Import: XML-importering

2018-10-22T04:59:07Z

XML-importering

Ny side

{{Høyesterett
|Instans=

Høyesterett - Dom
|Dato=
1957-06-13
|Publisert=
Rt-1957-676
|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=
L.nr. 86 B/1957
|Parter=
1. Inga Nordli, 2. Arne Iglebæk, 3. Trygve Iglebæk og 4. Thorbjørn Iglebæk (overrettssakfører Per Kjær - til prøve) mot 1. Palma Iglebæk, 2. Sighild Refsnes (høyesterettsadvokat Th. Øyan).
|Forfatter=
Helgesen, Rode, Hiorthøy, Thrap, Holmboe
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1854-07-31/§33 Arveloven (1854) §33]
}}

Helgesen, Rode, Hiorthøy, Thrap og Holmboe.

To ektefeller som hadde felleseie, opprettet i 1939 et dokument som også inneholdt dødsdisposisjoner. Dokumentet ble vedtatt av livsarvingene som bindende for dem.

Side:677

Hustruen døde i 1944. Mannen ble sittende i uskiftet bo med sine 6 barn. Han opprettet i 1947 et testament som tillegg til dokumentet av 1939. Han døde i 1952.

Spørsmålet i ankesaken var om pliktdelen derved var overskredet, jfr. arvelovens §33.

Førstvoterende dommer Helgesen uttalte med tilslutning av de øvrige voterende:

I det spørsmål saken gjelder - om det foreligger en hel eller delvis overskridelse av pliktdelen - er jeg kommet til et annet resultat enn skifteretten og lagmannsretten, idet jeg antar at pliktdelen ikke for noen del er krenket og at testamentet av 1947 derfor må tillegges full gyldighet.

Lagmannsretten har under henvisning til Høyesteretts dom i [[Rt-1948-359]] bygget på den forståelse av pliktdelsreglene at man i et tilfelle som det foreliggende ved beregningen av pliktdelen må ta hensyn til den fulle verdi av selve de aktiva som det el- disponert over. Den har derfor lagt til grunn at Ole A. Iglebæk allerede ved testamentet av 1939 har forføyet over lang mer enn sin fri tredjepart slik at testamentet av 1947, som skal stå tilbake for dokumentet av 1939, er ugyldig. Jeg er ikke enig med lagmannsretten i dette. Jeg tar ikke standpunkt til hvor langt dommen av 1948 rekker. Lagmannsrettens forståelse av pliktdelsreglene kan iallfall ikke få anvendelse i dette tilfelle. Forholdet i vår sak er det at samtlige arvinger har samtykket i å motta på sine arvelodder de bestemte gjenstander (aktiva) som er nevnt i dokumentet av 1939. Det er da klart at arvingene må finne seg i på sine arvelodder å få utlagt de tildelte gjenstander uten at dette i seg selv kan gjøres gjeldende som en overskridelse av pliktdelen. Spørsmålet om denne er overskredet i det foreliggende tilfelle kan derfor bare bero på om disponeringen av de pågjeldende aktiva i alle tilfelle har gitt arvingene full dekning for pliktdelens verdi.

Når man skal beregne barnas arvelodder og pliktdelenes størrelse vil det avgjørende være boets stilling ved lengstlevendes død. I motsetning til skifteretten antar jeg imidlertid at man ved beregningen av mannens boslodd må legge til boets masse den utdeling av 13 aksjer som fant sted i januar 1945. Denne utdeling, som ble tatt av fellesformuen og som var hjemlet i dokumentet av 1939, må sees som et enkelt ledd i et samlet oppgjør av fellesboet. Jeg finner at en naturlig og rimellg forståelse av forholdet må føre til at disse verdier på tilsammen kr. 104 000 i et tilfelle som det foreliggende må legges til bomassen, slik at de kommer i betraktning ved beregningen av mannens boslodd og hans fri tredjedel, jfr. dom i [[Rt-1869-219]] og Knoph: Norsk Arverett, annen utgave side 95 note 1. Jeg tilføyer at jeg finner det naturlig å betrakte utdelingen av de 13 aksjer som morsarv, idet utdelingen var et ledd i delingen av felleseiet på et tidspunkt da faren ennå levet og da utdelingen ligger innenfor morens andel av felleseiet

Side:678

Det er enighet mellom partene om at hvis man legger mitt syn til grunn for oppgjøret, blir det av lengstlevendes fri tredjedel under alle omstendigheter tilbake et beløp som overstiger de ved testamentet av 1947 bortgitte verdier på tilsammen kr. 52 000. Det foreligger da ingen krenkelse av livsarvingenes pliktdel. Jeg behøver etter dette ikke å komme inn på den rent tallmessige beregning av barnas pliktdel og i hvilken utstrekning de enkelte arvinger ved oppfyllelsen av testamentet av 1939 fikk full dekning for pliktdelens verdi.

Mitt resultat blir etter dette at testamentet av 1947 er gyldig. - - -

[[Kategori:Høyesterett]]

Rt-1957-676 - Sideversjonshistorikk

Import: XML-importering