Import: XML-importering

2018-10-22T06:06:20Z

XML-importering

Ny side

{{Høyesterett
|Instans=

Høyesteretts kjæremålsutvalg
|Dato=
1988-11-09
|Publisert=
Rt-1988-1288 (411-88)
|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=
L.nr 486 K/1988, jnr 290/1988
|Parter=
Helen og Tom Helmersen (advokat Sverre O Simonsen) mot eierne av Eugeniesgt 20 ved Tor Arne Østby (advokat Dag Holmen).
|Forfatter=
Sinding-Larsen, Aasland, Hellesylt
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1915-08-13-5/§153 Domstolloven (1915) §153], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§404 Tvistemålsloven (1915) §404]
}}

Eidsivating lagmannsrett avsa 29. juli 1988 kjennelse i sak mellom Helen og Tom Helmersen og eierne av Eugeniesgt 20 hvor den stadfestet Oslo namsretts kjennelse av 29. februar 1988 om at Helen og Tom Helmersen kastes ut av den bolig de besitter i Eugenies gate 20.

Kjennelsen ble forkynt for Helen og Tom Helmersens prosessfullmektig, advokat Inge Hobæk, 4. august 1988.

Den 16. september 1988 påkjærte Helen og Tom Helmersen lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Samtidig ble det begjært oppreisning for oversittelse av kjæremålsfristen. Kjæremålserklæringen ble avgitt av partenes nye prosessfullmektig, advokat Sverre O Simonsen.

Eidsivating lagmannsrett avsa 10. oktober 1988 kjennelse med slik slutning:

Tom og Helen Helmersen gis ikke oppreisning for oversittelse av fristen for å påkjære Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 29. juli 1988.

I saksomkostninger betaler Tom og Helen Helmersen 600.- -sekshundre - kroner til eierne av Eugeniesgt. 20 v/advokat Dag Holmen innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.

Lagmannsretten fant at det kunne legges Helmersen og deres tidligere prosessfullmektig til last at kjæremålsfristen var oversittet. Om saksforholdet vises for øvrig til lagmannsrettens kjennelse.

Ved en feiltagelse ble lagmannsrettens kjennelse sendt advokat Inge Hobæks kontor. I et oversendelsesbrev til advokat Simonsen kommenterer hun lagmannsrettens kjennelse: «Som meddelt Dem i telefon er det ikke korrekt at jeg ikke skal ha gjort Tom Helmersen oppmerksom på kjæremålsadgangen, idet jeg innkalte ham til et møte på mitt kontor den 11. august hvor jeg gjorde ham oppmerksom på dette forhold. Jeg sa imidlertid uttrykkelig til ham at jeg ikke fant å kunne bistå ham mer i saken, noe jeg også hadde sagt til ham før avgjørelsen fra retten kom. Jeg ba ham derfor henvende seg til en annen advokat dersom han ønsket å gå videre med saken.» Helen og Tom Helmersen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Med kjæremålserklæringen er fremlagt kopi av det nevnte brev fra advokat Hobæk.

Den kjærende part bestrider advokat Hobæks fremstilling av saken. I alle fall gjøres det gjeldende at det ikke ble oppfattet av den kjærende part at det var adgang til å angripe avgjørelsen ved kjæremål. Den kjærende part gjør gjeldende at lagmannsretten har foretatt en identifisering mellom part og prosessfullmektig uten at det er foretatt en konkret vurdering av om andre forhold tilsier at slik identifisering ikke bør skje. Det anføres videre at lagmannsretten har lagt feil faktum til grunn når den har vist til at Helmersens ikke tok kontakt med prosessfullmektigen etter brevet av 4. august 1988. Slikt møte fant sted den 11. august 1988 hos advokat Hobæk.

Den kjærende part har nedlagt slik påstand for Høyesteretts kjæremålsutvalg:

1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 10. oktober 1988 oppheves og saken gjenvises til fortsatt behandling i lagmannsretten.

2. Eierne av Eugeniesgt. 20 v/Tor Arne Østby dømmes til å betale sakens omkostninger til Helen og Tom Helmersen.

I sitt tilsvar gjør kjæremotparten gjeldende at Høyesteretts kjæremålsutvalgs kompetanse er begrenset av tvistemålsloven §404. Etter kjæremotpartens mening har lagmannsretten ikke foretatt en uriktig lovtolking når den har foretatt identifikasjon mellom part og prosessfullmektig uten at det er foretatt en konkret vurdering av om andre forhold måtte tilsi at en slik identifikasjon ikke bør finne sted.

Kjæremotparten har lagt ned slik påstand:

1. Kjæremålet forkastes.

2. Eierne av Eugenies gt. 20 v/Tor Arne Østby tilkjennes saksomkostninger med kr 750,-.

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av en begjæring om oppreisning. Det er ikke tale om et videre kjæremål, og utvalget har full kompetanse.

Fristen for å påkjære lagmannsrettens kjennelse av 29. juli 1988 utløp 18. august 1988. De kjærende parter hevder at de først på et senere tidspunkt ble klar over at lagmannsrettens kjennelse kunne påkjæres. Advokat Hobæk opplyser at hun i et møte 11. august 1988 gjorde Tom Helmersen oppmerksom på kjæremålsadgangen, og dette har etter utvalgets oppfatning også formodningen for seg. Utvalget behøver imidlertid ikke ta definitivt standpunkt til om oversittelsen av kjæremålsfristen er forsettlig. Om det skulle være riktig, slik de kjærende parter hevder, at det ikke ble gitt noen orientering, må det iallfall legges de kjærende parter til last at de ikke selv sørget for å få spørsmålet om adgangen til kjæremål avklaret. Dette måtte således ha vært særdeles nærliggende under møtet 11 august 1988.

Utvalget finner således at oversittelsen av kjæremålsfristen i det minste kan legges de kjærende parter til last. Det kan ikke ses å foreligge grunner som taler for oppreisning.

Lagmannsrettens kjennelse av 10. oktober 1988 blir etter dette å stadfeste. Kjæremotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger for utvalget med kr 750. PÅstanden tas til følge.

Kjennelsen er enstemmig.

[[Kategori:Høyesterett]]

Rt-1988-1288 - Sideversjonshistorikk

Import: XML-importering