Import: XML-importering

2018-10-22T05:13:57Z

XML-importering

Ny side

{{Høyesterett
|Instans=

Høyesterett - Kjennelse
|Dato=
1970-08-29
|Publisert=
Rt-1970-914
|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=
L.nr. 89/1970
|Parter=
Statsadvokat Knut Hval, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Johannes Meyer).
|Forfatter=
Nygaard, Anker, Stabel, Leivestad, Gaarder
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§407 Straffeloven (1902) §407], [https://lovdata.no/lov/1887-07-01-5/§377 Straffeprosessloven (1887) §377]
}}

Dommer Nygaard: Politimesteren i Vestfinnmark utferdiget den 3. september 1969 forelegg mot A og B for overtredelse av straffelovens §407. Det faktiske forhold er i foreleggene beskrevet slik at hver av de 2 - sammen med den andre - den 2. juli 1969 hadde «fisket i Alta-elva med kasteslukstang fra båt på fiskeplassen «Tippen» ved Nedre Aronnes, uten tillatelse fra Alta Laksefiskeriinteressentskap, eller Myhres reisebyrå, som da hadde eneretten til fisket i elva». Foreleggene ble ikke vedtatt, og saken ble sendt Alta herredsrett til behandling etter reglene i straffeprosesslovens §377 fjerde ledd.

Herredsretten - sorenskriver Ingvald Falch som settedommer med domsmenn - pådømte saken den 20. mai 1970. Domsslutningen lyder slik: «1. A, født xx.xx.1937, dømmes for forseelse mot strl. §407 til en bot til statskassen på kr. 500,- kroner femhundre - eller hvis boten ikke betales fengsel i 10 - ti - dager. - I saksomkostninger til det offentlige dømmes han til å betale kr. 100,- kroneretthundre -. - 2. B frifinnes.»

Saksforholdet fremgår for øvrig av herredsrettens domsgrunner.

Politimesteren i Vestfinnmark har påanket dommen for så vidt angår frifinnelsen av B. Anken gjelder lovanvendelsen og saksbehandlingen - mangelfulle domsgrunner. I begrunnelsen for anken over lovanvendelsen heter det: «Retten synes å ha lagt til grunn en for snever forståelse av begrepet «krenke ved å fiske» idet den synes å forutsette at strl. §407 ved fiske med stang fra båt kun rammer den som rår over det spesielle fiskeredskap, d.v.s. i dette tilfelle fiskestangen med sluk. Mot dette vil jeg anføre: Det er i og for seg ikke nødvendig å bruke båt for å fiske med kaste-sluk i Alta-elva, men bruk av båt gjør fisket mer effektivt. Man rekker over en større fiskeflate, kan fiske nøyaktigere, holder sluken hele tiden på dypere vann og tretter fisken raskere ut. Stor laks går gjerne nedover elva etter at den er hooket, sjangsen for å miste slik fisk er mindre når man kan følge etter den med båt. - I de større elvene, som f. eks. Tanaog Altaelva er og har alltid bruken av båt vært en integrerende del av fisket med stang. Den dyktige roer er av like stor verdi for et godt fiske som den gode stangfisker. Dette er så alminnelig kjent at den frifinnende dom har vakt oppsikt i vide sportsfiskerkretser. - Forholdene har ikke vært ukjent for retten heller, jfr. dens uttalelse om at «roeren ofte er en vel så viktig person som den som fisker». Likevel har den funnet at roeren må frifinnes. Påtalemyndigheten mener at retten har anvendt loven feil på

Side:915

dette punkt og vil hevde at i dette tilfelle er både fiskeren og roeren gjerningsmenn i relasjon til den krenkelse som foreligger - eller de må ihvertfall «ansees som gjerningsmenn» for å nytte et uttrykk fra [[Rt-1938-21]].»

Jeg finner at anken må tas til følge.

Som det fremgår av domsgrunnene, har herredsretten lagt til grunn at «tiltalte nr. 1, A ved anledningen fisket med kasteslukstang etter laks i Altaelven fra båt, mens båten ble rodd av tiltalte nr. 2, B». Frifinnelsen av B er begrunnet på følgende måte: «Når det gjelder tiltalte nr. 2, B må han utvilsomt sies å ha medvirket til As ulovlige fiske, og det på en vesentlig måte. Ved slikt fiske som dette er roeren ofte en vel så viktig person som den som fisker. Derimot kan retten ikke se at tiltalte B ved sitt forhold selv kan sies å ha fisket. Strl. §407 rammer ikke medvirkning, og tiltalte B må derfor bli å frifinne.»

Etter min mening har herredsretten her bygget på en uriktig forståelse av straffelovens §407. Det er riktignok så at denne bestemmelsen ikke nevner medvirkning. Men spørsmålet blir om det er naturlig å forstå lovens ord - krenke en annens rett ved å fiske - slik at også den som ror kan rammes. Jeg finner at de beste grunner taler for å tolke straffebudet på denne måten. Ialfall når to eller flere driver fiske sammen, må også den av dem som ror båten, omfattes av bestemmelsen slik at også han fisker i lovens forstand. Jeg tilføyer at jeg finner støtte for mitt syn i Høyesteretts kjennelse i [[Rt-1958-961]] flg. Herredsretten har ikke drøftet om A og B var sammen om fisket, og domsgrunnene inneholder ikke noe som gir grunnlag for å vurdere dette spørsmålet. Jeg finner etter dette at herredsrettens dom må oppheves når det gjelder frifinnelsen av B.

Jeg stemmer for denne

kjennelse:

Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves for så vidt B er frifunnet.

Dommer Anker: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Stabel, Leivestad og Gaarder: Likeså.

Av herredsrettens dom (sorenskriver Ingvald Falch, som oppnevnt settedommer med domsmenn):

Tiltalte nr. 1, A er født xx.xx.1937 i Alta. - - -

Tiltalte nr. 2, B er født xx.xx.1937 i Alta. - - -

Retten bygger på vitnenes forklaringer og finner det på dette grunnlag bevist at tiltalte nr. 1, A ved anledningen fisket med kasteslukstang etter laks i Altaelven fra båt, mens båten ble rodd av tiltalte nr. 2, B.

Enerett til fisket i Altaelven har etter gammel hevd og sikker rett Alta Laksefiskeriinteressentskap, iallfall på den tid av sommeren som

Side:916

det her gjelder. Dette var begge tiltalte fullt på det rene med. Således er de begge tidligere straffet for å ha krenket Interessentskapets enerett. På den tid det gjelder i saken var fiskeretten i elven bortleid til Myhres Reisebyrå, og det er helt på det rene at ingen av de tiltalte hadde noe tillatelse fra de berettigede til å fiske i elven ved anledningen, hvilket de også var fullt klar over.

Tiltalte nr. 1, As forhold rammes av strl. §407 som beskrevet i forelegget. - - -

Når det gjelder tiltalte nr. 2, B må han utvilsomt sies å ha medvirket til As ulovlige fiske, og det på en vesentlig måte. Ved slikt fiske som dette er roeren ofte en vel så viktig person som den som fisker. Derimot kan retten ikke se at tiltalte B ved sitt forhold selv kan sies å ha fisket. Strl. §407 rammer ikke medvirkning, og tiltalte B må derfor bli å frifinne. - - -

[[Kategori:Høyesterett]]

Rt-1970-914 - Sideversjonshistorikk

Import: XML-importering