Import: XML-importering

2018-10-22T05:45:58Z

XML-importering

Ny side

{{Høyesterett
|Instans=

Høyesterett - Kjennelse
|Dato=
1981-01-24
|Publisert=
Rt-1981-118
|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=
L.nr. 13B/1981
|Parter=
Statsadvokat Thorbjørn Gjølstad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman).
|Forfatter=
Aasland, Sinding-Larsen, Bølviken, Løchen, justitiarius Ryssdal
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1965-06-18-4/§22 Veitrafikkloven (1965) §22], [https://lovdata.no/lov/1965-06-18-4/§31 §31]
}}

Dommer Aasland: Politimesteren i Gudbrandsdal reiste 30. juli 1980 tiltale mot A for overtredelse av vegtrafikklovens §31 første og annet ledd jfr. §22 annet ledd. Ved Lillehammer byretts dom av 23. oktober 1980 ble tiltalte frifunnet. Dommen ble avsagt under dissens, idet rettens formann stemte for fellelse.

Sakens sammenheng og tiltaltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.

Politimesteren i Gudbrandsdal har erklært anke over lovanvendelsen. Det hevdes at byrettens flertall har stilt for små krav til tiltaltes aktsomhet, og at mindretallet har gitt uttrykk for en riktig rettsanvendelse når det er kommet til at tiltalte måtte forstå at det kunne bli politietterforskning i anledning av kjøringen.

Jeg er under noen tvil kommet til at anken ikke kan føre frem.

Dommens innledende beskrivelse av de rent ytre omstendigheter ved hendelsesforløpet er felles for flertallet og mindretallet. Det fremgår at tiltalte underveis fra Lillehammer til Nordseter en sommerdag med gode kjøreforhold kjørte ut av veien med sin bil i en svak venstresving. Bilen støtte mot noen steiner og mot et tre og ble liggende utenfor veien med hjulene i været. Tiltalte og hans passasjer forlot stedet, og tiltalte oppsøkte så sin forlovede. Han drakk sammen med henne 3-4 halvflasker pilsnerøl.

Slik bilen lå etter at tiltalte forlot den, kan det ikke være tvilsomt at det da han nøt alkohol, objektivt sett var grunn til å regne med at politiet kunne komme til å iverksette etterforskning på grunn av utforkjøringen. Om dette er det så vidt jeg forstår ingen uenighet mellom flertallet og mindretallet i byretten. Når flertallet likevel er kommet til at tiltalte må frifinnes, er det ut fra følgende begrunnelse:

«Rettens flertall - domsmennene - mener at de subjektive straffbarhetsbetingelsene ikke er tilstede og viser i den forbindelse til at tiltalte i den tilstand han var i etter utforkjøringen, ikke kunne forstå at kjøringen og det resultat den førte til, kunne føre til politietterforskning. For tiltalte som var

Side:119

kommet uskadd fra en så alvorlig utforkjøring, måtte det være helt andre tanker som meldte seg enn tanken på en eventuell etterforskning. En viser til at siktede selv har opplyst at han var i en slags sjokktilstand, samt at hans forlovede har sagt at tiltalte var svært oppskaket da han kom hjem. At han da ikke forstod eller måtte forstå atkjøringen kunne føre til politietterforskning, finner rettens flertall helt naturlig.»

Avgjørende for flertallet har således vært tiltaltes opprevne sinnstilstand etter kjøringen, og flertallet viser blant annet til tiltaltes egen forklaring om at han var i en slags sjokktilstand.

At tiltalte ikke forstod at det kunne bli politietterforskning, må jeg etter flertallets bevisvurdering legge til grunn. Spørsmålet er om flertallet bygger på uriktig lovanvendelse når det er kommet til at han heller ikke måtte forstå det.

Avgjørelsen av om en tiltalt må forstå at det kan bli politietterforskning på grunn av kjøringen, må etter rettspraksis skje på grunnlag av en totalvurdering. Ved denne totalvurderingen kan det etter omstendighetene være avgjørende om tiltalte som følge av et inntruffet kjøreuhell har fått et sjokk som kan ha virket inn på hans evne til å oppfatte og vurdere situasjonen, jfr. [[Rt-1967-1460]], [[Rt-1970-787]] og [[Rt-1980-419]]. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig med en slik sinnsbevegelse som de fleste naturlig vil føle etter et alvorlig kjøreuhell.

Flertallets begrunnelse er snau og uklar når det gjelder redegjørelsen for tiltaltes sinnstilstand da han nøt alkohol etter utforkjøringen. Etter min oppfatning gir imidlertid flertallets uttalelser ikke tilstrekkelig grunnlag for å fastslå at det må ha bygd på uriktig lovanvendelse. Påtalemyndigheten har ikke anket på grunnlag av mangelfulle domsgrunner.

Jeg stemmer for denne

kjennelse:

Anken forkastes.

Dommer Sinding-Larsen: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Bølviken, Løchen og justitiarius Ryssdal: Likeså.

[[Kategori:Høyesterett]]

Rt-1981-118 - Sideversjonshistorikk

Import: XML-importering