Import: XML-importering

2018-10-22T06:27:15Z

XML-importering

Ny side

{{Høyesterett
|Instans=

Høyesteretts kjæremålsutvalg
|Dato=
1989-12-07
|Publisert=
Rt-1989-1379 (466-89)
|Sammendrag=

|Stikkord=
Saksomkostninger, Skatterett
|Saksgang=
L.nr 563 K/1989, jnr 217/1989
|Parter=
Øyvind Kirsebom (advokat Bjørn Brodwall) mot Sørum kommune (advokat Morten F. Arnesen).
|Forfatter=
Christiansen, Hellesylt, Philipson
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§172 Tvistemålsloven (1915) §172], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§174 §174], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§180 §180], [https://lovdata.no/lov/1911-08-18-8/§37 Skatteloven (1911) §37], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§176 §176], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§179 §179], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§181 §181]
}}

Ved stevning av 1. oktober 1986 til Nes herredsrett reiste Øivind Kirsebom sak mot Sørum kommune v/ordføren for å få prøvet gyldigheten av ligningen for inntektsårene 1983 og 1984. Øivind Kirsebom hadde kjøpt jordbrukseiendommen Norum Vestre i Sørum i august 1982, og flyttet til gården i januar 1983. Hans selvangivelser for inntektsårene 1983 og 1984 ble fraveket, og han la ned følgende påstand for herredsretten:

"1. Ligningen i Sørum av Øyvind Kirsebom oppheves og henvises til ny behandling.

a. av ligningsnemda for inntektsåret 1983.

b. av ligningsnemda for inntektsåret 1983.

2. Ved ny ligning som nevnt i pkt. 1 a legges til grunn at:

a. Kontrakt av 31. august 1982 om overtagelse av løsøre m.v. er en selvstendig og reell kontrakt,

b. vilkårene for startsavskrivninger foreligger for en ikke uvesentlig del av overtatt løsøre m.v.,

c. skogsverdien er fastsatt av landbruksmyndighetene i samsvar med retningslinjer gitt med hjemmel i skatteloven §37, 4. pkt.,

d. gårdssagen aktiveres i saldogruppe, maskiner m.v.,

e. garantiavsetninger godkjennes med grunnlag i samlet garantirisiko ved årets utløp,

f. det ikke er påvist grunnlag for å fravike gjennomsnittlige fordelingstall for førstegangs åpningsstatus til ulempe for saksøkeren,

g. påståtte fradrag for vedlikeholdsutgifter omfatter arbeider med tilbakeføring av våningshuset i en stand som det har hatt på tidligere eiers hånd, og at det ikke er påvist grunnlag for aktivering av en del av disse utgiftene som standardforbedring ut over det som følger av en naturlig utvikling,

h. godkjente strømutgifter ikke står i et rimelig forhold til bruken av gårdssag til gårdens besetning av sauer,

i. tilbakeføring av utgifter for privat bruk av telefon har skjedd ut over det som er vanlig uten at grunnlag for dette er påvist eller sannsynliggjort, og

j. privat bruk av næringsbil ikke er påvist eller sannsynliggjort.

3. Ved ny ligning som nevnt i punkt 1 b legges til grunn at

a. Avskrivninger settes i overensstemmelse med endrede statusverdier etter pkt. 2 b og foretatte avskrivninger i 1983,

b. arbeidshest ansees som driftsmiddel i jordbruket,

c. hestehold med sikte på avl er å anse som næringsvirksomhet,

d. som pkt. 2g

4. Saksøkeren tilkjennes sakens omkostninger."

Særum kommune la ned påstand om at ligningen for 1983 og 1984 skulle stadfestes og om saksomkostninger.

Nes herresrett avsa 27. april 1987 dom med slik domsslutning:

"1. Ligningen i Sørum av Øivind Kirsebom for inntektsåret 1983 oppheves og henvises til ny behandling for så vidt angår tilbakeføring av utgifter til privat bruk av telefon og godkjennelse av strømutgifter.

2. Ligningen i Sørum av Øivind Kirsebom for inntektsåret 1984 oppheves og henvises til ny behandling for så vidt angår tilbakeføring av utgifter til hestehold.

Ved ny ligning legges til grunn at det dreier seg om to hester til hobbybruk, anskaffet 25. mai og 25. november 1984.

3. Forøvrig stadfestes ligningen av Øyvind Kirsebom for inntektårene 1983 og 1984.

4. Saksomkostninger tilkjennes ikke".

Øyvind Kirsebom anket dommen til Eidsivating lagmannsrett hvor han la ned slik påstand:

"1. Likningen for 1983 oppheves.

2. Likningen for 1984 oppheves.

3. Ved ny likning for 1983 gir retten anvisning på ny likning for så vidt gjelder a) åpningsstatus, b) startavskrivninger, c) saldogruppe for gårdssag, d) vedlikeholdskostnader på våningshus.

4. Ved ny likning for 1984 gir retten anvisning på ny likning for så vidt gjelder a) vedlikeholdskostnader på våningshus og b) arbeidshest som driftsmiddel.

5. Den ankede part tilkjennes sakens omkostninger for herresretten og lagmannsretten."

Sørum kommune la ned påstand om stadfestelse av herredsrettens realitetsavgjørelse og om saksomkostninger for begge retter.

Eidsivating lagmannsrett avsa 26. juni 1989 dom med slik domsslutning:

"1. Ligningen i Sørum av Øyvind Kirsebom for inntektsåret 1983 oppheves og henvises til ny behandling forsåvidt angår startavskrivninger for løsøre, avskrivninger vedrørende gårdssagen og forsåvidt gjelder vedlikeholdsutgifter vedrørende våningshuset.

2. Punkt 2 i Nes herredsretts dom av 27. april 1987 stadfestes dog slik at ligningen for 1984 henvises til ny behandling også forsåvidt angår vedlikeholdsutgifter vedrørende våningshuset.

3. Punkt 4 i Nes herredsretts dom av 27. april 1987 stadfestes.

4. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Øyvind Kirsebom til Sørum kommune ved ordføren 30.000,- - trettitusenkroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen."

Lagmannsretten har begrunnet omkostningsavgjørelsen slik:

"Når det gjelder saksomkostninger for herredsretten har den ankende parts prosessfullmektig, advokat Bjørn Brodwall, henvist til sitt brev av 21. april 1987 til Nes herresrett og har fastholdt at salærkravet ikke går ut over hva som var nødvendig for å få saken betryggende utført. Ankemotparten har anført at det var uriktig av herresretten å la hver part bære sine omkostninger. Videre er under henvisning til brev av 10. april 1987 fra advokat Morten F. Arnesen, fastholdt at advokat Brodwalls omkostningsoppgave må omfatte arbeid som går ut over hva som var nødvendig for å få saken betryggende utført, jfr. tvistemålsloven §176 første punktum.

Den ankende part har, i tillegg til det han fikk medhold i av herredsretten, fått medhold når det gjelder startavskrivninger og delvis medhold når det gjelder avskrivninger på gårdssagen og vedlikeholdsutgifter på våningshuset. Anken er for øvrig forgjeves for de hovedspørmål som knytter seg til åpningsstatusen. Omkostningene for herredsretten og lagmannsretten avgjøres da av tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr. §174. Lagmannsretten ser ikke noen grunn for å endre herredsrettens omkostningsavgjørelse. Lagmannsretten finner at den ankende part bør betale det meste av ankemotpartens omkostninger for lagmannsretten idet anken bare har ført frem for så vidt gjelder tvistepunkter av lite betydning, jfr. tvistemålsloven §174 annet ledd. Kommunens omkostninger for lagmannsretten utgjør ifølge omkostningsoppgave datert 2. juni 1989 kr. 40.300,-, hvorav salær kr. 39.000,-. Den ankende part har ikke hatt bemerkninger i tvistemålsloven og ut fra resultatet av ankesaken at den ankende bør betale kr. 30.000, herav til ankemotparten."

Øivind Kirsebom anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Ved kjæremålsutvalgets kjennelse av 23. november 1989 ble anken avvist, da kravet til ankesum ikke var oppfylt.

Øyvind Kirsebom har i rett tid påkjært lagmannsrettens omkostningsavgjørelse, domsslutningens punkt 3 og 4, til Høyesteretts kjæremålsutvalg. I kjæremålserklæringen anføres at omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven. Det gjøres prinsipalt gjeldende at Kirsebom har vunnet saken både for herredsretten og lagmannsretten. Såvel i herredsretten som for lagmannsretten fikk Kirsebom medhold i at ligningen for 1983 og 1984 var uriktig gjennomført og derfor måtte oppheves. Det vises til at det er ligningen som er sakens gjenstand, og Kirsebom har således vunnet saken fullstendig. Hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd kommer derfor som utgangspunkt til anvendelse.

Kirsebom har også subsidiære anførsler for det tilfelle at Sørum kommune anses å ha tapt for lagmannsretten. Det bestrides at kommunen kunne påberopt seg tvistemålsloven §172 annet ledd. For det tilfelle at kjæremålsutvalget skulle komme til at tvistemålsloven §174 får anvendelse, gjøres gjeldene at lagmannsretten har anvendt unntaket "tvistepunkter av liten betydning" feil. Han har gitt følgende oversikt over tvistegjenstanden for lagmannsretten:

"Ikke aksepterte poster 1983 1984

Avskrivninger vedr. driftsbygninger 4.430 4.075

Avskrivninger vedr. løsøre 32.175 26.276

Avskrivninger vedr. anleggsdel av gårdssag: ?

ikke angitt av lagmannsretten, hverken i beløp eller ved angivelse av prinsipper for grensedragning mellom maskindel og anleggsdel.

Maskimalt kan det være snakk om 3.300 2.046

Gårdshesten, avskrives ikke før den har oppnådd en alder av 4 år 0 0

forutgifter, maksimalt 1.000 1.000

Startavskrivninger av ikke godkjent andel løsøre. Lagmannsretten har ikke gitt anvisninger for fordeling mellom løsøre som kan startavskrives og løsøre som ikke kan startavskrives. Skattyter har krevet start- avskrivninger av kr. 105.000. Nektet del kan neppe overstige 35 % av kr. 65.000. 22.750 0

Sum tvistegjenstand ikke akseptert 63.655 33.397

Aksepterte poster

Avskrivninger gårdssag, maskindel - minimum 3.300 2.046

Startavskrivninger, minimum 12.000 0

Vedlikehold våningshus 50.207 28.000

Sum tvistegjenstand der den kjærende part har fått medhold 65.507 30.046"

I skattekroner hevder Kirsebom etter dette å ha fått medhold i et vesentlig større beløp enn det han ikke har fått medhold i. Dette skyldes at marginalskattesatsen er høyere på det inntektsnivå der reduksjon skal innrømmmes etter lagmannsrettens dom enn den er på det nivå der ytterligere inntektsreduksjon hadde slått ut.

Reelle hensyn må også tillegges vekt i skattesaker der det offentlige bør bære byrdene ved og risikoen for uriktige ligningsvedtak.

I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:

"1. Eidsivating lagmannsretts dom i ankesak nr. 442/87 hj.nr 684/87 oppheves forsåvidt gjelder domsslutningens punkt 3 og 4.

2. Øyvind Kirsebom tilkjennes saksomkostninger for herredretten og lagmannsretten.

3. Øyvind Kirsebom tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."

I tilsvaret gjør Sørum kommune gjeldende at omkostningsspørsmålet ikke er avgjort i strid med loven. Tvistegjenstanden er de poster i ligningene som er gjenstand for domstolsprøvelse, og når det gjelder disse postene er saken dels vunnet, dels tapt.

Når lagmannsretten legger til grunn at anken bare har ført frem for så vidt gjelder tvistepunkter av liten betydning, er kjæremålsretten bundet av denne vurdering, jf tvistemålsloven §181 annet ledd annet punktum. Det er ikke i strid med loven når lagmannsretten på denne bakgrunn anvender tvistemålsloven §174 annet ledd ved omkostningsavgjørelsen.

I tilknytning til anketilsvaret ga Sørum ligningskontor følgende oversikt over skattereduksjonen:

"Etter overligningsnemdas kjennelse ble s/y's samlede nettoinntekt korrigert til kr 202.695,-. Sum utlignede skatter etter OL's kjennelse = kr 94.977,-.

Etter lagmannsrettens dom er deler av ligningen henvist til ny behandling. Det må her tas en del forutsetninger. Forutsetter vi at s/y's inntekt reduseres fra kr. 202.600,- til 154.300,- på grunnlag av lagmannsrettens dom, vil samlede skatter bli redusert fra kr. 94.977,- til kr 65.347,-. Det er her bl.a forutsatt at avskrivningsgrunnlag driftsløsøre er kr. 80.000,- og at det godkjennes startavskrivninger på halvparten.

Hvis s/y hadde fått akseptert sin påstand om at avskrivningsgrunnlag = 210.000 kr og godkjent startavskrivninger på alt, ville dette gitt meravskrivninger på kr 80.650,-. S7u's nettoinntekt ville følgelig blitt redusert fra kr 150.300,- til kr 69.650,-. Sum korrigert skatt ville blitt kr 16.749,-. Dvs. en skattereduksjon på kr 48.598,- i forhold til anslått resultat e. lagmannsrettens dom."

I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:

"1. Kjæremålet forkastes.

2. Sørum kommune v/ordføreren, 1920 Sørumsand tilkjennes saksomkostninger for Kjæremålsutvalget."

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at man bare kan prøve om lagmannsrettens omkostningsavgjørelse er i strid med loven, og at utvalget herunder er bundet av lagmannsrettens bevisbedømmelse i saken, jf tvistemålsloven §181 annet ledd.

Når det gjelder lagmannsrettens avgjørelse av saksomkostningene for herredsretten, kan kjæremålet ikke føre frem. Den omstendighet at ligningene for 1983 og 1984 ble opphevet, innebærer ikke i seg selv at kommunen fullstendig tapte saken slik at saksomkostningene skulle vært avgjort etter bestemmelsene i tvistemålsloven §180 annet ledd, jf §172 første ledd. Lagmannsretten har korrekt tatt utgangspunkt i forholdet mellom den ankende parts påstander og domsresultatet, og konkludert med at saken da dels er vunnet og dels er tapt, slik at det er tvistemålsloven §174 første ledd som får anvendelse. Utvalget kan således ikke se at denne avgjørelse er i strid med loven.

Hva dernest angår saksomkostningene for lagmannsretten, har retten nyttet unntaksregelen i tvistemålsloven §174 annet ledd til å pålegge den ankende part å betale mesteparten av kommunens saksomkostninger. Dette er begrunnet med at "anken bare har ført frem for så vidt gjelder tvistepunkter av lite betydning". Den kjærende part har ut fra skattemessige beregninger av forholdet mellom sine påstander og domsresultatet, ment å ha fått medhold i et vesentlig større beløp i skattekroner enn det han ikke har fått medhold i. Den vurdering ligningskontoret har foretatt av dommen i tilknytning til anken til Høyesterett, synes også å vise at den kjærende part oppnådde ikke ubetydelige skattebesparelser.

Det fremgår bl.a. av kjennelsen i [[Rt-1985-810]] at tvistemålsloven §174 annet ledd ikke innebærer at det alltid må legges avgjørende vekt på forholdet mellom påstandsbeløp og domsbeløp. Det er videre overlatt til rettens skjønn om de i loven oppregnede eller andre særlige omstendigheter gir tilstrekkelig grunn til å fravike hovedregelen i første ledd, jf Alten: Tvistemålsloven (3. utg) 195.

I dette tilfelle har lagmannsretten utelukkende begrunnet sin avgjørelse med at det bare er i tvistepunkter av liten betydning som den ankende part vant saken. Noen nærmere konkretisering av hva dommen økonomisk sett innebar for ham, har retten ikke foretatt.

Lagmannsrettens knappe begrunnelse gjør det umulig for kjæremålsutvalget å vurdere om loven i dette tilfelle, er riktig anvendt, dvs. om det foreligger et forsvarlig skjønn. Man finner derfor at lagmannsrettens dom på dette punkt bør oppheves og saken hjemvises til ny behandling for lagmannsretten for så vidt angår saksomkostningene for denne.

Når det gjelder saksomkostningene for utvalget, bør avgjørelsen utstå i medhold av tvistemålsloven §179 første ledds siste punktum.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Lagmannsrettens dom, domsslutningens punkt 4, oppheves og saken hjemvises til lagmannsretten til ny behandling.

2. For øvrig forkastes kjæremålet.

3. Spørsmålet om saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg utstår i medhold av tvistemålsloven §179 første ledds siste punktum.

[[Kategori:Høyesterett]]

Rt-1989-1379 - Sideversjonshistorikk

Import: XML-importering