Import: XML-importering

2018-10-22T05:13:49Z

XML-importering

Ny side

{{Høyesterett
|Instans=

Høyesterett - Dom
|Dato=
1964-05-23
|Publisert=
Rt-1964-587
|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=
L.nr. 60 B
|Parter=
Statsadvokat Christian Bull, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Peter F. Holst).
|Forfatter=
Hiorthøy, Bahr, Eckhoff, Mindretall: Nygaard, Berger
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1926-02-20-2/§17 Motorvognloven (1926) §17], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§52 Straffeloven (1902) §52], [https://lovdata.no/lov/1926-02-20-2/ Motorvognloven (1926)]
}}

Dommer Hiorthøy: Lillehammer byrett avsa 20. januar 1964 dom med domsslutning:

«A idømmes etter motorvognloven 20. februar 1926, jfr. lover 21. juni 1935 og 16. juli 1936 §29 jfr. 17 annet ledd, en straff av fengsel i 21 dager. Fullbyrdelsen utstår i samsvar med straffelovens §52 flg. med en prøvetid av 2 år uten tilsyn.»

Dommen er avsagt under dissens, idet rettens formann - sorenskriveren - stemte for en straff av 24 dagers fengsel ubetinget.

Politimesteren i Gudbrandsdal har påanket dommen til Høyesterett på grunn av straffutmålingen, idet han mener at det skulle ha vært anvendt ubetinget straff. Han tiltrer den begrunnelse som rettens formann har gitt for sin stemmegivning.

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens dom.

Jeg er kommet til at påtalemyndighetens anke bør tas til følge, slik at den idømte fengselsstraff gjøres ubetinget. Noen grunn til å utmåle en strengere straff er det etter min mening ikke.

Flertallet i byretten - de to domsmenn - har begrunnet resultatet med at kjøringen skjedde med tiltaltes egen vogn inne på en privat gårdsplass og over en avstand av noen få billengder. Mindretallet, sorenskriveren, mener at dette ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å utsette straffullbyrdelsen. Han anfører at det var

Side:588

trangt på gårdsplassen hvor det sto mange andre vogner, og at det må ansees på det rene at vognen kom bort i en av dem, enten under den kjøring - sannsynligvis rygging - det her er spørsmål om, eller under annen manøvrering for å få vognen ut. Flytning av vognen ble foretatt for at en annen alkoholpåvirket mann skulle kunne kjøre for å finne en pike å feste med.

Jeg er enig i sorenskriverens syn og mener at det stemmer best med Høyesteretts praksis i lignende saker at man i dette tilfelle ikke fraviker regelen om at promillekjøring normalt skal medføre ubetinget fengselsstraff.

De dommer som foreligger om kjøring (flytning) av biler påvirket tilstand innenfor privat område eller på parkeringsplass eller lignende går i begge retninger, og må sees på bakgrunn av omstendighetene i det enkelte tilfelle. Jeg oppfatter imidlertid Høyesteretts praksis derhen at det ledende synspunkt er, at promillekjøring også under forhold som nevnt skal medføre ubetinget fengselsstraff med mindre det foreligger særlige unnskyldningsgrunner, først og fremst at kjøringen har hatt et fornuftig eller berettiget formål. Jeg viser bl.a. til [[Rt-1947-206]], 1954 824 og 855, 1955 345, 1958 190, 1959 341 og 1963 152. Selv om Høyesterett i senere år kanskje har lagt en noe lempeligere målestokk til grunn, jfr. [[Rt-1960-836]] og 1961 210, forekommer det meg klart at det for den kjøring det her dreier seg om ikke kan anføres relevante unnskyldningsgrunner.

Det som er opplyst om domfeltes helbredstilstand og økonomiske forhold kan ikke gi grunnlag for betinget dom.

Jeg stemmer for denne

dom:

I byrettens dom gjøres den endring at bestemmelsen om utsettelse av fullbyrdelsen av fengselsstraffen går ut.

Dommer Nygaard: Jeg finner at anken bør forkastes.

Jeg legger særlig vekt på at kjøringen fant sted inne på en privat gårdsplass, og at domfelte bare kjørte noen få billengder. Etter de opplysninger som foreligger, må jeg gå ut fra at det ikke var domfeltes mening å kjøre videre. Det er riktignok så at han under manøvreringen kom bort i en annen bil, men det er ikke opplyst at denne bilen ble påført noen skade. Jeg finner grunn til å tilføye at domfelte lider av leddgikt og har invalidepensjon. Inndragningen av førerkortet har derfor rammet ham særlig hårdt.

Å gjøre fengselsstraffen betinget under de omstendigheter som her foreligger, kommer etter min mening ikke i strid med Høyesteretts praksis i lignende tilfelle, jfr. bl.a. avgjørelsen i [[Rt-1961-210]].

Dommer Bahr: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Hiorthøy.

Side:589

Dommer Eckhoff: Likeså.

Dommer Berger: Jeg er enig med annenvoterende, dommer Nygaard.

Etter stemmegivningen avsa Høyesterett dom overensstemmende med førstvoterendes konklusjon.

[[Kategori:Høyesterett]]

Rt-1964-587 - Sideversjonshistorikk

Import: XML-importering