https://rettspraksis.no/w/index.php?action=history&feed=atom&title=Rt-1960-552 2026-10-18T15:25:24Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.43.0 https://rettspraksis.no/w/index.php?title=Rt-1960-552&diff=174914&oldid=prev 2018-10-22T04:59:29Z

<p>XML-importering</p> <p><b>Ny side</b></p><div><br /> <br /> {{Høyesterett<br /> |Instans=<br /> <br /> Høyesterett - Dom<br /> |Dato=<br /> 1960-04-06<br /> |Publisert=<br /> Rt-1960-552<br /> |Sammendrag=<br /> <br /> |Stikkord=<br /> Tvist om beitestrekninger<br /> |Saksgang=<br /> L.nr. 40 B/1960<br /> |Parter=<br /> Lom herredstyre m.fl. (høyesterettsadvokat Per Faye-Lund) mot Hans Rebni Drægni, nå Johannes Drægni, m.fl. (høyesterettsadvokat John Kjellevold).<br /> |Forfatter=<br /> Gaarder, Bendiksby, Roll Matthiesen, Leivestad, Berger<br /> }}<br /> <br /> Dommerne Gaarder, Bendiksby, Roll Matthiesen, Leivestad og Berger. <br /> <br /> Denne sak har vært prosedert etter den gamle prosessordning og angår beiteretten på Sognefjell (Dølefjell) og de tilstøtende strekninger i grensen mellom Lom og Luster (Hervaskårene, <br /> <br /> Side:553 <br /> <br /> Vefle-Utladalen, Rundhaugene, Hillerhø og Gravdalen). Den ble innbrakt for Indre Sogn sorenskriveri i 1917 av Lom herredstyre og gårdbrukerne Ole Olsen Hoft og Tjøstulv L. Andvord i Lom mot en rekke gårdbrukere i Luster (nedenfor kalt henholdsvis Lom og Luster), og var foranlediget ved at oppsittere i Fortun i Luster hadde leiet bort til en mann fra Vang et nærmere betegnet område i det senere tvistefelt til tamreinbeite. Etterat saken hadde versert et par år, åstedet var befaret og vitneforklaringer avgitt, fikk Høyfjellskommisjonen tildelt som 13. felt et område som bl.a. omfattet tvistefeltet i denne sak som derfor ble utsatt fra år til år helt til 1951 i påvente av Høyfjellskommisjonens avgjørelse. Denne falt i 1941 men ble påanket til Høyesterett og pådømt der i 1957 (jfr. [[Rt-1957-1178]]) med det resultat, at omhandlede tvistefelt ble kjent å være statsalmenning. Etter denne avgjørelse ble spørsmålet i saken Lom-Luster, om Lom hadde enerett til beitet i en del av statsalmenningen og i tilfelle en nærmere avgrensning av dette eksklusive område. Sorenskriveren i Indre Sogn med 4 domsmenn tilkjente enstemmig Lom enebeiteretten innenfor nærmere beskrevne grenser. Lagmannsretten kom enstemmig til samme resultat, bortsett fra et enkelt punkt. Lagmannsrettens dom ble enstemmig stadfestet i Høyesterett. <br /> <br /> [[Kategori:Høyesterett]]</div>

Import