Import: XML-importering

2018-10-22T05:55:04Z

XML-importering

Ny side

{{Høyesterett
|Instans=

Høyesteretts kjæremålsutvalg
|Dato=
1984-01-10
|Publisert=
Rt-1984-396 (66-84)
|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=
Kjennelse 10. januar 1984 i l.nr. 2 K/1984
|Parter=
Sport'n Wirkola A/S (advokat Eyvind Stav) mot A/S Huseby-Flatås Utbyggingsselskap (h.r.advokat G. Kuvås).
|Forfatter=
Blom, Holmøy, Løchen
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1915-08-13-7/§248 Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §248], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-7/§262 §262], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-7/§268 §268], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§404 Tvistemålsloven (1915) §404], [https://lovdata.no/lov/1939-06-16-6/§51 Husleieloven (1939) §51]
}}

Sport'n Wirkola A/S hadde inngått leieavtale med A/S Huseby-Flatås Utbyggingsselskap (HFU) om leie av forretningslokaler. Leiekontrakten hadde som overskrift «leie av lokaler til sportsforretning i Saupstad Senter».

Etter at det var blitt annonsert salg av dagligvarer fra de lokaler Sport'n Wirkola A/S leide, hevet HFU kontrakten på grunn av vesentlig mislighold. Subsidiært ble leieforholdet sagt opp. Samme dag begjærte HFU midlertidig forføyning om at leietakeren skulle forbys å selge dagligvarer fra de leiede lokaler inntil det forelå rettskraftig dom om hevning/oppsigelse av kontrakten.

Trondheim namsrett fant det tvilsomt om det forelå noe grunnlag for hevning/oppsigelse av kontrakten, men tok ikke standpunkt til dette. Namsretten mente at under enhver omstendighet forelå ikke vilkårene i tvangsfullbyrdelsesloven §262 nr. 2 for å ta begjæringen tilfølge.

Frostating lagmannsrett tok i kjennelse av 10. november 1983 begjæringen tilfølge.

Lagmannsretten uttalte seg ikke direkte om HFU hadde sannsynliggjort noe krav etter tvangsfullbyrdelsesloven §268, jfr. §248. Den fant at vilkårene i tvangsfullbyrdelsesloven §262 nr. 2 var tilstede og ga HFU medhold. Lagmannsretten la til grunn at HFU under projekteringen av Saupstad Senter inngikk samarbeid med Trondheim og Omegn Samvirkelag (Trondos) og var forpliktet overfor Trondos til ikke å leie ut lokaler til dagligvarehandel i konkurranse med samvirkelaget. Tap Trondos hevdet å bli påført ved at Sport'n hadde etablert dagligvarehandel, måtte derfor etter lagmannsrettens syn kunne gjøres gjeldende av HFU i relasjon til tvangsfullbyrdelsesloven §262 nr. 2. Videre fant lagmannsretten at Trondos ville lide et vesentlig tap hvis Sport'n fortsatte sin dagligvarehandel, og at et forbud for Sport'n mot fortsatt dagligvarehandel måtte ansees nødvendig for å avverge et slikt tap.

I det videre kjæremål bemerket Høyesteretts kjæremålsutvalg:

«Dette er et videre kjæremål der utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve om det foreligger feil ved lagmannsrettens saksbehandling eller ved dens tolking av en lovforskrift, jfr. tvistemålsloven §404 nr. 2 og 3. Den kjærende part hevder at lagmannsrettens kjennelse må oppheves på grunn av mangelfull begrunnelse vedrørende tvangsfullbyrdelsesloven §248 jfr. §268, og på grunn av uriktig tolking, subsidiært mangelfull begrunnelse vedrørende tvangsfullbyrdelsesloven §262 nr. 2.

Utvalget er kommet til at kjæremålet ikke kan føre frem.

Når det gjelder tvangsfullbyrdelsesloven §248 jfr. §268 finner utvalget at lagmannsrettens begrunnelse sammenholdt med referatet av partenes anførsler gir tilstrekkelige holdepunkter for å legge til grunn at lagmannsretten har vurdert og funnet vilkåret i bestemmelsene oppfylt. Selv om bestemmelsene uttrykkelig burde vært nevnt i begrunnelsen foreligger derfor ikke noen feil som kan ha virket bestemmende på avgjørelsens innhold.

Når det gjelder tvangsfullbyrdelsesloven §262 nr. 2 kan utvalget ikke se det gir uttrykk for noen uriktig tolking av bestemmelsen når lagmannsretten - etter en konkret vurdering av rettsforholdet mellom HFU og Trondos - har funnet det tilstrekkelig for å ta begjæringen fra HFU om midlertidig forføyning til følge, at forbud mot salg av dagligvarer er nødvendig for å avverge vesentlig skade eller ulempe for Trondos. Dette må gjelde selv om Trondos i dette tilfellet ikke er part i den tvist som står for domstolene. Vurderingen av rettsforholdet mellom HFU og Trondos og den konkrete anvendelsen av tvangsfullbyrdelsesloven §262 nr. 2 kan utvalget ikke prøve.

Etter det saksforhold som lagmannsretten har lagt til grunn, og som utvalget ikke kan prøve, foreligger heller ingen uriktig tolking av tvangsfullbyrdelsesloven §262 nr. 2 når lagmannsretten ikke har lagt vekt på det økonomiske tap som et forbud mot salg av dagligvarer vil kunne medføre for Sport'n. Husleieloven §51 tredje ledd har ingen betydning i denne sammenheng.

Utvalget finner også lagmannsrettens begrunnelse vedrørende tvangsfullbyrdelsesloven §262 nr. 2 tilstrekkelig til å kunne prøve rettens tolking av bestemmelsen. Kjæremålet over saksbehandlingen kan derfor ikke føre frem.

Kjæremålet blir etter dette å forkaste.

Etter omstendighetene tilkjennes ikke saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg.

Kjennelsen er enstemmig.»

[[Kategori:Høyesterett]]

Rt-1984-396 - Sideversjonshistorikk

Import: XML-importering