<?xml version="1.0"?>
<feed xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" xml:lang="nb">
	<id>https://rettspraksis.no/w/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Rt-1979-436</id>
	<title>Rt-1979-436 - Sideversjonshistorikk</title>
	<link rel="self" type="application/atom+xml" href="https://rettspraksis.no/w/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Rt-1979-436"/>
	<link rel="alternate" type="text/html" href="https://rettspraksis.no/w/index.php?title=Rt-1979-436&amp;action=history"/>
	<updated>2026-05-26T01:08:47Z</updated>
	<subtitle>Versjonshistorikk for denne siden på wikien</subtitle>
	<generator>MediaWiki 1.43.0</generator>
	<entry>
		<id>https://rettspraksis.no/w/index.php?title=Rt-1979-436&amp;diff=183953&amp;oldid=prev</id>
		<title>Import: XML-importering</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://rettspraksis.no/w/index.php?title=Rt-1979-436&amp;diff=183953&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2018-10-22T05:46:21Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;XML-importering&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Ny side&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;div&gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{Høyesterett&lt;br /&gt;
|Instans=&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Høyesterett - Dom&lt;br /&gt;
|Dato=&lt;br /&gt;
1979-03-30&lt;br /&gt;
|Publisert=&lt;br /&gt;
Rt-1979-436&lt;br /&gt;
|Sammendrag=&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
|Stikkord=&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
|Saksgang=&lt;br /&gt;
L.nr. 42/1979&lt;br /&gt;
|Parter=&lt;br /&gt;
Statsadvokat Anstein Gjengedal, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Johan Hjort).&lt;br /&gt;
|Forfatter=&lt;br /&gt;
Michelsen, Løchen, Haugen, Christiansen, Stabel&lt;br /&gt;
|Lovhenvisninger=&lt;br /&gt;
[https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§52  Straffeloven (1902) §52], [https://lovdata.no/lov/1952-11-21-2/§51  Skattebetalingsloven (1952) §51], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§51 §51], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§53 §53], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§54 §54], [https://lovdata.no/lov/1952-11-21-2/§4 §4], [https://lovdata.no/lov/1952-11-21-2/§7 §7]&lt;br /&gt;
}}&lt;br /&gt;
         &lt;br /&gt;
Dommer Michelsen: Romsdal forhørsrett avsa den 19. januar 1979 dom med slik domsslutning: &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
«A, født xx.xx.1941, dømmes for forseelse mot skattebetalingslovens §51 jfr. §4 og §7 til fengsel i 30 - tretti - dager. Fullbyrdelsen av straffen utsettes etter straffelovens §52 flg. med en prøvetid på 2 - to - år og på det særskilte vilkår at siktede betaler kr. 2.500,- pr. mnd. - kronertotusenfemhundre -, fra og med februar 1979, til kommunekasseren i Nesset, inntil skyldig skattetrekk er betalt.» &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til forhørsrettens domsgrunner. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Domfelte har erklært anke over straffutmålingen. Anken retter seg mot det særlige vilkår som forhørsretten har satt for å utsette fullbyrdelsen av straffen. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Domfelte hevder at det ikke er lovlig adgang til å sette som vilkår for en betinget reaksjon at han betaler skyldig skattetrekk. Med hjemmel i straffelovens §52 nr. 6 punkt b kan man bare pålegge en domfelt å oppfylle forpliktelser som primært påhviler ham. I dette tilfelle har plikten til å erlegge skattetrekkene ligget hos det firma han handlet på vegne av. Det vilkår som her er bestemt, har heller ikke hjemmel i straffelovens §52 nr. 5, da spørsmålet om domfelte er erstatningspliktig ikke er fastslått ved dom i sivil sak eller ved namsdom i tilknytning til straffedommen. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Etter domfeltes oppfatning vil under enhver omstendighet det vilkår som er satt virke urimelig. Forhørsretten har overhodet ikke vurdert om domfelte har evne til månedlig å betale et beløp av en slik størrelsesorden, og etter sine økonomiske kår makter han ikke å bære en slik forpliktelse. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Jeg er kommet til at anken delvis må tas til følge. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Domfelte er funnet skyldig i overtredelse av skattebetalingslovens §51. Jeg kan da, på samme måte som forhørsretten, ikke finne det tvilsomt at han er pliktig til å betale det offentlige erstatning for det beløp som ikke er dekket. Jeg viser til [[Rt-1955-426]] og 1976 803. I tilknytning til at det gis utsettelse med fullbyrdelsen av straffen, kan det da etter straffelovens §52 nr. 5 settes som vilkår at domfelte betaler avdrag på det han slik skylder. Det er ingen betingelse for at denne bestemmelse skal anvendes at plikten til å betale erstatning er fastslått ved dom i en sivil sak eller gjennom en namsdom, og man kan nytte §52 nr. 5 selv om vilkårene kan fastslås hvor stor den samlede forpliktelse er. At forhørsretten på grunn av sammenhengen med konkursbehandlingen har ansett det «for tidlig» å avsi namsdom, kan ikke være avgjørende. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Jeg har således funnet at det er lovlig adgang til å sette som vilkår for å utsette fullbyrdelsen av straffen at domfelte betaler månedlige avdrag på erstatningsbeløpet. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Det er etter min oppfatning riktig at det i dette tilfelle settes et slikt vilkår. Spørsmålet blir da videre hva domfelte har evne til å betale. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Denne siden av saken har forhørsretten overhodet ikke drøftet. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Side:438 &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Det er dog ikke grunnlag for å oppheve dommen for dette punkts vedkommende. Man står overfor et spørsmål som gjelder straffutmålingen, og hvor Høyesterett selv kan bedømme faktum. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Jeg er kommet til at det beløp forhørsretten har pålagt domfelte månedlig å betale, går utover hva han etter sin økonomiske evne kan makte å erlegge. Forhørsretten har satt beløpet til kr. 2.500,-. Årlig vil dette utgjøre kr. 30.000,-. Domfelte er gift og forsørger kone og to barn. Hans inntekt i 1978 var kr. 70.000,-. Jeg går ut fra at det er hans bruttoinntekt. Han er uformuende. Jeg har ut fra dette funnet at det månedlige avdrag passende kan settes til kr. 1.000,-. Det første avdrag blir å betale den 2. mai 1979. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Jeg stemmer for denne &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
dom: &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
I forhørsrettens dom skal vilkåret for å utsette fullbyrdelsen av straffen være: &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Fullbyrdelsen av straffen utsettes etter straffelovens §52, §53, §54 med en prøvetid på 2 - to - år og på det særskilte vilkår at domfelte i prøvetiden betaler til kommunekassereren i Nesset 1.000,- - ett tusen - kroner pr. måned, første gang 2. mai 1979. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Dommer Løchen: Jeg er enig med førstvoterende. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Kst. dommer Haugen, dommerne Christiansen og Stabel: Likeså. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Av forhørsrettens dom (sorenskriver Jens Christophersen): - - - &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Politimesteren i Romsdal har 5.1. 1979 siktet A for overtredelse av &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
lov om betaling og innkreving av skatt av 21. november 1952 nr. 2 §51 jfr. §4 og §7. 10 - - - &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
ved at han som ansvarlig leder for firmaet A Konfeksjon Nauste i Romsdal, i 1977 og 1978 unnlot å foreta skattetrekk ved utbetaling av lønn til ansatte i firmaet med tilsammen kr. 93.906,-. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Siktede har i retten gitt en uforbeholden tilståelse. De opplysninger som ellers foreligger i saken bekrefter at tilståelsen er riktig. Retten finner det på denne måten det bevist at siktede i årene 1977-78 har hatt de ansatte i bedriften på utbetalt nettolønn som om skattetrekk var foretatt. - - - &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Politimesteren har foreslått at straffen settes til 30 dagers betinget fengsel. Retten er etter omstendighetene enig. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Som særskilt vilkår for utsettelse av fengselstraffen fastsettes det at siktede må betale skyldig skattetrekk med minst kr. 2.500,- pr. måned. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Politimesteren har videre antatt at siktede bør dømmes til å betale kr. 73.380,- til Nesset kommune. Til dette bemerker retten at i følge siktede er det gode utsikter til at kravet kan bli dekket av konkursboet. Retten antar for sitt vedkommende at det riktige må være å avvente resultatet av konkursbehandlingen, og at det derfor er for tidlig å avsi sivilrettslig dom på betaling. Det vil jo forøvrig ikke være i tvil om siktedes betalingsplikt. - - - &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Side:439 &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
 &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Bedriftstyverier-straffutmåling. En 38 år gammel sjåfør og ekspeditør og en 27 år gammel lagerekspeditør, begge tidligere ustraffet ble i forhørsretten dømt for betydelige bedriftstyverier til henholdsvis fengsel i 10 mndr. hvorav 6 mndr. betinget og l år og l mnd. hvorav g mndr. betinget. De domfeltes anke over straffutmålingen ble forkastet. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Kategori:Høyesterett]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Import</name></author>
	</entry>
</feed>