https://rettspraksis.no/w/index.php?action=history&feed=atom&title=Rt-1973-1086 2026-05-28T02:05:15Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.43.0 https://rettspraksis.no/w/index.php?title=Rt-1973-1086&diff=181434&oldid=prev 2018-10-22T05:29:54Z

<p>XML-importering</p> <p><b>Ny side</b></p><div><br /> <br /> {{Høyesterett<br /> |Instans=<br /> <br /> Høyesteretts kjæremålsutvalg<br /> |Dato=<br /> 1973-05-25<br /> |Publisert=<br /> Rt-1973-1086<br /> |Sammendrag=<br /> <br /> |Stikkord=<br /> <br /> |Saksgang=<br /> L.nr. 156B/1973<br /> |Parter=<br /> Anna Sofie Jørgensen m.fl. (høyesterettsadvokat Per Urdahl) mot Avesta Jernverk AB (høyesterettsadvokat Annæus Schjødt jr.).<br /> |Forfatter=<br /> Mellbye, Tønseth, Schweigaard Selmer<br /> |Lovhenvisninger=<br /> [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§205 Tvistemålsloven (1915) §205], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§250 §250], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§251 §251], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§404 §404]<br /> }}<br /> <br /> Dommerne Mellbye, Tønseth og Schweigaard Selmer. <br /> <br /> I sak fra Indre Sogn herredsrett reist av Anna Sofie Jørgensen m.fl. mot Avesta Jernverk AB hadde saksøkerne krevet at Avesta skulle pålegges å legge frem et brev fra høyesterettsadvokat Annæus Schjødt jr. til Avesta. <br /> <br /> Ved Indre Sogn herredsretts kjennelse av 4. desember 1972 ble kravet ikke tatt til følge. Kjennelsen ble påkjært til Gulating lagmannsrett som 29. mars 1973 stadfestet herredsrettens avgjørelse. <br /> <br /> Anna Sofie Jørgensen m.fl. påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålsutvalget bemerket: <br /> <br /> «Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at lagmannsrettens kjennelse må stadfestes. Kjæremålsutvalget er således enig med lagmannsretten i at en part ikke kan pålegges å fremlegge et brev fra en prosessfullmektig for så vidt dette brevet inneholder noe som prosessfullmektigen ikke kunne pålegges å avgi forklaring om, jfr. tvistemålslovens §250, jfr. §205 og §251 og den kjennelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg som lagmannsretten viser til, inntatt i [[Rt-1970-831]]. Lagmannsrettens vurdering av hvorvidt brevet av 22. april 1958 fra høyesterettsadvokat Schjødt jr. til Avesta er av slik art at høyesterettsadvokat Schjødt ikke kan pålegges å forklare seg om innholdet uten samtykke fra Avesta, er Kjæremålsutvalget avskåret fra å prøve, jfr. tvistemålslovens §404. <br /> <br /> Kjæremålsutvalget kan ikke se at det kleber noen feil ved lagmannsrettens saksbehandling, når lagmannsretten ikke har funnet det påkrevet å ta standpunkt til om brevet av 22. april 1958 kan ha verdi som bevis. Likesom lagmannsretten viser man i denne forbindelse til ovennevnte kjennelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg, der det uttales at: <br /> <br /> «tvistemålslovens §250 må forstås slik at fremleggelse ikke <br /> <br /> Side:1087 <br /> <br /> kan kreves om noe som barten ville ha vært utelukket fra eller fritatt for å forklare seg om; uansett om opplysningen har karakter av bevis eller ikke». Det kan i denne forbindelse også vises til [[Rt-1970-1277]]. <br /> <br /> Heller ikke finner utvalget at det er feil saksbehandling når lagmannsretten ikke går nærmere inn på alle anførslene fra de kjærende parter, men nøyer seg med å uttale at: «Lagmannsretten kan ikkje sjå at dei grunnar dei kjærande partane har gjort gjeldande for sitt krav om framlegging, kan føre til eit anna resultat i framleggingsspørsmålet.» <br /> <br /> Etter resultatet må de kjærende parter betale saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg.» <br /> <br /> [[Kategori:Høyesterett]]</div>

Import