesifikasjon og kom til en samlet erstatning på 72 700 kroner.

Fru Wedwich har påanket overskjønnet til Høyesterett. Den ankende part hevder først at overskjønnet må oppheves på grunn av feil ved saksbehandlingen. I denne sammenheng

Side:508

gjøres det gjeldende at retten i skjønnsgrunnene ikke har tatt standpunkt til hvilke rettssetninger den positivt har bygget på for å komme frem til eiendommens høyeste verdi. Videre påståes det at det er en feil ved rettsanvendelsen at ikke omkostningene ved ervervelse av en lignende eiendom, gjenanskaffelsesverdien, er lagt til grunn for verdsettelsen av eiendommen. Fru Wedwich har nedlagt denne påstand:

«1. Overskjønnet oppheves og hjemvises til nytt overskjønn med ny dommer og nye skjønnsmenn.

2. Ankemotparten dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige.»

Motparten, Forsvarsdepartementet, har påstått overskjønnet stadfestet og staten tilkjent saksomkostninger.

Jeg er kommet til det resultat at skjønnet som følge av utilstrekkelige og uklare skjønnsgrunner må oppheves som påstått av den ankende part. Det nevnes her at det ved underskjønnet av retten ble sagt at man under takseringen la til grunn gjenanskaffelsesverdien for eiendommen med fradrag for slit og eide for bygningenes vedkommende. Det ble videre under behandlingen av ulempeerstatningen sagt at den ble gitt fra fraflytningen og inntil saksøkte kunne erverve seg en tilsvarende eiendom med tilsvarende muligheter. Under forhandlingen for overskjønnsretten krevet fru Wedwich fortsatt at det for erstatningsfastsettelsen måtte legges til grunn hva det ville koste henne å skaffe seg en lignende eiendom. Fra statens side ble det bl.a. under henvisning til høyesterettsdom i [[Rt-1924-180]] flg. påstått at skjønnsretten i hvert enkelt tilfelle måtte vurdere hvorvidt og i hvilken utstrekning gjenervervsprisen kunne være til veiledning under taksten. For retten forelå det således en tvist av den art som er nevnt i skjønnslovens §28 første ledd, og det måtte påligge retten nærmere å redegjøre for hvilke prinsipper der lå til grunn for skjønnet. Om dette sier overskjønnsretten først at «den ved takseringen av husene og for frukttrær og bærbusker ikke har tatt hensyn til gjenanskaffelsesverdien». Og videre sies det at retten ved fastsettelsen av ulempeerstatningen «foruten de momenter som underskjønnet har nevnt i vesentlig grad har tatt hensyn til det tap saksøkte lider i inntekt ved å miste hagetrær og busker». Så vidt jeg kan forstå blir skjønnsgrunnene her tvetydige, som hevdet av den ankende part, fordi det ikke klart er sagt hvilke vurderingsprinsipper retten positivt har lagt til grunn for fastsettelsen av tapet. Uttalelsene kan lest i sammenheng forståes slik at retten har verdsatt eiendommen etter gjenervervsprisen, men dog ikke har funnet noen veiledning i dette vurderingsprinsipp når det gjelder hus og have. Men det synes også mulig at retten kan ha ment helt å bortse fra gjenanskaffelsesverdien, og at den har bygget på en markedsverdi eller en særlig bruksverdi som den har ment ga den høyeste erstatning. I så fall burde det vært sagt hvorfor den har funnet å måtte bortse fra omkostningene ved gjenervervelse av ny

Side:509

eiendom. Jeg finner etter dette at skjønnet må oppheves under henvisning til rettergangslovens §385 annet ledd nr. 5, jfr. skjønnslovens §2.

Det er etter min mening ikke grunn til å ta påstanden om ny dommer og nye skjønnsmenn til følge.

Etter resultatet skulle staten ved Forsvarsdepartementet ilegges saksomkostninger for Høyesterett. Men da den ankende part har fri sakførsel for Høyesterett og omkostningene således i tilfelle skulle tilfelle staten selv, jfr. sportellovens §147, finner jeg at omkostninger ikke bør tilkjennes. Jeg henviser i denne forbindelse til kjennelse av Høyesteretts kjæremålsutvaig i [[Rt-1953-761]].

Jeg tilføyer at opphevelsen av overskjønnet ikke innebærer at ekspropriatus vil være avskåret fra å kreve sine omkostninger ved det opphevede overskjønn dekket av eksproprianten, jfr. [[Rt-1956-109]] på side 112.

Jeg stemmer for denne kjennelse:

Overskjønnet oppheves.

Saksomkostninger tilkjennes ikke.

Kst. dommer Nissen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Nygaard, Bahr og Berger: Likeså.

[[Kategori:Høyesterett]]

Rt-1957-507 - Sideversjonshistorikk

Import: XML-importering