FredrikL på 26. sep. 2020 kl. 11:29

2020-09-26T11:29:11Z

FredrikL på 17. jun. 2020 kl. 16:05

2020-06-17T16:05:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2020 kl. 18:05
Linje 11:		Linje 11:
	Høyesterett kom til at takets konstruksjon gjorde at risikoen var stor for at takstein kunne falle ned og at det utgjorde et særpreget og ekstraordinært faremoment. Gårdeieren ble pålagt å betale erstatning på objektivt grunnlag.		Høyesterett kom til at takets konstruksjon gjorde at risikoen var stor for at takstein kunne falle ned og at det utgjorde et særpreget og ekstraordinært faremoment. Gårdeieren ble pålagt å betale erstatning på objektivt grunnlag.

	Høyesterett har utviklet det ulovfestede objektive ansvaret gjennom en rekke dommer, se [[Rt-1875-330]] ~~(Lysaker-dommen)~~, [[Rt-1905-715]] ~~(Vannledningsdommen)~~, [[Rt-1939-766]] ~~(Gesims~~-~~dommen)~~, og [[HR-1992-8-B - Rt-1992-64\|Rt-1992-64]] ~~(P-pilledom II)~~		Høyesterett har utviklet det ulovfestede objektive ansvaret gjennom en rekke dommer. For at en virksomhet skal pålegges objektivt ansvar er det i rettspraksis trukket opp tre vilkår som må være oppfylt samtidig (såkalte kumulative vilkår): Virksomheten må i seg selv innebære en 1. stadig, 2. typisk og 3. ekstraordinær risiko, og skaden må skyldes denne stadige, typiske og ekstraordinære risiko. Se [[Rt-1875-330]], [[Rt-1905-715]], [[Rt-1909-851]], [[Rt-1917-202]], [[Rt-1939-766]], [[Rt-1948-1111]], [[Rt-1960-841]], [[Rt-1966-1532]], [[Rt-1970-1192]], [[HR-1991-147-A - Rt-1991-1303\|Rt-1991-1303]], [[HR-1992-8-B - Rt-1992-64\|Rt-1992-64]].
	\|Stikkord=		\|Stikkord=
	(Taksteindommen I, Mønepannedommen), Erstatningsrett, Personskade, Særpreget og ekstraordinært faremoment, Foreldelse		(Taksteindommen I, Mønepannedommen), Erstatningsrett, Personskade, Særpreget og ekstraordinært faremoment, Foreldelse

FredrikL på 17. jun. 2020 kl. 14:19

2020-06-17T14:19:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2020 kl. 16:19
Linje 1:		Linje 1:


	{{Høyesterett		{{Høyesterett
	\|Instans=		\|Instans=

	Høyesterett - Dom		Høyesterett - Dom
	\|Dato=		\|Dato=
Linje 10:		Linje 7:
	Rt-1972-965		Rt-1972-965
	\|Sammendrag=		\|Sammendrag=
			Saken gjaldt spørsmål om erstatning for personskade etter at en 14 1/2 år gammel jente fikk en takstein i hodet fra en bygård. Spørsmålet var om det grunnet takets konstruksjon forelå et særpreget og ekstraordinært faremoment, slik at gårdeieren uten hensyn til skyld måtte betale erstatning for skaden.

			Høyesterett kom til at takets konstruksjon gjorde at risikoen var stor for at takstein kunne falle ned og at det utgjorde et særpreget og ekstraordinært faremoment. Gårdeieren ble pålagt å betale erstatning på objektivt grunnlag.

			Høyesterett har utviklet det ulovfestede objektive ansvaret gjennom en rekke dommer, se [[Rt-1875-330]] (Lysaker-dommen), [[Rt-1905-715]] (Vannledningsdommen), [[Rt-1939-766]] (Gesims-dommen), og [[HR-1992-8-B - Rt-1992-64\|Rt-1992-64]] (P-pilledom II)
	\|Stikkord=		\|Stikkord=
			(Taksteindommen I, Mønepannedommen), Erstatningsrett, Personskade, Særpreget og ekstraordinært faremoment, Foreldelse
	\|Saksgang=		\|Saksgang=
	L.nr. 98B/1972		Høyesterett L.nr. 98B/1972
	\|Parter=		\|Parter=
	Solveig Patricksson (høyesterettsadvokat Johan Hjort) mot Evy Gaard (høyesterettsadvokat Bjørn Dalan).		Solveig Patricksson (høyesterettsadvokat Johan Hjort) mot Evy Gaard (høyesterettsadvokat Bjørn Dalan)
	\|Forfatter=		\|Forfatter=
	Michelsen, Sandene, Leivestad, Roll-Matthiesen, Bendiksby		Michelsen, Sandene, Leivestad, Roll-Matthiesen, Bendiksby
	\|Lovhenvisninger=		\|Lovhenvisninger=
	[https://lovdata.no/lov/1888-06-29-2/§3 Renteloven (1888) §3], [https://lovdata.no/lov/1896-07-27-7/§12 Foreldelsesloven (1896) §12], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§351 Straffeloven (1902) §351], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-11/§28 Straffeloven 1902 ikrafttredelseslov (1902) §28], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§181 Tvistemålsloven (1915) §181], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§66 §66], [https://lovdata.no/lov/1924-02-22-2/§145 Bygningsloven (1924) §145], [https://lovdata.no/lov/1924-02-22-2/§152 §152~~], [https://lovdata.no/lov/1924-02-22-2/ Bygningsloven (1924)~~]		[https://lovdata.no/lov/1888-06-29-2/§3 Renteloven (1888) §3], [https://lovdata.no/lov/1896-07-27-7/§12 Foreldelsesloven (1896) §12], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§351 Straffeloven (1902) §351], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-11/§28 Straffeloven 1902 ikrafttredelseslov (1902) §28], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§181 Tvistemålsloven (1915) §181], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§66 §66], [https://lovdata.no/lov/1924-02-22-2/§145 Bygningsloven (1924) §145], [https://lovdata.no/lov/1924-02-22-2/§152 §152]
	}}		}}
			Dommer <b>Michelsen</b>: Evy Helene Gaard, som er født xx.xx.1947, ble den 13. april 1962 da hun skulle passere Sannergaten nr. 13 i Oslo, rammet i hodet av en mønepanne som falt ned fra eiendommens tak. Hennes verge, som mente hun gjennom ulykken var blitt påført en varig invaliditet i form av en hodeskade, uttok den 22. oktober 1966 forliksklage mot eieren av Sannergaten nr. 13, Axel Patricksson. Da Axel Patricksson avgikk ved døden før forliksrådsbehandlingen, ble erststningssølssmålet, da det ble påstevnet til Oslo byrett, anlagt mot hans enke Solveig Patricksson, som sitter i uskiftet bo.
	Dommer Michelsen: Evy Helene Gaard, som er født xx.xx.1947, ble den 13. april 1962 da hun skulle passere Sannergaten nr. 13 i Oslo, rammet i hodet av en mønepanne som falt ned fra eiendommens tak. Hennes verge, som mente hun gjennom ulykken var blitt påført en varig invaliditet i form av en hodeskade, uttok den 22. oktober 1966 forliksklage mot eieren av Sannergaten nr. 13, Axel Patricksson. Da Axel Patricksson avgikk ved døden før forliksrådsbehandlingen, ble erststningssølssmålet, da det ble påstevnet til Oslo byrett, anlagt mot hans enke Solveig Patricksson, som sitter i uskiftet bo.

	Byretten besluttet den 4. juli 1968 å dele behandlingen av saken slik at man i første omgang bare skulle ta standpunkt til spørsmålet om det forelå erstatningsansvar. I samsvar med denne beslutning avsa Oslo byrett den 18. april 1969 deldom med slik slutning:		Byretten besluttet den 4. juli 1968 å dele behandlingen av saken slik at man i første omgang bare skulle ta standpunkt til spørsmålet om det forelå erstatningsansvar. I samsvar med denne beslutning avsa Oslo byrett den 18. april 1969 deldom med slik slutning:
Linje 95:		Linje 95:
	2. Solveig Patricksson tilpliktes å betale det offentlige sakskostnader for alle retter.»		2. Solveig Patricksson tilpliktes å betale det offentlige sakskostnader for alle retter.»

	Jeg finner det naturlig først å behandle den foreldelsesinnsigelse som er fremsatt av den ankende part. På dette punkt i saken er jeg kommet til samme resultat som de tidligere instanser, og kan i det vesentlige slutte meg til lagmannsrettens begrunnelse.		<b>Jeg finner det</b> naturlig først å behandle den foreldelsesinnsigelse som er fremsatt av den ankende part. På dette punkt i saken er jeg kommet til samme resultat som de tidligere instanser, og kan i det vesentlige slutte meg til lagmannsrettens begrunnelse.

	Det er i saken enighet mellom partene om at forliksklagen av 22. oktober 1966 som innkom til forliksrådet den 24. i samme måned, avbrøt foreldelsesfristen. Det avgjørende på dette punkt i saken blir da om Evy Gaards verge, på basis av legeerklæringen av 2. februar 1963 som var den eneste som forelå den 24. oktober 1963, med tilstrekkelig sannsynlighet måtte regne med at hennes skade ut fra et noenlunde normalt og påregnelig hendelsesforløp ville medføre tap i fremtidig erverv. Etter min oppfatning fremstiller denne legeerklæring ikke varig invaliditet som en slik nærliggende følge av ulykken at det for vergen på det avgjørende tidspunkt var oppfordring til å gå til søksmål. Jeg peker i denne forbindelse på at gårdeierens forsikringsselskap i et brev til frk. Gaards advokat av 21. februar 1963 uttaler, med grunnlag i legeerklæringen av 2. februar samme år, at det ville være rimelig å vente med å ta avgjørelse om mulig varig invaliditet, og foreslår revisjon om et år.		Det er i saken enighet mellom partene om at forliksklagen av 22. oktober 1966 som innkom til forliksrådet den 24. i samme måned, avbrøt foreldelsesfristen. Det avgjørende på dette punkt i saken blir da om Evy Gaards verge, på basis av legeerklæringen av 2. februar 1963 som var den eneste som forelå den 24. oktober 1963, med tilstrekkelig sannsynlighet måtte regne med at hennes skade ut fra et noenlunde normalt og påregnelig hendelsesforløp ville medføre tap i fremtidig erverv. Etter min oppfatning fremstiller denne legeerklæring ikke varig invaliditet som en slik nærliggende følge av ulykken at det for vergen på det avgjørende tidspunkt var oppfordring til å gå til søksmål. Jeg peker i denne forbindelse på at gårdeierens forsikringsselskap i et brev til frk. Gaards advokat av 21. februar 1963 uttaler, med grunnlag i legeerklæringen av 2. februar samme år, at det ville være rimelig å vente med å ta avgjørelse om mulig varig invaliditet, og foreslår revisjon om et år.
Linje 125:		Linje 125:
	Jeg stemmer for denne		Jeg stemmer for denne

	dom:		<span id="slutning"><center><b>dom:</b></center></span>

	1. Solveig Patricksson dømmes til å betale til Evy Gard 60.000 - seksti tusen - kroner - med 5 - fem - prosent rente fra avsigelsen av Høyesteretts dom.		1. Solveig Patricksson dømmes til å betale til Evy Gard 60.000 - seksti tusen - kroner - med 5 - fem - prosent rente fra avsigelsen av Høyesteretts dom.
Linje 139:		Linje 139:
	Dommerne Leivestad, Roll-Mattkiesen og Bendiksby: Likeså.		Dommerne Leivestad, Roll-Mattkiesen og Bendiksby: Likeså.

	Av byrettens deldom (dommer Jacob Wulfsberg):
			<b>Av byrettens deldom (dommer Jacob Wulfsberg):</b>

	I.		I.
Linje 235:		Linje 236:
	Retten finner det mer nærliggende at en skade som den foreliggende dekkes av gårdeieren enn den som går på gaten og er så uheldig å bli rammet. Gårdeieren må regne med at det kan falle ned bygningsdeler og bør ta denne risiko med i sin betraktning ved den forretningsmessige drift av gården, særlig i et tilfelle som dette med en gammel gård der selv det beste ettersyn ikke kan utelukke alle svakheter. - - -		Retten finner det mer nærliggende at en skade som den foreliggende dekkes av gårdeieren enn den som går på gaten og er så uheldig å bli rammet. Gårdeieren må regne med at det kan falle ned bygningsdeler og bør ta denne risiko med i sin betraktning ved den forretningsmessige drift av gården, særlig i et tilfelle som dette med en gammel gård der selv det beste ettersyn ikke kan utelukke alle svakheter. - - -

	Av byrettens dom (byrettsdommer Knut Glad): ~~- - -~~
			<b>Av byrettens dom (byrettsdommer Knut Glad):</b>

	Da deldommen av 18. april 1969 ble avsagt, forelå det en del legeerklæringer avgitt av lege Sven Holst ved Uilevål sykehus, Nevrokirurgisk avdeling.		Da deldommen av 18. april 1969 ble avsagt, forelå det en del legeerklæringer avgitt av lege Sven Holst ved Uilevål sykehus, Nevrokirurgisk avdeling.
Linje 273:		Linje 275:
	«Vi har mottatt Deres udaterte brev vedrørende ovenstående skadesak sammen med fotokopi av erklæring fra ass. lege Sven Holst. Av erklæringen ser vi at han anfører at Deres klient er 33 1/3 % varig arbeidsufør p.g.a. skaden. Vår polise dekker inntil kr. 20.000,- på enkelt person. Frøken Evy Gaard's økonomiske tap for fremtiden har De antydet bør settes til kr. 100.000,-. Dette ligger jo langt over polisens forsikringssum. Vi finner derfor å ville benytte oss av vår adgang til å utbetale det for oss maksimale erstatningsbeløp på kr. 20.000,- med tillegg av omkostninger og 5 % rente.		«Vi har mottatt Deres udaterte brev vedrørende ovenstående skadesak sammen med fotokopi av erklæring fra ass. lege Sven Holst. Av erklæringen ser vi at han anfører at Deres klient er 33 1/3 % varig arbeidsufør p.g.a. skaden. Vår polise dekker inntil kr. 20.000,- på enkelt person. Frøken Evy Gaard's økonomiske tap for fremtiden har De antydet bør settes til kr. 100.000,-. Dette ligger jo langt over polisens forsikringssum. Vi finner derfor å ville benytte oss av vår adgang til å utbetale det for oss maksimale erstatningsbeløp på kr. 20.000,- med tillegg av omkostninger og 5 % rente.

	Erstatning skulle etter dette bli kr. 20.000,-		Erstatning skulle etter dette bli kr. 20.000,-

	5 % renters rente fra 13/4-62 kr. 3732,-		5 % renters rente fra 13/4-62 kr. 3732,-

	tilsammen kr. 23.732,-		tilsammen kr. 23.732,-

	-utbetalt 21/6-63 for klær og briller med kr. 331,-		-utbetalt 21/6-63 for klær og briller med kr. 331,-

	netto kr. 23.401,-		netto kr. 23.401,-

	hertil kommer utgifter til legeerklæring		hertil kommer utgifter til legeerklæring

	av 28/8-64 kr. 150,-		av 28/8-64 kr. 150,-

	av 14/7-65 kr. 100,-		av 14/7-65 kr. 100,-

	samt Deres honorar kr. 600,-		samt Deres honorar kr. 600,-

	kr. 24.251,-		kr. 24.251,-

	Beløpet vedlegges i sjekk til Deres ordre. Vi tør imøtese Deres kvittering for beløpet.»		Beløpet vedlegges i sjekk til Deres ordre. Vi tør imøtese Deres kvittering for beløpet.»
Linje 305:		Linje 307:
	Da erstatningen gjelder tap i fremtidig erverv og derfor ikke er forfalt, blir prosessrenter først å tilkjenne fra forkynnelsen av dommen. På den annen side finner retten grunn til i dette tilfelle å sette 5 % årlig rente, jfr. lov av 29. juni 1888 §3 annet ledd. - - -		Da erstatningen gjelder tap i fremtidig erverv og derfor ikke er forfalt, blir prosessrenter først å tilkjenne fra forkynnelsen av dommen. På den annen side finner retten grunn til i dette tilfelle å sette 5 % årlig rente, jfr. lov av 29. juni 1888 §3 annet ledd. - - -

	Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Petter Meyer, Arne Christiansen og sorenskriver Finn Palmstrøm): ~~- - -~~
			<b>Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Petter Meyer, Arne Christiansen og sorenskriver Finn Palmstrøm):</b>

	Lagmannsretten bemerker:		Lagmannsretten bemerker:

Import: XML-importering

2018-10-22T05:31:01Z

XML-importering

Vis endringer

Rt-1972-965 - Sideversjonshistorikk

FredrikL på 26. sep. 2020 kl. 11:29

FredrikL på 17. jun. 2020 kl. 16:05

FredrikL på 17. jun. 2020 kl. 14:19

Import: XML-importering