Import: XML-importering

2018-10-22T05:17:05Z

XML-importering

Ny side

{{Høyesterett
|Instans=

Høyesterett - Kjennelse
|Dato=
1966-04-30
|Publisert=
Rt-1966-504
|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=
L.nr. 102 B/1966
|Parter=
Fru A (advokat Skjondulf Malm) mot A.
|Forfatter=
Heiberg, Anker, Stabel
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§41 Tvistemålsloven (1915) §41], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/ Tvistemålsloven (1915)], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§384 §384], [https://lovdata.no/lov/1927-04-22-3/§14 Vergemålsloven (1927) §14], [https://lovdata.no/lov/1927-04-22-3/§90a §90a]
}}

Dommerne Heiberg, Anker og Stabel.

Fru A krevet kr. 6 000 med renter av sin fraskilte mann A. Saken ble først behandlet i forliksråd som henviste den til retten. Ved Salten herredsrett uteble A, og uteblivelsesdom ble avsagt overensstemmende med fru A's påstand. A påanket uteblivelsesdommen til Hålogaland lagmannsrett som ved kjennelse opphevet forliksrådets saksbehandling og herredsrettens dom og saksbehandling. Fru A erklærte kjæremål, og Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte:

«Lagmannsretten bygger sin avgjørelse på at A led av sinnssykdom og manglet evne til å vareta sitt tarv under saken. Den uttaler også at han hadde behov for hjelpeverge, og den «slår fast at A på grunn av sin sinnslidelse ikke var prosessdyktig». Under disse forhold finner utvalget at det var en feil ved saksbehandlingen at lagmannsretten ikke selv tok skritt for å få oppnevnt en hjelpeverge for A etter vergemålslovens §90a, jfr. §14, før den traff sin avgjørelse, og om nødvendig utsatte avgjørelsen, se tvistemålslovens §41.

Imidlertid er det ikke sannsynlig at denne feil kan ha virket bestemmende på avgjørelsens innhold, jfr. tvistemålslovens §384, første ledd. Kjæremålsutvalget er nemlig enig i lagmannsrettens resultat idet tilsvarende feil knytter seg til behandlingen av saken i tidligere ledd. Kjæremålet må derfor bli å forkaste. Med dette har utvalget ikke tatt standpunkt til spørsmålet om fremme av den nye sak dersom det ikke lykkes å få oppnevnt verge.

Det tilføyes at det formodentlig vil være det heldigste om forliksrådet eller herredsretten i tilfelle selv tar opp spørsmålet om oppnevnelse av hjelpeverge eller eventuelt om umyndiggjørelse, idet det neppe vil være hensiktsmessig at initiativet kommer fra fru A.»

Side:505

[[Kategori:Høyesterett]]

Rt-1966-504 - Sideversjonshistorikk

Import: XML-importering