<?xml version="1.0"?>
<feed xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" xml:lang="nb">
	<id>https://rettspraksis.no/w/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Rt-1989-765</id>
	<title>Rt-1989-765 - Sideversjonshistorikk</title>
	<link rel="self" type="application/atom+xml" href="https://rettspraksis.no/w/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Rt-1989-765"/>
	<link rel="alternate" type="text/html" href="https://rettspraksis.no/w/index.php?title=Rt-1989-765&amp;action=history"/>
	<updated>2026-05-28T16:48:30Z</updated>
	<subtitle>Versjonshistorikk for denne siden på wikien</subtitle>
	<generator>MediaWiki 1.43.0</generator>
	<entry>
		<id>https://rettspraksis.no/w/index.php?title=Rt-1989-765&amp;diff=191059&amp;oldid=prev</id>
		<title>Import: XML-importering</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://rettspraksis.no/w/index.php?title=Rt-1989-765&amp;diff=191059&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2018-10-22T06:24:34Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;XML-importering&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Ny side&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;div&gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{Høyesterett&lt;br /&gt;
|Instans=&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Høyesteretts kjæremålsutvalg&lt;br /&gt;
|Dato=&lt;br /&gt;
1989-06-21&lt;br /&gt;
|Publisert=&lt;br /&gt;
Rt-1989-765 (220-89)&lt;br /&gt;
|Sammendrag=&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
|Stikkord=&lt;br /&gt;
Sivilprosess, Oppreisning&lt;br /&gt;
|Saksgang=&lt;br /&gt;
L.nr 289 K/1989, jnr 131/1989.&lt;br /&gt;
|Parter=&lt;br /&gt;
Stiansens Eiendomsforvaltning A/S (advokat Cato Schiøtz) mot A/S Saga Tours (advokat Svein Sulland).&lt;br /&gt;
|Forfatter=&lt;br /&gt;
Philipson, Sinding-Larsen, Schei&lt;br /&gt;
|Lovhenvisninger=&lt;br /&gt;
[https://lovdata.no/lov/1915-08-13-5/§153  Domstolloven (1915) §153], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-5/§149 §149], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-5/§193 §193], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§384  Tvistemålsloven (1915) §384], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§403 §403], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§404 §404]&lt;br /&gt;
}}&lt;br /&gt;
        &lt;br /&gt;
Oslo husleierett avsa 15. september 1988 dom med slik slutning: &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&amp;quot;1. Årlig husleie for de lokaler A/S Saga Tours leier i Pilestredet 73 settes slik: - fra februar 1986 ........2,7 mill. kroner - fra juli 1987 ...........3,1 mill. kroner - fra juli 1988 ...........3,4 mill. kroner &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
2. Stiansens Eiendomsforvaltning A/S tilbakebetaler til Saga Tours A/S innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av denne dom forskjellen mellom betalt leie og fastsatt leie av retten etter punkt 1 med tillegg av 18% rente p.a. fra leieterminens betalingsdato til betaling skjer. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
3. Stiansens Eiendomsforvaltning A/S dømmes til å betale saksomkostninger til Saga Tours A/S med 16.600 - sekstentusensekshundre - kroner innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelse av denne dom.&amp;quot; Stiansens Eiendomsforvaltning A/S var representert ved forvalter Gerd Darner og A/S Saga Tours ved advokat Svein Sulland. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Advokat Svein Sulland vedtok på vegne av A/S Saga Tours forkynning av dommen 20. september 1988. Dommen ble på lovlig måte av stevnevitnet i Oslo forkynt for Stiansens Eiendomsforvaltning A/S 13. oktober 1988. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Advokat Svein Askevold påanket dommen på vegne av Stiansens Eiendomsforvaltning A/S 31. oktober 1988. Oslo husleierett reiste i brev samme dag til advokat Askevold spørsmål om den ankende part hadde oversittet ankefristen. Advokat Askevold skrev slik til retten 3. november 1988: &amp;quot;I forbindelse med en annen sak som jeg førte for husleieretten tirsdag 11. oktober fant dommer Ege fram sakens dokumenter fra husleierettens arkiv. På det tidspunkt var det klart at dommen ikke var blitt forkynt for den ankende part, og det var uklart når hovedstevnevitnet kom til å foreta dette. ... &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Jeg fikk låne sakens dokumenter med husleierettens arkivmappe for kopiering og returforsendelse. Dokumentene ble kopiert på mitt kontor og sendt i retur kort tid etter 11. oktober Det var et uttrykkelig krav fra husleierettens kontor om rask returforsendelse, hvilket ble gjort fra mitt kontor. Originaleksemplaret av dommen ble ved med en misforståelse sendt i retur til rettens kontor uten at jeg hadde fått lest dommen. Jeg ringte straks til rettens kontor og fikk dommen sendt tilbake, domsutskriften er innstemplet her 17. oktober &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Dommer Ege fikk på stedet den 11. oktober meddelt fra forvalter Gerd Darner at dommen skulle ankes, og at jeg skulle være prosessfullmektig i ankeinstansen. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Det er helt på det rene at jeg ikke fikk lese dommen før den 17. oktober, denne dato må legges til grunn som forkynnelsesdato. Jeg viser til Domstolloven §193, første ledd. I denne bestemmelse er det slått fast at når en part har gitt alminnelig prosessfullmakt for en sak, kan forkynnelse og meddelelser i denne sak rettes til prosessfullmektigen hvis ikke annet er bestemt ved lov. .... &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Med utgangspunkt i datoen 17. oktober som jeg vil hevde er forkynnelsesdagen for den ankende part i medhold av Domstolloven §193, første ledd, utløp ankefristen søndag 30. oktober Etter Domstolloven §149, første ledd, forlenges fristen til den nærmest følgende virkedag, det vil si mandag 31. oktober Denne dag ble anken innstemplet i husleieretten. Anken innkom følgelig rettidig. ..... &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Jeg visste ikke 31. oktober at stevnevitnet hadde forkynt dommen direkte 13. oktober Den ankende part hadde bedt om å få låne dokumentene fra rettens kontor, og la til grunn at jeg skulle innlevere anke etter at jeg mottok domsutskriften fra retten.&amp;quot; Oslo husleierett antok at ankefristen var ute, og meddelte det i brev av 8. november 1988 til advokat Askevold. Advokat Askevold opprettholdt anførselen om at anken var rettidig, men begjærte ved prosesskrift 21. november 1988 subsidiært oppreisning for oversittelse av ankefristen. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Oslo husleierett avsa 16. desember 1988 kjennelse med slik slutning: &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&amp;quot;1 Stiansens Eiendomsforvaltning AS gis ikke oppreisning mot fristoversittelse ved anke over Oslo husleieretts dom 15. september 1988. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
2 Stiansens Eiendomsforvaltning AS tilpliktes å betale saksomkostninger med kr 2.500 til AS Saga Tours innen 14 dager regnet fra forkynnelse av denne kjennelse.&amp;quot; &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Stiansens Eiendomsforvaltning A/S påkjærte husleierettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett. Lagmannsretten avsa 17. mars 1989 kjennelse med slik slutning: &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
1. Husleierettens kjennelse stadfestes. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Stiansens Eiendomsforvaltning A/S til Saga Tours A/S 3.500 - tretusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Det nærmere saksforhold fremgår av de nevnte rettsavgjørelser. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Stiansens Eiendomsforvaltning A/S har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens saksbehandling og refererer seg til kjærmålsgrunnen som hevdes å være utilstrekkelige med hensyn til drøftelsen av &amp;quot;særlige omstendigheter&amp;quot;, jf domstolloven §153. Det er i denne forbindelse i hovedtrekk anført følgende: &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Lagmannsretten har ikke tolket kriteriet &amp;quot;særlige omstendigheter&amp;quot; nærmere, men har gått rett på subsumsjonen. Når lagmannsretten har gått rett på subsumsjonen uten å gi anvisning på hvilket innhold man legger i loven kriterium &amp;quot;særlige omstendigheter&amp;quot;, blir kravet til kjennelsesgrunner viktigere. Det er den eneste garanti partene har for at man har foretatt den vurdering som domstolloven §153 første ledd forutsetter. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
De spesielle forhold med hensyn til kommunikasjon/misforståelser som foreligger i nærværende sak er et sentralt moment som lagmannsretten ikke har vurdert. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
En annen særlig omstendighet er de meget betydelige verdier som er involvert i nærværende sak. Tvistegjenstandens verdi er et forhold som lagmannsretten burde vurdert uttrykkelig. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Mulighetene for at man skulle få et annet resultat med hensyn til realitetsavgjørelsen enn det husleieretten kom til er et moment ved avgjørelsen av oppreisningsspørsmålet. Lagmannsretten har begrenset sine drøftelser av dette spørsmål til å gjelde husleierettens lovforståelse. Det er ikke tilfredstillende at lagmannsretten konstaterer at husleierettens rettsanvendelse er korrekt - man har også en klar oppfordring til å vurdere husleierettens subsumsjon. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Spørsmålet om fristoverskridelsens lengde har fått vesentlig for stor betydning i lagmannsrettens skjønnsmessige vurdering. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Den kjærende part har nedlagt slik påstand: &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves. Saken hjemvises til fortsatt behandling i lagmannsretten. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
A/S Saga Tours har tatt til motmæle og har i hovedtrekk anført følgende: &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Den eneste saksbehandlingsfeil som anføres av den kjærende part er mangelfulle kjennelsesgrunner. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Under henvisning til tvistemålsloven §403, jf §384, fremholdes at mangelfulle kjennelsesgrunner en relativ saksbehandlingsfeil, som bare kan føre til opphevelse hvis den har virket bestemmende på avgjørelsens innhold. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Kjæremotparten fremholder videre at det bare kan være mangelfulle kjennelsesgrunner som hindrer prøvelse av en tolkning av lovforskrift som kan være relevant etter tvistemålsloven §403, jf §384 annet ledd nr 5. Så lenge den kjærende part ikke peker på feil ved tolking av lovforskrift, kan ikke eventuelle mindre feil eller ufullstendigheter ved kjennelsesgrunnen tillegges betydning. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Kjæremotparten fremholder også at det ikke foreligger mangelfulle kjennelsesgrunner. Vilkårene for oppreisning etter domstolloven §153 er behandlet med tilstrekkelig utførlighet. Momenter vedrørende fristoversittelsens lengde og sakens bevismessige stilling er spesielt berørt under vilkåret om eventuelle &amp;quot;særlige omstendigheter&amp;quot;. Dessuten gis det uttrykk for at heller ikke andre &amp;quot;særlige omstendigheter&amp;quot; foreligger. Hvilke faktorer som det er rimelig å nevne i en kjennelse, er et skjønnsmessig spørsmål, hvor retten må stå meget fritt så lenge det går tydelig frem at vilkåret er vurdert, jf [[Rt-1960-443]]. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
A/S Saga Tours har nedlagt slik påstand: &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
1. Kjæremålet forkastes. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
2. A/S Saga Tours tilkjennes saksomkostninger i kjæremålet med kr. 3.500,-. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke: &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og kjæremålsadgangen og kjæremålsutvalgets kompetanse er begrenset ved bestemmelsene i tvistemålsloven §404. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens saksbehandling, jf §404 nr 2. Det hevdes at lagmannsrettens premisser er utilstrekkelige når det gjelder spørsmålet om det foreligger &amp;quot;særlige omstendigheter&amp;quot; som taler for oppreisning. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Spørsmålet om &amp;quot;særlige omstendigheter&amp;quot; er behandlet av lagmannsretten som etter å ha uttalt at det forhold at fristoversittelsen bare var fire dager, ikke i seg selv kan anses som en særlig omstendighet som kan begrunne oppreisning, bemerker at det heller ikke kan sees at &amp;quot;det foreligger andre særlige omstendigheter som taler for oppreisning i saken&amp;quot;. I det følgende nevnes spesielt spørsmålet om sakens bevismessige stilling, men lagmannsrettens bemerkninger må forstås slik at også de øvrige momenter som ble fremhevet i kjærende parts anførsler, slik disse er referert av lagmannsretten, er blitt vurdert, men ikke funnet tilstrekkelige. Sakens økonomiske betydning er ikke uttrykkelig nevnt, men det kan ikke være tvilsomt at dette forhold har vært vel kjent for lagmannsretten, og at det har vært tatt med ved vurderingen. Lagmannsrettens premisser gir ikke grunnlag for å anta at det ikke er foretatt en vurdering av alle relevante momenter. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Kjæremålet blir etter dette å forkaste. A/S Saga Tours&amp;#039; påstand om saksomkostninger må tas til følge. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Kjennelsen er enstemmig. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Kategori:Høyesterett]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Import</name></author>
	</entry>
</feed>