Import: XML-importering

2018-10-22T06:26:44Z

XML-importering

Ny side

{{Høyesterett
|Instans=

Høyesteretts kjæremålsutvalg
|Dato=
1989-02-02
|Publisert=
Rt-1989-191 (46-89)
|Sammendrag=

|Stikkord=
Kjæremålsfrist, Oppreisning
|Saksgang=
L.nr 56 K/1989, jnr 304/1988
|Parter=
Gro Håland (advokat Ulf-Einar Staalesen v/advokat Odd Netteland) mot Stavanger Vesta Forsikring A/S (advokat Jan Bakke).
|Forfatter=
Aasland, Philipson, Dolva
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1915-08-13-5/§153 Domstolloven (1915) §153], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-5/§154 §154], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-5/§154 §154], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§180 Tvistemålsloven (1915) §180], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§398 §398], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-7/§262 Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §262]
}}

Gro Håland krevde, ved begjæring til Stavanger namsrett 8. juni 1988, midlertidig forføyning iverksatt overfor Stavanger Vesta Forsikring A/S.

Stavanger namsrett avsa 15. juli 1988 kjennelse med slik slutning:

1. Skadeforsikringsselskapet Vesta Stavanger A/S forplikter seg til å stille garanti stor kr 200.000,- like overfor Gro Håland, Rødstilkveien 5, 4048 Hafrsfjord. Garantien skal dekke de kostnader som påløper ved utskifting av gulv i 1. etasje i denne bolig.

2. Saksøker tilkjennes saksomkostninger med kr 19.400,-.

Stavanger Vesta Forsikring A/S påkjærte namsrettens avgjørelse til Gulating lagmannsrett som 19. september 1988 avsa kjennelse med slik slutning:

1. Begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge.

2. Innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse betaler Gro Håland til Stavanger Vesta Forsikring A/S saksomkostninger for namsretten med kr. 17.000,- -syttentusenetthundrekroner-, og saksomkostninger for lagmannsretten med kr. 7.000,- -syvtusenkroner.

Når det gjelder partenes påstander og det øvrige saksforhold vises det til namsretten og lagmannsrettens kjennelser.

Gulating lagmannsrett sendte kjennelsen til forkynnelse for partenes prosessfullmektiger 21. september 1988.

Advokat Odd Netteland vedtok på vegne av Gro Håland forkynnelse 29. september 1988. Advokat Netteland har senere opplyst at han var fraværende fra kontoret fra og med 23. september til og med 27. september 1988. Gro Håland påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet var datert 11. oktober og poststemplet 12. oktober 1988.

Kjæremålet gjelder lagmannsrettens lovtolking og saksbehandling.

I skriv 27. oktober 1988 ba forberedende dommer i lagmannsretten om opplysninger i forbindelse med den sene vedtagelsen av forkynnelsen. Advokat Odd Netteland redegjorde i brev 28. oktober 1988 for sitt fravær. Det heter i brevet:

For det første antar jeg at kjæremålet avsendt fra Bergen den 21. først var her i Stavanger fredag 23. september. Denne dag var undertegnede opptatt i en skiftesamling i Centrum Bil A/S' konkursbo, og dagen medgikk i det videre til møter. Jeg var ikke innom kontoret.

Mandag 26. og tirsdag 27. september var undertegnede bistandsadvokat i sak for Gulating lagmannsrett i Stavanger Tinghus. Dette var en sterkt belastende sak som krevde oppfølging fra min side.

I forbindelse med privat huskjøp gikk dessverre store deler av onsdag 28. september med til kontraktsskrivning, finansiering m.v.

Jeg antar med bakgrunn i ovennevnte at min vedtagelse kan forsvares pr. 29. september.

I prosesskriv 16. november 1988 redgjorde advokat Netteland nærmere for sitt fravær. Han hevder at lagmannsrettens kjennelse ikke ble mottatt ved kontoret før 23. september. Dette har naturlig sammenheng med at postgangen til Stavanger fra Bergen tar lengre tid enn postgangen innen Bergensområdet. Han viser også til at 24. og 25. september var henholdsvis lørdag og søndag og at det ikke løper frister i helgene. Det anføres videre:

Såfremt 28. september legges til grunn løper 14 dagers fristen fra 29. september, og fristen i henhold til tvistemålsloven §398 første ledd utløper 13. oktober 1988. Kjæremålet er herfra datert 11. oktober 1988 og poststemplet 12. oktober 1988. Med andre ord innenfor fristen.

Jeg fastholder dermed at situasjonen har vært slik at undertegnede rent faktisk ikke har kunnet vedta forkynnelse før 28. september 1988. At rettsmøter m.v. pågår innenfor egen rettskrets kan ikke ha selvstendig betydning. Den belastende incestsak som ble ført ved Gulating lagmannsrett, krevde særskilt oppfølging fra min side, og jeg var nødt til å være disponibel for det øvrige bistands/hjelpeapparat.

Prinsipal/fullmektigforholdet, jfr. motpartens anførsler, kan ikke ha selvstendig betydning, idet forkynnelse må vedtas av den som har saken. Kun ved lengre tids reisefravær plikter man å ha forsvarlig ordning som regulerer disse forhold innenfor kontoret. - - -

Med en betydelig saksportefølje, kan man ikke legge inn sikkerhetsrutiner med mindre det er tale om lange reisefravær. Som påpekt er mitt fravær fra kontoret kun 3 dager.

Situasjonen må dermed likestilles med reisefravær fra undertegnedes side, slik at forkynnelse pr. 28. september 1988 har vært rettmessig.

For det tilfelle at man finner fristen oversittet, begjærer den kjærende part oppreisning for oversittelse av fristen.

Gro Håland har lagt ned slik påstand:

Prinsipalt:

1. Namsrettens kjennelse stadfestes.

2. Gro Håland, subsidiært det offentlige, tilkjennes saksomkostninger for namsrett, lagmannsrett og for behandlingen ved Høyesteretts Kjæremålsutvalg.

Subsidiært: Lagmannsrettens kjennelse oppheves og Gro Håland, Subsidiært det offentlige, tilkjennes saksomkostninger.

Atter subsidiært og for det tilfelle at lagmannsrettens kjennelse opprettholdes: Saksomkostninger tilkjennes ikke.

I avvisningsspørsmålet er det lagt ned slik påstand:

Til kjæremotpartens prinsipale anførsel:

Kjæremålet fremmes.

Kjæremotparten påstår prinsipalt kjæremålet avvist som for sent fremsatt. Det hevdes at de grunner som er anført av den kjærende part ikke antas å gi grunnlag for å utsette utgangspunktet for beregning av fristen. Når det gjelder beregning av rettsmiddelfristen vises det til [[Rt-1977-1372]], [[Rt-1983-1433]], [[Rt-1986-756]] og [[Rt-1988-458]].

Det heter videre:

Det er videre å merke seg at kjærende part representeres av advokat Ulf-Einar Staalesen v/advokat Odd Netteland. Det foreligger således ett prinsipal/fullmektigforhold. I dette ligger at prinsipalen har en viss veilednings- og oppfølgningsplikt overfor sin fullmektig. Dette må også være tilfelle der fullmektigen har egen advokatbevilling.

Det påpekes videre at det ville være naturlig at prinsipalen førte tilsyn også med fullmektigens post, og at det ikke foreligger opplysninger om hvorvidt prinsipalen var på kontoret i den aktuelle perioden. Etter kjæremotpartens oppfatning må utgangspunktet for beregningen av kjæremålsfristen være 23. september 1988. Kjæremålsfristen skulle således utløpe 7. oktober 1988.

Med hensyn til sakens realitet gjør kjæremotparten gjeldende at lagmannsretten har bygget sin avgjørelse på en riktig forståelse av tvangsfullbyrdelsesloven §262. Etter kjæremotpartens oppfatning er det heller ikke en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten besluttet ikke å avholde muntlig forhandling.

Når det gjelder saksomkostningsspørsmålet anfører kjæremotparten at saken overhode ikke fremstår som tvilsom. Det bemerkes også at den kjærende part ennå ikke har tatt ut stevning i saken for å få tvisten materielt avgjort.

I et senere prosesskriv viser kjæremotparten til avgjørelse i [[Rt-1976-250]] som en helt parallell sak med hensyn til forholdet prinsipal/fullmektig. Det er heller ikke grunnlag for å ta oppreisningsbegjæringen til følge. Etter kjæremotpartens oppfatning er også fristen for å begjære oppreisning etter domstolloven §154 oversittet. Fristen er 14 dager og må beregnes fra Gulating lagmannsretts brev til den kjærende part 27. oktober 1988.

Stavanger Vesta Forsikring A/S har lagt ned slik påstand:

Prinsipalt:

Kjæremålet avvises.

Subsidiært:

Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.

I begge tilfeller: Stavanger Vesta Forsikring A/S tilkjennes saksomkostninger.

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

Kjæremålsutvalget må først ta standpunkt til om kjæremålet er framsatt rettidig. I den foreliggende sak er det spørsmål om når kjæremålsfristen begynte å løpe i forhold til den kjærende part.

Kjæremålsutvalget peker på at den kjærende parts prossessfullmektig er angitt som advokat Ulf-Einar Staalesen v/advokat Odd Netteland. Advokat Odd Netteland er advokatfullmektig hos advokatene Våland og Staalesen. Det er advokat Netteland som har behandlet saken og underskrevet prosesskriftene. Uansett om advokat Netteland reelt sett har behandlet saken med større eller mindre grad av selvstendighet i det interne forhold mellom prinispal og fullmektig, foreligger det således et fullmaktsforhold, hvor advokat Netteland utad opptrer på vegne av sin prinsipal advokat Staalesen, som er prosessfullmektig.

Det at det foreligger et prinsipal/fullmektigforhold har betydning også i forhold til forkynningssprøsmålet. Kjæremålsutvalget viser her til avgjørelsen i [[Rt-1976-250]], hvor det ble lagt til grunn at kjæremålsfristen ved underhåndsforkynnelse løp fra den dag da kjennelsen kom fram til og kunne bli lest av den kjærende parts lovlige prosessfullmektig. Det heter her videre: "Den omstendighet at en advokat lar saken behandle av sin fullmektig kan ikke føre til noen forlengelse av de lovbestemte frister. Sml også [[Rt-1978-1568]].

I den foreliggende sak har advokat Netteland anført at han ikke hadde anledning til å vedta forkynnelse før torsdag den 29. september 1988. Det er imidlertid ikke opplyst at hans prinsipal advokat Staalesen var forhindret fra å vedta forkynnelse av kjennelsen, da den ble mottatt på kontoret senest fredag 23. september. Kjæremålsutvalget finner på denne bakgrunn at kjæremålet av 11. oktober 1988 er framsatt for sent.

Kjæremålsutvalget nevner at det i lagmannsrettens kjennelse 19. september 1988 er angitt at Gro Hålands prosessfullmektig er: "Advokat Odd Netteland, Stavanger." Utvalget legger ikke vekt på denne angivelsen. Det må legges til grunn at det hele tiden har vært på det rene at advokat Netteland opptrer i saken for advokat Staalesen.

Det er på denne bakgrunn ikke nødvendig for utvalget å avgjøre om de forhold som advokat Netteland har anført, gjør at vedtagelsen av forkynning 29. september kunne medføre at kjæremålsfristen først begynte å løpe fra denne dag. Utvalget vil likevel bemerke at selv om fravær fra kontoret i noen utstrekning godtas som grunn for senere vedtagelse, vil det være betenkelig å utvide dette til å gjelde tilfeller som her, hvor advokaten har vært tilstede i distriktet i flere dager, men anfører at han ikke har hatt anledning til å komme innom kontoret.

Den kjærende part har subsidiært begjært oppreisning for oversittelse av kjæremålsfristen. Kjæremålsutvalget legger til grunn at begjæringen er framsatt rettidig, idet utgangspunktet for fristen etter domstolsloven §154 i dette tilfelle antas å være forkynnelsen av kjæremålsmotpartens tilsvar.

Utvalget finner imidlertid at oversittelsen av kjæremålsfristen kan bebreides prosessfullmektigen, selv om oversittelsen ikke er forsettlig. Sml [[Rt-1976-250]]. Etter domstolsloven §153 første ledd kan oppreisning da bare gis, dersom særlige omstendigheter tilsier det. Utvalget finner at det ikke er tilfelle her, og begjæringen må derfor avslås.

Kjæremålet har ikke ført fram, og kjæremålsutvalget finner at kjæremålsmotparten bør tilkjennes saksomkosstninger etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Beløpet settes overenstemmende med advokat Bakkes oppgave til kr 5.400.

Kjennelsen er enstemmig.

[[Kategori:Høyesterett]]

Rt-1989-191 - Sideversjonshistorikk

Import: XML-importering