Import: XML-importering

2018-10-22T05:47:29Z

XML-importering

Ny side

{{Høyesterett
|Instans=

Høyesteretts kjæremålsutvalg
|Dato=
1981-03-05
|Publisert=
Rt-1981-686
|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=
L.nr. 89 K/1981
|Parter=
Breim S-lag (advokat Ketil Brønner) mot Kristen Stokke (advokat Geir Høin).
|Forfatter=
Mellbye, Endresen, Hellesylt
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§88 Grunnloven (1814) §88], [https://lovdata.no/lov/1927-05-05-1/§26 Arbeidstvistloven (1927) §26], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§373 Tvistemålsloven (1915) §373], [https://lovdata.no/lov/1977-02-04-4/§61 Arbeidsmiljøloven (1977) §61]
}}

Kristen Stokke som var oppsagt fra sin stilling som bestyrer ved Breim Handelslag (nå Breim S-lag) reiste sak ved Ytre Sogn herredsrett som lokal arbeidsrett, jfr. arbeidsmiljølovens §61 nr. 2. Ved herredsrettens dom av 16. mai 1979 ble handelslaget dømt til å betale erstatning og saksomkostninger til Kristen Stokke.

Breim S-lag påanket dommen til Arbeidsretten, jfr. arbeidsmiljølovens §61 nr. 3. Arbeidsretten stadfestet herredsrettens dom

Side:687

vedrørende erstatning og saksomkostninger. Breim S-lag påanket Arbeidsrettens dom til Høyesterett og hevdet at ankeforbudet i arbeidstvistlovens §26 nr. 4 ikke hindret anke, idet forbudet ble antatt å være i strid med grunnlovens §88.

Kjæremålsutvalget bemerket bl.a.

«Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at anken må avvises. Grunnlovens §88 første ledds annet punktum fikk sin nåværende ordlyd i 1911. Dette skjedde for å åpne adgang til å begrense Høyesteretts kompetanse i sivile ankesaker, og da særlig med hensyn til bevisbedømmelsen. Det vises til redegjørelsen i Høyesteretts kjennelse [[Rt-1980-52]] flg., særlig sidene 56-58. Det må således legges til grunn at ankeforbudet i arbeidstvistlovens §26 nr. 4 ikke kommer i strid med grunnlovens §88 når forbudet i den konkrete sak rammer en anke som alene er begrunnet i at den påankede doms bevisbedømmelse vedrørende saksforholdets faktiske side er uriktig. Som påpekt foran er nettopp det tilfellet i nærværende sak. Anken må derfor avvises, jfr. tvistemålslovens §373 første ledd nr. 1. Hvorledes grunnlovens §88 er å forstå om anken også hadde vært rettet mot flertallets lovforståelse, er det ikke nødvendig å uttale seg noe om.

Ankemotparten har krevet saksomkostninger, men har ikke gitt omkostningsoppgave. Kravet tas til følge med et skjønnsmessig ansatt beløp.

Kjennelsen er enstemmig.»

[[Kategori:Høyesterett]]

Rt-1981-686 - Sideversjonshistorikk

Import: XML-importering