Import: XML-importering

2018-10-22T05:36:25Z

XML-importering

Ny side

{{Høyesterett
|Instans=

Høyesteretts kjæremålsutvalg
|Dato=
1970-12-22
|Publisert=
Rt-1970-1542
|Sammendrag=

|Stikkord=
Jordskifte
|Saksgang=
L.nr. 288B/1970
|Parter=
Henrik Evjen (advokat Torleiv Sundre) mot Ida Rømcke, Henning Rømcke, Helga Gulsvik (advokat Frans Mauritzen) og Olav Thorshaug (advokat Atle Roll-Matthiesen).
|Forfatter=
Justitiarius Ryssdal, Endresen, Mellbye
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§356 Tvistemålsloven (1915) §356], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§359 §359], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§366 §366], [https://lovdata.no/lov/1950-12-22-2/§108 Jordskifteloven (1950) §108], [https://lovdata.no/lov/1950-12-22-2/§59 §59], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§358 §358], [https://lovdata.no/lov/1955-03-18-2/§108 Jordloven (1955) §108]
}}

I sak mellom Henrik Evjen og Ida Rømcke m.fl. avsa Hallingdal jordskifterett kjennelse den 15. juni 1967 om en omtvistet grense. Verdien av det omtvistede ble antatt å være under kr. 500,-.

Etter kjennelsen kom Evjen i besittelse av nye opplysninger, som etter hans oppfatning beviste at grensen et sted gikk annerledes enn partene hadde vært enige om. Han påanket derfor jordskifterettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett og nedla påstand i samsvar med de nye opplysninger. Ved lagmannsrettens kjennelse av 21. september 1970 ble anken avvist.

Henrik Evjen påanket lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.

Kjæremålsutvalget forkastet kjæremålet og uttalte:

«Det er ikke omtvistet mellom partene at Evjens endrede påstand innebærer en utvidelse av det krav som er påkjent av jordskifteretten, og at hans adgang til å foreta denne endring i tilfelle må søke sin hjemmel i tvistemålslovens §366. Kjæremålsutvalget antar at det ikke er noen hindring for å anvende denne bestemmelse at den ikke er blant de som etter jordskiftelovens §108 «skal gjelde på tilsvarende måte i jordskiftesaker». Jordskiftelovens §108 må naturlig forstås slik at den gjelder for saksbehandlingen i jordskiftedomstolene og for jordskifte som en jordskiftedommer foretar med hjemmel i en voldgiftsavtale. Anke over avgjørelser av tvist om grenser, eiendomsrett, bruksrett eller lignende som etter jordskiftelovens §59, annet ledd, går til lagmannsretten, er ikke lenger en jordskiftesak i relasjon til jordloven §108 og blir å behandle som en ordinær ankesak etter tvistemålslovens regler, eventuelt som kjæremålssak etter jordskiftelovens §59, fjerde ledd, som uttrykkelig bestemmer at tvistemålslovens regler for kjæremålssaker i så fall skal anvendes. Denne forståelse av jordskiftelovens §108 korresponderer med den ordning av rettsmiddelsystemet som gjaldt før jordskifteloven av 1950. Det er kommet til uttrykk i forarbeidene til jordskifteloven (Ot.prp. nr. 31 (1950) 17) at det ble lagt vekt på ikke å foreta noen vesentlig endring i rettsmiddelsystemet forsåvidt angikk anke til de ordinære domstoler - bortsett fra

Side:1543

at slik anke etter den nye lov går til lagmannsretten mot før til herredsretten. Avgjørende reelle hensyn taler også for denne lovforståelse. Det vises til [[Rt-1962-1107]] på side 1110.

Selv om det etter tvistemålslovens §366 her vil være adgang til å utvide påstanden slik Evjen har gjort, er utvalget imidlertid enig med lagmannsretten i at anken i dette tilfelle må avvises som følge av reglene om ankesummen i jordskiftesaker. Jordskiftelovens §59, tredje ledd, setter en absolutt verdigrense for ankeadgangen. Tvistemålslovens §356, annet punktum, og §359 om adgangen til å dispensere for ankesummen etter §356, første punktum, gjelder ikke for disse saker, jfr. Ot.prp. nr. 31 (1950), side 15. Ifølge tvistemålslovens §358, annet ledd skal det ved beregningen av tvistegjenstandens verdi ved anke blant annet ikke tas hensyn til utvidelser av kravet som skjer med hjemmel i §366. I nærværende sak innebærer det at den utvidelse av kravet som er skjedd i ankeerklæringen til lagmannsretten, ikke skal tas i betraktning ved vurderingen av tvistegjenstandens verdi i relasjon til ankesummen. Da det ikke er reist noen tvil om at jordskifteretten i nærværende sak har vurdert korrekt verdien av tvistegjenstanden slik den forelå for jordskifteretten, er det ikke plass for anvendelse av jordskiftelovens §59, tredje ledds annet punktum. Anken til lagmannsretten kan da ikke fremmes.»

[[Kategori:Høyesterett]]

Rt-1970-1542 - Sideversjonshistorikk

Import: XML-importering